News items

Circular systems have been a crosscutting issue for the research at NORSUS for 30 years. Here we will give some examples of how we work with circular economy in our projects.

But first: what does the concept of the circular economy mean? The concept was used already in 1938 when Viktor Schauberger held that nature’s circular patterns could be used as a model for human organising of resource and waste streams. In 2002 Braungart and MacDonough published the book ‘Cradle to Cradle: Remaking the Way We Make Things’ which took the concept to a broader audience. In 2015 the European Commission launched its first circular economy action plan. Now the circular economy is regarded as an important societal mission, both at the regional and national level in Norway.

A simple model for the circular economy can be found in Konietzko et al. 2020, who talk about narrowing, slowing, regenerating and closing material loops; meaning using less resources, using them longer, making them clean and using them again.

NORSUS has worked on better use of resources in circular systems since the 1990ies, increasingly under the term ‘the circular economy’. We will here give a small selection from the large number of projects we have done related to the circular economy.

Reduced consumption and reuse

We have worked with new business models, indicators generally and sector-related indicators (such as circularity indicators for pig production), food waste mapping and reduction, consumer attitudes to ownership, increased reuse in the infrastructure sector and increased reuse of textiles.

Waste resources – close resource gaps

Here we have had a focus on improved waste collection and increased use of resources (such as food waste, plastics, EE-waste and masses) for instance for use as new products, feed ingredients or fertilisers.

Industrial symbiosis

NORSUS has been much engaged in industrial symbiosis, especially related to the industries at the Øra industrial area in Fredrikstad. We were part of the founding of the Norwegian Center for the Circular Economy (NCCE) in 20217. NCCE is a national cluster that originates from Øra, where the companies for decades have engaged in better use of energy from waste resources and closing material loops by applying systems thinking. Ole Jørgen Hanssen from NORSUS has been a key person in the Øra network in this work and is currently deputy chair of the cluster.

See also

News items

NORSUS participates in the important international standardisation work that takes place in the GLAM expert group of the UN Life Cycle Initiative. GLAM is an abbreviation for Global Guidance for Life Cycle Impact Assessment Indicators and Methodswhich was initiated in 2013 in order to generate tangible and practical recommendations for different environmental indicators and characterization factors used in Life Cycle Impact Assessments (LCIA).

A subgroup of GLAM, co-chaired by NORSUS senior researcher Cecilia Askham and assistant professor Marco Cinelli from the University of Leiden, aims to develop a global model for weighting of issues that are important for our environment, human health and natural resources. This model is needed in order to help decision-makers prioritise when analyses of the complex world we live in provide answers that point in different directions. Decision-makers sometimes have to rank these important matters (environment, human health and natural resources) in order to make decisions. The nature of this work is subjective and value based, so the sub-group developed a survey to learn what preferences people around the world have on these matters.

Interviewer: Oumarou OUATTARA
Interviewer: Oumarou OUATTARA
Interviewer : Abdoul Aziz Adama BANDE
Interviewer: Abdoul Aziz Adama BANDE
Dr. Christine Nagawa (Makarere University) og Dr. Christine Kyarimpa (Kyambogo University)
Dr Christine Nagawa (Makarere University) and Dr Christine Kyarimpa (Kyambogo University)
Interviewer: Styve Cédric SANON
Interviewer: Styve Cédric SANON

NORSUS has contributed to funding and coordinating information gathering in Uganda and Burkina Faso. The interviews have recently been completed, and now researchers in several countries are working hard on the analysis of the data to calculate the weighting factors that will be part of the GLAM recommendations.


Denne rapporten er skrevet av NORSUS på oppdrag for Energigass Norge, Avfall Norge, Norges Bondelag, Biogass Oslofjord og Norsk Vann. Hensikten med arbeidet har vært å gi et bilde av mulighetsrommet for produksjon av biogass i Norge med tanke på aktuelle råstoff, teknologiutvikling og klimanytte.

Rapporten er delt inn i tre hoveddeler: teoretisk biogasspotensial fra nåværende og fremtidig råstoffbase med utgangspunkt i dagensteknologi, teoretisk biogasspotensial knyttet til mulig fremtidig teknologiutvikling og klimanytte knyttet til en høyere utnyttelse av biogasspotensialet enn i dag.

I denne rapporten er biogass definert som gasser av biogent opphav som inneholder metan. Energipotensialet fra metan betegnes dermed som biogasspotensial, uavhengig av produksjonsteknologi.
Videre er det lagt som en forutsetning at råstoff som skal brukes til biogassproduksjon er organiske avfallsog sidestrømmer. Energivekster er dermed ikke inklud


The aim of this project is to understand where recycled plastic should be used. The project will analyze the environmental impact from using recycled plastics in product applications with different lifetimes. For example, how beneficial is it to recycle packaging material (short lifetime) in furniture products (longer lifetime). The project will also study the impact of different recycling systems on these results. Which type of products should be recycled in closed loops rather than open loops? Or are reuse solutions preferred? A better understanding of these dynamics will help policy makers and companies to make well-informed decisions when designing new circular systems.

News items

By collaborating, performing specific calculations and following up on contracts, several Norwegian municipalities have great potential to streamline how they collect waste from households.

NORSUS has led the project Innovative Waste Logistics for the last three years, looking into how municipalities can collect household waste in a more cost-efficient and environmentally friendly way.

During this period, the project has revealed large differences in the municipal waste collection systems in Norway. Here are some factors affecting waste management:

  • Organisational structure
  • Collaboration or not
  • Purchase of services
  • Gathering system
  • Vehicles and fuel

The differences in organisation may limit competence development and innovation in how to manage waste. Such barriers can be reduced when being aware of challenges and ensuring collaboration between cities and local authorities internally and across the private and public sectors.

The project-developed tools and models give the actors knowledge about how to improve their waste management regarding costs and emissions and how to conduct and follow up public tenders related to waste collection.

By implementing Innovative waste management project insights, municipalities and waste management enterprises will improve their decisions. Using the tools contributes to increased awareness and transparency about costs in purchasing processes, which leads to reduced economic risk and obtaining prudent cost allocation.

This realises the potential for increased focus on environment and quality as criteria in purchase processes.

With such knowledge, municipalities and waste management companies can contribute to a more holistic approach in the transition to a more circular economy. 

Read the full report here

Project partners:

Kari-Anne Lyng, NORSUS

Bente Flygansvær, BI Norwegian Business School

John Baxter, NORSUS

Kjersti Prestrud, NORSUS

Eirill Bø, BI Norwegian Business School

Markus Bugge, NIFU Nordic institute for studies of innovation, research and education


Det treårige forskningsprosjektet Innovativ avfallslogistikk har hatt som målsetting å generere kunnskap som skal bidra til mer kostnadseffektive og miljøvennlige løsninger for innsamling av avfall fra norske kommuner. Denne rapporten gir en oppsummering av kunnskapen som er generert i prosjektet.

Prosjektet har dokumentert at norske kommuner organiserer innsamling av avfall på svært ulike måter. Dette gjelder både hvilke målsettinger som ligger til grunn for avfallshåndteringen, organisasjonsform, hvorvidt de samarbeider med andre kommuner eller ikke, om de kjøper inn tjenestene eller gjør det i egen regi og hva slags innsamlingssystemer de har valgt (poser, beholdere, biler og drivstoff, nedgravde løsninger og avfallssug og sorteringsanlegg).

For å bidra til kunnskapsbaserte beslutninger har arbeidet i prosjektet bestått av tre hovedtemaer: beregninger av kostnader og miljøpåvirkning fra avfallslogistikk, analyser av innkjøp av tjenester knyttet til avfallslogistikk og analyse av avfallslogistikkens transformative potensial. Resultater fra hver av delene oppsummeres i denne rapporten, og korte sammendrag gis nedenfor.

Beregninger av kostnader og miljøpåvirkning fra avfallslogistikk

Målsettingene knyttet til sirkulærøkonomi og økt og separat utsortering av en rekke avfallstyper har skapt et behov for å kunne simulere hvordan ulike løsninger påvirker kostnader og klimagassutslipp for en gitt kommune eller avfallsselskap. Prosjektet har dermed utviklet en modell som kan beregne kostnader og klimagassutslipp knyttet til avfallsinnsamling fra husholdninger.

I denne rapporten vises ulike eksempler på bruk av verktøyet som demonstrerer hva slags typer analyser som kan gjennomføres med verktøyet og som representerer aktuelle problemstillinger for norske kommuner og avfallsselskaper:

  • Fleksibel innsamling sammenliknet med faste henteider (tettbebygd område)
  • Sammenslåing av beholdere (tettbebygd område)
  • Elektrisk renovasjonsbil sammenliknet med renovasjonsbil på diesel (tettbebygd område)
  • Fra ett skift til to skift per bil (tettbebygd område)
  • Fra to ansatte til en ansatt per bil (tettbebygd område)
  • Bedre utnyttelse av tokammerbil (ruralt område)

Analysene viser at verktøyet er egnet for å finne ut hva som er de største kostnadsdriverne og hvor i verdikjeden de største klimagassutslippene oppstår, og hvilke innsatsfaktorer som har størst påvirkning. Resultatene fra casestudiene som er gjennomført viser at optimalisering av systemet med tanke på kostnader i mange tilfeller også vil gi reduserte klimagassutslipp. Andre ganger må det gjøres avveininger mellom økonomiske kostnader og klimatiltak, slik som for eksempel bruk av elektriske renovasjonsbiler, og mellom økonomiske kostnader og service ovenfor innbyggerne, som for eksempel distanse til beholder og avveininger mellom hente- og bringeordning. For å vurdere netto effekt av økt servicegrad, bør det også sees på hvordan sorteringsgraden faktisk påvirker innsamlingsgraden av de respektive avfallstyper, vurdert i et helhetlig perspektiv. I så fall bør økte klimagassutslipp fra innsamling av avfall med økt servicegrad vurderes opp mot potensielle reduserte klimagassutslipp som følge av at mer avfall sorteres ut til riktig behandling.


Innkjøpsanalysene som er gjennomført i prosjektet består av tre hoveddeler: dialog i anskaffelsesprosessen, analyser av gjennomføringen av anskaffelsesprosessen og anskaffelsesperioden og analyser av gjennomførte anskaffelser.

Anskaffelser og innovasjon: Den onde sirkelen

Forskningslitteraturen viser at økt grad av dialog har potensiale til å drive frem innovasjon gjennom felles verdiskaping, bedre samarbeid, økt transparens og økt effektivitet. Prosjektet har sett nærmere på hvorfor dialog er vanskelig i offentlige anskaffelser, og hvordan dette påvirker innovative anskaffelser. Intervjuer med relevante aktører avdekket et mønster der mange fortsetter å gjøre det man alltid har gjort, fordi man i begrenset grad gir og får innspill om noe nytt. Prosessen legger opp til liten grad av feedback, kommunikasjon og oppfølging i anskaffelsen, som igjen forhindrer at man bygger kompetanse. Gitt at målet er innovasjon og kompetanseutvikling, blir dette en ond sirkel. En viktig forklaring ligger i frykten for å gjøre feil med tanke på regelverket om offentlig anskaffelse.

Anskaffelsesprosessen: Den ufullstendige sirkelen

Prosjektet har sett på hvordan kommunene bruker anskaffelsesprosessen til å velge og følge opp leverandører, og lære av leverandørsamarbeid. Gjennom intervjuer ble det observert at det brukes betydelige ressurser på å utarbeide kravspesifikasjonen, og noe mindre på selve konkurransegjennomføringen, mens det brukes minst ressurser på kontraktsoppfølging. Dette kan betegnes som en lineær prosess som kan medføre at det i liten grad legges til rette for læring og forbedring. Det foreslås at det implementeres en prosess basert på Plan, Do, Check, Act, eller planlegge, utføre, kontrollere og korrigere for å fremme en lærende organisasjon. Sirkelen med de ulike oppfølgingsaktivitetene kan tilrettelegge for mer kontinuerlige forbedringer og kompetansebygging.

Styring og organisering: Den manglende sirkelen

En analyse av gjennomførte anskaffelser innenfor avfallslogistikk viser at måten kommunene har anskaffet innsamlingstjenestene for husholdningsavfall i stor grad har vært den samme i 30 år. Anskaffelsene er i hovedsak gjennomført etter åpen anbudskonkurranse og pris er vektet høyest blant tildelingskriteriene i kravspesifikasjonene, med noen få unntak. Dette fremmer en markedsøkonomi basert på konkurranse fremfor samarbeid, og viser liten grad av «innovative anskaffelser», noe som kan være en barriere for forbedringer og innovasjon.

Avfallslogistikkens transformative potensial

Avfallsbransjen står i likhet med resten av samfunnet overfor to megatrender som er forventet å skape radikal transformasjon: digitalisering og grønn omstilling. Forskningslitteraturen peker på noen sentrale dimensjoner og egenskaper for å oppnå transformasjoner: ‘retning’, ‘koordinering’, ‘etterspørsel’ og ‘refleksivitet’.

Når det kommer til retning og koordinering observeres et «fragmentert landskap», det vil si at kommuner har organisert avfallsinnsamlingen på svært ulike måter. Den norske kommunestrukturen med mange små kommuner og tradisjon for siloorganisering i kommunesektoren representerer dessuten et sårbart utgangspunkt for transformative endringer. Aktører med innovative ambisjoner opplever likevel at det er rom for endringer. Det er eksempler på aktører som får til mye, men manglende koordinering og mekanismer for oppskalering på tvers av kommuner synes å utgjøre sentrale barrierer for transformativ endring. Resultater fra prosjektet viser at det det ligger et potensiale i økt koordinering både internt i og mellom renovasjonsselskapene, samt eksternt i samspillet mellom offentlig og privat sektor

Når det gjelder etterspørsel og refleksivitet har prosjektet pekt på hvordan eierskap av, og investeringer i, fysisk infrastruktur kan føre til innlåsing i eksisterende forretningsmodeller og dermed hindre videre utvikling. Dette gjelder også økende grad av kildesortering, som krever en omfattende logistikkstruktur. Beregningene utført ved hjelp av verktøyet har vist at tilsynelatende små beslutninger kan ha stor påvirkning, og valg av biler og beholdere, både i egen regi og langvarige kontrakter, skaper langsiktige bindinger og strukturer som er krevende å endre. Det er derfor viktig å redusere risiko for overetablering av anlegg og utstyr. Dette kan gjøres ved hjelp av økt samarbeid, dialog og refleksivitet i form av mulighet til å justere kursen underveis, både med tanke på nye løsninger og eventuelt endringer i kontraktsperioden.

Konklusjon og videre arbeid

Prosjektet har utviklet modeller som kan bidra til økt kunnskap om avfallsinnsamling og hvordan denne kan forbedres, både når det gjelder kostnader og klimagassutslipp, og knyttet til hvordan gjennomføre og følge opp innkjøp av tjenester knyttet til avfallsinnsamling. Videre peker prosjektet på noen utfordringer knyttet til et «fragmentert landskap», det vil si den store variasjonen i hvordan kommunene organiserer og gjennomfører avfallsinnsamlingen, og som kan oppleves som en begrensning mot både felles og egen kompetanseutvikling og innovasjon. Disse barrierene kan reduseres ved å være bevisst på utfordringene og å sørge for samarbeid mellom kommuner og internt i kommunale etater, mellom kommuner og på tvers av privat og offentlig sektor. Disse innsiktene fra prosjektet vil kunne bidra til bedre beslutninger dersom de implementeres av kommuner og avfallsselskaper.

I et fremtidig arbeid er det ønskelig å koble sammen estimering av kostnader og klimagassutslipp med kunnskap om innkjøpsprosessen. Bruken av et slikt verktøy kan bidra til økt bevissthet og transparens om kostnader i innkjøpssitasjonen, og dermed redusere økonomisk risiko og oppnå en fornuftig kostnadsfordeling. Dette kan potensielt åpne opp muligheten for å øke fokus på miljø og kvalitet som innkjøpskriterier.

Videre er det viktig å understreke at innsamling av avfall ikke kan sees isolert fra hele avfallssystemet, og at økt utsortering og investering i gjenvinningsanlegg ikke bør være en barriere for å jobbe med avfallsminimering, økt gjenbruk og redusert forbruk. I det videre arbeidet vil det derfor være interessant å undersøke nærmere hvordan innsamlingssystemene kan bidra til økt utsortering, økt gjenbruk og redusert forbruk. I tillegg vil det være aktuelt å gjennomføre analyser som ser på sammenhenger mellom avfallssystemet og forbruksmønstre. Kommunene og avfallsselskapene kan med slik kunnskap i større grad bidra med en mer helhetlig tilnærming i overgang til en mer sirkulær økonomi. 

News items

Kari-Anne Lyng, senior researcher at NORSUS and coordinator for our research area biogasparticipated at the Nordic Biogas Conference 3-6. October in Linköping in Sweden.

Konferansen samlet rundt 350 deltakere fra industrien, forskningsmiljøer og organisasjoner, og hadde stort fokus på bærekraft og hvordan den nordiske biogassindustrien kan videreutvikle seg.  Kari-Anne holdt en presentasjon med tittel Why biogas solutions are good for the climate.

In her presentation she explained how biogas value chains can contribute to reduction of greenhouse gas emissions, and listed five different measures to develop value chain with the largest climate benefits.

During the conference she also participated in meetings in the international biogas network IEA Bioenergy Task 37 Energy from biogas. Task 37 is an international group working with knowledge sharing about biogas across the member countries.

Kari-Anne Lyng, seniorforsker i NORSUS  på scenen
Kari-Anne Lyng on stage. Photo: Jens Måge
News items

From January 1, 2023, there will be new and stricter requirements for separation of food waste and plastic waste! 

This applies to municipal waste (households and industry) and agricultural plastic. 

Read more about the requirement on 

The municipalities must achieve a sorting rate of at least 55% from 2025, 60% from 2030 and 70% from 2035. NORSUS (back then, Østfoldforskning) carried out the impact assessment together with Mepex in 2017, and has therefore contributed to the knowledge base to the design of the regulation

News items

Pieter Callewaert and Kari-Anne Lyng from NORSUS participates this week at the WasteLCA conference in Italy.

The conference is held for the third time and gathers experts from several countries working with LCA and waste resources.

Pieter gave a presentation with the title Analysing the environmental performance and improvement factors of plastic packaging recycling systems, while Kari-Anne has presented Collection system's impact on environmental performance of the waste management system.

Kari-Anne presented the environmental impact associated with various collection systems for food waste and plastic, which are results from the research projects Innovative Waste Logistics and DGRADE. The analysis will be able to provide useful input by introducing stricter sorting requirements for food waste from households.

Pieter and Kari-Anne agrees that this type of conferences is important for international networking and professional development.

“At this conference we meet researchers working with the exact same topics as we do, and we get valuable input to assessments that we are working with."

Pieter at WasteLCA conference in Italy
Pieter Callewaert and Kari-Anne Lyng  at WasteLCA conference in Italy
News items

NORSUS has carried out an updated life cycle assessment of sorting out and further treatment of plastic packaging from Norwegian households. The aim of the study is to quantify the environmental impacts of Plastretur’s system for collection and material recycling, and to identify factors which have large impacts on the results.

Kari-Anne Lyng at NORSUS will present the results of the study. Join the webinar on Friday 29 April at 09:00 to 10:00 and sign up here!