Hva kan Norge lære av Østerrikes biogass-satsing?

Gruppebilde av Task 37-gruppen på besøk i det ledende biogass-landet Østerrike.

NORSUS-forsker Bram van de Glind deltok i januar på årets første møte i IEA Bioenergy Task 37 i Østerrike – et foregangsland innen biogassforskning i Europa.

På programmet stod bland annet oppdateringer fra de ulike arbeidspakkene i arbeidsgruppen, et besøk til et biogassanlegg og tilhørende forskningslaboratorium, og deltakelse på Central European Biomass Conference i Graz.

Sistnevnte arrangement inneholdt en rekke presentasjoner og caser fra Østerrike som viste til landets høye nivå av forsknings- og innovasjonsaktiviteter innen biogass og -energi. Biogassektoren i Østerrike er om lag dobbelt så stor som i Norge.

Dette inkluderer både teknologisk utvikling av anlegg, integrasjon med bioraffinering og arbeid med nye bruksområder for biogene strømmer, og gjør at Østerrike er et viktig kompetansemiljø i europeisk sammenheng.

Men også her – i et land der potensialet for biometan er godt dokumentert gjennom flere positive erfaringer – trekkes nødvendigheten av god politikk og forutsigbare støtteordninger frem.

– Flere understreker at utfordringen ikke er teknologisk, men politisk: Stabile og langsiktige rammevilkår er avgjørende for at potensialet skal realiseres, forteller van de Glind etter besøket i Østerrike.

Dette gir viktige læringspunkter også i norsk sammenheng, legger han til, hvor det er identifisert et stort potensial for videre utvikling av biogassbransjen, men hvor realisering i praksis kan være krevende.

Besøk på Bruck-anlegget

Van de Glind peker på biogassanlegget i Bruck gir et godt bilde av hvordan biogassbransjen er i utvikling i praksis:

Anlegget har gått fra å produsere av strøm og varme av biogassen til å oppgradere biogass til biometan, som mates inn i gassnettet.

Testanlegg for en ny teknologi som gjør CO₂ om til ny metan ved å kombinere CO₂ fra biogass med hydrogen, slik at man kan produsere mer metan og lagre mer fornybar energi i gassform.

Overgangen skjedde etter at støtteordningene for kraft- og varmeproduksjon ble avsluttet, og illustrerer hvordan endrede rammevilkår kan føre til endringer i både forretningsmodell og teknologi.

Anleggets råstoff består hovedsakelig av ulike avfallsstrømmer, blant annet matavfall fra både industri og husholdninger.

Anlegget deltar i KüKeN-prosjektet, som tester nye løsninger for bedre innsamling av matavfall fra private husholdninger, med fokus på hele systemet – inkludert transport.

Det testes også ny teknologi der CO₂ fra biogassen kombineres med hydrogen for å produsere mer metan. Dette gjør det mulig å lagre overskuddsenergi i gassform og øke den totale gassproduksjonen.