Search

News items
18.01.2023

By collaborating, performing specific calculations and following up on contracts, several Norwegian municipalities have great potential to streamline how they collect waste from households.

NORSUS has led the project Innovative Waste Logistics for the last three years, looking into how municipalities can collect household waste in a more cost-efficient and environmentally friendly way.

During this period, the project has revealed large differences in the municipal waste collection systems in Norway. Here are some factors affecting waste management:

  • Organisational structure
  • Collaboration or not
  • Purchase of services
  • Gathering system
  • Vehicles and fuel

The differences in organisation may limit competence development and innovation in how to manage waste. Such barriers can be reduced when being aware of challenges and ensuring collaboration between cities and local authorities internally and across the private and public sectors.

The project-developed tools and models give the actors knowledge about how to improve their waste management regarding costs and emissions and how to conduct and follow up public tenders related to waste collection.

By implementing Innovative waste management project insights, municipalities and waste management enterprises will improve their decisions. Using the tools contributes to increased awareness and transparency about costs in purchasing processes, which leads to reduced economic risk and obtaining prudent cost allocation.

This realises the potential for increased focus on environment and quality as criteria in purchase processes.

With such knowledge, municipalities and waste management companies can contribute to a more holistic approach in the transition to a more circular economy. 

Read the full report here


Project partners:

Kari-Anne Lyng, NORSUS

Bente Flygansvær, BI Norwegian Business School

John Baxter, NORSUS

Kjersti Prestrud, NORSUS

Eirill Bø, BI Norwegian Business School

Markus Bugge, NIFU Nordic institute for studies of innovation, research and education

Report
14.11.2022

Det treårige forskningsprosjektet Innovativ avfallslogistikk har hatt som målsetting å generere kunnskap som skal bidra til mer kostnadseffektive og miljøvennlige løsninger for innsamling av avfall fra norske kommuner. Denne rapporten gir en oppsummering av kunnskapen som er generert i prosjektet.

Prosjektet har dokumentert at norske kommuner organiserer innsamling av avfall på svært ulike måter. Dette gjelder både hvilke målsettinger som ligger til grunn for avfallshåndteringen, organisasjonsform, hvorvidt de samarbeider med andre kommuner eller ikke, om de kjøper inn tjenestene eller gjør det i egen regi og hva slags innsamlingssystemer de har valgt (poser, beholdere, biler og drivstoff, nedgravde løsninger og avfallssug og sorteringsanlegg).

For å bidra til kunnskapsbaserte beslutninger har arbeidet i prosjektet bestått av tre hovedtemaer: beregninger av kostnader og miljøpåvirkning fra avfallslogistikk, analyser av innkjøp av tjenester knyttet til avfallslogistikk og analyse av avfallslogistikkens transformative potensial. Resultater fra hver av delene oppsummeres i denne rapporten, og korte sammendrag gis nedenfor.

Beregninger av kostnader og miljøpåvirkning fra avfallslogistikk

Målsettingene knyttet til sirkulærøkonomi og økt og separat utsortering av en rekke avfallstyper har skapt et behov for å kunne simulere hvordan ulike løsninger påvirker kostnader og klimagassutslipp for en gitt kommune eller avfallsselskap. Prosjektet har dermed utviklet en modell som kan beregne kostnader og klimagassutslipp knyttet til avfallsinnsamling fra husholdninger.

I denne rapporten vises ulike eksempler på bruk av verktøyet som demonstrerer hva slags typer analyser som kan gjennomføres med verktøyet og som representerer aktuelle problemstillinger for norske kommuner og avfallsselskaper:

  • Fleksibel innsamling sammenliknet med faste henteider (tettbebygd område)
  • Sammenslåing av beholdere (tettbebygd område)
  • Elektrisk renovasjonsbil sammenliknet med renovasjonsbil på diesel (tettbebygd område)
  • Fra ett skift til to skift per bil (tettbebygd område)
  • Fra to ansatte til en ansatt per bil (tettbebygd område)
  • Bedre utnyttelse av tokammerbil (ruralt område)

Analysene viser at verktøyet er egnet for å finne ut hva som er de største kostnadsdriverne og hvor i verdikjeden de største klimagassutslippene oppstår, og hvilke innsatsfaktorer som har størst påvirkning. Resultatene fra casestudiene som er gjennomført viser at optimalisering av systemet med tanke på kostnader i mange tilfeller også vil gi reduserte klimagassutslipp. Andre ganger må det gjøres avveininger mellom økonomiske kostnader og klimatiltak, slik som for eksempel bruk av elektriske renovasjonsbiler, og mellom økonomiske kostnader og service ovenfor innbyggerne, som for eksempel distanse til beholder og avveininger mellom hente- og bringeordning. For å vurdere netto effekt av økt servicegrad, bør det også sees på hvordan sorteringsgraden faktisk påvirker innsamlingsgraden av de respektive avfallstyper, vurdert i et helhetlig perspektiv. I så fall bør økte klimagassutslipp fra innsamling av avfall med økt servicegrad vurderes opp mot potensielle reduserte klimagassutslipp som følge av at mer avfall sorteres ut til riktig behandling.

Innkjøpsanalyser

Innkjøpsanalysene som er gjennomført i prosjektet består av tre hoveddeler: dialog i anskaffelsesprosessen, analyser av gjennomføringen av anskaffelsesprosessen og anskaffelsesperioden og analyser av gjennomførte anskaffelser.

Anskaffelser og innovasjon: Den onde sirkelen

Forskningslitteraturen viser at økt grad av dialog har potensiale til å drive frem innovasjon gjennom felles verdiskaping, bedre samarbeid, økt transparens og økt effektivitet. Prosjektet har sett nærmere på hvorfor dialog er vanskelig i offentlige anskaffelser, og hvordan dette påvirker innovative anskaffelser. Intervjuer med relevante aktører avdekket et mønster der mange fortsetter å gjøre det man alltid har gjort, fordi man i begrenset grad gir og får innspill om noe nytt. Prosessen legger opp til liten grad av feedback, kommunikasjon og oppfølging i anskaffelsen, som igjen forhindrer at man bygger kompetanse. Gitt at målet er innovasjon og kompetanseutvikling, blir dette en ond sirkel. En viktig forklaring ligger i frykten for å gjøre feil med tanke på regelverket om offentlig anskaffelse.

Anskaffelsesprosessen: Den ufullstendige sirkelen

Prosjektet har sett på hvordan kommunene bruker anskaffelsesprosessen til å velge og følge opp leverandører, og lære av leverandørsamarbeid. Gjennom intervjuer ble det observert at det brukes betydelige ressurser på å utarbeide kravspesifikasjonen, og noe mindre på selve konkurransegjennomføringen, mens det brukes minst ressurser på kontraktsoppfølging. Dette kan betegnes som en lineær prosess som kan medføre at det i liten grad legges til rette for læring og forbedring. Det foreslås at det implementeres en prosess basert på Plan, Do, Check, Act, eller planlegge, utføre, kontrollere og korrigere for å fremme en lærende organisasjon. Sirkelen med de ulike oppfølgingsaktivitetene kan tilrettelegge for mer kontinuerlige forbedringer og kompetansebygging.

Styring og organisering: Den manglende sirkelen

En analyse av gjennomførte anskaffelser innenfor avfallslogistikk viser at måten kommunene har anskaffet innsamlingstjenestene for husholdningsavfall i stor grad har vært den samme i 30 år. Anskaffelsene er i hovedsak gjennomført etter åpen anbudskonkurranse og pris er vektet høyest blant tildelingskriteriene i kravspesifikasjonene, med noen få unntak. Dette fremmer en markedsøkonomi basert på konkurranse fremfor samarbeid, og viser liten grad av «innovative anskaffelser», noe som kan være en barriere for forbedringer og innovasjon.

Avfallslogistikkens transformative potensial

Avfallsbransjen står i likhet med resten av samfunnet overfor to megatrender som er forventet å skape radikal transformasjon: digitalisering og grønn omstilling. Forskningslitteraturen peker på noen sentrale dimensjoner og egenskaper for å oppnå transformasjoner: ‘retning’, ‘koordinering’, ‘etterspørsel’ og ‘refleksivitet’.

Når det kommer til retning og koordinering observeres et «fragmentert landskap», det vil si at kommuner har organisert avfallsinnsamlingen på svært ulike måter. Den norske kommunestrukturen med mange små kommuner og tradisjon for siloorganisering i kommunesektoren representerer dessuten et sårbart utgangspunkt for transformative endringer. Aktører med innovative ambisjoner opplever likevel at det er rom for endringer. Det er eksempler på aktører som får til mye, men manglende koordinering og mekanismer for oppskalering på tvers av kommuner synes å utgjøre sentrale barrierer for transformativ endring. Resultater fra prosjektet viser at det det ligger et potensiale i økt koordinering både internt i og mellom renovasjonsselskapene, samt eksternt i samspillet mellom offentlig og privat sektor

Når det gjelder etterspørsel og refleksivitet har prosjektet pekt på hvordan eierskap av, og investeringer i, fysisk infrastruktur kan føre til innlåsing i eksisterende forretningsmodeller og dermed hindre videre utvikling. Dette gjelder også økende grad av kildesortering, som krever en omfattende logistikkstruktur. Beregningene utført ved hjelp av verktøyet har vist at tilsynelatende små beslutninger kan ha stor påvirkning, og valg av biler og beholdere, både i egen regi og langvarige kontrakter, skaper langsiktige bindinger og strukturer som er krevende å endre. Det er derfor viktig å redusere risiko for overetablering av anlegg og utstyr. Dette kan gjøres ved hjelp av økt samarbeid, dialog og refleksivitet i form av mulighet til å justere kursen underveis, både med tanke på nye løsninger og eventuelt endringer i kontraktsperioden.

Konklusjon og videre arbeid

Prosjektet har utviklet modeller som kan bidra til økt kunnskap om avfallsinnsamling og hvordan denne kan forbedres, både når det gjelder kostnader og klimagassutslipp, og knyttet til hvordan gjennomføre og følge opp innkjøp av tjenester knyttet til avfallsinnsamling. Videre peker prosjektet på noen utfordringer knyttet til et «fragmentert landskap», det vil si den store variasjonen i hvordan kommunene organiserer og gjennomfører avfallsinnsamlingen, og som kan oppleves som en begrensning mot både felles og egen kompetanseutvikling og innovasjon. Disse barrierene kan reduseres ved å være bevisst på utfordringene og å sørge for samarbeid mellom kommuner og internt i kommunale etater, mellom kommuner og på tvers av privat og offentlig sektor. Disse innsiktene fra prosjektet vil kunne bidra til bedre beslutninger dersom de implementeres av kommuner og avfallsselskaper.

I et fremtidig arbeid er det ønskelig å koble sammen estimering av kostnader og klimagassutslipp med kunnskap om innkjøpsprosessen. Bruken av et slikt verktøy kan bidra til økt bevissthet og transparens om kostnader i innkjøpssitasjonen, og dermed redusere økonomisk risiko og oppnå en fornuftig kostnadsfordeling. Dette kan potensielt åpne opp muligheten for å øke fokus på miljø og kvalitet som innkjøpskriterier.

Videre er det viktig å understreke at innsamling av avfall ikke kan sees isolert fra hele avfallssystemet, og at økt utsortering og investering i gjenvinningsanlegg ikke bør være en barriere for å jobbe med avfallsminimering, økt gjenbruk og redusert forbruk. I det videre arbeidet vil det derfor være interessant å undersøke nærmere hvordan innsamlingssystemene kan bidra til økt utsortering, økt gjenbruk og redusert forbruk. I tillegg vil det være aktuelt å gjennomføre analyser som ser på sammenhenger mellom avfallssystemet og forbruksmønstre. Kommunene og avfallsselskapene kan med slik kunnskap i større grad bidra med en mer helhetlig tilnærming i overgang til en mer sirkulær økonomi. 

News items
27.09.2022

Mehrdad Mooselu started working at NORSUS in August after successfully defending his Ph.D., with the title Sustainable Approaches for Highway Runoff Management During Construction and Operation, at the University of Agder in May. The Ph.D. was part of the MEERC project (More Efficient and Environmentally-friendly Road Construction), funded by the Research Council of Norway.

This PhD project focused on the effects of road runoff on water quality and investigated sustainable measures to manage highway runoff during construction and operation. Mehrdad worked on field data on the vulnerability of water quality to road construction in the new highway E18 between Arendal and Tvedestrand. Then he explored two different approaches to optimize the water quality monitoring network during road construction and assessed the water quality monitoring through remote sensing techniques. Finally, he studied the characterization and treatment of tunneling wastewater. This is an important competence for NORSUS, especially related to our research area transport.

See also https://www.uia.no/en/research/disputations/sustainable-approaches-for-highway-runoff-management-during-construction-and-operation.

News items
20.05.2022

Stine Mari Velsvik er forfatter av boka «Bobil. Opplevelser for livet», utgitt i mai 2022. Hun har intervjuet forskningsleder Andreas Brekke om et bobilprosjekt NORSUS gjennomførte for Norges Caravanbransjeforbund (NCB). NORSUS laget et klimaregnskap der bobilen ble sammenlignet med andre transport-, fritids- og ferieformer. Prosjektet var ledet av Brekke.

Download the publication here

I boka gjenforteller Velsvik en del av funnene fra studien når det gjelder hva som er positivt og mindre positivt med bobil i klima- og miljøsammenheng. Hun har også utvidet perspektivet til å se på hvordan bobilferier og bobilbruk generelt kan kreve en mer spartansk tilværelse med mindre bruk av ressurser.

More about the book

News items
15.12.2021

Norway is a world leader in electric cars. There is no other country where electric cars make up such a large share of new car sales as here. However, the fact that the electric car is emission-free in the use phase does not mean that the electric car itself is climate-friendly. When using Life Cycle Assessment (LCA), one can evaluate different fuels/technologies against each other in a holistic perspective. You can listen to Hanne Lerche Raadal, Head of Research, talk about LCA applied for electric cars at the #Klimakvarteret.

The #Klimakvarteret is a 15-minute digital lecture from a researcher on a topic related to climate change or climate solutions and is organized by the The Norwegian Climate Foundation .

News items
14.12.2021

On December 9th Avfall Norge, the Norwegian waste management and recycling association, held their Logistics seminar where results from the research project Innovative Waste Logistics were presented. Our colleagues Kari-Anne Lyng and Kjersti Prestrud presented the project and how calculations of costs and environmental impacts can contribute to more knowledge based solutions. In addition, Bente Flygansvær from BI Norwegian Business School, talked about how to reduce barriers related to the purchase of innovative and sustainable logistics solutions.

See (in Norwegian) here.

Report
09.08.2021

Production of biogas from manure at a farm level is the very epitome of a sustainable bioenergy system. The system incorporates a circular economy decentralised production of organic biofertilizer and biogas for use in heat, power or transport fuel, whilst simultaneously reducing fugitive methane emissions from open slurry holding tanks, reducing smells and minimising pollution effects on rivers and wells. Why therefore is the practice of producing biogas from manure not more widespread? The characteristics of manure depend on farm animal source and the method of husbandry, which in turn leads to a wide range of levels of technically available manure resource and costs of biogas produced from manure. To exemplify this, IEA Bioenergy published this report which examines the potential of manure for utilization in biogas facilities across seven countries: Germany; Australia; Austria; Norway; Canada, Ireland and the UK. These countries have differing levels of biogas industry, very different farming practices and a range of climates. It is hoped that the country selection should allow the lessons learned from these seven countries to be applied to many countries across the planet.

News items
02.05.2021

The study compares the environmental performance of a diesel, battery electric and hydrogen heavy duty truck throughout their entire life cycle. Life cycle assessment is used to quantify the environmental impacts of those vehicles considering their entire value chain, from cradle-to-grave. An approach to overcome the inaccessibility to industry-related data for performing advanced environmental analysis is proposed and a method to assess the climate change mitigation potential, for each of the three studied vehicles, is developed. The battery electric and hydrogen fuel cell trucks show great potential to support deep decarbonization of heavy road transport both locally and globally. Here you can find the article.

News items
17.02.2021

February the 16th Gaylord Kabongo Booto defended his PhD Thesis «Using life cycle thinking approach to support environmental sustainability in big linear infrastructure projects” at Department of Civil and Environmental Engineering at the Norwegian University of Science and Technology (NTNU).  

This thesis focuses on environmental optimization of the vertical alignment in large linear infrastructure projects, at early design stage. Several models are developed which relate the road gradients for each constituting segment of the road to three elements retained as influential factors in this study, i.e. the earthwork cost, the energy cost and the emission cost. The work has been financed through the Norwegian Public Roads Administration's project Ferry free E39, within the sub-area climate and environment. Due to Covid19, the dissertation was defended digitally.  

Gaylord gave an excellent presentation of his thesis, and a very interesting discussion took place between Gaylord and the committee afterwards.  

Professor Rolf Andre Bohne, Department of Civil and Environmental Engineering, has been the candidate’s main supervisor. Professor Helge Brattebø, Department of Energy and Process Engineering, and Professor Tore Haavaldsen, Department of Civil and Environmental Engineering have been the candidate’s co-supervisors.

The following Assessment Committee was appointed to assess the thesis: 

  1. Professor Arpad Horvath, University of California, Berkeley, USA 
  1. Associate Professor Florian Gschösser, Leopold-Franzens University, Innsbruck, Austria 

Associate Professor Albert Lau, Department of Civil and Environmental Engineering, NTNU, was appointed Administrator of the Committee. Professor Inge Hoff, Department of Civil and Environmental Engineering, was Co-Administrator. 

We give our warmest congratulations to Gaylord - Dr. Booto! 

Prosjekt
14.12.2020

Prosjektet skal levere en livsløpsvurdering (LCA) av produktet Webex Desk Pro. LCA-en skal øke Ciscos forståelse om produktets miljøprestasjon. I tillegg kan videokonferanseproduktet bidra til redusert reiseaktivitet lokalt og globalt. Produktets miljøprestasjon skal derfor sammenlignes med relevante alternativer som jobbreiser og flyreiser.