Projects

NORSUS is a member of the ETAG consortium (European Technology Assessment Group), led by Karlsruhe Institute of Technology (KIT), who recently won a tender bid to the European Parliament’s STOA panel (Panel for the Future of Science and Technology). The project will advise the European Parliament on The role of R&I in ensuring a safe and sustainable supply of Critical Raw Materials in the EU. The project group is led by Fraunhofer ISI, and consists also of the Austrian Academy of Sciences Institute of Technology Assessment (ITA).

The project will build on the new European Critical Raw Materials Act and will assess different policy options related to research and innovation to support the implementation of the Act.

The report from the project will be presented to the European Parliament in the beginning of July this year.

Siden det norske dyrkbare arealet er begrenset, er det et klart potensial i økt produksjon og verdiskaping fra veksthusnæringen. Det er et spesielt potensial for både økt norskandel på tomat og økt forbruk, gitt at produksjonen blir mer konkurransedyktig mot import og at smakene treffer den norske forbrukeren. En forutsetning for økt, norsk veksthusproduksjon er at dette foretas på en stadig mer bærekraftig måte. Ny kunnskap om teknologiske løsninger for redusert energibruk, bedre utnyttelse av naturlig og kunstig lys for økt produksjon, miljøfotavtrykket fra veksthusproduksjon samt gode verktøy for å ta de rette beslutningene, er viktig for at BAMA skal nå sine mål. Den overordnede ideen er å skape verdivekst i norsk veksthusproduksjon med mål om økt norskproduksjon og økt forbruk av viktige veksthuskulturer, på en stadig mer bærekraftig måte.Dette skal oppnås gjennom bedre kunnskap om bruk av lys og hvordan man aktivt kan øke produksjonen ved bruk av lys, samt ved å få vurdert og utviklet et verktøy for å sammenlikne miljøfotavtrykket til ulike produksjoner av veksthuskulturer i Norge sammenliknet med import. Prosjektet vil være i tråd med og som en klar oppfølging av Grøntutvalgets rapport.

The project aims to find and analyse case studies on the measuring of reuse and digitisation throughout the Nordic region.

If retail businesses are to succeed in the future, it is crucial that they navigate the transition from today's linear to tomorrow's circular economy, by developing attractive reuse-based products and services. New business models and technologies are required which facilitate circular design, production, and delivery, as well as the processes of replacement and repair.

In this project, NORSUS is researching the climate and environmental benefits of reuse systems. How is one to decide if a product should be reused or recycled? Technology is key to operationalising the system, and climate and environmental analyses will be carried out to ensure a sustainable high-tech reuse system.

The project focuses on the reuse of furniture, but the method to be developed will be transferable to other sectors.

Prosjektet skal levere en livsløpsvurdering (LCA) av produktet Webex Desk Pro. LCA-en skal øke Ciscos forståelse om produktets miljøprestasjon. I tillegg kan videokonferanseproduktet bidra til redusert reiseaktivitet lokalt og globalt. Produktets miljøprestasjon skal derfor sammenlignes med relevante alternativer som jobbreiser og flyreiser.

The study aims to identify and measure the circular economy potential within different areas, sectors, and industries in the Nordic region, and to analyse and give recommendations on how to unleash this potential.

The principal aim of the project is to reduce or eliminate plastic use in food packaging where this is advantageous in the sustainability perspective. This is to be achieved by acknowledging potential trade-offs between the negative environmental impacts of plastic packaging and the specific benefits it may bring, such as reductions in food waste compared to alternatives. Hence, reduction or elimination of plastic packaging is considered on a rational, objective scientific basis. The primary objective is to establish a decision-support tool for plastic packaging based on the relevant principles. Based on the nature of a product and the functional requirements of the packaging, the tool will establish where plastic packaging could be justifiable in the sustainability perspective, and feed into investigations of possible alternatives where it is not. The outcomes from the analyses will be documented, both individually and collectively, to establish a substantial body of knowledge on the (non-)justifiability of plastic packaging across the food sector. 

Research challenges include the need for detailed mapping of the plastics value chains (particularly the waste management aspects) and sophisticated measurements, for example on the propagation of microplastics. Developing the decision-support infrastructure and identifying packaging alternatives depends on leading-edge research conducted by sector-leading experts within the consortium. 

The project has enormous potential for enhancing sustainability of food packaging in practice, driving policy and strategic developments, shaping public discourse (in highlighting nuance in the issues) and broadening focus across the entire food value chain (e.g. via enhanced focus on food waste).

Here finner du rapporten PacKnoPlast – environmental contamination by plastics.

Regjeringens partssammensatte arbeidsgruppe for tiltak for reduksjon av miljøkonsekvenser ved bruk av engangsartikler av plast har levert sin report. Det klare budskapet er at tiltak rettet mot et samlet næringsliv kan redusere miljøbelastningen fra engangsplast.

Østfoldforskning har, som en del av dette arbeidet, utarbeidet en pilot for et substitusjonsverktøy for vurdering av miljøpåvirkning og forsøplingspotensial fra engangsartikler av plast og potensielle alternativer. Arbeidsgruppen anbefaler at dette tas i bruk for å lettere ta gode opplyste plastvalg basert på fakta. En demoversjon av substitusjonsverktøyet vil gjøres tilgjengelig som et onlineverktøy på NHOs nettsider.

Prosjektet kobler aktører langs hele verdikjeden for plastprodukter. Design og produktutvikling kobles med produsenter av gjenvunnede råvarer og produsenter av produkter. På denne måten unngår man å legge hindringer i veien for gjenvinning, samtidig som man øker anvendelsen av norsk innsamlet plast i norsk industri.

Sirkulær økonomi – der ressurser holdes i kretsløpet så lenge som mulig – er en prioritet i EU fremover. «Closing the loop» er EUs slagord for sirkulær økonomi. I praksis innebærer det at det som kan ansees som et miljøproblem, blir omdannet til ressurser som brukes i større grad i eget land. Prosjektet vil ha stort fokus på kvalitet og hva som må til for å sikre gode pålitelige kilder av gjenvunnet råvarer for industri. Kompetanse som bygges opp vil gjøres offentlig tilgjengelig via kompetansebank for gjenvunnet plast.

Prosjektet er finansiert av konsortsiet og midler fra Oslofjordfondet. Konsortiet er forankret i Oslofjordregionen og partnerne representerer alle deler av verdikjeden for plastprodukter.

Biobe er prosjekteier og samarbeidspartnerne er

Borg PlastNetClariant Plastics and Coatings (Nordic), D&D Consult, Eker DesignGrønt Punkt Norge,  Høgskolen i Østfold,  Katoplast,  Promens,Ragn-Sells,  Re-Turn and ROAF

 

Østfoldforskning seniorforsker Cecilia Askham er prosjektleder for prosjektet. Vår rolle i prosjektet er tilknyttet bl.a. økodesign verktøy, strategiske- og miljøvurderinger og Business Canvas 

Riktig behandling av EE-avfall er viktig både for å unngå at toksiske stoffer havner i naturen, og for å sørge for at viktige ressurser som sjeldne og verdifulle jordmetaller ikke blir til avfall, men kan gjenvinnes og brukes i nye produkter. I Norge gjenvinnes nå ca. 90% av EE-avfallet, mens tilsvarende tall i USA bare er ca. 30%. Elretur er en betydelig aktør i Norge henter i dag EE-avfall fra ca 2500 hentesteder over hele landet, primært fra forhandlere av elektriske og elektroniske produkter og fra kommunale og interkommunale avfallsmottak. Målet for innovasjonsprosjektet SmartEEre Transport er å bidra til vesentlig høyere transporteffektivitet og lavere kostnader i Elretur’s innsamlingssystem, uten at dette skal gå på bekostning av gjenvinningsgrad og miljø- og ressurseffektivitet i systemet.