Hva gjør fôr bærekraftig? Nytt rammeverk gir helhetlig bærekraftsprofil, basert på 12 tema

Onsdag presenterte styringsgruppen for Samfunnsoppdraget for bærekraftig fôr årsrapporten og ekspertgruppen la frem et rammeverk for vurdering av bærekraft. NORSUS’ Hanne Møller har deltatt i ekspertgruppen.

I 2024 lanserte regjeringen et samfunnsoppdrag med mål om at alt fôr til husdyr og fisk i Norge skal komme fra bærekraftige kilder innen 2034.

Men hva som er mer bærekraftig enn noe annet, avgjøres av et lappeteppe av komplekse sammenhenger:

«I fôrproduksjon kan det omfatte alt fra klimagassutslipp, arealbruk og kjemikaliebruk til sosiale forhold knyttet til arbeiderforhold og ivaretagelse av menneskerettigheter, for å nevne noe,» står det i samfunnsoppdragets årsrapport som ble lagt frem forrige uke.

For å definere og konkretisere bærekraftsbegrepet knyttet til fôr, ble det våren 2025 utnevnt en ekspertgruppe for bærekraft, med Hanne Møller som et av medlemmene.

Ekspertgruppens mandat har vært å utvikle et rammeverk for vurdering av fôrråvarer i en helhetlig bærekraftsprofil. Rammeverket er avgrenset til miljømessig og sosial bærekraft, og skal være et verktøy som kan brukes til å vurdere både norske og importerte råvarer.

I rapporten «På vei mot bærekraftig fôr – 20 grep for 2026» er også første versjon av rammeverket presentert:

Rammeverket består av 12 temaer, med flere spørsmål per tema og bygger på et system som lar brukerne kombinere både kvalitative og kvantitative indikatorer i én samlet bærekraftsprofil.

Tenkt fremstilling av en råvares bærekraftsprofil. Verdiene er ikke basert på reelle tall. Basert på fig 1 i «På vei mot bærekraftig fôr – 20 grep for 2026»

Hovedinnholdet i årsrapporten var, i tillegg til rammeverket for bærekraft, 20 tiltak som styringsgruppen mener må iverksettes i løpet av 2026, for å nå det ambisiøse målet om fôr utelukkende fra bærekraftige kilder innen 2034.

Videreutvikling av rammeverket slik at det blir et effektivt beslutningsverktøy er det første av de fire overordnede tiltakene rapporten presenterer.

– Det viktigste er å teste rammeverket på praktiske eksempler, både for å vurdere brukervennligheten og for å fastsette terskelverdier mellom kategoriene «god», «middels» og «dårlig». I tillegg må det etableres et system for håndtering av data, slik at indikatorer basert på faktiske utfall eller måleverdier kan aggregeres fra produksjonssted, for eksempel gårdsnivå, til bulknivået som fôrinnkjøperen kjøper, forklarer Hanne Møller om veien videre.

Les hele rapporten her

De fire overordnede tiltakene i rapporten:

  1. Videreutvikle det foreslåtte rammeverket for bærekraft, slik at det blir et effektivt verktøy for beslutningstakerne
  2. Etablere et koordinert og styrket piloteringsløp for nye fôrråvarer gjennom det offentlige virkemiddelapparatet
  3. Etablere en helhetlig industripakke for investering i norsk produksjonskapasitet
  4. Legge til rette for industrielle symbioser, og gi støtte til å etablere industrielle klynger knyttet til nye fôrråvarer