Bærekraftsanalyser vil være en viktig beslutningsstøtte for satsingen på kunstig intelligens

Bærekraft og kunstig intelligens

Sommeren 2023 offentliggjorde Regjeringen at det skulle settes av minst en milliard kroner til forskning på kunstig intelligens (KI). Forrige uke vedtok forskningsrådets styre at KI-milliarden skal brukes til å opprette fire til seks forskningssentre.

Økt bruk av KI kan føre til store endringer i samfunnet. Men hvordan kan vi vite at endringen bidrar til en bærekraftig utvikling? Ved å bruke livsløpsvurderinger kan potensielle fordeler veies opp mot ulemper.

Utvikling og bruk av KI-modeller krever prosessering av store datamengder. For å få til det, må det etableres datasentre som består av mange servere. Et datasenter bruker store mengder energi og vann til drift og nedkjøling. Den digitale infrastrukturen består dessuten av elektroniske produkter som inneholder kritiske råmaterialer. Dette er ressurser som det kan bli mangel på i fremtiden, både på grunn av at det finnes små mengder og en mulig begrenset tilgang i fremtiden.

I Klimautvalget 2050 sin NOU: «Omstilling til lavutslipp – Veivalg for klimapolitikken mot 2050», anbefales det at alle beslutninger må ta utgangspunkt i at alle ressurser er knappe i utviklingen mot et lavutslippssamfunn. Dette gjelder kraft, areal, metaller og mineraler. Samtidig som en KI-satsing potensielt kan bidra til ressursoptimalisering innenfor noen områder, vil det medføre et press på alle disse ressursene.

Vi i NORSUS mener at deler av KI-millarden bør brukes til analyser som kan bidra til beslutningsstøtte for hvilke områder av samfunnet der det kan være fornuftig å prioritere utvikling av KI-tjenester. Det vil være viktig å inkludere et bredt spekter av miljøbelastninger og sosiale forhold. Livsløpsmetodikk er godt egnet til å kunne å gjøre slike vurderinger.

Les mer om hva NORSUS jobber med innenfor KI og digitalisering her