Search

Report
28.02.2024

The goal of this project is twofold: a) to gain knowledge on the potential environmental impact of competing products to biovanillin from Borregaard, based on publicly available and documented data for the competing products, and b) to educate Borregaard’s partners and customers on the sustainability of Borregaard’s biovanillin. Hence, the study shall support comparative assertions intended to be disclosed to the public. The following competing products have been considered:

– Guaiacol vanillin manufactured from fossil raw materials in USA;

– Guaiacol vanillin manufactured from fossil raw materials in France;

– Guaiacol vanillin manufactured from fossil raw materials in China;

– Eugenol vanillin manufactured from clove/eugenol in Indonesia;

– Eugenol vanillin manufactured from clove/eugenol in China.

The comparison to the considered competing products has been performed on a kg-to-kg basis and the following have been found: 

  • The total climate change burden (GWP-total) for Borregaard’s biovanillin is, per kilogram, much lower than for the considered competing products.
  • The considered competing eugenol-vanillin products present a higher contribution to GWP-total than guaiacol-vanillin products. 
  • The contribution to GWP-total for eugenol and guaiacol is mostly linked to the energy requirements associated with the synthesis to vanillin and therefore, the choice of electricity mix plays an important role for the climate change results.
  • For the other indicators, the competing product eugenol-vanillin produced in Indonesia with eugenol extracted via hydrodistillation technique is the one that presents the worst environmental performance. Borregaard’s biovanillin presents a much lower contribution to the considered environmental indicators than the assessed competing products.
  • The energy and chemical requirements considered in this study for both eugenol and guaiacol-vanillin production pathways are based on laboratory and pilot-scale studies and therefore, have associated a significant level of uncertainty. This may affect results and the ranking between products.

The study is carried out using life cycle assessment (LCA) methodology according to the ISO-standards 14040/44 (ISO 2006, ISO 2006). The study has been reviewed by PhD Fredrik Johnsen through an external critical review.

Any interpretation of the study that makes a comparison of the environmental profile against specific products is not compatible with the critical review process of the study.

Report
22.02.2024

Denne forstudien er finansiert av Regionale forskningsfond Vestfold og Telemark og de deltagendepartnerne. Vesar (Vestfold avfall og ressurs AS) har vært prosjektansvarlig med NORSUS som prosjektleder.De andre deltagende partnerne er Norsk senter for sirkulær økonom i (NCCE), Universitetet i Sørøst-Norge, Biosynergi AS og VOW ASA.

Det er benyttet Life Cycle Assessment (LCA) -metodikk for sammenligning av klimapåvirkning og bruk av primærenergi for to ulike behandlingsmåter for restavfall: pyrolyse med produksjon av kull og pyrolysegass og avfallsforbrenning. Begge behandlingsmåtene er analysert med og uten karbonfangst og -lagring (CCS). Det er viktig å påpeke at det er foretatt en rekke forutsetninger og forenklinger for gjennomføring av forstudien, og resultatene må vurderes i lys av dette.

Resultatene viser at pyrolyse av restavfall er en interessant behandlingsmåte sammenlignet med forbrenning med energiutnyttelse. For miljøpåvirkningskategorien klimapåvirkning kommer pyrolyse klart bedre ut enn forbrenning dersom CCS ikke inngår. Dersom CCS inngår, er rangeringen avhengig av hvor lagringsstabilt kullet fra pyrolyseprosessen forutsettes å være. Forbrenningsalternativet gir et resultat som ligger mellom de to pyrolysescenariene som forutsetter henholdsvis 100 % og 80 % lagringsstabilt kull. Det er verdt å presisere at pyrolyse kan medføre netto negative CO2-utslipp og dermed fjerning av CO2 fra atmosfæren selv uten fangst og lagring av CO2 fra forbrenning av pyrolysegasen.

Forbrenningsalternativet medfører lavest bruk av primærenergi uavhengig av om CCS inngår. For både forbrenning og pyrolyse øker energibruken ved implementering av CCS fordi både fangstteknologien og transport av fanget CO2 til lagring krever energi.

Det ble gjennomført en workshop for diskusjon av resultatene og relevante problemstillinger for et eventuelt hovedprosjekt den 31.1.2024. Med bakgrunn i dette, anbefales det å jobbe videre med å etablere et FoUhovedprosjekt for mer grundige bærekraftsanalyser for sammenligning av pyrolyse og avfallsforbrenning. Relevante utvidelser og problemstillinger for et hovedprosjekt er oppsummert til å være:

  • Inkludere flere miljøpåvirkningskategorier
  • Inkludere kostnader, eventuelt som en kost-/nytteanalyse
  • Vurdere relevante forbehandlingsmetoder for restavfall før pyrolyse.
  • Vurdere mulig bruksverdi for produsert kull, som for eksempel bruk som sorbent til PFAS-rensing og bruk i metallurgisk industri.
  • Analysere eventuell utlekkingsrate for tungmetaller som oppkonsentreres i kullet.
  • Analysere pyrolyse som en prosess for fjerning av miljøgifter i avfallet.
  • Flere scenarier/alternativer for utnyttelse og bruk av pyrolyseproduktene, som f.eks syngass.
  • Ulike energiutnyttelsesgrader og transportavstander avhengig av spesifikk lokalisering av relevant avfallsforbrennings- og pyrolyseanlegg.
  • Inkludere mere nøyaktige data for anleggene, for eksempel ved å ta med eventuelt støttebrensel for forbrenningsanlegget.
    Videreføring til et hovedprosjekt vil resultere i verdifull kunnskap for å definere avfallsbransjens strategiske veivalg for nye investeringer

News items
20.02.2024

Summer 2023, the Norwegian Government announced that at least one billion Norwegian kroner will be allocated for research on artificial intelligence (AI). Last week, the board of the Norwegian Research Council decided that the AI billion will be used to establish four to six research centers.

Increased use of AI can lead to significant societal changes. But how can we ensure that the changes contribute to sustainable development? The use of life cycle assessment enables weighting the potential benefits against the burdens.

The development and use of AI models involve processing large amounts of data. To achieve this, data centers consisting of numerous servers must be established. Data centers consume large amounts of energy and water for operation and cooling. The digital infrastructure will consist of electronic products containing critical raw materials (CRMs). These are scarce resources, and there is a risk that access may be limited in the future.

In the Norwegian Climate Committee 2050's Report: "Transition to Low Emissions – Pathways for Climate Policy Towards 2050," it is recommended that all decisions must be based on the understanding that all resources are scarce in the development towards a low-emission society. This includes electricity, land, metals, and minerals. While the AI initiative has the potential to contribute to resource optimization within certain areas, it will also exert significant pressure on all these resources.

At NORSUS we believe that parts of the AI billion should be allocated to analyses that can contribute to decision support regarding which areas of society it may be sensible to prioritize the development of AI services. It will be important to assess a broad range of environmental and social impact categories. Life cycle methodology is well-suited for conducting such assessments.

Read more about what NORSUS is working on within AI and digitalization here

Prosjekt
15.02.2024

NORSUS is a member of the ETAG consortium (European Technology Assessment Group), led by Karlsruhe Institute of Technology (KIT), who recently won a tender bid to the European Parliament’s STOA panel (Panel for the Future of Science and Technology). The project will advise the European Parliament on The role of R&I in ensuring a safe and sustainable supply of Critical Raw Materials in the EU. The project group is led by Fraunhofer ISI, and consists also of the Austrian Academy of Sciences Institute of Technology Assessment (ITA).

The project will build on the new European Critical Raw Materials Act and will assess different policy options related to research and innovation to support the implementation of the Act.

The report from the project will be presented to the European Parliament in the beginning of July this year.

News items
01.02.2024

At the Parliamentary seminar on producer responsibility for textiles on 18 January 2024, NORSUS, through senior researcher Synnøve Rubach, and NORION, through consultant Dina Dekkevold Lingås, presented a summary of the results from mapping used textiles and textile waste in Norway for 2023, as well as our recommendations for an extended producer responsibility scheme based on the results from this. The mapping was carried out last year on behalf of Virke and the working group for producer responsibility for textiles in Norway, which needed updated knowledge and mapping of the number of textiles on the Norwegian market. 


Kunnskapsstatus om tekstiler og tekstilavfall i Norge 2023


Kartleggingen har gitt verdifull innsikt i vårt forbruk  og behandling av tekstiler. Produksjonen er den største bidragsyteren til klærs miljøpåvirkning, med et gjennomsnitt på 84 % av de totale utslippene. En produsentansvarsordning kan gjøre det dyrere å sette nye produkter på markedet, noe som kan gi et økonomisk insentiv for forbedret design og fokus på kvalitet fremfor kvantitet.

Ecomodulation can be the key to promoting more environmentally friendly fibre types and processes and supporting recovered and recyclable fibres. This aligns with the upcoming eco-design directive, which emphasizes durability and repairability.

Downstream challenges include the need for circular material management and international cooperation, as the impact of discarded textiles often occurs far away. Including reuse is also essential, and charities play an important role in this effort.

We look forward to following further work on a producer responsibility scheme for textiles in Norway and are happy to contribute to it.

See also (in Norwegian]: https://norsus.no/ny-rapport-om-produsentansvar-norsus-foreslo-de-samme-tiltakene-i-2016/

Report
29.01.2024

The main goal of this study was to examine how different CCU routes perform environmentally and regarding resource efficiency. The report is a delivery in the ‘CCUS Verdiskapingspotensialet – næringsutvikling og innovasjon’ project for the Viken region.

The literature study has focused on finding reliable and quality assured LCA (Life Cycle Assessment)-based climate change results. To obtain this, NORSUS has searched for papers published in scientific journals. Quantitative results have only been included from papers which follow the recommended methodology for LCA of CCS and CCU systems; this being connected to system boundaries, the use of system expansion to solve multifunctionality, the inclusion of reference systems, and the definition of CCU. The papers found are all desktop studies, as none describes physical facilities running today.

NORSUS finds the following conclusions for the different CCU product categories justified for climate change:

1          For chemicals and fuels:

  • Today and in the near future, CCS systems have a better performance than CCU systems. Not capturing CO2 at all can also perform better than a CCU system.
  • In a fully decarbonised future for electricity grid mix and in ‘electricity lock-in’ situations, CCU systems are preferable.
  • The reason for the diverging conclusions depending on time horizon is the large consumption of renewable electricity in the process of converting CO2 into chemicals/fuels. This electricity can, in the compared systems, be used to substitute other electricity sources.

2          For direct use of CO2:

  • Direct use of CO2 is beneficial.

3          For mineralisation:

  • CCU systems where CO2 is mineralised have a better performance than CCS systems. How much better depends largely on the climate burden of the product being substituted by mineralised CO2.

An important aspect to consider when developing strategies on a political level, is whether suboptimisation can be tolerated as a means to develop technology and markets for a fossil free future. This is relevant, for example, for the aviation sector.

Report
24.01.2024

I Norge har biogass- og biorestproduksjon i hovedsak vært basert på matavfall og avløpsslam som råstoff. De siste årene har det imidlertid vært økt interesse for å benytte husdyrgjødsel og de marine råstoffene fiskeslam og fiskeensilasje. En god utnyttelse av bioresten er avgjørende for å oppnå en maksimal miljønytte av verdikjeden for biogass. Biorest inneholder nyttige næringsstoffer som nitrogen og fosfor, og kan brukes til å erstatte mineralgjødsel.

Denne rapporten ser på hva som er tilgjengelig informasjon om klimagassutslipp i livsløpet til gjødselprodukter og vurderer potensialet for bruk av biorest fra husdyrgjødsel og marine råstoffer som biogjødsel i landbruket. Dette er gjort ved å analysere muligheten for at biogjødselen kan erstatte ubehandlet husdyrgjødsel og mineralgjødsel, hvordan dette kan bidra til gjenvinning av nitrogen og fosfor tilbake til matproduksjon.

Analysene av resirkulering av nitrogen og fosfor i biorest viser at det er et stort potensial for at biorest fra husdyrgjødsel kan erstatte husdyrgjødsel og at biorest fra marine råstoff kan erstatte mineralgjødsel. Med de mengdene som produseres per i dag kan alt i prinsippet benyttes i landbruket. Dersom biogass- og biorestproduksjonen øker betraktelig er det i enkelte regioner en risiko for at det er mer fosfor i bioresten enn det landbruket kan utnytte.

Gjennomgang av klimagassutslipp i livsløpet til gjødselprodukter viser at beregningene er kompliserte og nøkkeltall er lite tilgjengelige. Dette gjør det utfordrende for gårdbrukere å gjøre en vurdering av hvordan ulike gjødselprodukter påvirker gården og produktenes miljøfotavtrykk.

Report
24.01.2024

This report is developed by Sustainability Lab at University of Oslo, Institute for Informatics and NORSUS. It presents the results of the life cycle assessments (LCAs) for two of the most common electronic devices: the laptop and the mobile phone. We assessed the environmental impacts in all phases of the life cycle of these two devices: resource extraction, manufacturing, transportation, use, and end-of-life. The scope of the study was the use of digital devices in Norway.

Three environmental impact categories were included: climate change, cumulative energy demand and mineral resource scarcity. We compared a linear ‘no repair’ strategy with the most relevant repair scenarios. By linear strategy we mean a strategy where an institution simply buys the digital products they need and discards them when they are no longer in use. We defined a circular strategy as a strategy where an institution introduces measures to repair and extend the lifespan of digital products wherever possible.

The results are presented per year of use per device. In addition, we calculated the different impacts per year for 100 and 1 000 mobile phones and laptops. This will enable institutions and companies in Norway to calculate the potential environmental benefits of implementing a circular, repair-based strategy versus a linear, no-repair strategy. We end the report with a brief case study based on the University of Oslo, an institution with 7 000 employees, as well as with data on the reduction in the impact on climate change if all Norwegians would use their mobile phone and laptop one year or three years longer.

News items
24.01.2024

Trust in science and technology as well as the utility and acceptability of their innovative outcomes is crucially dependent on the ethical qualities of the research. This is the reason why research projects are submitted to an ethical review. Although the existing ethics review infrastructure includes experienced members with expertise in traditional research, this is not the case for new technologies and transformative research that result in new human rights, such as digital rights. Thus, there is a clear need for ethics committees to evolve in order to cover this gap and to be able to support innovation while embedding new human rights.

This is the challenge that our new European project CHANGER is taking on. The project is lead by the Greek National Centre for Scientific Research ‘Demokritos’, and includes all together 18 partners from around Europe, and even including Brazil. The project kicked-off in Athens this week, where NORSUS’ newly employed Professor Matthias Kaiser and research professor and director Ellen-Marie Forsberg attended.

The first efforts in the project will be to evaluate the adequacy of the current ethics review system in Europe facing new technologies that pose new ethical challenges; including artificial intelligence, gene editing, human organoids, etc., and also new transdisciplinary research practices. This will form the basis for identifying needs for novel tools and approaches. 

We are very much looking forward to taking part in this innovative project for upgrading the European ethics review system!

News items
24.01.2024

On Friday, January 19th, there was a kick-off meeting for the research project Circulizer: Biorest produsert fra marine restråstoffer: Gjødseleffekt, miljøgevinster og fasilitering av endring. Målsetningen til Circulizer er å forbedre sirkulariteten mellom blå og grønn sektor gjennom å øke kunnskapen om bruk av marine restråstoffer (som fiskeslam og fiskeensilasje) til biogass- og biorestproduksjon. I prosjektet skal det blant annet gjennomføres forsøk knyttet til marine råstoff I biogasslaben på Ås, det skal gjøres analyser av egenskapene til biorest som biogjødsel, utføres feltforsøk der biorest brukes som gjødsel, beregne miljøpåvirkning fra biogjødsel og utforske barrierer som gårdbrukere opplever knyttet til bruk av biogjødsel.



Møtet startet med en omvisning på biogasslaben på Ås og deretter var prosjektpartnerne samlet i Vitenparken for å diskutere målsetningene i prosjektet og innholdet i de ulike arbeidspakkene. Circulizer vil ledes av NORSUS og gjennomføres i samarbeid med forskere fra NIBIO, NMBU, NORSØK og Havforskningsinsituttet. Prosjektet har en rekke partnere som representerer ulike aktører i verdikjeden: Ragn-Sells Havbruk, Lødingen fisk, Skretting, Den Magiske Fabrikken, Svanem Biogass, Sømna Biogass, Vireo, Bioenergi Finnøy, Biogass Norge, Norges Bondelag, Rogaland Biogassnettverk og Landbrukets Klimaselskap. Norsk Landbruksrådgivning skal bidra i feltforsøk.



«Det har vært en stor entusiasme blant partnerne i prosjektet på oppstartsmøtet, og vi er ivrige etter å komme i gang», sier prosjektleder Kari-Anne Lyng. «Dette viser at kunnskapsbehovet er stort når det gjelder egenskapene til biogjødsel produsert fra anaerob utråtning av marine restråstoffer. Etter mange år med prosjekter som har fokusert på ulike aspekter innenfor biogassproduksjon, er det på tide å dykke dypere inn i bioresten og hvilke muligheter den kan gi.»

More information about the project