Ny NORSUS-rapport undersøker effekten ombruk av klær har på forbruket av nye klær – og hva som er et optimalt livsløp for et plagg i et miljø- og klimaperspektiv.
Klesproduksjon har høy miljø- og klimabelastning.
Ifølge Klima og miljødepartementet innføres det rundt 80.000 tonn nye klær på markedet i Norge hvert år, noe som tilsvarer 15 kilo per innbygger.
Samtidig ligger tekstilsektoren høyt på rangeringen av sektorer med høyest forbruk av både vann og nye råmaterialer og klimagassutslipp (henholdsvis på fjerde og femteplass i Europa).
Redusert forbruk av nye klær kan derfor ha en betydelig effekt for klima og miljø. Og en mulig bidragsyter til å få ned dette forbruket er å øke gjenbruken av klær.
Alt ombruk av klær er ikke likt
Men for å sørge for at fordelene ved økt gjenbruk skal bli så høye som mulig, trenger vi kunnskap rundt hvordan forskjellige faktorer påvirker effektene av ombruket.
Dette er bakgrunnen for den nye rapporten «Fører mer gjenbruk av klær til redusert forbruk av nye klær? En system-dynamisk tilnærming til evaluering av virkninger knyttet til gjenbruk av klær», skrevet av NORSUS’ Pieter Callewaert og Dina Bekkevold Lingås ved Norion, på oppdrag fra NF&TA.
– Det er mye fokus på ombruk av klær og å kjøpe bruktklær. Denne rapporten undersøker hvor bra dette egentlig er, og videre, hvordan vi kan endre vårt klessystem for å sørge for at ombruket får størst mulig effekt, forklarer Callewaert.
Rapporten ser blant annet på hvilken effekt lang teknisk levetid på plagg har, hvordan størrelsen på garderobene våre påvirker klesforbruket vårt, og hvilke faktorer som er essensielle for at ombruk skal bidra til å redusere forbruket av nye klær.
– Klærne må brukes opp
– Studien viser at det viktigste er at man sørger for at klærne man kjøper blir brukt opp. Og det er flere måter å sørge for dette på: Du kan ha en liten garderobe som gjør at du bruker klærne oftere og får brukt dem opp før du går lei eller endrer smak, du kan kjøpe tidløse, slitesterke klær som du ikke blir lei av og som kan vare i mange år, eller du kan helt enkelt begrense kjøp av klær.
Klær som ligger bakerst i et enormt klesskap hjelper altså ikke, enten de er splitter nye eller brukt.
Nøkkelen er å:
- Lage klær som både varer og er tidløse (og dermed kan brukes mange ganger, over lengre tid)
- Redusere garderobestørrelser – spesielt ved garderober med mange moteriktige klær (og øke antall ganger plagget faktisk blir brukt)
- Sørge for så gode ombrukssystemer som mulig (så klær som leveres til ombruk, blir brukt igjen).
Hele verdikjeden spiller inn
Rapporten finner også at det er viktig å se hele systemet under ett, og ikke bare hvor mange gjenbrukte klær som blir kjøpt for å vurdere ombrukets effekt på forbruk.
Denne kunnskapen om at alle ledd i verdikjeden har betydning, er et viktig steg for å legge til rette for at ombruk får så gode effekter som mulig. Callewaert legger til at mer forskning kan gi et enda bedre bilde av hvilke typer klær som egner seg best til ombruk.
– Alt bør ikke gå til gjenbruk, ettersom plaggets tilstand og kvalitet spiller inn på hvor stor nytte miljøet har av det. Videre studier med høyere detaljnivåer på ting som fibertyper, klestyper og så videre vil kunne gi et enda bedre bilde av hva som bør gå til gjenbruk og hva som har størst miljøeffekt av å gjenvinnes.