Search

Report
14.11.2022

Det treårige forskningsprosjektet Innovativ avfallslogistikk har hatt som målsetting å generere kunnskap som skal bidra til mer kostnadseffektive og miljøvennlige løsninger for innsamling av avfall fra norske kommuner. Denne rapporten gir en oppsummering av kunnskapen som er generert i prosjektet.

Prosjektet har dokumentert at norske kommuner organiserer innsamling av avfall på svært ulike måter. Dette gjelder både hvilke målsettinger som ligger til grunn for avfallshåndteringen, organisasjonsform, hvorvidt de samarbeider med andre kommuner eller ikke, om de kjøper inn tjenestene eller gjør det i egen regi og hva slags innsamlingssystemer de har valgt (poser, beholdere, biler og drivstoff, nedgravde løsninger og avfallssug og sorteringsanlegg).

For å bidra til kunnskapsbaserte beslutninger har arbeidet i prosjektet bestått av tre hovedtemaer: beregninger av kostnader og miljøpåvirkning fra avfallslogistikk, analyser av innkjøp av tjenester knyttet til avfallslogistikk og analyse av avfallslogistikkens transformative potensial. Resultater fra hver av delene oppsummeres i denne rapporten, og korte sammendrag gis nedenfor.

Beregninger av kostnader og miljøpåvirkning fra avfallslogistikk

Målsettingene knyttet til sirkulærøkonomi og økt og separat utsortering av en rekke avfallstyper har skapt et behov for å kunne simulere hvordan ulike løsninger påvirker kostnader og klimagassutslipp for en gitt kommune eller avfallsselskap. Prosjektet har dermed utviklet en modell som kan beregne kostnader og klimagassutslipp knyttet til avfallsinnsamling fra husholdninger.

I denne rapporten vises ulike eksempler på bruk av verktøyet som demonstrerer hva slags typer analyser som kan gjennomføres med verktøyet og som representerer aktuelle problemstillinger for norske kommuner og avfallsselskaper:

  • Fleksibel innsamling sammenliknet med faste henteider (tettbebygd område)
  • Sammenslåing av beholdere (tettbebygd område)
  • Elektrisk renovasjonsbil sammenliknet med renovasjonsbil på diesel (tettbebygd område)
  • Fra ett skift til to skift per bil (tettbebygd område)
  • Fra to ansatte til en ansatt per bil (tettbebygd område)
  • Bedre utnyttelse av tokammerbil (ruralt område)

Analysene viser at verktøyet er egnet for å finne ut hva som er de største kostnadsdriverne og hvor i verdikjeden de største klimagassutslippene oppstår, og hvilke innsatsfaktorer som har størst påvirkning. Resultatene fra casestudiene som er gjennomført viser at optimalisering av systemet med tanke på kostnader i mange tilfeller også vil gi reduserte klimagassutslipp. Andre ganger må det gjøres avveininger mellom økonomiske kostnader og klimatiltak, slik som for eksempel bruk av elektriske renovasjonsbiler, og mellom økonomiske kostnader og service ovenfor innbyggerne, som for eksempel distanse til beholder og avveininger mellom hente- og bringeordning. For å vurdere netto effekt av økt servicegrad, bør det også sees på hvordan sorteringsgraden faktisk påvirker innsamlingsgraden av de respektive avfallstyper, vurdert i et helhetlig perspektiv. I så fall bør økte klimagassutslipp fra innsamling av avfall med økt servicegrad vurderes opp mot potensielle reduserte klimagassutslipp som følge av at mer avfall sorteres ut til riktig behandling.

Innkjøpsanalyser

Innkjøpsanalysene som er gjennomført i prosjektet består av tre hoveddeler: dialog i anskaffelsesprosessen, analyser av gjennomføringen av anskaffelsesprosessen og anskaffelsesperioden og analyser av gjennomførte anskaffelser.

Anskaffelser og innovasjon: Den onde sirkelen

Forskningslitteraturen viser at økt grad av dialog har potensiale til å drive frem innovasjon gjennom felles verdiskaping, bedre samarbeid, økt transparens og økt effektivitet. Prosjektet har sett nærmere på hvorfor dialog er vanskelig i offentlige anskaffelser, og hvordan dette påvirker innovative anskaffelser. Intervjuer med relevante aktører avdekket et mønster der mange fortsetter å gjøre det man alltid har gjort, fordi man i begrenset grad gir og får innspill om noe nytt. Prosessen legger opp til liten grad av feedback, kommunikasjon og oppfølging i anskaffelsen, som igjen forhindrer at man bygger kompetanse. Gitt at målet er innovasjon og kompetanseutvikling, blir dette en ond sirkel. En viktig forklaring ligger i frykten for å gjøre feil med tanke på regelverket om offentlig anskaffelse.

Anskaffelsesprosessen: Den ufullstendige sirkelen

Prosjektet har sett på hvordan kommunene bruker anskaffelsesprosessen til å velge og følge opp leverandører, og lære av leverandørsamarbeid. Gjennom intervjuer ble det observert at det brukes betydelige ressurser på å utarbeide kravspesifikasjonen, og noe mindre på selve konkurransegjennomføringen, mens det brukes minst ressurser på kontraktsoppfølging. Dette kan betegnes som en lineær prosess som kan medføre at det i liten grad legges til rette for læring og forbedring. Det foreslås at det implementeres en prosess basert på Plan, Do, Check, Act, eller planlegge, utføre, kontrollere og korrigere for å fremme en lærende organisasjon. Sirkelen med de ulike oppfølgingsaktivitetene kan tilrettelegge for mer kontinuerlige forbedringer og kompetansebygging.

Styring og organisering: Den manglende sirkelen

En analyse av gjennomførte anskaffelser innenfor avfallslogistikk viser at måten kommunene har anskaffet innsamlingstjenestene for husholdningsavfall i stor grad har vært den samme i 30 år. Anskaffelsene er i hovedsak gjennomført etter åpen anbudskonkurranse og pris er vektet høyest blant tildelingskriteriene i kravspesifikasjonene, med noen få unntak. Dette fremmer en markedsøkonomi basert på konkurranse fremfor samarbeid, og viser liten grad av «innovative anskaffelser», noe som kan være en barriere for forbedringer og innovasjon.

Avfallslogistikkens transformative potensial

Avfallsbransjen står i likhet med resten av samfunnet overfor to megatrender som er forventet å skape radikal transformasjon: digitalisering og grønn omstilling. Forskningslitteraturen peker på noen sentrale dimensjoner og egenskaper for å oppnå transformasjoner: ‘retning’, ‘koordinering’, ‘etterspørsel’ og ‘refleksivitet’.

Når det kommer til retning og koordinering observeres et «fragmentert landskap», det vil si at kommuner har organisert avfallsinnsamlingen på svært ulike måter. Den norske kommunestrukturen med mange små kommuner og tradisjon for siloorganisering i kommunesektoren representerer dessuten et sårbart utgangspunkt for transformative endringer. Aktører med innovative ambisjoner opplever likevel at det er rom for endringer. Det er eksempler på aktører som får til mye, men manglende koordinering og mekanismer for oppskalering på tvers av kommuner synes å utgjøre sentrale barrierer for transformativ endring. Resultater fra prosjektet viser at det det ligger et potensiale i økt koordinering både internt i og mellom renovasjonsselskapene, samt eksternt i samspillet mellom offentlig og privat sektor

Når det gjelder etterspørsel og refleksivitet har prosjektet pekt på hvordan eierskap av, og investeringer i, fysisk infrastruktur kan føre til innlåsing i eksisterende forretningsmodeller og dermed hindre videre utvikling. Dette gjelder også økende grad av kildesortering, som krever en omfattende logistikkstruktur. Beregningene utført ved hjelp av verktøyet har vist at tilsynelatende små beslutninger kan ha stor påvirkning, og valg av biler og beholdere, både i egen regi og langvarige kontrakter, skaper langsiktige bindinger og strukturer som er krevende å endre. Det er derfor viktig å redusere risiko for overetablering av anlegg og utstyr. Dette kan gjøres ved hjelp av økt samarbeid, dialog og refleksivitet i form av mulighet til å justere kursen underveis, både med tanke på nye løsninger og eventuelt endringer i kontraktsperioden.

Konklusjon og videre arbeid

Prosjektet har utviklet modeller som kan bidra til økt kunnskap om avfallsinnsamling og hvordan denne kan forbedres, både når det gjelder kostnader og klimagassutslipp, og knyttet til hvordan gjennomføre og følge opp innkjøp av tjenester knyttet til avfallsinnsamling. Videre peker prosjektet på noen utfordringer knyttet til et «fragmentert landskap», det vil si den store variasjonen i hvordan kommunene organiserer og gjennomfører avfallsinnsamlingen, og som kan oppleves som en begrensning mot både felles og egen kompetanseutvikling og innovasjon. Disse barrierene kan reduseres ved å være bevisst på utfordringene og å sørge for samarbeid mellom kommuner og internt i kommunale etater, mellom kommuner og på tvers av privat og offentlig sektor. Disse innsiktene fra prosjektet vil kunne bidra til bedre beslutninger dersom de implementeres av kommuner og avfallsselskaper.

I et fremtidig arbeid er det ønskelig å koble sammen estimering av kostnader og klimagassutslipp med kunnskap om innkjøpsprosessen. Bruken av et slikt verktøy kan bidra til økt bevissthet og transparens om kostnader i innkjøpssitasjonen, og dermed redusere økonomisk risiko og oppnå en fornuftig kostnadsfordeling. Dette kan potensielt åpne opp muligheten for å øke fokus på miljø og kvalitet som innkjøpskriterier.

Videre er det viktig å understreke at innsamling av avfall ikke kan sees isolert fra hele avfallssystemet, og at økt utsortering og investering i gjenvinningsanlegg ikke bør være en barriere for å jobbe med avfallsminimering, økt gjenbruk og redusert forbruk. I det videre arbeidet vil det derfor være interessant å undersøke nærmere hvordan innsamlingssystemene kan bidra til økt utsortering, økt gjenbruk og redusert forbruk. I tillegg vil det være aktuelt å gjennomføre analyser som ser på sammenhenger mellom avfallssystemet og forbruksmønstre. Kommunene og avfallsselskapene kan med slik kunnskap i større grad bidra med en mer helhetlig tilnærming i overgang til en mer sirkulær økonomi. 

News items
18.10.2022

Anna Woodhouse, Hanne Møller, Erik Svanes og Kari-Anne Lyng participated virtually at the conference LCA Foods 2022 (13th International Conference of Life Cycle Assessment in the AgriFood sector) which was held October 12th-14th in Lima, Peru.

The conference was attended by a global audience of 437 people. More than 250 papers were presented in oral or by posters in a number of topics such as sustainable agriculture, fisheries and aquaculture, crops, fruits, vegetables, meat, dairy, viticulture, nutrition and diets. Other themes included food waste, ecolabelling, databases, food production in the tropics, biological diversity, water use, marine plastic pollution, in addition to improvements in LCA methodology.



Anna Woodhouse presented her work on biodegradable agricultural plastics from the project DGRADE – Environmental impact of biodegradable and conventional plastic mulching films, Hanne Møller presented her work on food waste and by-products as animal feed which has been conducted in the project LIVESTOCK-sustainable  livestock productionKari-Anne Lyng also presented results from the LIVESTOCK-project with the poster: The potential impacts on climate change and farm scale economic sustainability from anaerobic digestion of manure.

The conference is global and is held every second year. The topic of the conference this year was «the role of emerging economies in global food security». This is a particularly important conference for NORSUS who work with sustainable production and consumption of food. There has been a lot of scientific progress in the field, as an example the trend is now to analyse whole diets and food systems rather than just single food products.  


News items
24.05.2022

For four years, Erik Svanes at NORSUS has conducted research on the protein rich crops peas, beans, and oilseeds. – We have found answers to many of the uncertainties regarding this subject, and the answers are positive, says Svanes.

It is well known that plant protein products in general have a lower environmental impact than products from animal protein such as meat, eggs, dairy products, and seafood. Nevertheless, NORSUS researcher Erik Svanes wanted a more detailed and thoroughly examination of the effect of increased plant protein production.

In the four-year project FoodProFuture, Svanes did research on the protein-rich crops peas, beans, and on the oil and protein rich plants rape and turnip rape (oilseeds). These crops are collectively known as High-Protein Plants (HPP). Svanes worked in collaboration with other research institutions and enterprises, and central questions in the research were: Which role can the HPP have in our food production system? How do natural conditions and the limited agricultural land in Norway affect production? What about consumer habits? And will a change in diet affect anything else than the climate?

The research work being divided into several disciplines, NORSUS was responsible for the sustainability part of the project.

– We aimed to determine how Norwegian grown plant protein affects the environment compared to the food we eat today. The protein in the current Norwegian diet comes mainly from meat, fish, eggs, wheat and dairy products and we were interested in analysing the environmental affect caused by this type of protein food. The same analysis was done on the HPP and products made from these crops developed in the project, explains Svanes.

Another important aspect of the project was to investigate how the processing affected the raw materials. Some of the plant food benefits can be lost if the raw materials are processed in an inefficient way.

Erteåker
A field of peas is a beautiful sight. Thanks to NORSUS research, we also know with certainty that growing peas and other high-protein plants (HPP) like beans and turnip rape will contribute to lower environmental impact than the average Norwegian food protein. PHOTO: Anne Marthe Lundby


Several positive results

According to the research results, food based on HPP grown in Norway gives 5-10 times lower environmental impact than the average Norwegian food protein. This applies not only to climate, but to all environmental categories. The HPP result in far lower emissions and far lower consumption of resources than most other protein food products in Norway.

– In addition, it provides several advantages in agriculture, such as larger crops and less plant disease pressure for the subsequent in the same area, Svanes points out.

Although Norway has a small area of arable land, the population is also low. This means that the amount of arable land per person is on par with the rest of Europe. The research results conclude that HPP can have a significant role in Norwegian food supply and meet 10-15 per cent of protein needs in the future. A transition to more plant protein will also have a beneficial effect on the populations health if it replaces for example meat. Other advantages will be greatly reduced environmental impact, reduced pressure on arable lands in Norway and other countries and make Norway more self-sufficient with food and animal feed.

The research also shows that eating habits, attitudes, and values are very different from person to person and that this has a great impact on their diet. As a result, the environmental impact of the food eaten is very different from person to person. Such knowledge can be used for targeted measures to get consumers to eat more plant-based diets.

– This allows us to help consumers follow the authorities' recommendations for a healthy diet and to eat more environmentally friendly, says Erik Svanes, researcher at NORSUS.


Facts

  • Research project FoodProFuture (Innovative and Sustainable Exploitation of Plant Proteins in Future Foods) took place in the period April 1, 2017, to March 31, 2021.
  • The project was supported through the BIONÆR program from Research Council of Norway. Total framework for the project was NOK 39 million, including support from the Norwegian Research Council and the companies' own efforts.
  • Nine national and five international research partners were responsible for the research: NORSUS, NMBU, NIBIO, NTNU, SIFO, NLR, AgriAnalyse, SP (Sweden), JTI (Sweden), LUKE (Finland), VTT (Finland), CSGA (Bulgaria) and SINTEF.
  • In addition, 14 corporation partners from the food industry joined the project: Orkla Foods, HOFF, Mills, Gartnerhallen, BAMA, AM Nutrition, Halogen, Hozokawa (Germany), Norsk Matraps SA, Borregaard, Skala AS.
  • The main objective of the project was to build a knowledge platform for the production and exploitation of Norwegian plant protein resources for healthy and tasty plant-based products with a high protein content
  • The project was divided into a number of disciplines. These dealt with agriculture, processing, health, quality, sustainability, and the consumer perspective, as well as communication.
  • NORSUS conducted the research in sustainability together with the Swedish research institute RISE and in collaboration with the industry and research partners.
  • The research at NORSUS was done by Erik Svanes, as part of his PhD. Svanes has written a report, four articles (two published) and several posts at scientific and other conferences.

Researcher and PhD at NORSUS, Erik Svanes has written a report, four articles (two published) and several posts at scientific and other conferences during the four years of research at FoodProFuture.

PHOTO: NORSUS

   

Prosjekt
28.02.2022

Siden det norske dyrkbare arealet er begrenset, er det et klart potensial i økt produksjon og verdiskaping fra veksthusnæringen. Det er et spesielt potensial for både økt norskandel på tomat og økt forbruk, gitt at produksjonen blir mer konkurransedyktig mot import og at smakene treffer den norske forbrukeren. En forutsetning for økt, norsk veksthusproduksjon er at dette foretas på en stadig mer bærekraftig måte. Ny kunnskap om teknologiske løsninger for redusert energibruk, bedre utnyttelse av naturlig og kunstig lys for økt produksjon, miljøfotavtrykket fra veksthusproduksjon samt gode verktøy for å ta de rette beslutningene, er viktig for at BAMA skal nå sine mål. Den overordnede ideen er å skape verdivekst i norsk veksthusproduksjon med mål om økt norskproduksjon og økt forbruk av viktige veksthuskulturer, på en stadig mer bærekraftig måte.Dette skal oppnås gjennom bedre kunnskap om bruk av lys og hvordan man aktivt kan øke produksjonen ved bruk av lys, samt ved å få vurdert og utviklet et verktøy for å sammenlikne miljøfotavtrykket til ulike produksjoner av veksthuskulturer i Norge sammenliknet med import. Prosjektet vil være i tråd med og som en klar oppfølging av Grøntutvalgets rapport.

News items
20.12.2021

The research project Digitalized Node-trading with GO (DINGO) has been carried out in the period autumn 2018 to autumn 2021 in a collaboration between Becour AS, NORSUS, Stiftinga Vestlandsforsking, Norwegian University of Life Sciences, Østfold Energi, Zephyr AS, Lyse produksjon AS, Sariba AS and Turku School of Economics. DINGO has resulted in a digital meeting place for large producers of green energy and companies that want to tell the outside world that they use renewable energy. NORSUS has led the work packages related to system development and has used innovation and organizational research in its implementation. Systems thinking, which is also found in value chain analyses and LCA, has also been important in "breaking the code" with the complexity of the research challenges associated with building the matching algorithms between production and consumption of energy.

Read more about the project (norwegian) here.

News items
20.09.2021

The Swedish research institute RISE has developed a climate database for food, that provides knowledge about the climate impact of various foods and is used by companies and public sector as a tool to reduce the climate footprint in recipes, menus, food purchases, etc. RISE has collaborated with NORSUS on a Norwegian version of the climate database, where Norwegian data is collected for the largest food products measured in volume.  

RISE klimadatabase har vært på det svenske markedet i over fem år og brukes av flere og flere aktører i matvaresektoren. Det som en gang ble opprettet for å hjelpe kommuner og regioner med å ta klimasmarte valg i kosthold og menyplanlegging, brukes nå også av matprodusenter, forhandlere og restaurant- og cateringvirksomhet. Klimadatabasen øker bevisstheten om ulike matvarers klimapåvirkning og kan dermed bidra til redusert klimafotavtrykk fra vårt forbruk og produksjon av mat. 

Nå lanseres en norsk versjon av RISE klimadatabase, som allerede brukes i norsk matvaresektor gjennom NorgesGruppen i trumf-appen. Den nye, norske versjonen inneholder klimafotavtrykk for mer enn 720 generelle matvarer (svinekjøtt, torsk, melk, gulrøtter, kaffe osv.) og cirka 1300 forskjellige verdikjeder (f.eks. ulike opprinnelser og produksjonsmetoder) der norske produksjonsdata er samlet inn for de største råvarene målt i volum. Hvert klimafotavtrykk i databasen er basert på tilgjengelige livsløpsanalyser eller andre klimaberegninger og er gjennomgått og ved behov tilpasset av RISE / NORSUS for å sikre sammenlignbarhet.

Klimadatabasen, unik i sitt slag i verden, oppdateres årlig for å sikre at best tilgjengelige og mest oppdaterte klimadata blir brukt. 

The unique thing about RISE's climate database is that we collect and update existing knowledge and data about the climate effect of various foods and make it available to businesses, public organizations and other parts of society, first in Sweden and now in Norway. The climate database has been a pioneer in helping Swedish organizations to work to follow up and reduce the climate impact from food production and consumption, says Thomas Angervall, RISE

The interest from food companies and public organizations related to working to reduce the climate impact from food production and food consumption is great in Norway. Our collaboration with RISE on the Norwegian climate database has in a relatively short time created better opportunities for Norwegian society to work with reduced climate impact on a quantitative and credible level, says Hanne Møller, NORSUS.

News items
27.05.2021

NORSUS og RISE har inngått et samarbeid om å lage en klimadatabase for matvarer. NORSUS har gjennomført mange livsløpsanalyser på mat og leverer nå klimafotavtrykk for norske matvarer til RISE sin klimadatabase. Denne databasen inneholder allerede klimafotavtrykk for litt over 750 matvarer på det svenske markedet –Klimatdatabasen fyller fem år – används av allt fler aktörer | RISE

NORSUS believes it is important to make this type of information available, so that both public and private actors can calculate greenhouse gas emissions related to meals or menus, which in turn enables a shift towards more climate-friendly choices.   

Climate change is a major threat to the earth's population, and therefore environmental research has focused on reducing greenhouse gases.  

Food consumption accounts for about one-fifth of greenhouse gas emissions which means that food is an important theme for sustainable development. Serious environmental problems related to food production and consumption aside from climate change includes emissions to water, water consumption and loss of biological diversity. This is why we are collaborating for a climate database for food – sustainable diets can reduce environmental impact and this is where we currently have sufficient data.  

News items
21.01.2021

Det reviderte EU-rammedirektivet for avfall fra 2018 inkluderer et krav om separat innsamling av tekstiler i medlemslandene innen 1. januar 2025. Endringen i direktivet omfatter også ambisiøse mål for tilrettelegging for gjenbruk og gjenvinning av kommunalt avfall. I den sammenheng er også tekstiler relevante. Direktivet er ikke tatt inn i EØS-avtalen, men Miljødirektoratet legger til grunn at det vil skje, og at Norge derfor må oppfylle de relevante kravene. Å ha oppdatert informasjon og kunnskap om hva som skjer med brukte tekstiler og tekstilavfall i Norge og hvorfor, er et viktig første skritt mot en norsk implementering. Hva som skjer med klær og tekstiler som ikke blir solgt er også av interesse.

På bakgrunn av dette har PlanMiljø og NORSUS på oppdrag fra Miljødirektoratet gjennomført en kartlegging av brukte tekstiler og tekstilavfall i Norge. Kartleggingen som er gjennomført skal gi et kunnskapsgrunnlag om hva som skjer når tekstiler blir avfall og som videre skal benyttes både i arbeidet med å etablere en hensiktsmessig innsamlingsløsning i Norge og for å vurdere aktuelle virkemidler for økt materialgjenvinning.

Kartleggingen har vært ledet av David Watson (PlanMilljø (DK)), med Steffen Trzepacz som prosjektmedarbeider fra PlanMiljø, og Synnøve Rubach and Fredrik Moltu Johnsen fra NORSUS.

The study er blitt gjennomført med bruk av tilgjengelige data for import, eksport og produksjon av nye tekstiler, eksport av brukte tekstiler, og andeler av tekstiler i blandet husholdningsavfall, supplert med innsamling av primærdata og informasjon. Det ble også samlet inn data gjennom spørreundersøkelser som ble sendt ut til innsamlere av brukte tekstiler, kommunale avfallsselskaper, klesforhandlere og internasjonale grossister og gjenvinnere av tekstiler.

Kartleggingen viser:

  • Stabilt forbruk av nye tekstiler: Det norske forbruket av klær og hjemmetekstiler har ligget stabilt på rundt 80.000 tonn (15 kg per person) det siste tiåret, og en økende andel av dette anskaffes gjennom nettkjøp.
  • Separat innsamling av brukte tekstiler er økende: Innsamlingen av brukte tekstiler fra private husholdninger har økt med mer enn 50 % mellom 2011 og 2018.
  • Mesteparten av de innsamlede brukte tekstilene blir eksportert for sortering, gjenbruk og gjenvinning i andre land97 % av de brukte tekstilene som ble samlet inn i Norge ble eksportert for detaljert sortering, gjenbruk og gjenvinning i andre land.
  • Tekstiler som ikke blir solgt resirkuleres i noen grad: Norske forhandlere sitter igjen med minst 700 tonn årlig, og potensielt mye mer, av klær og tekstiler som ikke blir solgt og som dermed må avhendes. 45 % av detaljistene oppgir at de donerer minst noe av dette til veldedige organisasjoner for gjenbruk.
  • Mer enn halvparten av de brukte tekstilene ender opp i restavfallet: Til tross for en økning på 50 % i innsamlingen av brukte tekstiler siden 2010, antas minst halvparten av tekstilene som forbrukes av norske husholdninger å ende i restavfallet og dermed gå til forbrenning.
  • De globale gjenbruks- og resirkuleringsmarkedene er mettede: Markedet for ikke-gjenbrukbare tekstiler og gjenbrukbare tekstiler av lavere kvalitet viser allerede tegn til metning. Dette er drevet av en økende tilbudsside, mens etterspørselen er stabil.

Rapporten tar også for seg barrierer for tekstil-til-tekstil-gjenvinning, hva som skal til for å oppnå økt grad av sirkulær økonomi and redusert forbruk av nye tekstiler samt hvordan man kan redusere risikoen for mikrofiberforurensning. I tillegg pekes det på at det er et arbeid å gjøre med å forbedre datainnsamling knyttet til gjenbruk og gjenvinning for brukte tekstiler og tekstilavfall.

Se også NRK TV Sløsesjokket, episode 2: https://tv.nrk.no/…/sloese…/sesong/1/episode/2/avspiller  

News items
11.06.2020

Rapporten gir en innføring i den biobaserte råstoffsituasjonen i Norge. Ekspertgruppen har hatt hovedfokus på tilgjengelighet og verdiskapingspotensialet som ligger i å utnytte massevirke/flis og har videre evaluert tilgangen på og egnetheten av annet biogent råstoff. Videre gis en beskrivelse av den biobaserte prosessindustrien i Norge og konkurransesituasjonen internasjonalt. Økt råstoffutnyttelse og høy verdiskapning pr. tonn trevirke vil bli stadig viktigere for norsk prosessindustri. I rapporten er det gitt oversikt over forbruk, produktkategorier og råstofftyper som benyttes, samt at det er gitt en sammenfatning over nye skogbaserte industriprosjekter.

Rapporten kan lastes ned HER

Prosess21 er et forum etablert for norsk prosessindustri sin klimaomstilling mot 2030 og 2050. Som et ledd i arbeidet, holdt vår forskningssjef Hanne Lerche Raadal presentasjon for ekspertgruppen med tittelen «Karbonintensitet av produkter, LCA beregninger» den 25. mars 2020.

Prosjekt
05.06.2020

Prosjektets overordnete ide er å bidra til å redusere det økende plastforbruket og miljømessige utfordringer knyttet til plast ved å utvikle mer bærekraftige emballeringskonsepter, i verdikjeden, uten at dette reduserer matkvalitet og øker matsvinnet. Økende plastforbruk og forsøpling er et stort samfunnsproblem. FNs bærekrafts mål om ansvarlig forbruk fokuserer både på å redusere matsvinn og avfall. Valg av emballasje bør gjøres utfra begge disse perspektivene – hindre matsvinn og resultere i minst mulig miljøbelastning.

NORSUS sitt oppdrag i prosjektet er å bidra med miljøvurderinger basert på livsløpsmetodikk. I prosjektet skal alternative emballasjeløsninger valgt av prosjektgruppen, fra emballasjematerialenes råvareutvinning til og med enten forbrenning eller materialgjenvinning av brukt emballasje miljøvurderes. I tillegg skal miljøpåvirkningen knyttet til endring i svinn av matvaren som emballeres sammen kobles med livsløpsvurderingen til emballasjen slik at resultatet blir en helhetlig vurdering av emballasjens miljøpåvirkning.