EarthresQue er et Senter for Forskningsdrevet Innovasjon (SFI) finansiert av Norges forskningsråd som går over 8 år og er bevilget 220 millioner kroner i støtte. Senteret er landsomfattende, og vil utvikle teknologier og systemer for bærekraftig håndtering og behandling av avfall og overskuddsmasser, inkludert forurenset masse og bruk av deponier. Prosjektet skal se på økonomisk og miljømessig forsvarlig forvaltning av overskuddsmasser (stein, løsmasser, organisk) f.eks. fra store infrastrukturprosjekter, og masser som allerede er lagt på deponi. I dag er det lite eller ingen insentiver eller krav for gjenbruk eller nyttiggjøring av disse massene og negative klima- og miljøeffekter fra slike prosjekter kan bli betydelige. Målet er å få på plass systemer for å utnytte disse ressursene.

NMBU er prosjekteier og leder prosjektet som består av 33 prosjektpartnere fra privat, offentlig og kommunal sektor, inkludert NORSUS. NORSUS har flere oppgaver i prosjektet, bl.a. har vi jobbet med mudringsproblematikken i Fredrikstad.

"Power distribution with sustainability" will provide transmission system operators (TSOs) with a framework for the mapping and documentation of environmental sustainability, in the establishment, operation and maintenance of components, together with their dismantling for reuse or recycling.

This framework must be suitable for the production of both data and results for anything, from major, broad analyses of the energy system, to extremely detailed analyses and the selection, for example, of individual components in a transformer.

The project results will contribute to an overview for the TSOs, when identifying the relevant environmental challenges. This will enable them to develop strategies and set goals for their work on internal environmental sustainability.

There is an increasing requirement for the documentation of sustainability, both in the case of individual actors within the energy sector, and for the energy sector as a whole.

The framework must be capable of being used in communicating with customers, suppliers and the authorities. This will be achieved through the specific selection of robust and scientifically based indicators for the environmental and resource effects of the distribution grid.

As a result of this innovation, environmental sustainability will become an important component in the business management of participating TSOs. It will enable them to make changes in their distribution and transformation systems, and thus lead them in a sustainable direction.

The framework must also be suitable for use in the documentation of the overall sustainability of network operations in Norway.

Among the research questions the most important will be:

• Which components in the network contribute environmental challenges relating to network operations?
• How can land use and land changes be quantified, alongside the possible effects on biodiversity from the distribution of electricity?
• Which environmental indicators with their associated calculation methods, are relevant in assessing the environmental impact of network operations?
• How can these environmental indicators be employed in the strategy development of TSOs?

The results from the project will be in constant use in establishing the strategic goals of the TSOs, being implemented as assessment criteria in business management and strategy plans, as well as in the reporting of environmental and climate accounting.

The project manager is Energi Norge AS. Project leader Ketil Sagen.

R&D suppliers are NORSUS, NMBU and Geodata.

The transmission system operators participating in the project are: Agder Energi Nett AS, BKK Nett AS, Elvia AS, Lede AS and Tensio TN AS.

In 2019, the City of Oslo local authority took the decision to phase out all unnecessary disposable plastic items from its operations. In addition, a disposable plastics directive is to be introduced nationally in 2021, which will concern one of many disposable plastic articles. There is a need within the local authority for a body of knowledge that identifies the most environmentally friendly alternatives to disposable plastic items, with a focus on the 10 most purchased products in this category. This concerns all those working within the municipality's operations who buy in disposable products, and particularly those at service locations. Life cycle analysis (LCA) as a tool is well-suited for comparing the environmental presentation of different materials and products. In this project, LCA will be employed as a basis for creating this body of knowledge. This will be achieved by first identifying and defining the functions to be fulfilled by the various products, and then calculating the environmental footprint throughout the life cycle of the products for the different materials (current disposable plastic as well as alternative solutions / other materials) as a comparison.

Prosjektet skal levere en livsløpsvurdering (LCA) av produktet Webex Desk Pro. LCA-en skal øke Ciscos forståelse om produktets miljøprestasjon. I tillegg kan videokonferanseproduktet bidra til redusert reiseaktivitet lokalt og globalt. Produktets miljøprestasjon skal derfor sammenlignes med relevante alternativer som jobbreiser og flyreiser.

The project aims to create new knowledge on degradability and potential for unintentional spread and accumulation in the environment of biodegradable and compostable plastic materials, which are currently used or likely to see increased use in Norway.

Prosjektet skal også vurdere bærekraftsperspektiver ved bruk av bionedbrytbar plast sammenlignet med konvensjonell plast, herunder forsøpling og spredning av ikke-nedbrytbare rester, forbrukeradferd, samt material- og ressursbruk.

Three main research areas will be developed during the project, the first on degradation of biodegradable mulch films in soils under Nordic conditions, the second on fate of biodegradable and compostable plastic materials in waste streams, and the third providing a life-cycle perspective on biodegradable plastic materials in both agriculture and waste streams. Project owner an coordinating research manager: NIBIO (Norsk institutt for bioøkonomi). Other partners: NORSUS, Grønt Punkt Norge, SIMAS IKS, Norsk Landbruksrådgivning og Landfiks.

Website for the project here.

Dsolve – Senter for forskningsdrevet innovasjon blir ledet av Fakultetet for biovitenskap, fiskeri og økonomi ved UiT – Norges arktiske universitet. Senterets visjon er å redusere plastsøppel og tilhørende problemer som spøkelsesfiske, mikro- og makroplast forårsaket av fiskeri og havbruk. Målet er at tradisjonell plast i disse sektorene kan erstattes med nye bionedbrytbare materiale.

The centre will develop research-based solutions and help the industry to develop sustainable innovations for the global market, including:

• • Development of new types of plastics (polymers for fibre to twines, nets and ropes etc.)
• Test strength, durability and degradation of new materials
• Thorough testing on vessels and fish farms to clarify the strength, durability and degradability of biodegradable gear.
• Analyse motivation and effect of incentives to use new materials in the seafood industry.
• Test and analyse the recyclability of materials for the fishing industry.
• Dissemination of results to make it easier for business actors to use biodegradable materials.

Project owner and coordinating research manager: UiT – The Artic University of Norway. Furtjermore the SFI consists of 14 industrial partners from fisheries, aquaculture and gear suppliers, five national research institutions, four international research institutions, as well as several public agencies and organizations from the fishery- and aquaculture sector participate in the center.

Webside for the project website.

The Exilva project is a part of Borregaard’s set-up and running of the first industrial scale plant for producing microfibrillated cellulose (MFC) in addition to develop advance market segments for the use of this product. It is funded under the BBI JU program of EUs Horizon 2020 effort, and Exilva MFC is produced at the flagship factory in Sarpsborg. In this project, NORSUS has used life cycle assessment (LCA) as a tool to scrutinise the social and environmental properties of microfibrillated cellulose and the applications to which Exilva MFC is used as ingredient. MFC can be used in a wide range of products, and it can enhance properties like rheology, surface area and water holding capacity.

Analyses of the climate change emissions from cradle to grave for products with and without Exilva MFC shows that the burdens are reduced by using MFC. The reductions are mainly caused by reductions in the use of chemicals, and because one can replace some ingredients with water. This leads to reduces emissions along the whole value chain, and especially for transport.

The reports from the EU project are confidential, however preliminary results were presented by Ingunn Saur Modahl and Ellen Soldal at the Tappi Nano conference in Wisconsin in 2018 . Ingunn presented results for MFC used in several applications . and Ellen focused on use of MFC used in beverage containers .

In this project, NORSUS has also published four LCA datasets in publicly available databases. In general, there are few LCA datasets available for free, and as of today no datasets for microfibrillated cellulose have been available at all. Hence, it is progress for the LCA society to have publicly available LCA data for MFC. This will make it possible for LCA practitioners to make their own models of product systems containing MFC, which can be useful for research and product development. Hopefully this can lead to reduced environmental burdens for several products in the future.

The EU funded Exilva project started in May 2016 and ended in April 2020. The research was supported by funding from the Bio Based Industries Joint Undertaking under the European Union’s Horizon 2020 research and innovation programme under grant agreement No 709746.

Formålet bak prosjektet er å øke biogassproduksjonen i Norge. Dette skal skje gjennom å skape miljø- og ressursmessig optimale verdikjeder for biogass, samt styrke markedsposisjonen for biogass og biogjødsel.

Biogassproduksjon med utnyttelse av biogass som drivstoff for kjøretøy og produksjon av biogjødsel, er en god utnyttelse av våtorganisk avfall og gjødsel. For å sikre bærekraftige verdikjeder for biogass og biogjødsel er det viktig å både øke tilgangen på substrater (ressurser), sørge for effektiv produksjon, god utnyttelse av biogassen og biogjødsla, at kvaliteten på biogjødsla er tilstrekkelig for bruk i matproduksjon og at miljø- og ressurseffektiviteten av biogass og biogjødsel er godt dokumentert og sporbar i markedet.

I prosjektet skal det arbeides for å øke tilgangen på substrat fra ulike sektorer, det skal gjennomføres analyser og systemer som sikrer kvalitet på biogjødsel gjennom sporbarhet i verdikjeden skal etableres. Det skal også utvikles og vurderes løsninger for å utnytte CO2-gassen fra biogassproduksjon som erstatning for fossil CO2. Basert på livsløpsanalyser av biogassens verdikjeder skal det også utvikles systemer for miljødeklarering av biogass, som skal benyttes av sektoren i markedsføring av biogass og biogjødsel. Til slutt skal det utvikles systemer for opprinnelsgarantier for biogass som inngår i blanding med naturgass.

Prosjekteier for Bærekraftig Biogass er Greve Biogass AS i Tønsberg, og partnere er Energigjenvinningsetaten i Oslo kommune, Lindum i Drammen, Skagerak Naturgass i Tønsberg, Oslo Vann og Avløp, AirLiquid i Frankrike, BAMA-gruppen og Avfall Norge.

Forskningsaktivitetene i prosjektet ledes av Østfoldforskning i samarbeid med NIBIO, NMBU, Tel-Tek, Høgskolen i Sørøst-Norge og Lunds Universitet. Prosjektet har en total kostnadsramme på 22,8 mill kroner, hvorav 8,8 mill NOK kommer fra Norges Forskningsråd, EnergiX-programmet.

Se prosjektets hjemmesider: http://grevebiogass.no/baerekraftig-biogass/

Prosjektets overordnete ide er å bidra til å redusere det økende plastforbruket og miljømessige utfordringer knyttet til plast ved å utvikle mer bærekraftige emballeringskonsepter, i verdikjeden, uten at dette reduserer matkvalitet og øker matsvinnet. Økende plastforbruk og forsøpling er et stort samfunnsproblem. FNs bærekrafts mål om ansvarlig forbruk fokuserer både på å redusere matsvinn og avfall. Valg av emballasje bør gjøres utfra begge disse perspektivene – hindre matsvinn og resultere i minst mulig miljøbelastning.

NORSUS sitt oppdrag i prosjektet er å bidra med miljøvurderinger basert på livsløpsmetodikk. I prosjektet skal alternative emballasjeløsninger valgt av prosjektgruppen, fra emballasjematerialenes råvareutvinning til og med enten forbrenning eller materialgjenvinning av brukt emballasje miljøvurderes. I tillegg skal miljøpåvirkningen knyttet til endring i svinn av matvaren som emballeres sammen kobles med livsløpsvurderingen til emballasjen slik at resultatet blir en helhetlig vurdering av emballasjens miljøpåvirkning.

Objective: Ensure that all material and energy resources in the industrial cluster at Øra (Norway) are utilized as efficiently as possible through increased interaction between the companies and businesses in the area (industrial symbiosis).

Forskningsprosjektet skal resultere i konkrete innovasjon i private partnerbedrifter, så vel som innovasjon i samhandling mellom bedrifter og mellom bedrifter, offentlige selskaper og offentlig forvaltning. Det skal utvikles og implementeres en dynamisk og oversiktlig ressursdatabase og ressurskart samlet for hele Øra-området i en web-basert. Det skal gjennomføres industrielle utviklingsprosjekter som kan bidra til teknologiske løsninger som gjør det mulig å redusere ressurstap, dele overskuddsressurser og øke miljø- og ressurseffektiviteten i området totalt sett. Innovasjonsarbeidet vil foregå i nettverk mellom bedriftene som produserer og har behov for ressurser som kan deles, og FoU-miljøer som kan bidra til utvikling av nye løsninger. Det skal utvikles nye metoder og modeller for næringsutvikling gjennom samarbeid og samhandling mellom bedrifter og mellom bedrifter og offentlig virksomhet for å fremme industriell symbiose og sirkulær økonomi i praksis.

The project is supported by RFF Oslofjord.

A publikasjon from WP 1 can be downloaded here.