Projects

Siden det norske dyrkbare arealet er begrenset, er det et klart potensial i økt produksjon og verdiskaping fra veksthusnæringen. Det er et spesielt potensial for både økt norskandel på tomat og økt forbruk, gitt at produksjonen blir mer konkurransedyktig mot import og at smakene treffer den norske forbrukeren. En forutsetning for økt, norsk veksthusproduksjon er at dette foretas på en stadig mer bærekraftig måte. Ny kunnskap om teknologiske løsninger for redusert energibruk, bedre utnyttelse av naturlig og kunstig lys for økt produksjon, miljøfotavtrykket fra veksthusproduksjon samt gode verktøy for å ta de rette beslutningene, er viktig for at BAMA skal nå sine mål. Den overordnede ideen er å skape verdivekst i norsk veksthusproduksjon med mål om økt norskproduksjon og økt forbruk av viktige veksthuskulturer, på en stadig mer bærekraftig måte.Dette skal oppnås gjennom bedre kunnskap om bruk av lys og hvordan man aktivt kan øke produksjonen ved bruk av lys, samt ved å få vurdert og utviklet et verktøy for å sammenlikne miljøfotavtrykket til ulike produksjoner av veksthuskulturer i Norge sammenliknet med import. Prosjektet vil være i tråd med og som en klar oppfølging av Grøntutvalgets rapport.

The NewTools project aims to provide both producers and consumers with a greater understanding of the impact of the food we eat, its nutritional quality and its climate and environmental impact. Working with integrated indicators for the health and environmental aspects of food production and consumption, the project will support a shift towards a more sustainable food sector. Among other measures, two scoring systems for food will be developed: one providing scores for nutritional quality and one for the environmental impact of each individual food. The goal of NewTools is to define relevant and accurate indicators. In addition to being useful tools for consumers, they can be employed as guidelines in product development, the formulation of policy, purchasing schemes and more. The project will place a major emphasis on the food culture and production conditions that are specific to Norway, while at the same time striving to create a result that is flexible enough to be used internationally. In order to achieve this, it is important that the various actors within the food system are able to collaborate. The project is led by the Norwegian Institute of Public Health. Other participants include research bodies, representatives from the entire value chain – from land and fjord to the table - and dialogue partners. NORSUS will, together with NMBU and its partners, be developing a scoring system for environmental impact.

There is great interest in carbon footprints of food and therefore NORSUS in collaboration with RISE in Sweden has carried out a project to establish a climate database for Norwegian foods. Currently, RISE has a climate database that contains carbon footprints for just over 750 foods on the Swedish market. The Norwegian list will be included as part of this database, so that it is adapted to the Norwegian market. In this database, Swedish foods have been replaced with Norwegian foods and imported goods will be the same for both Norway and Sweden. The carbon footprints for the Norwegian products are based on life cycle analysis carried out by NORSUS and literature data for Norwegian conditions. 

Read more about the collaboration here.

Read more about RISE Climate database here.

Grunnideene er at slakting og skjæring skal skje utenfra og inn (betyr blant annet at mage/tarm-system er det siste som tas ut) før kjøling og at all arbeidsoperasjoner skal skje i paralell istendefor i serie, som i dagens produksjon. MFC er forventet å gi en bedret lønnsomhet i kjøttbransjen ved økt fleksibilitet, mindre risiko for driftsavbrudd og bedre muligheter for å ta vare på plussprodukter. Det er også forventet at energibruken vil bli redusert. I prosjektet skal det jobbes med gris, men det er forventet at ideene og konseptene skal kunne være overførbare til andre dyreslag.

Østfoldforskning skal undersøke bærekraft til  MFC i forhold til eksisterende produksjon og gi  innspill til utviklingen av MFC i løpet av hele prosjektet. Bærekraftanalysene omfatter miljømessige spørsmål, livsløpsøkonomi og sosiale forhold. Metodene som skal brukes er livsløpsanalyser (LCA), livsløpskostnadsanalyser (LCC) og sosiale analyser for eksempel SLCA

iNOBox proposes 5 market-driven business solutions with broad transferability that integrate innovative processing technologies (IPT) across relevant agri-food chains. iNOBox will greatly advance cross-disciplinary knowledge base on IPT and pave the way towards market & consumer uptake. Ultimately, iNOBox will develop an innovation e-toolbox to support IPT end-users/manufacturers on scientific, technical & regulatory matters, consumer-centric process innovation opportunities & marketing strategies. Through whole value-chain interventions, resource-efficient IPT will foster: Environmental, economic & social sustainability towards a circular bioeconomy [better self-sufficiency; cost optimisation; 1.5-5% energy saving in the whole sector; 0.1% GHG emission reduction in Norway; 438 MNOK/yr consumer savings (food waste) for each extra day’s shelf-life]; Fast-growing productivity, long-term profitability & competitiveness; Better employability of a high-skilled workforce in decentralised areas. Safer & healthier IPT foods will lead to new market shares & social innovation (allergy, health promotion) and will improve the public health system through reduced prevalence of food allergy/diet-related diseases, food recalls & associated health/social costs, while contributing to food security for a growing/ageing population. iNOBox will foster international responsible research & innovation, multi-actor & public engagement, science education, open knowledge sharing and gender/ethical integrity, towards better decision-making on sustainable process innovation & enhanced know-how/technology transfer

Prosjektet er organisert i en rekke arbeidspakker: WP1 bærekraft, WP2 Jordbruk, WP3 Prosessering. WP4 Kvalitet, WP5 Forbrukere, innovasjon og marked, WP6 Kommunikasjon.

Østfoldforskning sin rolle i prosjektet vil være å analysere miljø- og ressursmessig og sosial bærekraft av eksisterende proteinkilder, hovedsakelig av animalsk opprinnelse, og av nye proteinkilder basert på planter. Fokus vil være på fababønner, erter og havre, samt restprodukter fra produksjon av rapsolje og hvetemel. Analysene skal omfatte hele verdikjeden fra gård til forbruker og vil bli gjort ved hjelp av livsløpsanalyser (LCA) og sosiale analyser (f eks SLCA). Analysene skal fylle to hovedformål: 1. Gi bakgrunn for innspill til å øke bærekraft av nye matvarer basert på planteprotein.

2. Dokumentere mulige effekter på bærekraft av en delvis overgang fra animalsk protein til planteprotein,

Arbeidet vil i hovedsakelig bli utført av Seniorforsker Erik Svanes, og skal gjøres gjennom en kvalifisering for Dr Philos-graden ved NMBU. RISE Bioteknologi (Sverige) og AgriAnalyse (Norge) samarbeider om oppgavene i arbeidspakken.

Se link til prosjektets hjemmeside her.

Dr Philos kandidat: Erik Svanes

.

Arbeidspakkeleder: Ole Jørgen Hanssen, Østfoldforskning

Primærproduksjonsprosjektet har resultert i utforming av en definisjon for matsvinn og produksjonstap i primærproduksjon. Ulike metoder for datainnsamling, som er i tråd med denne definisjonen har blitt testet for utvalgte produkter og det er laget et estimat av den totale mengden av tap i primærproduksjonen i de nordiske landene. Resultatene fra prosjektet kan brukes til å identifisere tiltak for å redusere tap i primærproduksjonen.

 
Resultater fra datomerkingsprosjektet viser at tolkningen det er forskjellig tolking av regelverket i de nordiske landene. Det viktig at «siste forbruksdag» som gjelder mattrygghet kun brukes hvor det er nødvendig av hensyn til mattryggheten, dvs. for lett bedervelige matvarer hvor lagringstiden kan føre til en umiddelbar fare for helse selv om produktet lagres korrekt. Studien viser også at det er behov for mer veiledning om hvordan holdbarheten påvirkes etter at emballasjen er åpnet. Det er også gjort en kartlegging av svinn i butikk som viser at forlenget  holdbarhet vil redusere mengden produktsvinn.
 
Prosjektet om redistribusjon og matbanker gir viktige anbefalinger rettet mot redistribusjonsaktører, givere og myndigheter. I prosjektet er det gjort en vurdering av eksisterende lover og regler I de nordiske landene som mulige barrierer eller incentiver for redistribusjon, etablert en felles plattform for økt redistribusjon, laget “Best practices” for å ivareta mattrygghet, organisering, systemer for registrering og sporing.  Prosjektet viser at det er viktig å utvikle bærekraftige finansieringsordninger for redistribusjon for reduksjon av matsvinn og  økt sosial trygghet.
Rapporter fra prosjektet finnes her:

I prosjektet ble det gjort en omfattende arbeide med å legge grunnlag for bedre europeisk statistikk og metoder for kartlegging, men det var også fokus på utvikling av sosiale innovasjonsprosjekter,  les mer here. Østfoldforskning var involvert i arbeidet med følgende publikasjoner som du kan laste ned her.

Prosjektet skal bidra til verdiskaping og økt kunnskap hos deltagende bedrifter ved å studere effekt av nye emballeringsløsninger og hvordan ulike aspekt kan bidra til å bevare produktkvalitet, oppnå optimal holdbarhet av produktene og ivareta de ulike kundenes behov. Målet er å redusere matsvinnet som kan tilskrives emballeringsløsningen, primært hos forbrukere, men også i dagligvarehandelen. Emballeringen vil også kunne benyttes og bidra til informasjon om produktet, optimale lagringsforhold og lovpålagt merking, samt at man kan gi ytterligere informasjon om produktene. Østfoldforskning skal bidra ved å beregne miljøeffekt av nye og eksisterende emballasje/produkt-løsninger.

I dette prosjektet skal resultatene fra spørreundersøkelsene gjennomgås i detalj

– supplerende undersøkelser med dybdeintervjuer og direkte måling av innhøstingssvinn på åkeren utføres
– et metodeverktøy utvikles
– litteraturstudie om svinn av alle produkter fra primærproduksjon i Norden gjøres
– og en beregning gjøres av totalt svinn fra primærproduksjon i Norden.