"Power distribution with sustainability" will provide transmission system operators (TSOs) with a framework for the mapping and documentation of environmental sustainability, in the establishment, operation and maintenance of components, together with their dismantling for reuse or recycling.

This framework must be suitable for the production of both data and results for anything, from major, broad analyses of the energy system, to extremely detailed analyses and the selection, for example, of individual components in a transformer.

The project results will contribute to an overview for the TSOs, when identifying the relevant environmental challenges. This will enable them to develop strategies and set goals for their work on internal environmental sustainability.

There is an increasing requirement for the documentation of sustainability, both in the case of individual actors within the energy sector, and for the energy sector as a whole.

The framework must be capable of being used in communicating with customers, suppliers and the authorities. This will be achieved through the specific selection of robust and scientifically based indicators for the environmental and resource effects of the distribution grid.

As a result of this innovation, environmental sustainability will become an important component in the business management of participating TSOs. It will enable them to make changes in their distribution and transformation systems, and thus lead them in a sustainable direction.

The framework must also be suitable for use in the documentation of the overall sustainability of network operations in Norway.

Among the research questions the most important will be:

• Which components in the network contribute environmental challenges relating to network operations?
• How can land use and land changes be quantified, alongside the possible effects on biodiversity from the distribution of electricity?
• Which environmental indicators with their associated calculation methods, are relevant in assessing the environmental impact of network operations?
• How can these environmental indicators be employed in the strategy development of TSOs?

The results from the project will be in constant use in establishing the strategic goals of the TSOs, being implemented as assessment criteria in business management and strategy plans, as well as in the reporting of environmental and climate accounting.

The project manager is Energi Norge AS. Project leader Ketil Sagen.

R&D suppliers are NORSUS, NMBU and Geodata.

The transmission system operators participating in the project are: Agder Energi Nett AS, BKK Nett AS, Elvia AS, Lede AS and Tensio TN AS.

NORSUS, in collaboration with SINTEF, will compile food waste statistics and document the methodological basis for the Norwegian Environment Agency, so that Norway is able to report in accordance with the EU’s revised waste directive (2008/98 / EC). This new requirement for annual reporting of the amount of food waste occurring at different stages in the value chain in each EU / EEA country is linked to the objective of reducing food waste by at least 50% by 2030. IVL and PlanMiljø will provide professional input.

The project aims to find and analyse case studies on the measuring of reuse and digitisation throughout the Nordic region.

The study aims to identify and measure the circular economy potential within different areas, sectors, and industries in the Nordic region, and to analyse and give recommendations on how to unleash this potential.

Formålet bak prosjektet er å øke biogassproduksjonen i Norge. Dette skal skje gjennom å skape miljø- og ressursmessig optimale verdikjeder for biogass, samt styrke markedsposisjonen for biogass og biogjødsel.

Biogassproduksjon med utnyttelse av biogass som drivstoff for kjøretøy og produksjon av biogjødsel, er en god utnyttelse av våtorganisk avfall og gjødsel. For å sikre bærekraftige verdikjeder for biogass og biogjødsel er det viktig å både øke tilgangen på substrater (ressurser), sørge for effektiv produksjon, god utnyttelse av biogassen og biogjødsla, at kvaliteten på biogjødsla er tilstrekkelig for bruk i matproduksjon og at miljø- og ressurseffektiviteten av biogass og biogjødsel er godt dokumentert og sporbar i markedet.

I prosjektet skal det arbeides for å øke tilgangen på substrat fra ulike sektorer, det skal gjennomføres analyser og systemer som sikrer kvalitet på biogjødsel gjennom sporbarhet i verdikjeden skal etableres. Det skal også utvikles og vurderes løsninger for å utnytte CO2-gassen fra biogassproduksjon som erstatning for fossil CO2. Basert på livsløpsanalyser av biogassens verdikjeder skal det også utvikles systemer for miljødeklarering av biogass, som skal benyttes av sektoren i markedsføring av biogass og biogjødsel. Til slutt skal det utvikles systemer for opprinnelsgarantier for biogass som inngår i blanding med naturgass.

Prosjekteier for Bærekraftig Biogass er Greve Biogass AS i Tønsberg, og partnere er Energigjenvinningsetaten i Oslo kommune, Lindum i Drammen, Skagerak Naturgass i Tønsberg, Oslo Vann og Avløp, AirLiquid i Frankrike, BAMA-gruppen og Avfall Norge.

Forskningsaktivitetene i prosjektet ledes av Østfoldforskning i samarbeid med NIBIO, NMBU, Tel-Tek, Høgskolen i Sørøst-Norge og Lunds Universitet. Prosjektet har en total kostnadsramme på 22,8 mill kroner, hvorav 8,8 mill NOK kommer fra Norges Forskningsråd, EnergiX-programmet.

Se prosjektets hjemmesider: http://grevebiogass.no/baerekraftig-biogass/

I juni 2017 signerte norske myndigheter og en samlet matbransje en bransjeavtale om reduksjon av matsvinn. Formålet med avtalen er å halvere matsvinnet i Norge innen 2030, i tråd med FNs bærekraftmål 12.3, der halveringen skal oppnås gjennom delmålene 15 % reduksjon i 2020 og 30 % reduksjon i 2025, og 2015 danner referansebanen. Partene i avtalen er forpliktet til å rapportere på utviklingen i mengde og sammensetning av matsvinn. I Matsvinnkartleggingen 2019 analyseres tallene og utviklingstrendene for matbransjen fra 2015 til 2019. I tillegg inkluderer prosjektet en årlig forbrukerundersøkelse som kartlegger norske forbrukeres adferd, holdninger og kunnskap relatert til matsvinn.

I desember 2019 vedtok Byrådet i Oslo en strategi for redusert og bærekraftig forbruk. Strategien skal på samme tid redusere forbruket i kommunenes egne virksomheter og legge til rette for at alle Osloborgere kan redusere sitt forbruk.

I disse dager utvikles en handlingsplan for hvordan strategien skal nås og parallelt med denne utviklingen har NORSUS, i samarbeid med Oslo Met (SIFO) og CICERO, et prosjekt for å utvikle indikatorer. Indikatorer blir viktige for å måle om man oppnår ambisjonene i strategien. I første omgang skal Norsus og samarbeidspartnerne foreslå indikatorer innenfor områdene mat, plast, bygg- og byggevarer, elektronikk, og tekstiler. I neste omgang skal utvalgte indikatorer testes. Prosjektet er viktig for bedre å forstå ressurseffektivitet og har klare koblinger mot forståelse av sirkulærøkonomi.

The goal is to ensure material and energy resources in the industrial cluster at Øra (Norway) are utilized as efficiently as possible by increased interaction between the companies. A dynamic resource database is developed for the entire Øra cluster. Different industrial development projects is established to contribute to reduced resource losses, shared resources and increase environmental and resource efficiency in the area. New methods and models for business development will be developed through cooperation and collaboration to promote industrial symbiosis and circular economy in practice.

.
.
og mellom bedrifter, offentlige selskaper og offentlig forvaltning. Det skal utvikles og implementeres en dynamisk og oversiktlig ressursdatabase og ressurskart samlet for hele Øra-området i en web-basert. Det skal gjennomføres industrielle utviklingsprosjekter som kan bidra til teknologiske løsninger som gjør det mulig å redusere ressurstap, dele overskuddsressurser og øke miljø- og ressurseffektiviteten i området
.

.

I prosjektet LIVESTOCK gjennomføres helhetlige livsløpsanalyser av norsk husdyrproduksjon. Det betyr at det ikke kun er det enkelte dyrs eller den enkelte gårds utslipp, men systemene fra jord til produkt. Analysene omfatter de tre pilarene for bærekraft; miljø, økonomi og sosiale forhold. I prosjektet er det spesielt fokus på hvordan bruk av et norsk ressursgrunnlag spiller inn på bærekraftseffekten av slike produksjonssystemer, og særlig nye, innovative fôrressurser som for eksempel gjær laget fra norske grantrær. Det er viktig å dokumentere slike effekter for å kunne bidra til gode beslutninger om framtidig norsk matproduksjon. Dersom vi i Norge kan produsere høyverdig proteinholdig mat ved å utnytte nasjonale råvarer som vi har et overskudd av, vil vi ivareta både selvforsyning og matsikkerhet i tillegg til å ivareta bærekraften i norsk husdyrproduksjon.

I prosjektet skal det også utarbeides ulike scenarier for framtidig husdyrproduksjon og konsekvensene dette vil gi fremover. I Norge har vi rik tilgang på blant annet skog, kystsone, vann og fornybar energi, men vi har begrensede muligheter til å dyrke vekster som kan konsumeres av mennesker direkte. Drøvtyggerne har derfor i utgangspunktet en viktig rolle i ressurskretsløpet. Dersom det framtidige kostholdet i større grad skal bestå av plantebasert mat framfor animalske produkter vil dette føre med seg noen konsekvenser, blant annet for egenprodusert mat, importbehov og bruk og forvaltning av nasjonale ressurser.

Andre samarbeidspartnere er Metallco Stene Stål, Kronos Titan, Borg Havn og Frevar. Innen utgangen av 2018 skal det utvikles grunnlag for søknad om hovedprosjekt til en egen utlysning i BIA-programmet om bærekraftig innovasjon