Søk

Artikler
01.02.2024

På Stortingsseminar om produsentansvar for tekstiler 18.01.2024 presenterte NORSUS ved seniorforsker Synnøve Rubach og NORION ved konsulent Dina Dekkevold Lingås en oppsummering av resultatene fra kartlegging av brukte tekstiler og tekstilavfall i Norge for 2023, samt våre anbefalinger til en utvidet produsentansvarsordning basert på resultatene fra denne. Kartleggingen ble gjennomført i fjor på oppdrag fra Virke og arbeidsgruppen for et produsentansvar for tekstiler i Norge som hadde behov for oppdatert kunnskap og kartlegging av mengden tekstiler på det norske markedet. 


Kunnskapsstatus om tekstiler og tekstilavfall i Norge 2023


Kartleggingen har gitt verdifull innsikt i vårt forbruk  og behandling av tekstiler. Produksjonen er den største bidragsyteren til klærs miljøpåvirkning, med et gjennomsnitt på 84 % av de totale utslippene. En produsentansvarsordning kan gjøre det dyrere å sette nye produkter på markedet, noe som kan gi et økonomisk insentiv for forbedret design og fokus på kvalitet fremfor kvantitet.

Økomodulering kan være nøkkelen til å fremme mer miljøvennlige fibertyper og prosesser, samt støtte gjenvunnet og gjenvinnbare fiber. Dette er i tråd med det kommende økodesign-direktivet, som vektlegger varighet og reparasjonsmulighet.

Nedstrøms utfordringer inkluderer behovet for en sirkulær materialforvaltning og internasjonalt samarbeid, da påvirkningen av avhendede tekstiler ofte skjer langt unna. Inkludering av ombruk er også essensielt, og veldedige organisasjoner spiller en viktig rolle i dette arbeidet.

Vi ser frem til å følge, og gjerne bidra i, det videre arbeidet med en produsentansvarsordning for tekstiler i Norge.

Se også: https://norsus.no/ny-rapport-om-produsentansvar-norsus-foreslo-de-samme-tiltakene-i-2016/

Artikler
27.11.2023

I løpet av det siste året har nordmenn flest kastet mindre av den dyreste maten, men vi kaster fortsatt mye brød, grønnsaker og flytende meierivarer. Mindre pakningsstørrelse kan være en løsning.

På vegne av Matvett gjennomfører NORSUS årlige forbrukerundersøkelser om nordmenns matkastevaner, holdninger og atferd.

Årets undersøkelse viser at vi kaster særlig mindre av den relativt dyre maten, og at vi fortsatt kaster mest brød, grønnsaker, flytende meierivarer og drikkevarer, og mesteparten av det vi kaster er ubrukt eller delvis brukt mat. Vi kaster mest mat som følge av at vi har glemt maten i kjøleskapet eller et annet sted, at maten hadde kort holdbarhet eller dårlig kvalitet ved innkjøp, og at vi kjøpte for mye. Årsaken til at vi kjøper for mye mat skyldes ofte at forbrukerpakningen er for stor, at vi har feilberegnet hvor mye vi trenger eller at vi har glemt hva vi har hjemme.

40-åringene er verst i klassen

Det har lenge vært kjent at de unge kaster mest, men dette bildet kan se ut til å være i endring: De unge har nemlig redusert mengde selvrapportert matsvinn fra 2022 til 2023, mens de eldre har økt sitt. Nå er det de mellom 40 og 50 år som kaster mest.

Undersøkelsen viser også at de som regelmessig høster, jakter, dyrker og fisker maten selv oppgir å kaste mindre mat enn andre, mens de som regelmessig bruker take-away oppgir å kaste mer.

Matbransjen kan og bør bidra

Rapporten vår samt forskning fra EUs Consumer Food Waste Forum, viser at matbransjen og myndighetene har et særlig stort ansvar for å hjelpe forbrukerne med å kaste mindre. Holdbarhet, kvalitet, pakningsstørrelser samt tiltak eller nudging for å hjelpe forbruker med å ta ansvarlige valg i kritiske matsvinnøyeblikk og holde oversikt og orden, er områder som matbransjen og myndighetene bør jobbe videre med for å hjelpe forbrukerne til å kaste mindre mat.

Mer konkret inkluderer dette:

  • At matbransjen utvikler og tar i bruk ny teknologi og innovasjoner for bedre kvalitet/holdbarhet på produktene sine.
  • At matbransjen, for enkelte varegrupper, jobber med mer fleksible størrelser på forbrukerpakninger (gjelder primært brød, frukt og grønnsaker og flytende meierivarer).
  • At matbransjen og andre aktører utvikler nye innovative digitale og fysiske løsninger (f.eks. innfører 2D koder inkludert holdbarhetsdato, smarte kjøleskap, oppbevaringsløsninger, apper o.l.) for bedre oversikt, planlegging og påminnelse og inspirasjon til at maten bør spises (pushvarsel).
  • At matbransjen og myndigheter påvirker forbrukernes atferd i kritiske øyeblikk for matsvinn (planlegging, innkjøp, lagring, tilberedning og spising) ved å nudge på pakninger og i kjøpsøyeblikket og å utvikle løsninger for å hjelpe forbruker til å kaste mindre.
  • At myndighetene finansierer forskning og innovasjoner for å bedre forstå hvordan vi kan kaste mindre mat og øke reduksjonstakten frem mot 2030 og videre.


Hvordan kaste mindre brød?

I det Norsk Forskningsråd (NFR)-finansierte prosjektet «Bread Rescuers», som eies av Nofima, skal vår forsker Aina stensgård undersøke hvordan matbransjen kan hjelpe forbruker med å kaste mindre, med et særlig fokus på brød. I prosjektet skal vi teste ulike forbrukerintervensjoner og bedriftsstrategier for redusert brødsvinn fra det bakes til det spises.

Artikler
19.10.2023

En ny rapport fra NORSUS viser at de unge (under 30 år) oppgir å ha redusert matkastingen mest i 2023, og er ikke lenger verstingene. I en tid hvor alt blir dyrere og matbudsjettet strammere, har det kanskje en naturlig forklaring, ved at flere forstår sammenhengen mellom å bruke opp og spare penger.

Hvert år gjennomfører Matvett og NORSUS kvalitative undersøkelser for å ta pulsen på nordmenns adferd og holdninger knyttet til matsvinn. Resultatene er basert på selvrapportert matsvinn og ikke hva som faktisk blir kastet som blir registrert ved gjennomføring av plukkanalyser.

Årets resultater viser at forbrukerne oppgir å kaste tre prosent mindre mat enn i fjor, og det er særlig relativt dyre matvarer som kjøtt og fisk som det kastes mindre av som betyr at den økonomiske verdien på matsvinnet er redusert mer (-10 prosent). Brød og bakervarer og frukt og grønt samt flytende meierivarer og drikkevarer er det som oppgis å bli kaste mest og mesteparten av det vi kaster er ubrukt eller delvis brukt mat.

De unge (under 30 år) var før de som kastet mest mat, men i år har de oppgitt å ha redusert matkastingen mest, og er ikke lenger verstingene. Selv om de eldste (over 60 år) fremdeles kaster minst, så er det selvrapporterte matsvinnet økende fra 2022 til 2023 for de over 60 år samt for de mellom 40 og 49 år, som nå er de som kaster mest mat.

Hvem kaster hva og hvorfor?

De som bor alene, kaster mest flytende meieri og mer ubrukt og delvis brukt mat sammenliknet med andre husholdningstyper. Barnefamiliene kaster mest pasta samt rester fra måltider. Vi kaster mest mat som følge av at vi har glemt maten i kjøleskapet eller et annet sted, at maten hadde kort holdbarhet eller dårlig kvalitet ved innkjøp, og at vi kjøpte for mye. Årsaken til at vi kjøper for mye mat skyldes ofte at forbrukerpakningen er for stor, at vi har feilberegnet hvor mye vi trenger eller at vi har glemt hva vi har hjemme.

Mengde selvrapportert matsvinn per person henger også sammen med inntekt per person: Matsvinnet følger en U-formet kurve der de med lavest inntekt kaster noe mer enn de med middels inntekt, frem til et brytningspunkt der matsvinnet øker i takt med inntekten. Undersøkelsen viser også at de som regelmessig høster, jakter, dyrker og fisker maten selv oppgir å kaste mindre mat enn andre, mens de som regelmessig bruker take-away oppgir å kaste mer.

Veien videre

Holdbarhet, kvalitet, pakningsstørrelser samt tiltak eller nudging for å hjelpe forbruker med å ta ansvarlige valg i kritiske matsvinnøyeblikk og holde oversikt og orden, er områder som matbransjen og myndighetene bør jobbe videre med for å hjelpe forbrukerne til å kaste mindre mat.

Mer konkret kan dette inkludere:

  • At matbransjen utvikler og tar i bruk ny teknologi og innovasjoner for bedre kvalitet/holdbarhet på produktene sine.
  • At matbransjen, for enkelte varegrupper, jobber med mer fleksible størrelser på forbrukerpakninger (gjelder primært brød, frukt og grønnsaker og flytende meierivarer).
  • At matbransjen og andre aktører utvikler nye innovative digitale og fysiske løsninger (f.eks. innfører 2D koder inkludert holdbarhetsdato, smarte kjøleskap, oppbevaringsløsninger, apper ol.) for bedre oversikt, planlegging og påminnelse og inspirasjon til at maten bør spises (push varsel).
  • At matbransjen og myndigheter påvirker forbrukernes atferd i kritiske øyeblikk for matsvinn (planlegging, innkjøp, lagring, tilberedning og spising) ved å nudge på pakninger og i kjøpsøyeblikket og å utvikle løsninger for å hjelpe forbruker til å kaste mindre.
  • At myndighetene finansierer forskning og innovasjoner for å bedre forstå hvordan vi kan kaste mindre mat og øke reduksjonstakten frem mot 2030 og videre.

Hvor mye kan vi spare på å ikke kaste mat?

Oppdaterte tall viser at en gjennomsnittsfamilie kan spare kr. 11 450 på å ikke kaste mat og at par under 40 år kan spare kr. 8 065 (justert for prisøkning frem tom. august 2023).

Mye må skje på kort tid om vi skal nå målene

I henhold til «Bransjeavtalen om reduksjon av matsvinn», skal Norge halvere matsvinnet innen 2030. Totalt er matsvinnet kuttet med 9,5 % fram til 2020, forbrukerne er blant de som har kuttet minst.

Kartleggingsrapport for forbrukerleddet

Artikler
25.08.2023

Sirkulære systemer er et gjennomgangstema for forskningen på NORSUS og har vært det i 30 år. Her gir vi eksempler på hvordan vi jobber med sirkulærøkonomi i våre prosjekter.

Men hva menes med sirkulærøkonomi? Sirkulærøkonomi som begrep ble brukt allerede i 1938 da Viktor Schauberger mente at naturens sirkulære mønstre kunne brukes som modell for menneskets organisering av ressurs- og avfallssystemer. I 2002 publiserte Braungart og McDonough boken ‘Cradle to Cradle: Remaking the Way We Make Things’ som bidro til større utbredelse av begrepet. I 2015 kom EU-kommisjonens første handlingsplan for sirkulærøkonomi. Nå er sirkulærøkonomi ansett som et overordnet samfunnsoppdrag både for norske regioner og nasjonalt.

En enkel modell for sirkulærøkonomi kan hentes fra Konietzko et al. 2020, som snakker om å smalne, bremse, regenerere og lukke materialsløyfer; altså å bruke færre ressurser, bruke ressursene lenger, rense dem, og bruke dem om igjen og unngå ressurslekkasjer.

NORSUS har jobbet med bedre utnyttelse av ressurser i sirkulære systemer siden 1990-tallet, og etter hvert stadig mer under begrepet sirkulærøkonomi. Nedenfor viser vi noen smakebiter på hva vi har gjort:

Redusert forbruk og gjenbruk

Vi har jobbet med nye forretningsmodeller, indikatorer generelt og sektorrelaterte indikatorer (som sirkularitetsindikatorer for kjøttproduksjon), matsvinnkartlegging og -reduksjon, forbrukerholdninger til eierskap, økt ombruk i byggebransjen og gjenbruk av tekstiler.

Avfallsressurser – lukke materialstrømmer

Her har vi hatt fokus på økt utsortering (avfallsinnsamlingssystemer, kunnskap og kommunikasjon, logistikk), og økt utnyttelse av ressursene (som matavfall, plast, EE-avfall og masser) for eksempel til nye produkter, nye fôrråvarer eller gjødsel.

Industriell symbiose

NORSUS har jobbet mye med industriell symbiose, spesielt knyttet til bedriftene på Øra industriområde i Fredrikstad og var med i opprettelsen av Norsk Senter for Sirkulærøkonomi (NCCE) i 2017. NCCE har sin opprinnelse fra Øra Industriområde, der bedriftene i flere tiår hatt fokus på å utnytte avfallsenergi og beholde ressurser i kretsløpet lengst mulig. Ole Jørgen Hanssen fra NORSUS har vært en sentral person i Øra-nettverket i like lang tid, og er for tiden nestleder i klyngen.

Se også https://norsus.no/sirkulaer-okonomi-norsus-fokus-i-30-ar/.

Artikler
13.06.2023

Klima- og miljødepartementet har etablert en arbeidsgruppe ledet av Virke, med deltakelse fra ulike organisasjoner, for å utvikle et produsentansvar for tekstiler. For å støtte arbeidsgruppens mandat har NORSUS AS og NORION Consult gjennomført en kartlegging av tekstilenes mengde på det norske markedet og deres skjebne som avfall. Rapporten tar også utgangspunkt i FNs klimapanel (IPCC) sin synteserapport, som oppfordrer til økt ambisjon og reduksjon av klimagassutslippene til netto null.

Tekstildustrien står overfor betydelige endringsbehov, da tekstiler er en av de sektorene med høyest forbruk av ressurser og påvirkning på miljøet. Hoveddelen av ressursforbruket og påvirkningen knyttet til klær, fottøy og husholdningstekstiler i Europa foregår i andre deler av verden der produksjonen finner sted. Dette innebærer et ansvar for å være bevisste på vårt eget forbruk.

EU-kommisjonen har presentert en strategi for bærekraftige og sirkulære tekstiler, og Norge har muligheten til å følge opp dette. Strategien inneholder flere tiltak, inkludert krav til økodesign, begrensning av mikroplastutslipp, informasjonskrav og digitale produktpass, tiltak mot grønnvasking og innføring av produsentansvar. Produsentansvaret vil bidra til å finansiere systemer for innsamling og behandling av tekstilavfall. Hovedstrategiene adresserer imidlertid ikke utfordringen med akselererende overproduksjon og den økende bruken av syntetiske tekstiler. Videre vekst i moteindustrien er problematisk hvis tekstiler skal være virkelig sirkulære og ha lavere ressursbruk.

Formålet med kunnskapsstatusen er å fremskaffe informasjon som kan bidra til utviklingen av en effektiv produsentansvarsordning for tekstiler i Norge. Dette inkluderer oversikt over tekstilmengder på markedet, innsamling av tekstiler, behandlingsmetoder, miljøpåvirkning, tekstiltyper og produkter, samt vurdering av tilgjengelige datakilder. Målet er å sikre at vederlagene fra importørene dekker behandlingskostnadene for tekstilavfall og fremmer et mer miljøvennlig tekstilforbruk i landet.


Kartleggingen har vært ledet av Synnøve Rubach fra NORSUS, med Dina Bekkevold Lingås, Steffen Trzepacz og Mathilde R. Johansen som prosjektmedarbeider fra NORION Consult, og John Baxter og Ina Charlotte Berntsen fra NORSUS.


Les publikasjonen her


Publikasjon
12.06.2023

På oppdrag fra Virke har NORSUS og NORION Consult gjennomført en kartlegging av brukte tekstiler og tekstilavfall i Norge. Kartleggingen har vært gjennomført på oppdrag fra Virke og arbeidsgruppen for et
produsentansvar for tekstiler i Norge. Arbeidsgruppen er blitt satt ned av Klima- og miljødepartementet. Denne arbeidsgruppen skal levere et kunnskapsgrunnlag og anbefale elementer for et produsentansvar for tekstiler. Arbeidsgruppa består av Virke, NHO Service og Handel, Samfunnsbedriftene, Avfall Norge, Fretex, Framtiden i våre hender og Naturvernforbundet. Miljødirektoratet er observatør i arbeidsgruppen. Virke leder arbeidsgruppen og fungerer som sekretariat.

I tilknytning til arbeidsgruppens arbeid og mandat er det behov for oppdatert kunnskap og kartlegging av mengden tekstiler på det norske markedet. NORSUS og NORION Consult har derfor gjennomført dette
oppdraget. Kartleggingen omfatter nye og brukte tekstiler som stammer fra husholdninger, butikker, offentlige og private virksomheter og aktører som samler inn tekstiler, samt hva som skjer med tekstilene når de blir til avfall.

Kartleggingen har vært ledet av Synnøve Rubach fra NORSUS, med Dina Bekkevold Lingås, Steffen Trzepacz og Mathilde Johnsen som prosjektmedarbeider fra NORION Consult, og John Baxter og Ina Charlotte Berntsen fra NORSUS.

NORSUS og NORION Consult takker Virke for et interessant oppdrag. Vår kontaktperson i Virke har vært Tord Dale og Marius Knagenhjelm fra Stakeholder. Vi takker for innspill og diskusjoner underveis og for
kommentarer til rapportutkast. Takk også til Mepex som har supplert kartleggingen med data fra plukkanalyser. Vi takker også alle informanter som har deltatt i spørreundersøkelsene og de som har vært
diskusjonspartnere underveis i kartleggingen

Medarbeidere
15.05.2023

Erlend er i en forskerstilling på NORSUS der han jobber med OSIRIS-prosjektet, ledet av Universitet i Oslo. OSIRIS er et forskningssenter som analyserer «impact of science». I dette prosjektet, som han har jobbet på i regi av UiO siden 2020, jobber han med hvordan forskning kan påvirke samfunnet, samt hvordan den tas i bruk.

Tidligere har han jobbet med sektoranalyser av innovasjon. Her har han utviklet interesse og kompetanse i hvordan innovasjon varierer i forskjellige kontekster, samt hvordan man kan identifisere og måle bredere former for innovasjonsprosesser.

Ved siden av arbeidet med OSIRIS-prosjektet, ferdigstiller Erlend også en doktorgrad innen innovasjonsstudier. I tillegg til dette har han bred erfaring fra å starte og drive bedrifter innen varehandel (tekstil) og servering.

Artikler
29.03.2023

Det er stor enighet knyttet til betydningen av å endre fra lineære til mer sirkulære matsystemer. Men kan vi finne gode indikatorer for å vise effekten av dette? I en ny artikkel fra NORSUS forsker Hanne Møller og kollegaer diskuteres sirkularitetsindikatorer i konteksten av miljømessige tiltak i svineproduksjon, der ulike sirkularitetsindikatorer testes og sammenligne med LCA-resultater.

Følgende tiltak ble vurdert: Behandling av husdyrgjødsel i biogassanlegg og bruk av biorest som gjødsel, biogassbehandling av brødavfall og bruk av biorest som gjødsel, presisjonsgjødsling, bruk av dekkvekster i fôrproduksjon, og bruk av brødavfall som svinefôr. Den funksjonelle enheten var 1 kg slaktevekt svinekjøtt, og behandling av 1,1 kg brødavfall. Basert på dette ble funksjonaliteten og egnetheten til disse sirkularitetsindikatorene diskutert.

Fire av sirkularitetsindikatorene var basert på nitrogen (N) eller fosfor (P): N-resirkuleringsindeks, N-balanse, forbruk av fossil-P gjødsel og utslipp av P til vann. Selv om indikatorene ikke viser effekten av utslipp av N og P i form av overgjødsling, gir de en nyttig indikasjon av sirkulariteten i en jordbruksproduksjon.

De tre øvrige sirkularitetsindikatorene som ble testet var produksjon av fornybar energi, karbonlagring i jord og arealeffektivitetsindikator. Indikatoren produksjon av fornybar energi er lett å forstå og kommunisere og gir unik informasjon. Karbonlagring i jord er nært knyttet til klimagassutslipp fordi karbonbindingen i jorda fanger CO2 fra atmosfæren. Denne indikatoren må imidlertid rapporteres separat fra klimagassutslipp fordi det ennå ikke er enighet om metode og for å vise forskjellen mellom faktiske utslipp og karbonlagring som kanskje ikke er permanent.

Arealeffektivitetsindikatoren er en indikator som måler effektiviteten av arealbruk i husdyrproduksjon. Indikatoren er basert på samme data som arealbruk, men inkluderer mengde planteprotein fra arealet til fôr for å produsere 1 kg fordøyelig animalsk protein. Indikatoren gir dermed en vurdering av om arealet til fôrproduksjonen hadde gitt mer protein hvis det ble brukt til dyrking av matvekster direkte.

Sirkularitetsindikatorer gir verdifull informasjon om sirkulariteten til et landbruksproduktsystem og kan brukes enten separat eller sammen med LCA-påvirkningskategorier. Hvilke indikatorer som bør velges avhenger av spørsmålene som stilles, dvs. mål og omfang, og det er derfor viktig å ha en rekke sirkulære indikatorer å velge mellom for å oppnå en helhetlig vurdering.

Sirkularitetsindikatorer

Les artikkelen her.

Publikasjon
14.11.2022

Det treårige forskningsprosjektet Innovativ avfallslogistikk har hatt som målsetting å generere kunnskap som skal bidra til mer kostnadseffektive og miljøvennlige løsninger for innsamling av avfall fra norske kommuner. Denne rapporten gir en oppsummering av kunnskapen som er generert i prosjektet.

Prosjektet har dokumentert at norske kommuner organiserer innsamling av avfall på svært ulike måter. Dette gjelder både hvilke målsettinger som ligger til grunn for avfallshåndteringen, organisasjonsform, hvorvidt de samarbeider med andre kommuner eller ikke, om de kjøper inn tjenestene eller gjør det i egen regi og hva slags innsamlingssystemer de har valgt (poser, beholdere, biler og drivstoff, nedgravde løsninger og avfallssug og sorteringsanlegg).

For å bidra til kunnskapsbaserte beslutninger har arbeidet i prosjektet bestått av tre hovedtemaer: beregninger av kostnader og miljøpåvirkning fra avfallslogistikk, analyser av innkjøp av tjenester knyttet til avfallslogistikk og analyse av avfallslogistikkens transformative potensial. Resultater fra hver av delene oppsummeres i denne rapporten, og korte sammendrag gis nedenfor.

Beregninger av kostnader og miljøpåvirkning fra avfallslogistikk

Målsettingene knyttet til sirkulærøkonomi og økt og separat utsortering av en rekke avfallstyper har skapt et behov for å kunne simulere hvordan ulike løsninger påvirker kostnader og klimagassutslipp for en gitt kommune eller avfallsselskap. Prosjektet har dermed utviklet en modell som kan beregne kostnader og klimagassutslipp knyttet til avfallsinnsamling fra husholdninger.

I denne rapporten vises ulike eksempler på bruk av verktøyet som demonstrerer hva slags typer analyser som kan gjennomføres med verktøyet og som representerer aktuelle problemstillinger for norske kommuner og avfallsselskaper:

  • Fleksibel innsamling sammenliknet med faste henteider (tettbebygd område)
  • Sammenslåing av beholdere (tettbebygd område)
  • Elektrisk renovasjonsbil sammenliknet med renovasjonsbil på diesel (tettbebygd område)
  • Fra ett skift til to skift per bil (tettbebygd område)
  • Fra to ansatte til en ansatt per bil (tettbebygd område)
  • Bedre utnyttelse av tokammerbil (ruralt område)

Analysene viser at verktøyet er egnet for å finne ut hva som er de største kostnadsdriverne og hvor i verdikjeden de største klimagassutslippene oppstår, og hvilke innsatsfaktorer som har størst påvirkning. Resultatene fra casestudiene som er gjennomført viser at optimalisering av systemet med tanke på kostnader i mange tilfeller også vil gi reduserte klimagassutslipp. Andre ganger må det gjøres avveininger mellom økonomiske kostnader og klimatiltak, slik som for eksempel bruk av elektriske renovasjonsbiler, og mellom økonomiske kostnader og service ovenfor innbyggerne, som for eksempel distanse til beholder og avveininger mellom hente- og bringeordning. For å vurdere netto effekt av økt servicegrad, bør det også sees på hvordan sorteringsgraden faktisk påvirker innsamlingsgraden av de respektive avfallstyper, vurdert i et helhetlig perspektiv. I så fall bør økte klimagassutslipp fra innsamling av avfall med økt servicegrad vurderes opp mot potensielle reduserte klimagassutslipp som følge av at mer avfall sorteres ut til riktig behandling.

Innkjøpsanalyser

Innkjøpsanalysene som er gjennomført i prosjektet består av tre hoveddeler: dialog i anskaffelsesprosessen, analyser av gjennomføringen av anskaffelsesprosessen og anskaffelsesperioden og analyser av gjennomførte anskaffelser.

Anskaffelser og innovasjon: Den onde sirkelen

Forskningslitteraturen viser at økt grad av dialog har potensiale til å drive frem innovasjon gjennom felles verdiskaping, bedre samarbeid, økt transparens og økt effektivitet. Prosjektet har sett nærmere på hvorfor dialog er vanskelig i offentlige anskaffelser, og hvordan dette påvirker innovative anskaffelser. Intervjuer med relevante aktører avdekket et mønster der mange fortsetter å gjøre det man alltid har gjort, fordi man i begrenset grad gir og får innspill om noe nytt. Prosessen legger opp til liten grad av feedback, kommunikasjon og oppfølging i anskaffelsen, som igjen forhindrer at man bygger kompetanse. Gitt at målet er innovasjon og kompetanseutvikling, blir dette en ond sirkel. En viktig forklaring ligger i frykten for å gjøre feil med tanke på regelverket om offentlig anskaffelse.

Anskaffelsesprosessen: Den ufullstendige sirkelen

Prosjektet har sett på hvordan kommunene bruker anskaffelsesprosessen til å velge og følge opp leverandører, og lære av leverandørsamarbeid. Gjennom intervjuer ble det observert at det brukes betydelige ressurser på å utarbeide kravspesifikasjonen, og noe mindre på selve konkurransegjennomføringen, mens det brukes minst ressurser på kontraktsoppfølging. Dette kan betegnes som en lineær prosess som kan medføre at det i liten grad legges til rette for læring og forbedring. Det foreslås at det implementeres en prosess basert på Plan, Do, Check, Act, eller planlegge, utføre, kontrollere og korrigere for å fremme en lærende organisasjon. Sirkelen med de ulike oppfølgingsaktivitetene kan tilrettelegge for mer kontinuerlige forbedringer og kompetansebygging.

Styring og organisering: Den manglende sirkelen

En analyse av gjennomførte anskaffelser innenfor avfallslogistikk viser at måten kommunene har anskaffet innsamlingstjenestene for husholdningsavfall i stor grad har vært den samme i 30 år. Anskaffelsene er i hovedsak gjennomført etter åpen anbudskonkurranse og pris er vektet høyest blant tildelingskriteriene i kravspesifikasjonene, med noen få unntak. Dette fremmer en markedsøkonomi basert på konkurranse fremfor samarbeid, og viser liten grad av «innovative anskaffelser», noe som kan være en barriere for forbedringer og innovasjon.

Avfallslogistikkens transformative potensial

Avfallsbransjen står i likhet med resten av samfunnet overfor to megatrender som er forventet å skape radikal transformasjon: digitalisering og grønn omstilling. Forskningslitteraturen peker på noen sentrale dimensjoner og egenskaper for å oppnå transformasjoner: ‘retning’, ‘koordinering’, ‘etterspørsel’ og ‘refleksivitet’.

Når det kommer til retning og koordinering observeres et «fragmentert landskap», det vil si at kommuner har organisert avfallsinnsamlingen på svært ulike måter. Den norske kommunestrukturen med mange små kommuner og tradisjon for siloorganisering i kommunesektoren representerer dessuten et sårbart utgangspunkt for transformative endringer. Aktører med innovative ambisjoner opplever likevel at det er rom for endringer. Det er eksempler på aktører som får til mye, men manglende koordinering og mekanismer for oppskalering på tvers av kommuner synes å utgjøre sentrale barrierer for transformativ endring. Resultater fra prosjektet viser at det det ligger et potensiale i økt koordinering både internt i og mellom renovasjonsselskapene, samt eksternt i samspillet mellom offentlig og privat sektor

Når det gjelder etterspørsel og refleksivitet har prosjektet pekt på hvordan eierskap av, og investeringer i, fysisk infrastruktur kan føre til innlåsing i eksisterende forretningsmodeller og dermed hindre videre utvikling. Dette gjelder også økende grad av kildesortering, som krever en omfattende logistikkstruktur. Beregningene utført ved hjelp av verktøyet har vist at tilsynelatende små beslutninger kan ha stor påvirkning, og valg av biler og beholdere, både i egen regi og langvarige kontrakter, skaper langsiktige bindinger og strukturer som er krevende å endre. Det er derfor viktig å redusere risiko for overetablering av anlegg og utstyr. Dette kan gjøres ved hjelp av økt samarbeid, dialog og refleksivitet i form av mulighet til å justere kursen underveis, både med tanke på nye løsninger og eventuelt endringer i kontraktsperioden.

Konklusjon og videre arbeid

Prosjektet har utviklet modeller som kan bidra til økt kunnskap om avfallsinnsamling og hvordan denne kan forbedres, både når det gjelder kostnader og klimagassutslipp, og knyttet til hvordan gjennomføre og følge opp innkjøp av tjenester knyttet til avfallsinnsamling. Videre peker prosjektet på noen utfordringer knyttet til et «fragmentert landskap», det vil si den store variasjonen i hvordan kommunene organiserer og gjennomfører avfallsinnsamlingen, og som kan oppleves som en begrensning mot både felles og egen kompetanseutvikling og innovasjon. Disse barrierene kan reduseres ved å være bevisst på utfordringene og å sørge for samarbeid mellom kommuner og internt i kommunale etater, mellom kommuner og på tvers av privat og offentlig sektor. Disse innsiktene fra prosjektet vil kunne bidra til bedre beslutninger dersom de implementeres av kommuner og avfallsselskaper.

I et fremtidig arbeid er det ønskelig å koble sammen estimering av kostnader og klimagassutslipp med kunnskap om innkjøpsprosessen. Bruken av et slikt verktøy kan bidra til økt bevissthet og transparens om kostnader i innkjøpssitasjonen, og dermed redusere økonomisk risiko og oppnå en fornuftig kostnadsfordeling. Dette kan potensielt åpne opp muligheten for å øke fokus på miljø og kvalitet som innkjøpskriterier.

Videre er det viktig å understreke at innsamling av avfall ikke kan sees isolert fra hele avfallssystemet, og at økt utsortering og investering i gjenvinningsanlegg ikke bør være en barriere for å jobbe med avfallsminimering, økt gjenbruk og redusert forbruk. I det videre arbeidet vil det derfor være interessant å undersøke nærmere hvordan innsamlingssystemene kan bidra til økt utsortering, økt gjenbruk og redusert forbruk. I tillegg vil det være aktuelt å gjennomføre analyser som ser på sammenhenger mellom avfallssystemet og forbruksmønstre. Kommunene og avfallsselskapene kan med slik kunnskap i større grad bidra med en mer helhetlig tilnærming i overgang til en mer sirkulær økonomi. 

Artikler
18.10.2022

Anna Woodhouse, Hanne Møller, Erik Svanes og Kari-Anne Lyng deltok virtuelt på konferansen LCA Foods 2022 (13th International Conference of Life Cycle Assessment in the AgriFood sector) som ble holdt 12.-14. oktober i Lima, Peru.

Konferansen samlet et globalt publikum på 437 personer, mer enn 250 faglige innlegg ble avholdt innen forskjellige temaer som bærekraftig dyrkingssystemer, fiskeri og havbruk, plantedyrking, kjøtt- og meieriproduksjon, vinproduksjon, ernæring og dietter. Andre temaer inkluderer matsvinn, miljømerking, databaser, matproduksjon i tropene, biologisk mangfold, vannforbruk og plastforsøpling i havet, samt forbedringer i LCA-metodikken.



Anna Woodhouse presenterte et innlegg om LCA av biologiske nedbrytbare plastfilmer i landbruket  fra prosjektet DGRADE – nedbrytning av bionedbrytbar plast i jord og avfallsstrømmer, og Hanne Møller snakket om matavfall og biprodukter brukt til dyrefôr som er en studie i prosjektet LIVESTOCK-sustainable  livestock production. Kari-Anne Lyng presenterte også resultater fra LIVESTOCK-prosjektet gjennom posteren: The potential impacts on climate change and farm scale economic sustainability from anaerobic digestion of manure.

Konferansen er global og avholdes hvert andre år, og det overordnede tema i år var «the role of emerging economies in global food security». Dette er en svært viktig konferanse for NORSUS som har stort fokus på bærekraftig produksjon og forbruk av mat. Det har vært en stor utvikling innenfor dette området, blant annet er trenden nå at man analyserer man hele dietter eller matsystemer istedenfor bare enkeltprodukter.