Projects

Sustainable Eaters is a four-year project with support from the Research Council.

Senior Researcher Valérie Lengard Almli at Nofima is the project manager.

The research project is led by Nofima, in collaboration with 26 partners from research, industry, the public sector and non-profit organizations.

Participants in the project: BaRe, Grønt Punkt Norge AS, GS1 Norway, INN – Høgskolen i Innlandet, Karlstad University, Keep-it Technologies AS, Loop, Matprat (Nortura SA), Matvett AS, Mills AS, Multivac AS, NIBIO, NMBU, Nofima, NorgesGruppen ASA, NORSUS, Nortura SA, Orkla Foods Norge AS, OsloMet, Rema Distribusjon Norge AS, Rema 1000, Ruralis, Tromsø Kommune, Tromsø Matsentral, Vitenparken Campus Ås, Wipak Norway og Æra Strategic Innovation AS.

The main goal of the project is to enable and strengthen consumers’ contribution to achieving a sustainable Norwegian food system.

Background

The entire value chain for food must be re-evaluated. The use of resources must be more efficient, food waste must be reduced, and the diet must be adjusted. Reports such as “Klimakur 2030” have pointed to specific measures aimed at consumers to meet these challenges. There is no way around it; consumers must contribute to the shift toward a sustainable food system. To achieve this, we must re-think. There is a need to make changes in consumer behaviour related to food choice, food waste and recycling of packaging materials.

Goal

The main goal of the project is to enable and strengthen consumers’ contribution to achieving a sustainable Norwegian food system.

To enable this, the project aims to:

  • Develop intervention strategies, industry- and policy recommendations for reduced food waste, healthy and sustainable diets, and increased recycling of food packaging.
  • Refine scientific knowledge on what sustainable food means in the Norwegian agroindustry context.
  • Develop knowledge, awareness, and new sustainability habits in the younger generation.
  • Elaborate on industry solutions that support consumers in embracing sustainable behaviours.
  • Optimize the dynamics of the online shopping value chain toward higher resource efficiency, lower food waste, and lower climate impact from producer to consumer.

Organization

The project will carry out the following tasks:

  1. Identify consumer typology and behaviour change
  2. Evaluate behavioural effects on the value chain
  3. Educate young generations and connected citizens
  4. Develop industrial innovations
  5. Project communication and dissemination

The project consists of five work packages and four cases. These are outlined in the figure over this text.

Siden det norske dyrkbare arealet er begrenset, er det et klart potensial i økt produksjon og verdiskaping fra veksthusnæringen. Det er et spesielt potensial for både økt norskandel på tomat og økt forbruk, gitt at produksjonen blir mer konkurransedyktig mot import og at smakene treffer den norske forbrukeren. En forutsetning for økt, norsk veksthusproduksjon er at dette foretas på en stadig mer bærekraftig måte. Ny kunnskap om teknologiske løsninger for redusert energibruk, bedre utnyttelse av naturlig og kunstig lys for økt produksjon, miljøfotavtrykket fra veksthusproduksjon samt gode verktøy for å ta de rette beslutningene, er viktig for at BAMA skal nå sine mål. Den overordnede ideen er å skape verdivekst i norsk veksthusproduksjon med mål om økt norskproduksjon og økt forbruk av viktige veksthuskulturer, på en stadig mer bærekraftig måte.Dette skal oppnås gjennom bedre kunnskap om bruk av lys og hvordan man aktivt kan øke produksjonen ved bruk av lys, samt ved å få vurdert og utviklet et verktøy for å sammenlikne miljøfotavtrykket til ulike produksjoner av veksthuskulturer i Norge sammenliknet med import. Prosjektet vil være i tråd med og som en klar oppfølging av Grøntutvalgets rapport.

NORSUS will, on behalf of Matvett, carry out the project "A system for food waste in the public sector", which, as the title suggests, will develop a system for receiving food waste data from the public sector. In addition to looking at the way in which food waste should be mapped in business, and the means by which data should be reported, it will develop a system for receiving the data and for upscaling it to national food waste statistics.

NORSUS, in collaboration with SINTEF, will compile food waste statistics and document the methodological basis for the Norwegian Environment Agency, so that Norway is able to report in accordance with the EU’s revised waste directive (2008/98 / EC). This new requirement for annual reporting of the amount of food waste occurring at different stages in the value chain in each EU / EEA country is linked to the objective of reducing food waste by at least 50% by 2030. IVL and PlanMiljø will provide professional input.

New generation small bags based on sustainable raw materials. The small bags for fruit, vegetables and baked goods, which are sold in bulk to the Norwegian grocery trade, are currently based on fossil PE. The idea is to investigate and identify the most sustainable raw material alternatives, with the aim of ensuring that the transition itself, from fossil PE, becomes more sustainable. A pilot project will define the status of knowledge regarding both the sustainability profile of the relevant raw material alternatives for small bags, as well as the most relevant environmental indicators in such a sustainability assessment. In addition, any knowledge gaps in the existing literature will be identified, and pertinent research challenges will be developed for a continuation project.

The BioValueChain model was a three year long research project financed by the Norwegian Research Council. The purpose of the project was to contribute to developing efficient biogas value chains, both in terms of environmental and economic efficiency, and to describe how the framework conditions affect the biogas production in Norway.

The project has:

  • Developed and tested models for the calculation of environmental impacts of different configurations of biogas value chains
  • Developed economic models for actors in the value chain to test the economic sustainability and the effect of existing framework conditions, and to evaluate potential effects of political measures
  • Compared Norwegian and Danish biogas value chains with regards to framework conditions and economic measures
  • Developed an optimisation model for economy and greenhouse gas emissions reductions for livestock manure resources in a region in terms of biogas production at farm scale and centralised plants

Publications:

Biogassproduksjon fra matavfall og møkk fra ku, gris og fjørfe. Fase IV

The BioValueChain model: a Norwegian model for calculating environmental impacts of biogas value chains

Relation between greenhouse gas emissions and economic profit for different configurations of biogas value chains: A case study on different levels of sector integration

Optimised biogas production from the co-digestion of sugar beet with pig slurry: Integrating energy, GHG and economic accounting

The implications of economic instruments on biogas value chains: a case study comparison between Norway and Denmark

Optimising Anaerobic Digestion of Manure Resources at a Regional Level

PhD thesis: Reduction of environmental impacts through optimisation of biogas value chains : drivers, barriers and policy development

Formålet bak prosjektet er å øke biogassproduksjonen i Norge. Dette skal skje gjennom å skape miljø- og ressursmessig optimale verdikjeder for biogass, samt styrke markedsposisjonen for biogass og biogjødsel.

Biogassproduksjon med utnyttelse av biogass som drivstoff for kjøretøy og produksjon av biogjødsel, er en god utnyttelse av våtorganisk avfall og gjødsel. For å sikre bærekraftige verdikjeder for biogass og biogjødsel er det viktig å både øke tilgangen på substrater (ressurser), sørge for effektiv produksjon, god utnyttelse av biogassen og biogjødsla, at kvaliteten på biogjødsla er tilstrekkelig for bruk i matproduksjon og at miljø- og ressurseffektiviteten av biogass og biogjødsel er godt dokumentert og sporbar i markedet.

I prosjektet skal det arbeides for å øke tilgangen på substrat fra ulike sektorer, det skal gjennomføres analyser og systemer som sikrer kvalitet på biogjødsel gjennom sporbarhet i verdikjeden skal etableres. Det skal også utvikles og vurderes løsninger for å utnytte CO2-gassen fra biogassproduksjon som erstatning for fossil CO2. Basert på livsløpsanalyser av biogassens verdikjeder skal det også utvikles systemer for miljødeklarering av biogass, som skal benyttes av sektoren i markedsføring av biogass og biogjødsel. Til slutt skal det utvikles systemer for opprinnelsgarantier for biogass som inngår i blanding med naturgass.

Prosjekteier for Bærekraftig Biogass er Greve Biogass AS i Tønsberg, og partnere er Energigjenvinningsetaten i Oslo kommune, Lindum i Drammen, Skagerak Naturgass i Tønsberg, Oslo Vann og Avløp, AirLiquid i Frankrike, BAMA-gruppen og Avfall Norge.

Forskningsaktivitetene i prosjektet ledes av Østfoldforskning i samarbeid med NIBIO, NMBU, Tel-Tek, Høgskolen i Sørøst-Norge og Lunds Universitet. Prosjektet har en total kostnadsramme på 22,8 mill kroner, hvorav 8,8 mill NOK kommer fra Norges Forskningsråd, EnergiX-programmet.

Se prosjektets hjemmesider: http://grevebiogass.no/baerekraftig-biogass/

Som en del av arbeidet med avfallsforebygging og emballasjeoptimering i Norge, dokumenteres emballasjeutviklingen årlig på oppdrag av Grønt Punkt Norge med Emballasjeforeningen som prosjektleder. Dette gjøres gjennom Indikator- og Handlekurvprosjektene. Indikatorprosjektet dokumenterer emballasjeutviklingen for ti utvalgte bransjer samt 25 av de største næringsmiddelindustribedriftene blant Grønt Punkt Norges medlemmer, målt i innrapportert emballasjebruk (tonn) fra 2011 til 2018. Handlekurvprosjektet er en analyse av et utvalg varer fra norsk dagligvarehandel, der emballasjeutviklingen for tre markedsledende og seks hurtigst voksende dagligvarer er dokumentert for 13 varegrupper fra 2011 til 2019.

I juni 2017 signerte norske myndigheter og en samlet matbransje en bransjeavtale om reduksjon av matsvinn. Formålet med avtalen er å halvere matsvinnet i Norge innen 2030, i tråd med FNs bærekraftmål 12.3, der halveringen skal oppnås gjennom delmålene 15 % reduksjon i 2020 og 30 % reduksjon i 2025, og 2015 danner referansebanen. Partene i avtalen er forpliktet til å rapportere på utviklingen i mengde og sammensetning av matsvinn. I Matsvinnkartleggingen 2019 analyseres tallene og utviklingstrendene for matbransjen fra 2015 til 2019. I tillegg inkluderer prosjektet en årlig forbrukerundersøkelse som kartlegger norske forbrukeres adferd, holdninger og kunnskap relatert til matsvinn.

Regjeringens partssammensatte arbeidsgruppe for tiltak for reduksjon av miljøkonsekvenser ved bruk av engangsartikler av plast har levert sin report. Det klare budskapet er at tiltak rettet mot et samlet næringsliv kan redusere miljøbelastningen fra engangsplast.

Østfoldforskning har, som en del av dette arbeidet, utarbeidet en pilot for et substitusjonsverktøy for vurdering av miljøpåvirkning og forsøplingspotensial fra engangsartikler av plast og potensielle alternativer. Arbeidsgruppen anbefaler at dette tas i bruk for å lettere ta gode opplyste plastvalg basert på fakta. En demoversjon av substitusjonsverktøyet vil gjøres tilgjengelig som et onlineverktøy på NHOs nettsider.