EU: Matbransjen har et ansvar for å hjelpe forbrukerne med å kaste mindre mat

Nett med grønnsaker

I løpet av det siste året har nordmenn flest kastet mindre av den dyreste maten, men vi kaster fortsatt mye brød, grønnsaker og flytende meierivarer. Mindre pakningsstørrelse kan være en løsning.

På vegne av Matvett gjennomfører NORSUS årlige forbrukerundersøkelser om nordmenns matkastevaner, holdninger og atferd.

Årets undersøkelse viser at vi kaster særlig mindre av den relativt dyre maten, og at vi fortsatt kaster mest brød, grønnsaker, flytende meierivarer og drikkevarer, og mesteparten av det vi kaster er ubrukt eller delvis brukt mat. Vi kaster mest mat som følge av at vi har glemt maten i kjøleskapet eller et annet sted, at maten hadde kort holdbarhet eller dårlig kvalitet ved innkjøp, og at vi kjøpte for mye. Årsaken til at vi kjøper for mye mat skyldes ofte at forbrukerpakningen er for stor, at vi har feilberegnet hvor mye vi trenger eller at vi har glemt hva vi har hjemme.

40-åringene er verst i klassen

Det har lenge vært kjent at de unge kaster mest, men dette bildet kan se ut til å være i endring: De unge har nemlig redusert mengde selvrapportert matsvinn fra 2022 til 2023, mens de eldre har økt sitt. Nå er det de mellom 40 og 50 år som kaster mest.

Undersøkelsen viser også at de som regelmessig høster, jakter, dyrker og fisker maten selv oppgir å kaste mindre mat enn andre, mens de som regelmessig bruker take-away oppgir å kaste mer.

Matbransjen kan og bør bidra

Rapporten vår samt forskning fra EUs Consumer Food Waste Forum, viser at matbransjen og myndighetene har et særlig stort ansvar for å hjelpe forbrukerne med å kaste mindre. Holdbarhet, kvalitet, pakningsstørrelser samt tiltak eller nudging for å hjelpe forbruker med å ta ansvarlige valg i kritiske matsvinnøyeblikk og holde oversikt og orden, er områder som matbransjen og myndighetene bør jobbe videre med for å hjelpe forbrukerne til å kaste mindre mat.

Mer konkret inkluderer dette:

  • At matbransjen utvikler og tar i bruk ny teknologi og innovasjoner for bedre kvalitet/holdbarhet på produktene sine.
  • At matbransjen, for enkelte varegrupper, jobber med mer fleksible størrelser på forbrukerpakninger (gjelder primært brød, frukt og grønnsaker og flytende meierivarer).
  • At matbransjen og andre aktører utvikler nye innovative digitale og fysiske løsninger (f.eks. innfører 2D koder inkludert holdbarhetsdato, smarte kjøleskap, oppbevaringsløsninger, apper o.l.) for bedre oversikt, planlegging og påminnelse og inspirasjon til at maten bør spises (pushvarsel).
  • At matbransjen og myndigheter påvirker forbrukernes atferd i kritiske øyeblikk for matsvinn (planlegging, innkjøp, lagring, tilberedning og spising) ved å nudge på pakninger og i kjøpsøyeblikket og å utvikle løsninger for å hjelpe forbruker til å kaste mindre.
  • At myndighetene finansierer forskning og innovasjoner for å bedre forstå hvordan vi kan kaste mindre mat og øke reduksjonstakten frem mot 2030 og videre.


Hvordan kaste mindre brød?

I det Norsk Forskningsråd (NFR)-finansierte prosjektet «Bread Rescuers», som eies av Nofima, skal vår forsker Aina stensgård undersøke hvordan matbransjen kan hjelpe forbruker med å kaste mindre, med et særlig fokus på brød. I prosjektet skal vi teste ulike forbrukerintervensjoner og bedriftsstrategier for redusert brødsvinn fra det bakes til det spises.