I fire år har Erik Svanes ved NORSUS forsket på planteproteinvekstene åkerbønner, erter og oljefrø. – Usikkerhetsfaktorene i forkant av prosjektet var mange, men nå har vi svarene. Og de er veldig positive, sier Svanes.

Det er ingen hemmelighet at planteproteinprodukter generelt sett har lavere miljøbelastning enn produkter fra animalsk protein som for eksempel kjøtt, egg, meieriprodukter og sjømat. Men NORSUS-forsker Erik Svanes ønsket å se mer detaljert og grundig på hvordan effekten av økt planteproteinproduksjon vil bli.

Gjennom det fireårige prosjektet FoodProFuture forsket Svanes sammen med andre forskningsinstitutt og bedrifter på planteproteinvekstene åkerbønner, erter og oljefrø. Hvilken rolle kan planteprotein spille i vårt matproduksjonssystem? Hvordan påvirker naturforholdene og begrenset landbruksareal produksjonen? Hva med forbrukernes vaner? Og vil det ha effekt på noe annet enn klimaet?

Forskningsarbeidet ble delt inn i flere fagområder, og NORSUS hadde ansvaret for den bærekraftige delen av prosjektet.

– Målet vårt var å finne ut hvordan norsk planteprotein påvirker miljøet i forhold til den maten vi spiser i dag. De viktigste proteinkildene i dagens norske kosthold er kjøtt, fisk, egg, hvete og meieriprodukter, og vi ville analysere hvordan den type proteinmat påvirker miljøet. Det samme ville vi gjøre med de nye produktene som ble utviklet i prosjektet, forteller Svanes.

Et annet viktig aspekt var å analysere virkningen av behandlingen råvarene fikk. Man mister nemlig mange av fordelene ved plantekost hvis videreforedlingen av råvarene er feil.

Mange positive forskningsresultater

Forskningen viste at mat basert på planteproteinvekstene åkerbønner, erter og oljefrø dyrket i Norge har 5-10 ganger lavere miljøbelastning enn gjennomsnittlig norsk matprotein. Dette gjelder ikke bare for klima, men for alle miljøkategorier. Disse planteproteinvekstene gir langt lavere utslipp og langt lavere forbruk av ressurser enn de fleste andre proteinmatprodukter i Norge.

– I tillegg gir det en rekke fordeler i jordbruket, for eksempel større avlinger og mindre plantesykdommer for det som dyrkes på samme område senere, påpeker Svanes.

Selv om Norge har et lite areal dyrkbar mark, er befolkningen også lav. Det betyr at mengden dyrkbar mark per person er på nivå med resten av Europa. Forskningen i dette prosjektet viser at planteprotein kan spille en vesentlig rolle i norsk matforsyning, og kan dekke 10-15 prosent av proteinbehovet i framtiden. En overgang til mer planteprotein vil også skape positive ringvirkninger hvis det erstatter for eksempel kjøtt. Det vil gi en stor miljøgevinst, minske press på landbruksarealene i Norge og andre land, og gjøre Norge mer selvforsynt med mat og kraftfôr.

Forskningen viser også at befolkningen i Norge er svært forskjellig i sine matvaner, holdninger og verdier, og at dette har stor betydning for kostholdet. Det fører til at miljøbelastningen for maten som spises, blir veldig forskjellig fra person til person. Slik kunnskap kan brukes til målrettede tiltak for å få forbrukerne til å spise mer plantebasert kost.

– Dermed kan vi hjelpe forbrukerne til å følge myndighetenes anbefalinger om et sunt kosthold og å spise mer miljøvennlig, sier Erik Svanes, forsker ved NORSUS.