NORSUS rapportserie

2024

NewTools -Developing tools for food system transformation, including food summary scores for nutrition and sustainability” (2021-2025) is funded by the Research Council of Norway (Grant no. 326888). The 28 project partners also contribute to a varying degree through self-financing of own activities.

This report is from work package 3 (WP3) on developing scores for the environmental and social sustainability of food and describes the first part of the work towards a scoring system. The report contains the definition of the system boundaries of the framework and the environmental and social categories suggested to be included in the framework for further testing.

The authors would like to thank all partners in the project who have contributed by participating in surveys and workshops and who have provided valuable input to the report

2023

The goal of this project is twofold: a) to gain knowledge on the potential environmental impact of competing products to biovanillin from Borregaard, based on publicly available and documented data for the competing products, and b) to educate Borregaard’s partners and customers on the sustainability of Borregaard’s biovanillin. Hence, the study shall support comparative assertions intended to be disclosed to the public. The following competing products have been considered:

– Guaiacol vanillin manufactured from fossil raw materials in USA;

– Guaiacol vanillin manufactured from fossil raw materials in France;

– Guaiacol vanillin manufactured from fossil raw materials in China;

– Eugenol vanillin manufactured from clove/eugenol in Indonesia;

– Eugenol vanillin manufactured from clove/eugenol in China.

The comparison to the considered competing products has been performed on a kg-to-kg basis and the following have been found: 

  • The total climate change burden (GWP-total) for Borregaard’s biovanillin is, per kilogram, much lower than for the considered competing products.
  • The considered competing eugenol-vanillin products present a higher contribution to GWP-total than guaiacol-vanillin products. 
  • The contribution to GWP-total for eugenol and guaiacol is mostly linked to the energy requirements associated with the synthesis to vanillin and therefore, the choice of electricity mix plays an important role for the climate change results.
  • For the other indicators, the competing product eugenol-vanillin produced in Indonesia with eugenol extracted via hydrodistillation technique is the one that presents the worst environmental performance. Borregaard’s biovanillin presents a much lower contribution to the considered environmental indicators than the assessed competing products.
  • The energy and chemical requirements considered in this study for both eugenol and guaiacol-vanillin production pathways are based on laboratory and pilot-scale studies and therefore, have associated a significant level of uncertainty. This may affect results and the ranking between products.

The study is carried out using life cycle assessment (LCA) methodology according to the ISO-standards 14040/44 (ISO 2006, ISO 2006). The study has been reviewed by PhD Fredrik Johnsen through an external critical review.

Any interpretation of the study that makes a comparison of the environmental profile against specific products is not compatible with the critical review process of the study.

2024

Denne forstudien er finansiert av Regionale forskningsfond Vestfold og Telemark og de deltagendepartnerne. Vesar (Vestfold avfall og ressurs AS) har vært prosjektansvarlig med NORSUS som prosjektleder.De andre deltagende partnerne er Norsk senter for sirkulær økonom i (NCCE), Universitetet i Sørøst-Norge, Biosynergi AS og VOW ASA.

Det er benyttet Life Cycle Assessment (LCA) -metodikk for sammenligning av klimapåvirkning og bruk av primærenergi for to ulike behandlingsmåter for restavfall: pyrolyse med produksjon av kull og pyrolysegass og avfallsforbrenning. Begge behandlingsmåtene er analysert med og uten karbonfangst og -lagring (CCS). Det er viktig å påpeke at det er foretatt en rekke forutsetninger og forenklinger for gjennomføring av forstudien, og resultatene må vurderes i lys av dette.

Resultatene viser at pyrolyse av restavfall er en interessant behandlingsmåte sammenlignet med forbrenning med energiutnyttelse. For miljøpåvirkningskategorien klimapåvirkning kommer pyrolyse klart bedre ut enn forbrenning dersom CCS ikke inngår. Dersom CCS inngår, er rangeringen avhengig av hvor lagringsstabilt kullet fra pyrolyseprosessen forutsettes å være. Forbrenningsalternativet gir et resultat som ligger mellom de to pyrolysescenariene som forutsetter henholdsvis 100 % og 80 % lagringsstabilt kull. Det er verdt å presisere at pyrolyse kan medføre netto negative CO2-utslipp og dermed fjerning av CO2 fra atmosfæren selv uten fangst og lagring av CO2 fra forbrenning av pyrolysegasen.

Forbrenningsalternativet medfører lavest bruk av primærenergi uavhengig av om CCS inngår. For både forbrenning og pyrolyse øker energibruken ved implementering av CCS fordi både fangstteknologien og transport av fanget CO2 til lagring krever energi.

Det ble gjennomført en workshop for diskusjon av resultatene og relevante problemstillinger for et eventuelt hovedprosjekt den 31.1.2024. Med bakgrunn i dette, anbefales det å jobbe videre med å etablere et FoUhovedprosjekt for mer grundige bærekraftsanalyser for sammenligning av pyrolyse og avfallsforbrenning. Relevante utvidelser og problemstillinger for et hovedprosjekt er oppsummert til å være:

  • Inkludere flere miljøpåvirkningskategorier
  • Inkludere kostnader, eventuelt som en kost-/nytteanalyse
  • Vurdere relevante forbehandlingsmetoder for restavfall før pyrolyse.
  • Vurdere mulig bruksverdi for produsert kull, som for eksempel bruk som sorbent til PFAS-rensing og bruk i metallurgisk industri.
  • Analysere eventuell utlekkingsrate for tungmetaller som oppkonsentreres i kullet.
  • Analysere pyrolyse som en prosess for fjerning av miljøgifter i avfallet.
  • Flere scenarier/alternativer for utnyttelse og bruk av pyrolyseproduktene, som f.eks syngass.
  • Ulike energiutnyttelsesgrader og transportavstander avhengig av spesifikk lokalisering av relevant avfallsforbrennings- og pyrolyseanlegg.
  • Inkludere mere nøyaktige data for anleggene, for eksempel ved å ta med eventuelt støttebrensel for forbrenningsanlegget.
    Videreføring til et hovedprosjekt vil resultere i verdifull kunnskap for å definere avfallsbransjens strategiske veivalg for nye investeringer

2023

The main goal of this study was to examine how different CCU routes perform environmentally and regarding resource efficiency. The report is a delivery in the ‘CCUS Verdiskapingspotensialet – næringsutvikling og innovasjon’ project for the Viken region.

The literature study has focused on finding reliable and quality assured LCA (Life Cycle Assessment)-based climate change results. To obtain this, NORSUS has searched for papers published in scientific journals. Quantitative results have only been included from papers which follow the recommended methodology for LCA of CCS and CCU systems; this being connected to system boundaries, the use of system expansion to solve multifunctionality, the inclusion of reference systems, and the definition of CCU. The papers found are all desktop studies, as none describes physical facilities running today.

NORSUS finds the following conclusions for the different CCU product categories justified for climate change:

1          For chemicals and fuels:

  • Today and in the near future, CCS systems have a better performance than CCU systems. Not capturing CO2 at all can also perform better than a CCU system.
  • In a fully decarbonised future for electricity grid mix and in ‘electricity lock-in’ situations, CCU systems are preferable.
  • The reason for the diverging conclusions depending on time horizon is the large consumption of renewable electricity in the process of converting CO2 into chemicals/fuels. This electricity can, in the compared systems, be used to substitute other electricity sources.

2          For direct use of CO2:

  • Direct use of CO2 is beneficial.

3          For mineralisation:

  • CCU systems where CO2 is mineralised have a better performance than CCS systems. How much better depends largely on the climate burden of the product being substituted by mineralised CO2.

An important aspect to consider when developing strategies on a political level, is whether suboptimisation can be tolerated as a means to develop technology and markets for a fossil free future. This is relevant, for example, for the aviation sector.

2023

I Norge har biogass- og biorestproduksjon i hovedsak vært basert på matavfall og avløpsslam som råstoff. De siste årene har det imidlertid vært økt interesse for å benytte husdyrgjødsel og de marine råstoffene fiskeslam og fiskeensilasje. En god utnyttelse av bioresten er avgjørende for å oppnå en maksimal miljønytte av verdikjeden for biogass. Biorest inneholder nyttige næringsstoffer som nitrogen og fosfor, og kan brukes til å erstatte mineralgjødsel.

Denne rapporten ser på hva som er tilgjengelig informasjon om klimagassutslipp i livsløpet til gjødselprodukter og vurderer potensialet for bruk av biorest fra husdyrgjødsel og marine råstoffer som biogjødsel i landbruket. Dette er gjort ved å analysere muligheten for at biogjødselen kan erstatte ubehandlet husdyrgjødsel og mineralgjødsel, hvordan dette kan bidra til gjenvinning av nitrogen og fosfor tilbake til matproduksjon.

Analysene av resirkulering av nitrogen og fosfor i biorest viser at det er et stort potensial for at biorest fra husdyrgjødsel kan erstatte husdyrgjødsel og at biorest fra marine råstoff kan erstatte mineralgjødsel. Med de mengdene som produseres per i dag kan alt i prinsippet benyttes i landbruket. Dersom biogass- og biorestproduksjonen øker betraktelig er det i enkelte regioner en risiko for at det er mer fosfor i bioresten enn det landbruket kan utnytte.

Gjennomgang av klimagassutslipp i livsløpet til gjødselprodukter viser at beregningene er kompliserte og nøkkeltall er lite tilgjengelige. Dette gjør det utfordrende for gårdbrukere å gjøre en vurdering av hvordan ulike gjødselprodukter påvirker gården og produktenes miljøfotavtrykk.

2024

This report is developed by Sustainability Lab at University of Oslo, Institute for Informatics and NORSUS. It presents the results of the life cycle assessments (LCAs) for two of the most common electronic devices: the laptop and the mobile phone. We assessed the environmental impacts in all phases of the life cycle of these two devices: resource extraction, manufacturing, transportation, use, and end-of-life. The scope of the study was the use of digital devices in Norway.

Three environmental impact categories were included: climate change, cumulative energy demand and mineral resource scarcity. We compared a linear ‘no repair’ strategy with the most relevant repair scenarios. By linear strategy we mean a strategy where an institution simply buys the digital products they need and discards them when they are no longer in use. We defined a circular strategy as a strategy where an institution introduces measures to repair and extend the lifespan of digital products wherever possible.

The results are presented per year of use per device. In addition, we calculated the different impacts per year for 100 and 1 000 mobile phones and laptops. This will enable institutions and companies in Norway to calculate the potential environmental benefits of implementing a circular, repair-based strategy versus a linear, no-repair strategy. We end the report with a brief case study based on the University of Oslo, an institution with 7 000 employees, as well as with data on the reduction in the impact on climate change if all Norwegians would use their mobile phone and laptop one year or three years longer.

2023

earthresQue; Senter for Forskningsbasert Innovasjon (SFI), har som hovedmål å utvikle løsninger for en mer bærekraftig håndtering av overskuddsmasser i industrien. Målet er å øke andelen overskuddsmasser og avfall som vanligvis blir deponert, til anvendelige råvarer i nye produkter og prosjekter.
Denne studien har benyttet LCA-metodikk for å sammenligne to alternativer for avfallshåndtering av overskuddsmasser i et byggeprosjekt i Bodø. Alternativ 1 innebærer gjenvinning av rene masser, mens Alternativ 2 deponerer de samme massene. Det er viktig å sammenligne alternativer som gir de samme funksjoner til samfunnet. Det er derfor benyttet LCA med systemutvidelse, og funksjonell enhet for prosjektet er definert som transport og behandling av 1 tonn oppgravd masse, samt tilførsel av byggeråstoff med tilsvarende kvalitet som gjenvunnet materiale.
Resultatene viser at gjenvinningsalternativet har betydelig lavere klimagassutslipp sammenlignet med deponeringsalternativet. Alternativ 1 har en potensiell klimapåvirkning på 10,8 kg CO2- ekvivalenter per tonn behandlet masse, mens deponering har en potensiell klimapåvirkning på 15,8 kg CO2-ekvivalenter per tonn behandlet masse. Deponering av massene er den største bidragsyteren til klimapåvirkningen for begge alternativene. Videre utgjør transport av massene en vesentlig andel, og det kan være muligheter for reduksjon ved økt fyllingsgrad for returtransporten. Samlet sett ønsker studien å sette søkelys på betydningen av gjenvinning i byggeprosjekter for å oppnå mer bærekraftige og miljøvennlige resultater. Å ta hensyn til de ulike aspektene av avfallshåndteringen kan bidra til å identifisere de best mulige løsningene for å redusere klimapåvirkningen i prosjekter. Videre forskning og datainnsamling vil styrke validiteten til resultatene og bidra til bedre beslutningstaking i fremtidige utgravingsprosjekter.

2018

Dette prosjektet ble initiert av Statens vegvesen og Vegdirektoratet, Veg HMS og kvalitetsstab, for å kartlegge klimagassutslipp (GWP) og primærenergiforbruk (CED) over livsløpet knyttet til transport av volumvarer fra Kina til Norge. Med volumvarer mener vi her varer som transporteres i store volum fra Kina til Norge. Til sammenligning var det ønsket å se på transport utelukkende fra Europa til Norge. Formålet med studien er å fremskaffe klimagassresultater og primærenergi per tkm for transport av varer fra Kina til Norge og Europa til Norge. Fire scenarier ble definert i dette prosjektet. To scenarier fra Kina, respektivt Qingdao og Guangzhou, til Norge, via Suezkanalen og omlasting i Rotterdam før endelig shipping til Oslo. To scenarier for shipping utelukkende fra Europa til Norge. Palermo og Rotterdam ble valgt som de to representative europeiske havnebyene. Funn i denne studien viser at det er en relativt liten forskjell i klimagassutslipp per tonn fraktet vare i forhold til transportert distanse mellom varer fra Kina til Norge og Palermo til Norge, vist i Figur 1 og Figur 2. Klimagassbidraget per tkm ble funnet å være; 0,0109 kg CO2-ekv. pr tkm Guangzhou-Oslo, 0,0106 kg CO2-ekv. pr tkm Qingdao-Oslo, 0,0431 kg CO2-ekv. pr tkm Rotterdam-Oslo og 0,038 kg CO2-ekv. pr tkm Palermo-Oslo. Studien viser at de store skipene er vesentlig mer klimaeffektive per tkm enn de relativt små skipene som går inn til norske havner.

2023

Packaging is one of the focus areas of EU’s new circular economy action plan which is one of the main building blocks of the European green deal. As a result, packaging, including beverage packaging, has been targeted as one of the areas with the highest potential for circularity. In Norway, Infinitum, has for more than 20 years been running a highly successful national deposit return scheme for beverage packaging. In 1999, they started the single-use system consisting of single-use PET bottles and single-use aluminium cans. The cans and bottles are returned by the consumers through reverse vending machines and the collection rate for the Norwegian system is high: in 2021, the average collection rate for aluminium cans and PET bottles returned to retailer and collected for recycling was 91.6% and 93.3%.

The goal of this study is to compare Infinitum’s deposit system for single-use PET bottles and aluminium cans with an alternative system for reusable PET and glass bottles to assess under what circumstances these systems become environmentally preferable relative to each other. The study is based on Life Cycle Assessment (LCA) methodology and the results are presented for four environmental impact categories.

A discussion group, consisting of Infinitum, NORSUS and other organizations with expertise in reuse and recycling systems for bottles and cans have been constructed to ensure credibility of the results. The aim of this group was to ensure the quality and representativeness of the systems being modelled and the data applied.

The functional unit is defined as: Production, collection and waste treatment of beverage containers and distribution packaging representing the market mix of containers used for distributing 1000 litres of beverage to Norwegian consumers.

The conclusion from the study is that the single-use system performs better than the reuse system for the three impact categories; climate change, cumulative energy demand (CED) and terrestrial acidification, while the reuse system performs best for the impact category mineral resource scarcity.
PET bottles perform best in both systems. The reuse system has higher transport-related impacts than the single-use system for all impact categories analysed. The back-to-market return rate is crucial for calculating the average number of uses per bottle in the reuse system, and the study has documented the importance of considering realistic back-to-market rates by including all potential losses throughout the value chain.

Three different recycling modelling principles have been applied in order to address how these affect the results and conclusion: the Cut-off, the CFF (Circular Footprint Formula) and the System expansion_net scrap approaches.
The ranking of the systems regarding environmental performance is not affected by the choice of modelling approach. Still, the choice of modelling approach affects the calculated performance for each system. For the single-use system, the System expansion_net scrap approach clearly gives the best result for all the assessed impact categories while the CFF approach gives lowest impact for the reuse system. The study clearly shows that the single-use system is more sensitive to the different modelling principles compared to the reuse system, which is logic because it has a bigger material throughput being affected by recycling.

Sensitivity analyses have been caried out for climate change. They show that the single-use system outperforms the reuse system (as analysed in the main analysis) until its recycled content decreases to 20%. Furthermore, the reuse system must reach a collection rate near 100% in order to be able to compete with the single-use system (as analysed in the main analysis with 93% collection rate)

The study has been designed to represent Norwegian conditions with relatively long transport distances. A potential reuse system with more local sited breweries and sorting/washing facilities would give shorter transport distances which affects the related transport burdens. It is therefore important that studies are designed with realistic assumptions, and the results in this specific study should not be interpreted as valid for reuse systems in general. A lot of effort has been put on obtaining representative data and assumptions for the systems, and sensitivity analyses have been performed. However, there are still issues and aspects which could have been analysed, such as changing to biofuel and/or electrified transport, reducing the bottle weights and increasing the amount of recycled content in the reuse system. It will always be difficult to predict the future, and more detailed data and additional sensitivity analyses could have given added value to the study



r

2023

Denne rapporten er utarbeidet for Matsvinnutvalget høsten 2023, og er en sammenstilling av kartlagte virkemidler for forebygging og reduksjon av matsvinn i Europa.

De fleste landene i Europa har iverksatt flere ulike virkemidler for redusert matsvinn. Dette inkluderer alt fra målsettinger om redusert matsvinn, veikart, frivillige avtaler, veiledere for kartlegging, momsfritak på donasjon og matkastelover.

Det er lagt vekt på å beskrive de virkemidlene som skiller seg mest ut fra eksisterende virkemidler i Norge og som har relevans for Matsvinnutvalgets anbefalinger. Sammenstillingen nedenfor er avgrenset til virkemidler som eksplisitt omtales som matsvinnvirkemidler. Det fins trolig mange flere virkemidler som også bidrar til reduksjon av matsvinn, men der matsvinn ikke er nevnt, for eksempel regler om handelspraksis, trygg mat, emballering og merking av mat mm.

2023

Denne rapporten er skrevet i forbindelse med prosjektet MOBIPLAST som er finansiert av Handelens Miljøfond. Vi har i dette prosjektet kartlagt de økonomiske konsekvensene av fire alternative posevalg til
innsamling av matavfall til biogass, og hvilke aktører vil sitte med kostnadene.

Følgende posealternativer er inkludert i analysen:

  • Vanlige plastposer
  • Bionedbrytbare plastposer
  • Papirposer
  • Posefri innsamling

Verdikjeden for innsamling av matavfall inkluderer husholdninger, avfallsinnsamler, sorteringsanlegg, biogassanlegg, og gårdbruker. Vi har valgt å inkludere kostnadene til to av disse aktørene: Avfallsinnsamler og biogassanlegg fordi disse aktører har kostnader som påvirkes av de fire posealternativene som vi vurderer. Kostnader som ikke påvirkes av posevalg har vi valgt å ikke inkludere i analysen.
For avfallsinnsamler er de relevante kostnadene poser og utebeholder. For biogassanlegg er de relevante kostnadene knyttet til forbehandling, håndtering av rejekt, og etterbehandling av biorest.

Biogassanlegg etterbehandler i dag bare bioresten samlet inn med vanlige plastposer for å fjerne plastrester fra bioresten så biogjødselen ikke fører til at plast ender opp i jorden. Nedbrytbare poser er sertifisert som nedbrytbare i jord, men dette har ikke blitt verifisert under norske forhold så det kan etter hvert vise seg å være nødvendig å etterbehandle bionedbrytbare poser. Da det ikke gjøres i dag har vi antatt at bare vanlige plastposer etterbehandles. Vi har likevel satt opp et alternativt kostnadsscenario hvor bionedbrytbare poser også etterbehandles.

Results
Posefri innsamling er det mest kostnadseffektive alternativet samlet sett med en totalkostnad på 1863 kr/tonn matavfall. Så vidt vi vet er det ingen norske kommuner som bruker posefri innsamling, men det er vanlig i flere sentraleuropeiske land. Vi antar at utebeholderen har en kortere levetid ved posefri innsamlingda den sannsynligvis vaskes hyppigere enn ved bruk av pose. Hvis denne antagelsen ikke stemmer og utebeholder har samme levetid i alle alternativer er posefri innsamling enda mer kostnadseffektivt.

Av de løsningene som er i bruk i Norge er bionedbrytbare poser det mest kostnadseffektive alternativet med en totalkostnad på 1932 kr/tonn matavfall, som er 151 kr mindre per tonn matavfall enn vanlige plastposer og 651 kr mindre per tonn matavfall enn papirposer.

For bionedbrytbare poser tilfaller 1382 kr av kostnadene avfallsinnsamler og 550 kr tilfaller biogassanlegg. For vanlige plastposer tilfaller 1283 kr avfallsinnsamler mens de koster biogassanleggene 800 kr per tonn matavfall.

Det betyr at selv om bionedbrytbare poser er det mest kostnadseffektive alternativet samlet sett så er de dyrere for avfallsinnsamler enn vanlige plastposer (en forskjell på 99 kr/tonn matavfall), mens vanlige plastposer er dyrere for biogassanleggene (en forskjell på 250 kr per tonn matavfall).

Siden avfallsinnsamler bestemmer hvilket posealternativ blir brukt i hver enkelt kommune, er det ikke sikkert at det mest kostnadseffektive alternativet samlet sett blir brukt, og denne kostnaden tilfaller en annen aktør, altså biogassanleggene.

Kostnadsforskjellen mellom bionedbrytbare poser og vanlige plastposer for biogassanleggene skyldes at vanlige plastposer må etterbehandles.

Hvis det viser seg at bioresten fra bionedbrytbare poser må etterbehandles blir totalkostnaden for bionedbrytbare poser 2182 kr per tonn matavfall, som er 99 kr mer per tonn matavfall enn for vanlige plastposer. Da blir totalkostnaden for bionedbrytbare poser altså høyere enn for vanlige plastposer. Det må understrekes at ingen norske biogassanlegg etterbehandler bionedbrytbare poser i dag.

2023

Overordnede funn
Årets forbrukerundersøkelse viser at vi oppgir å kaste litt mindre mat i 2023 sammenliknet med 2022 (-3 %). Vi kaster særlig mindre av den relativt dyre maten, slik at den økonomiske verdien på matsvinnet er redusert mer (-10 %).
Vi kaster fortsatt mest brød, grønnsaker, flytende meierivarer og drikkevarer, og mesteparten av det vi kaster er ubrukt eller delvis brukt mat. De som bor alene, kaster mest flytende meieri og mer ubrukt og delvis brukt mat sammenliknet med andre husholdningstyper. Barnefamiliene kaster mest pasta samt rester fra måltider.
Vi kaster mest mat som følge av at vi har glemt maten i kjøleskapet eller et annet sted, at maten hadde kort holdbarhet eller dårlig kvalitet ved innkjøp, og at vi kjøpte for mye. Årsaken til at vi kjøper for mye mat skyldes ofte at forbrukerpakningen er for stor, at vi har feilberegnet hvor mye vi trenger eller at vi har glemt hva vi har hjemme.
Mengde selvrapportert matsvinn per person henger også sammen med inntekt per person: Matsvinnet følger en U-formet kurve der de med lavest inntekt kaster noe mer enn de med middels inntekt, frem til brytningspunkt der matsvinnet øker i takt med inntekten.
It has long been known that younger individuals waste the most, but this trend appears to be shifting: Young people have reduced their self-reported food waste from 2022 to 2023, while older individuals have increased theirs. Now, those aged between 40 and 50 waste the most.
The survey also shows that individuals who regularly harvest, hunt, cultivate, or fish their food report less waste than others, while those who frequently use take-away services report more waste.
The way forward
Aspects such as food quality, packaging sizes, and measures or nudging to help consumers make responsible choices in critical food waste moments and maintain control and order are areas that the food industry and authorities should further work on to reduce food waste.

More specifically, this could include:

  • The food industry developing and utilizing new technology and innovations to improve product quality and shelf life.
  • The food industry, for certain product categories, working on more flexible consumer packaging sizes (primarily applicable to bread, fruits and vegetables, and liquid dairy products).
  • At matbransjen og andre aktører utvikler nye innovative digitale og fysiske løsninger (f.eks. innfører 2D koder inkludert holdbarhetsdato, smarte kjøleskap, oppbevaringsløsninger, apper o.l.) for bedre oversikt, planlegging og påminnelse og inspirasjon til at maten bør spises (push varsel).
  • The food industry and authorities influencing consumer behavior in critical moments of food waste (planning, purchasing, storage, preparation, and consumption) by nudging on packaging and at the point of purchase and developing solutions to help consumers waste less.
  • At myndighetene finansierer forskning og innovasjoner for å bedre forstå hvordan vi kan kaste mindre mat og øke reduksjonstakten frem mot 2030 og videre
2023

Årets forbrukerundersøkelse viser at vi oppgir å kaste litt mindre mat i 2023 sammenliknet med 2022 (-3 %). Vi kaster særlig mindre av den relativt dyre maten, slik at den økonomiske verdien på matsvinnet er redusert mer (-10 %).
Vi kaster fortsatt mest brød, grønnsaker, flytende meierivarer og drikkevarer, og mesteparten av det vi kaster er ubrukt eller delvis brukt mat. De som bor alene, kaster mest flytende meieri og mer ubrukt og delvis brukt mat sammenliknet med andre husholdningstyper. Barnefamiliene kaster mest pasta samt rester fra måltider.
Vi kaster mest mat som følge av at vi har glemt maten i kjøleskapet eller et annet sted, at maten hadde kort holdbarhet eller dårlig kvalitet ved innkjøp, og at vi kjøpte for mye. Årsaken til at vi kjøper for mye mat skyldes ofte at forbrukerpakningen er for stor, at vi har feilberegnet hvor mye vi trenger eller at vi har glemt hva vi har hjemme.
Mengde selvrapportert matsvinn per person henger også sammen med inntekt per person: Matsvinnet følger en U-formet kurve der de med lavest inntekt kaster noe mer enn de med middels inntekt, frem til et brytningspunkt der matsvinnet øker i takt med inntekten.
It has long been known that younger individuals waste the most, but this trend appears to be shifting: Young people have reduced their self-reported food waste from 2022 to 2023, while older individuals have increased theirs. Now, those aged between 40 and 50 waste the most.
The survey also shows that individuals who regularly harvest, hunt, cultivate, or fish their food report less waste than others, while those who frequently use take-away services report more waste.


The way forward
Aspects such as food quality, packaging sizes, and measures or nudging to help consumers make responsible choices in critical food waste moments and maintain control and order are areas that the food industry and authorities should further work on to reduce food waste.


More specifically, this could include:

  • The food industry developing and utilizing new technology and innovations to improve product quality and shelf life.
  • The food industry, for certain product categories, working on more flexible consumer packaging sizes (primarily applicable to bread, fruits and vegetables, and liquid dairy products).
  • At matbransjen og andre aktører utvikler nye innovative digitale og fysiske løsninger (f.eks. innfører 2D koder inkludert holdbarhetsdato, smarte kjøleskap, oppbevaringsløsninger, apper o.l.) for bedre oversikt, planlegging og påminnelse og inspirasjon til at maten bør spises (push varsel).
  • The food industry and authorities influencing consumer behavior in critical moments of food waste (planning, purchasing, storage, preparation, and consumption) by nudging on packaging and at the point of purchase and developing solutions to help consumers waste less.
  • At myndighetene finansierer forskning og innovasjoner for å bedre forstå hvordan vi kan kaste indre
    mat og øke reduksjonstakten frem mot 2030 og videre
2023

På oppdrag fra Elvia har NORSUS, Norsk institutt for bærekraftsforskning, utviklet en metodikk for og gjennomført en klimagassberegning av et regionalnett, og i tillegg utviklet et verktøy for etablering av klimagassbudsjetter for regionalnettsprosjekter. Målet med prosjektet var å etablere grunnlaget som gjør Elvia i stand til å kunne vedta beslutninger basert på klimagassutslipp fra sine utbyggingsprosjekter.
Bygging av en ny transformatorstasjon og regionalnett i Våler ble benyttet som pilotprosjekt. Gjennom datainnsamling fra Elvia, samt kunnskap og metode NORSUS har fra miljøvurdering av kraftnett, ble det utviklet en LCA-modell av Våler-prosjektet. Denne modellen inkludere hele livsløpet til kraftnettet – fra uttak av råmaterialer, produksjon av komponenter, transport, montering, drift med vedlikehold, utskiftninger, energibruk og nettap, tap av SF6, til livsløpets slutt med demontering og avfallshåndtering. På bakgrunn av dette ble de fossile klimagassutslippene for prosjektet beregnet.

2023

Denne klimagassrapporteringen har blitt beregnet i henhold til GHG Protocol Corporate Value Chain (Scope 3) Accounting and Reporting Standard for driftsåret 2022 og inkluderer operasjoner som er under Borregaards kontroll. Det vil si at aktivitet i Norge, Storbritannia, USA, Østerrike og Tyskland er inkludert i beregningene.

2023

Denne rapporten er utarbeidet av Norsk institutt for bærekraftsforskning (NORSUS) på vegne av Matvett.
Matvett er mat- og serveringsbransjens selskap for å forebygge og redusere matsvinn og er ansvarlig for rapporteringen i henhold til bransjeavtalen om reduksjon av matsvinn på vegne av NHO Mat og Drikke, DLF, DMF, NHO Reiseliv og Virke som er deres eiere. Følgende verdikjedeledd er inkludert: Matindustri (eks. sjømatindustrien), grossist, dagligvarehandel, serveringsbransje i tillegg til kvalitativ kartlegging av holdning og adferd hos forbruker.

På oppdrag fra Virke har NORSUS og NORION Consult gjennomført en kartlegging av brukte tekstiler og tekstilavfall i Norge. Kartleggingen har vært gjennomført på oppdrag fra Virke og arbeidsgruppen for et
produsentansvar for tekstiler i Norge. Arbeidsgruppen er blitt satt ned av Klima- og miljødepartementet. Denne arbeidsgruppen skal levere et kunnskapsgrunnlag og anbefale elementer for et produsentansvar for tekstiler. Arbeidsgruppa består av Virke, NHO Service og Handel, Samfunnsbedriftene, Avfall Norge, Fretex, Framtiden i våre hender og Naturvernforbundet. Miljødirektoratet er observatør i arbeidsgruppen. Virke leder arbeidsgruppen og fungerer som sekretariat.

I tilknytning til arbeidsgruppens arbeid og mandat er det behov for oppdatert kunnskap og kartlegging av mengden tekstiler på det norske markedet. NORSUS og NORION Consult har derfor gjennomført dette
oppdraget. Kartleggingen omfatter nye og brukte tekstiler som stammer fra husholdninger, butikker, offentlige og private virksomheter og aktører som samler inn tekstiler, samt hva som skjer med tekstilene når de blir til avfall.

Kartleggingen har vært ledet av Synnøve Rubach fra NORSUS, med Dina Bekkevold Lingås, Steffen Trzepacz og Mathilde Johnsen som prosjektmedarbeider fra NORION Consult, og John Baxter og Ina Charlotte Berntsen fra NORSUS.

NORSUS og NORION Consult takker Virke for et interessant oppdrag. Vår kontaktperson i Virke har vært Tord Dale og Marius Knagenhjelm fra Stakeholder. Vi takker for innspill og diskusjoner underveis og for
kommentarer til rapportutkast. Takk også til Mepex som har supplert kartleggingen med data fra plukkanalyser. Vi takker også alle informanter som har deltatt i spørreundersøkelsene og de som har vært
diskusjonspartnere underveis i kartleggingen

2023

Denne rapporten er skrevet av NORSUS på oppdrag for Energigass Norge, Avfall Norge, Norges Bondelag, Biogass Oslofjord og Norsk Vann. Hensikten med arbeidet har vært å gi et bilde av mulighetsrommet for produksjon av biogass i Norge med tanke på aktuelle råstoff, teknologiutvikling og klimanytte.

Rapporten er delt inn i tre hoveddeler: teoretisk biogasspotensial fra nåværende og fremtidig råstoffbase med utgangspunkt i dagensteknologi, teoretisk biogasspotensial knyttet til mulig fremtidig teknologiutvikling og klimanytte knyttet til en høyere utnyttelse av biogasspotensialet enn i dag.

I denne rapporten er biogass definert som gasser av biogent opphav som inneholder metan. Energipotensialet fra metan betegnes dermed som biogasspotensial, uavhengig av produksjonsteknologi.
Videre er det lagt som en forutsetning at råstoff som skal brukes til biogassproduksjon er organiske avfallsog sidestrømmer. Energivekster er dermed ikke inklud

2023

NORSUS has examined the literature about PHA and considered the microplastics issues related to its use as a replacement for conventional plastics for mulch film, geotextiles, control-release fertilizer and dolly ropes. This report summarizes the findings based on the literature and a rough MFA performed for these products.

2022

This literature review analyses the use of multi-criteria assessment (MCA) in food-based systems in order to assess sustainability. MCA is an umbrella term for methods and tools that can be used when different
indicators/criteria need to be incorporated in an analysis. Scoring and weighting can be used in MCAs to compare indicators with different units of measurement (Dean, 2022).

12 articles are reviewed, and they show different approaches to the MCA methodology. The studies use MCA to meet political goals/regulations, increasing resilience of farming systems, and/or for methodological development. The indicators assessed and the use of weighting differ between the studies. Furthermore, the methodological choices of an MCA and the use of software tools is assessed.

To conclude, there are several different ways of applying MCA in a study, and the methodology shows great flexibility in order to be fitted to the subject of study and the involved stakeholders. The weakness of MCA is that the methodology can be viewed as arbitrary, especially when applying weighting. Therefore, it is important to be transparent with regards to the methodolog