Prosjektet «Se min brukte kjole» er et forskningsprosjekt som har som viktigste formål å fremskaffe kunnskap som kan benyttes for å promotere samt faktisk økegjenbruksgraden av tekstiler i Oslo området.

However, there is a lack of data concerning the available products and their volumes, data on environmental effects and knowledge on business models for reuse. More specifically, there is no overview of how much of the collected textiles are suitable for reuse in Norway, there is a lack of environmental data and documentation that can support reuse, and barriers and opportunities in the Norwegian market for textile reuse are not known. Actors in the field of reuse thus have little to rely on when creating new business models.

The project will gather data that can be used by actors in the reuse market, to inform consumers about the environmental footprint of reused products and motivate them to change their purchasing habits. Furthermore, the project will provide data and knowledge that can be used to influence the authorities for facilitation and incentives for increased reuse.

The project is financed by RFF Oslo, was initiated in March 2023 and will run until the first trimester of 2025. The project is led by NF&TA, and the consortium consists of a wide range of actors in the textile industry that cover production, collection and reuse activities.

NORSUS leads the first three work packages in the project, which deal with the data on available product and their volumes, with life cycle data for environmental assessments and with creating a market for used clothing.

"Power distribution with sustainability" will provide transmission system operators (TSOs) with a framework for the mapping and documentation of environmental sustainability, in the establishment, operation and maintenance of components, together with their dismantling for reuse or recycling.

This framework must be suitable for the production of both data and results for anything, from major, broad analyses of the energy system, to extremely detailed analyses and the selection, for example, of individual components in a transformer.

The project results will contribute to an overview for the TSOs, when identifying the relevant environmental challenges. This will enable them to develop strategies and set goals for their work on internal environmental sustainability.

There is an increasing requirement for the documentation of sustainability, both in the case of individual actors within the energy sector, and for the energy sector as a whole.

The framework must be capable of being used in communicating with customers, suppliers and the authorities. This will be achieved through the specific selection of robust and scientifically based indicators for the environmental and resource effects of the distribution grid.

As a result of this innovation, environmental sustainability will become an important component in the business management of participating TSOs. It will enable them to make changes in their distribution and transformation systems, and thus lead them in a sustainable direction.

The framework must also be suitable for use in the documentation of the overall sustainability of network operations in Norway.

Among the research questions the most important will be:

• Which components in the network contribute environmental challenges relating to network operations?
• How can land use and land changes be quantified, alongside the possible effects on biodiversity from the distribution of electricity?
• Which environmental indicators with their associated calculation methods, are relevant in assessing the environmental impact of network operations?
• How can these environmental indicators be employed in the strategy development of TSOs?

The results from the project will be in constant use in establishing the strategic goals of the TSOs, being implemented as assessment criteria in business management and strategy plans, as well as in the reporting of environmental and climate accounting.

The project manager is Energi Norge AS. Project leader Ketil Sagen.

R&D suppliers are NORSUS, NMBU and Geodata.

The transmission system operators participating in the project are: Agder Energi Nett AS, BKK Nett AS, Elvia AS, Lede AS and Tensio TN AS.

NORSUS will contribute to the project by defining factors for how to measure sustainable social entrepreneurship. This will be done using the methodologies Social LCA and Social Organizational LCA. Furthermore, based on this work, a proposal for business models for sustainable social entrepreneurship will be suggested.

Målet med prosjektet er å være i stand til å benytte digitaliseringsteknologi til å skape transparente kontrakter for sporing av fornybar energi mellom produsenter og energibrukere som stimulerer til ny, fornybar energiproduksjon. 

Markedet for fornybar energi med opprinnelsesgarantier skaper en økonomisk merverdi for produsenter av fornybar energi. Hensikten er at denne gevinsten investeres i ny og økt fornybar produksjon. I dag finnes det ingen garantier for dette, og mye av den økonomiske gevinsten som skapes forsvinner på ferden fra bruker til produsent. I dette prosjektet er det tatt initiativet til å utvikle en teknologi for å gjøre ordningen mer pålitelig og effektiv. 

I DINGO skal det utvikles et digitalisert sporingsverktøy som kobler produsenter og energibrukere tettere sammen. Dermed skal bevisste energibrukere kunne gjøre aktive valg og bruke sin forbrukermakt til å flytte energimarkedet i en mer fornybar retning. 

Prosjektet er finansiert av konsortsiet og midler fra Oslofjordfondet, og prosjektperioden er fra medio 2018 til og med første kvartal 2021.  

Becour AS er prosjekteier og samarbeidspartnerne er NORSUS AS, Vestlandsforsking, NMBU, Østfold Energi AS, Zephyr AS, Lyse Produksjon AS og Sariba AS.

Seniorforsker Synnøve Rubach er vår medarbeider i prosjektet. Vår rolle i prosjektet er tilknyttet bl.a. økodesign verktøy, strategiske- og miljøvurderinger og Business Canvas 

Prosjektet kobler aktører langs hele verdikjeden for plastprodukter. Design og produktutvikling kobles med produsenter av gjenvunnede råvarer og produsenter av produkter. På denne måten unngår man å legge hindringer i veien for gjenvinning, samtidig som man øker anvendelsen av norsk innsamlet plast i norsk industri.

Sirkulær økonomi – der ressurser holdes i kretsløpet så lenge som mulig – er en prioritet i EU fremover. «Closing the loop» er EUs slagord for sirkulær økonomi. I praksis innebærer det at det som kan ansees som et miljøproblem, blir omdannet til ressurser som brukes i større grad i eget land. Prosjektet vil ha stort fokus på kvalitet og hva som må til for å sikre gode pålitelige kilder av gjenvunnet råvarer for industri. Kompetanse som bygges opp vil gjøres offentlig tilgjengelig via kompetansebank for gjenvunnet plast.

Prosjektet er finansiert av konsortsiet og midler fra Oslofjordfondet. Konsortiet er forankret i Oslofjordregionen og partnerne representerer alle deler av verdikjeden for plastprodukter.

Biobe er prosjekteier og samarbeidspartnerne er

Borg PlastNet, Clariant Plastics and Coatings (Nordic), D&D Consult, Eker Design, Grønt Punkt Norge,  Høgskolen i Østfold,  Katoplast,  Promens,Ragn-Sells,  Re-Turn and ROAF. 

 

Østfoldforskning seniorforsker Cecilia Askham er prosjektleder for prosjektet. Vår rolle i prosjektet er tilknyttet bl.a. økodesign verktøy, strategiske- og miljøvurderinger og Business Canvas 

Innovative Østfolds ide er å samle og støtte Østfolds nettverk i å benytte sine eksisterende kontakter til å formidle verdien av og motivere og rekruttere til forskningsbasert innovasjonsarbeid. Innovative Østfold skal teste en ny modell med å bygge opp «et nettverk av nettverk» som består av nøkkelpersoner fra nettverkene som ønsker å gjennomføre kompetanemegling. Det nye nettverket kalles Kompetansemeglernettverket. Østfoldforskning er prosjektleder for Innovative Østfold, mens Østfold Fylkekommune er prosjekteier.

H&M Norge og Fretex AS er med i prosjektet og vil bli de første sertifiserte innsamlingsaktørene i Norge. Det langsiktede målet med prosjektet er å oppnå 90% gjenbruk og resirkulering (herav minst 50% gjenbruk) av de innsamlede tekstilene innen en tiårs-periode. Prosjektet er finansiert av den Nordiske Avfalls Gruppen (NAG) i Nordisk Ministerråd og er et samarbeide mellom det Svenska Miljöinstitutet (IVL) i Sverige, Copenhagen Resource Institute (CRI) i Danmark, Environice på Island og Østfoldforskning i Norge. Les mer om det nordiske prosjektet here.

Publikasjonen på dette prosjektet finner du here.

Nordic consumers purchase 365 000 tonnes of new clothing and home textiles each year. After food, housing and mobility, textiles is our consumption area that causes most environmental impacts. Reusing and recycling used textiles can offset some of these impacts but with an increasing number of options available, government and business need more information to make decisions on which pathways to choose. The Nordic Council of Ministers commissioned a consortium, including Østfold Research (now NORSUS), to carry out an LCA study to compare the environmental benefits of treatment options. Reuse was found to give by far the greatest benefits, regardless of whether the textiles are reused in the Nordic region or exported for reuse elsewhere. Further down the waste hierarchy, recycling is a better environmental option than incineration, although the benefits are moderate compared to the benefits of reuse. The primary aim of the project was to provide a database that can assist policymakers and businesses to estimate the environmental benefits of strategies for gathering and treating discarded textiles. As such this report presents only a fraction of the results of the LCA modelling. Hundreds of additional results can be found in a number of spreadsheets that can also be downloaded.

Here the pulication «Gaining benefits from discarded textiles» can be downloaded.

In all Nordic countries there is a great potential for increased reuse and recycling of textiles ending up in the residual waste streams. In all countries there is a collection based mainly on volunteer activity and reuse of textiles. In order to develop more resource efficient systems there is a need to collect more textiles and ensure optimal solutions for sorting and reuse/recycling. Textiles more suitable for recycling than reuse can to a larger extent be included in existing collection systems.

Today most central sorting facilities for textiles are located in Eastern Europe with low labor cost for manual sorting. The fractions most suitable for recycling are also exported outside the Nordic region. There is a limited industrial material recycling capacity in Europe. In this perspective, a main question is whether there is a potential to build up a Nordic capacity for mechanical recycling in an industrial perspective.