Det er stor enighet knyttet til betydningen av å endre fra lineære til mer sirkulære matsystemer. Men kan vi finne gode indikatorer for å vise effekten av dette? I en ny artikkel fra NORSUS forsker Hanne Møller og kollegaer diskuteres sirkularitetsindikatorer i konteksten av miljømessige tiltak i svineproduksjon, der ulike sirkularitetsindikatorer testes og sammenligne med LCA-resultater.
Følgende tiltak ble vurdert: Behandling av husdyrgjødsel i biogassanlegg og bruk av biorest som gjødsel, biogassbehandling av brødavfall og bruk av biorest som gjødsel, presisjonsgjødsling, bruk av dekkvekster i fôrproduksjon, og bruk av brødavfall som svinefôr. Den funksjonelle enheten var 1 kg slaktevekt svinekjøtt, og behandling av 1,1 kg brødavfall. Basert på dette ble funksjonaliteten og egnetheten til disse sirkularitetsindikatorene diskutert.
Fire av sirkularitetsindikatorene var basert på nitrogen (N) eller fosfor (P): N-resirkuleringsindeks, N-balanse, forbruk av fossil-P gjødsel og utslipp av P til vann. Selv om indikatorene ikke viser effekten av utslipp av N og P i form av overgjødsling, gir de en nyttig indikasjon av sirkulariteten i en jordbruksproduksjon.
De tre øvrige sirkularitetsindikatorene som ble testet var produksjon av fornybar energi, karbonlagring i jord og arealeffektivitetsindikator. Indikatoren produksjon av fornybar energi er lett å forstå og kommunisere og gir unik informasjon. Karbonlagring i jord er nært knyttet til klimagassutslipp fordi karbonbindingen i jorda fanger CO2 fra atmosfæren. Denne indikatoren må imidlertid rapporteres separat fra klimagassutslipp fordi det ennå ikke er enighet om metode og for å vise forskjellen mellom faktiske utslipp og karbonlagring som kanskje ikke er permanent.
Arealeffektivitetsindikatoren er en indikator som måler effektiviteten av arealbruk i husdyrproduksjon. Indikatoren er basert på samme data som arealbruk, men inkluderer mengde planteprotein fra arealet til fôr for å produsere 1 kg fordøyelig animalsk protein. Indikatoren gir dermed en vurdering av om arealet til fôrproduksjonen hadde gitt mer protein hvis det ble brukt til dyrking av matvekster direkte.
Sirkularitetsindikatorer gir verdifull informasjon om sirkulariteten til et landbruksproduktsystem og kan brukes enten separat eller sammen med LCA-påvirkningskategorier. Hvilke indikatorer som bør velges avhenger av spørsmålene som stilles, dvs. mål og omfang, og det er derfor viktig å ha en rekke sirkulære indikatorer å velge mellom for å oppnå en helhetlig vurdering.
Les artikkelen her.
Det treårige forskningsprosjektet Innovativ avfallslogistikk har hatt som målsetting å generere kunnskap som skal bidra til mer kostnadseffektive og miljøvennlige løsninger for innsamling av avfall fra norske kommuner. Denne rapporten gir en oppsummering av kunnskapen som er generert i prosjektet.
Prosjektet har dokumentert at norske kommuner organiserer innsamling av avfall på svært ulike måter. Dette gjelder både hvilke målsettinger som ligger til grunn for avfallshåndteringen, organisasjonsform, hvorvidt de samarbeider med andre kommuner eller ikke, om de kjøper inn tjenestene eller gjør det i egen regi og hva slags innsamlingssystemer de har valgt (poser, beholdere, biler og drivstoff, nedgravde løsninger og avfallssug og sorteringsanlegg).
For å bidra til kunnskapsbaserte beslutninger har arbeidet i prosjektet bestått av tre hovedtemaer: beregninger av kostnader og miljøpåvirkning fra avfallslogistikk, analyser av innkjøp av tjenester knyttet til avfallslogistikk og analyse av avfallslogistikkens transformative potensial. Resultater fra hver av delene oppsummeres i denne rapporten, og korte sammendrag gis nedenfor.
Beregninger av kostnader og miljøpåvirkning fra avfallslogistikk
Målsettingene knyttet til sirkulærøkonomi og økt og separat utsortering av en rekke avfallstyper har skapt et behov for å kunne simulere hvordan ulike løsninger påvirker kostnader og klimagassutslipp for en gitt kommune eller avfallsselskap. Prosjektet har dermed utviklet en modell som kan beregne kostnader og klimagassutslipp knyttet til avfallsinnsamling fra husholdninger.
I denne rapporten vises ulike eksempler på bruk av verktøyet som demonstrerer hva slags typer analyser som kan gjennomføres med verktøyet og som representerer aktuelle problemstillinger for norske kommuner og avfallsselskaper:
Analysene viser at verktøyet er egnet for å finne ut hva som er de største kostnadsdriverne og hvor i verdikjeden de største klimagassutslippene oppstår, og hvilke innsatsfaktorer som har størst påvirkning. Resultatene fra casestudiene som er gjennomført viser at optimalisering av systemet med tanke på kostnader i mange tilfeller også vil gi reduserte klimagassutslipp. Andre ganger må det gjøres avveininger mellom økonomiske kostnader og klimatiltak, slik som for eksempel bruk av elektriske renovasjonsbiler, og mellom økonomiske kostnader og service ovenfor innbyggerne, som for eksempel distanse til beholder og avveininger mellom hente- og bringeordning. For å vurdere netto effekt av økt servicegrad, bør det også sees på hvordan sorteringsgraden faktisk påvirker innsamlingsgraden av de respektive avfallstyper, vurdert i et helhetlig perspektiv. I så fall bør økte klimagassutslipp fra innsamling av avfall med økt servicegrad vurderes opp mot potensielle reduserte klimagassutslipp som følge av at mer avfall sorteres ut til riktig behandling.
Innkjøpsanalyser
Innkjøpsanalysene som er gjennomført i prosjektet består av tre hoveddeler: dialog i anskaffelsesprosessen, analyser av gjennomføringen av anskaffelsesprosessen og anskaffelsesperioden og analyser av gjennomførte anskaffelser.
Anskaffelser og innovasjon: Den onde sirkelen
Forskningslitteraturen viser at økt grad av dialog har potensiale til å drive frem innovasjon gjennom felles verdiskaping, bedre samarbeid, økt transparens og økt effektivitet. Prosjektet har sett nærmere på hvorfor dialog er vanskelig i offentlige anskaffelser, og hvordan dette påvirker innovative anskaffelser. Intervjuer med relevante aktører avdekket et mønster der mange fortsetter å gjøre det man alltid har gjort, fordi man i begrenset grad gir og får innspill om noe nytt. Prosessen legger opp til liten grad av feedback, kommunikasjon og oppfølging i anskaffelsen, som igjen forhindrer at man bygger kompetanse. Gitt at målet er innovasjon og kompetanseutvikling, blir dette en ond sirkel. En viktig forklaring ligger i frykten for å gjøre feil med tanke på regelverket om offentlig anskaffelse.
Anskaffelsesprosessen: Den ufullstendige sirkelen
Prosjektet har sett på hvordan kommunene bruker anskaffelsesprosessen til å velge og følge opp leverandører, og lære av leverandørsamarbeid. Gjennom intervjuer ble det observert at det brukes betydelige ressurser på å utarbeide kravspesifikasjonen, og noe mindre på selve konkurransegjennomføringen, mens det brukes minst ressurser på kontraktsoppfølging. Dette kan betegnes som en lineær prosess som kan medføre at det i liten grad legges til rette for læring og forbedring. Det foreslås at det implementeres en prosess basert på Plan, Do, Check, Act, eller planlegge, utføre, kontrollere og korrigere for å fremme en lærende organisasjon. Sirkelen med de ulike oppfølgingsaktivitetene kan tilrettelegge for mer kontinuerlige forbedringer og kompetansebygging.
Styring og organisering: Den manglende sirkelen
En analyse av gjennomførte anskaffelser innenfor avfallslogistikk viser at måten kommunene har anskaffet innsamlingstjenestene for husholdningsavfall i stor grad har vært den samme i 30 år. Anskaffelsene er i hovedsak gjennomført etter åpen anbudskonkurranse og pris er vektet høyest blant tildelingskriteriene i kravspesifikasjonene, med noen få unntak. Dette fremmer en markedsøkonomi basert på konkurranse fremfor samarbeid, og viser liten grad av «innovative anskaffelser», noe som kan være en barriere for forbedringer og innovasjon.
Avfallslogistikkens transformative potensial
Avfallsbransjen står i likhet med resten av samfunnet overfor to megatrender som er forventet å skape radikal transformasjon: digitalisering og grønn omstilling. Forskningslitteraturen peker på noen sentrale dimensjoner og egenskaper for å oppnå transformasjoner: ‘retning’, ‘koordinering’, ‘etterspørsel’ og ‘refleksivitet’.
Når det kommer til retning og koordinering observeres et «fragmentert landskap», det vil si at kommuner har organisert avfallsinnsamlingen på svært ulike måter. Den norske kommunestrukturen med mange små kommuner og tradisjon for siloorganisering i kommunesektoren representerer dessuten et sårbart utgangspunkt for transformative endringer. Aktører med innovative ambisjoner opplever likevel at det er rom for endringer. Det er eksempler på aktører som får til mye, men manglende koordinering og mekanismer for oppskalering på tvers av kommuner synes å utgjøre sentrale barrierer for transformativ endring. Resultater fra prosjektet viser at det det ligger et potensiale i økt koordinering både internt i og mellom renovasjonsselskapene, samt eksternt i samspillet mellom offentlig og privat sektor
Når det gjelder etterspørsel og refleksivitet har prosjektet pekt på hvordan eierskap av, og investeringer i, fysisk infrastruktur kan føre til innlåsing i eksisterende forretningsmodeller og dermed hindre videre utvikling. Dette gjelder også økende grad av kildesortering, som krever en omfattende logistikkstruktur. Beregningene utført ved hjelp av verktøyet har vist at tilsynelatende små beslutninger kan ha stor påvirkning, og valg av biler og beholdere, både i egen regi og langvarige kontrakter, skaper langsiktige bindinger og strukturer som er krevende å endre. Det er derfor viktig å redusere risiko for overetablering av anlegg og utstyr. Dette kan gjøres ved hjelp av økt samarbeid, dialog og refleksivitet i form av mulighet til å justere kursen underveis, både med tanke på nye løsninger og eventuelt endringer i kontraktsperioden.
Konklusjon og videre arbeid
Prosjektet har utviklet modeller som kan bidra til økt kunnskap om avfallsinnsamling og hvordan denne kan forbedres, både når det gjelder kostnader og klimagassutslipp, og knyttet til hvordan gjennomføre og følge opp innkjøp av tjenester knyttet til avfallsinnsamling. Videre peker prosjektet på noen utfordringer knyttet til et «fragmentert landskap», det vil si den store variasjonen i hvordan kommunene organiserer og gjennomfører avfallsinnsamlingen, og som kan oppleves som en begrensning mot både felles og egen kompetanseutvikling og innovasjon. Disse barrierene kan reduseres ved å være bevisst på utfordringene og å sørge for samarbeid mellom kommuner og internt i kommunale etater, mellom kommuner og på tvers av privat og offentlig sektor. Disse innsiktene fra prosjektet vil kunne bidra til bedre beslutninger dersom de implementeres av kommuner og avfallsselskaper.
I et fremtidig arbeid er det ønskelig å koble sammen estimering av kostnader og klimagassutslipp med kunnskap om innkjøpsprosessen. Bruken av et slikt verktøy kan bidra til økt bevissthet og transparens om kostnader i innkjøpssitasjonen, og dermed redusere økonomisk risiko og oppnå en fornuftig kostnadsfordeling. Dette kan potensielt åpne opp muligheten for å øke fokus på miljø og kvalitet som innkjøpskriterier.
Videre er det viktig å understreke at innsamling av avfall ikke kan sees isolert fra hele avfallssystemet, og at økt utsortering og investering i gjenvinningsanlegg ikke bør være en barriere for å jobbe med avfallsminimering, økt gjenbruk og redusert forbruk. I det videre arbeidet vil det derfor være interessant å undersøke nærmere hvordan innsamlingssystemene kan bidra til økt utsortering, økt gjenbruk og redusert forbruk. I tillegg vil det være aktuelt å gjennomføre analyser som ser på sammenhenger mellom avfallssystemet og forbruksmønstre. Kommunene og avfallsselskapene kan med slik kunnskap i større grad bidra med en mer helhetlig tilnærming i overgang til en mer sirkulær økonomi.
Anna Woodhouse, Hanne Møller, Erik Svanes og Kari-Anne Lyng deltok virtuelt på konferansen LCA Foods 2022 (13th International Conference of Life Cycle Assessment in the AgriFood sector) som ble holdt 12.-14. oktober i Lima, Peru.
Konferansen samlet et globalt publikum på 437 personer, mer enn 250 faglige innlegg ble avholdt innen forskjellige temaer som bærekraftig dyrkingssystemer, fiskeri og havbruk, plantedyrking, kjøtt- og meieriproduksjon, vinproduksjon, ernæring og dietter. Andre temaer inkluderer matsvinn, miljømerking, databaser, matproduksjon i tropene, biologisk mangfold, vannforbruk og plastforsøpling i havet, samt forbedringer i LCA-metodikken.
Anna Woodhouse presenterte et innlegg om LCA av biologiske nedbrytbare plastfilmer i landbruket fra prosjektet DGRADE – nedbrytning av bionedbrytbar plast i jord og avfallsstrømmer, og Hanne Møller snakket om matavfall og biprodukter brukt til dyrefôr som er en studie i prosjektet LIVESTOCK-sustainable livestock production. Kari-Anne Lyng presenterte også resultater fra LIVESTOCK-prosjektet gjennom posteren: The potential impacts on climate change and farm scale economic sustainability from anaerobic digestion of manure.
Konferansen er global og avholdes hvert andre år, og det overordnede tema i år var «the role of emerging economies in global food security». Dette er en svært viktig konferanse for NORSUS som har stort fokus på bærekraftig produksjon og forbruk av mat. Det har vært en stor utvikling innenfor dette området, blant annet er trenden nå at man analyserer man hele dietter eller matsystemer istedenfor bare enkeltprodukter.
I fire år har Erik Svanes ved NORSUS forsket på planteproteinvekstene åkerbønner, erter og oljefrø. – Usikkerhetsfaktorene i forkant av prosjektet var mange, men nå har vi svarene. Og de er veldig positive, sier Svanes.
Det er ingen hemmelighet at planteproteinprodukter generelt sett har lavere miljøbelastning enn produkter fra animalsk protein som for eksempel kjøtt, egg, meieriprodukter og sjømat. Men NORSUS-forsker Erik Svanes ønsket å se mer detaljert og grundig på hvordan effekten av økt planteproteinproduksjon vil bli.
Gjennom det fireårige prosjektet FoodProFuture forsket Svanes sammen med andre forskningsinstitutt og bedrifter på planteproteinvekstene åkerbønner, erter og oljefrø. Hvilken rolle kan planteprotein spille i vårt matproduksjonssystem? Hvordan påvirker naturforholdene og begrenset landbruksareal produksjonen? Hva med forbrukernes vaner? Og vil det ha effekt på noe annet enn klimaet?
Forskningsarbeidet ble delt inn i flere fagområder, og NORSUS hadde ansvaret for den bærekraftige delen av prosjektet.
– Målet vårt var å finne ut hvordan norsk planteprotein påvirker miljøet i forhold til den maten vi spiser i dag. De viktigste proteinkildene i dagens norske kosthold er kjøtt, fisk, egg, hvete og meieriprodukter, og vi ville analysere hvordan den type proteinmat påvirker miljøet. Det samme ville vi gjøre med de nye produktene som ble utviklet i prosjektet, forteller Svanes.
Et annet viktig aspekt var å analysere virkningen av behandlingen råvarene fikk. Man mister nemlig mange av fordelene ved plantekost hvis videreforedlingen av råvarene er feil.
Forskningen viste at mat basert på planteproteinvekstene åkerbønner, erter og oljefrø dyrket i Norge har 5-10 ganger lavere miljøbelastning enn gjennomsnittlig norsk matprotein. Dette gjelder ikke bare for klima, men for alle miljøkategorier. Disse planteproteinvekstene gir langt lavere utslipp og langt lavere forbruk av ressurser enn de fleste andre proteinmatprodukter i Norge.
– I tillegg gir det en rekke fordeler i jordbruket, for eksempel større avlinger og mindre plantesykdommer for det som dyrkes på samme område senere, påpeker Svanes.
Selv om Norge har et lite areal dyrkbar mark, er befolkningen også lav. Det betyr at mengden dyrkbar mark per person er på nivå med resten av Europa. Forskningen i dette prosjektet viser at planteprotein kan spille en vesentlig rolle i norsk matforsyning, og kan dekke 10-15 prosent av proteinbehovet i framtiden. En overgang til mer planteprotein vil også skape positive ringvirkninger hvis det erstatter for eksempel kjøtt. Det vil gi en stor miljøgevinst, minske press på landbruksarealene i Norge og andre land, og gjøre Norge mer selvforsynt med mat og kraftfôr.
Forskningen viser også at befolkningen i Norge er svært forskjellig i sine matvaner, holdninger og verdier, og at dette har stor betydning for kostholdet. Det fører til at miljøbelastningen for maten som spises, blir veldig forskjellig fra person til person. Slik kunnskap kan brukes til målrettede tiltak for å få forbrukerne til å spise mer plantebasert kost.
– Dermed kan vi hjelpe forbrukerne til å følge myndighetenes anbefalinger om et sunt kosthold og å spise mer miljøvennlig, sier Erik Svanes, forsker ved NORSUS.
Erik Svanes er forsker og PhD ved NORSUS forskningsinstitutt. Han har skrevet en rapport, fire artikler (to publiserte) og en rekke innlegg på vitenskapelige og andre konferanser i løpet av fireårsperioden (2017-2021) som han jobbet med i FoodProFuture.
FOTO: NORSUS
Siden det norske dyrkbare arealet er begrenset, er det et klart potensial i økt produksjon og verdiskaping fra veksthusnæringen. Det er et spesielt potensial for både økt norskandel på tomat og økt forbruk, gitt at produksjonen blir mer konkurransedyktig mot import og at smakene treffer den norske forbrukeren. En forutsetning for økt, norsk veksthusproduksjon er at dette foretas på en stadig mer bærekraftig måte. Ny kunnskap om teknologiske løsninger for redusert energibruk, bedre utnyttelse av naturlig og kunstig lys for økt produksjon, miljøfotavtrykket fra veksthusproduksjon samt gode verktøy for å ta de rette beslutningene, er viktig for at BAMA skal nå sine mål. Den overordnede ideen er å skape verdivekst i norsk veksthusproduksjon med mål om økt norskproduksjon og økt forbruk av viktige veksthuskulturer, på en stadig mer bærekraftig måte.Dette skal oppnås gjennom bedre kunnskap om bruk av lys og hvordan man aktivt kan øke produksjonen ved bruk av lys, samt ved å få vurdert og utviklet et verktøy for å sammenlikne miljøfotavtrykket til ulike produksjoner av veksthuskulturer i Norge sammenliknet med import. Prosjektet vil være i tråd med og som en klar oppfølging av Grøntutvalgets rapport.
Forskningsprosjektet DIgitalisert Node-trading med GO (DINGO) har vært gjennomført i perioden høsten 2018 til høsten 2021 i et samarbeid mellom Becour AS, NORSUS, Stiftinga Vestlandsforsking, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, Østfold Energi, Zephyr AS, Lyse produksjon AS, Sariba AS og Turku School of Economics. Gjennom prosjektet har det blitt utviklet en digital møteplass for store produsenter av grønn energi og bedrifter som vil fortelle omverdenen at de bruker fornybar kraft. NORSUS har ledet arbeidspakkene knyttet til systemutviklingen, og har tatt i bruk innovasjons- og organisasjonsfaglig forskning i gjennomføringen. Systemtenkning, som man også finner i verdikjedeanalyser og LCA, har i tillegg vært viktig for å «knekke koden» med kompleksiteten i forskningsutfordringene knyttet til oppbyggingen av matching mellom produksjon og forbruk av energi.
Les mer om prosjektet her.
Det svenske forskningsinstituttet RISE har utviklet en klimadatabase for mat gir kunnskap om klimapåvirkning fra forskjellige matvarer og brukes av selskaper og offentlige aktører som et verktøy for å redusere klimafotavtrykket i oppskrifter, menyer, sortiment, matkjøp, osv. I samarbeid med NORSUS lanseres nå en ny klimadatabase spesielt utviklet for det norske markedet.
RISE klimadatabase har vært på det svenske markedet i over fem år og brukes av flere og flere aktører i matvaresektoren. Det som en gang ble opprettet for å hjelpe kommuner og regioner med å ta klimasmarte valg i kosthold og menyplanlegging, brukes nå også av matprodusenter, forhandlere og restaurant- og cateringvirksomhet. Klimadatabasen øker bevisstheten om ulike matvarers klimapåvirkning og kan dermed bidra til redusert klimafotavtrykk fra vårt forbruk og produksjon av mat.
Nå lanseres en norsk versjon av RISE klimadatabase, som allerede brukes i norsk matvaresektor gjennom NorgesGruppen i trumf-appen. Den nye, norske versjonen inneholder klimafotavtrykk for mer enn 720 generelle matvarer (svinekjøtt, torsk, melk, gulrøtter, kaffe osv.) og cirka 1300 forskjellige verdikjeder (f.eks. ulike opprinnelser og produksjonsmetoder) der norske produksjonsdata er samlet inn for de største råvarene målt i volum. Hvert klimafotavtrykk i databasen er basert på tilgjengelige livsløpsanalyser eller andre klimaberegninger og er gjennomgått og ved behov tilpasset av RISE / NORSUS for å sikre sammenlignbarhet.
Klimadatabasen, unik i sitt slag i verden, oppdateres årlig for å sikre at best tilgjengelige og mest oppdaterte klimadata blir brukt.
– Det unike med RISEs klimadatabase er at vi samler inn og oppdaterer eksisterende kunnskap og data om klimaeffekten av ulike matvarer og gjør den tilgjengelig for næringsliv, offentlige organisasjoner og andre deler av samfunnet, først i Sverige og nå i Norge. I fravær av enhetlige internasjonale systemer og regler har klimadatabasen vært en pioner innen å hjelpe svenske organisasjoner til å arbeide for å følge opp og redusere klimapåvirkningen fra matproduksjon og -forbruk, sier Thomas Angervall, RISE.
– Interessen fra matbedrifter og offentlige organisasjoner knyttet til å jobbe for å redusere klimapåvirkningen fra matproduksjon og forbruk er stor i Norge. Samarbeidet vårt med RISE om en norsk klimadatabase har på relativt kort tid skapt bedre muligheter for det norske samfunnet å jobbe med redusert klimapåvirkning på et kvantitativt og troverdig nivå, sier Hanne Møller, NORSUS.
NORSUS og RISE har inngått et samarbeid om å lage en klimadatabase for matvarer. NORSUS har gjennomført mange livsløpsanalyser på mat og leverer nå klimafotavtrykk for norske matvarer til RISE sin klimadatabase. Denne databasen inneholder allerede klimafotavtrykk for litt over 750 matvarer på det svenske markedet –Klimatdatabasen fyller fem år – används av allt fler aktörer | RISE
NORSUS mener det er viktig å tilgjengeliggjøre denne typen informasjon, slik at både offentlige og private aktører kan beregne klimagassutslippet knyttet til måltider eller menyer, som igjen muliggjør et skifte mot mer klimavennlig valg.
Mat er et viktig tema for bærekraftig utvikling. Alvorlige miljøproblemer knyttet til matproduksjon og forbruk inkluderer klimaendringer, utslipp til vann, vannforbruk og tap av biologisk mangfold.
Matforbruk står for omtrent en femtedel av klimagassutslippene. Klimaendringer er en stor trussel mot jordens befolkning, og derfor har miljøforskningen fokusert på reduksjon av klimagasser. Dette er grunnen til at vi samarbeider om en klimadatabase – det er her vi foreløpig har tilstrekkelig data.
Det reviderte EU-rammedirektivet for avfall fra 2018 inkluderer et krav om separat innsamling av tekstiler i medlemslandene innen 1. januar 2025. Endringen i direktivet omfatter også ambisiøse mål for tilrettelegging for gjenbruk og gjenvinning av kommunalt avfall. I den sammenheng er også tekstiler relevante. Direktivet er ikke tatt inn i EØS-avtalen, men Miljødirektoratet legger til grunn at det vil skje, og at Norge derfor må oppfylle de relevante kravene. Å ha oppdatert informasjon og kunnskap om hva som skjer med brukte tekstiler og tekstilavfall i Norge og hvorfor, er et viktig første skritt mot en norsk implementering. Hva som skjer med klær og tekstiler som ikke blir solgt er også av interesse.
På bakgrunn av dette har PlanMiljø og NORSUS på oppdrag fra Miljødirektoratet gjennomført en kartlegging av brukte tekstiler og tekstilavfall i Norge. Kartleggingen som er gjennomført skal gi et kunnskapsgrunnlag om hva som skjer når tekstiler blir avfall og som videre skal benyttes både i arbeidet med å etablere en hensiktsmessig innsamlingsløsning i Norge og for å vurdere aktuelle virkemidler for økt materialgjenvinning.
Kartleggingen har vært ledet av David Watson (PlanMilljø (DK)), med Steffen Trzepacz som prosjektmedarbeider fra PlanMiljø, og Synnøve Rubach og Fredrik Moltu Johnsen fra NORSUS.
Studien er blitt gjennomført med bruk av tilgjengelige data for import, eksport og produksjon av nye tekstiler, eksport av brukte tekstiler, og andeler av tekstiler i blandet husholdningsavfall, supplert med innsamling av primærdata og informasjon. Det ble også samlet inn data gjennom spørreundersøkelser som ble sendt ut til innsamlere av brukte tekstiler, kommunale avfallsselskaper, klesforhandlere og internasjonale grossister og gjenvinnere av tekstiler.
Kartleggingen viser:
Rapporten tar også for seg barrierer for tekstil-til-tekstil-gjenvinning, hva som skal til for å oppnå økt grad av sirkulær økonomi og redusert forbruk av nye tekstiler samt hvordan man kan redusere risikoen for mikrofiberforurensning. I tillegg pekes det på at det er et arbeid å gjøre med å forbedre datainnsamling knyttet til gjenbruk og gjenvinning for brukte tekstiler og tekstilavfall.
Se også NRK TV Sløsesjokket, episode 2: https://tv.nrk.no/…/sloese…/sesong/1/episode/2/avspiller
Rapporten gir en innføring i den biobaserte råstoffsituasjonen i Norge. Ekspertgruppen har hatt hovedfokus på tilgjengelighet og verdiskapingspotensialet som ligger i å utnytte massevirke/flis og har videre evaluert tilgangen på og egnetheten av annet biogent råstoff. Videre gis en beskrivelse av den biobaserte prosessindustrien i Norge og konkurransesituasjonen internasjonalt. Økt råstoffutnyttelse og høy verdiskapning pr. tonn trevirke vil bli stadig viktigere for norsk prosessindustri. I rapporten er det gitt oversikt over forbruk, produktkategorier og råstofftyper som benyttes, samt at det er gitt en sammenfatning over nye skogbaserte industriprosjekter.
Rapporten kan lastes ned HER
Prosess21 er et forum etablert for norsk prosessindustri sin klimaomstilling mot 2030 og 2050. Som et ledd i arbeidet, holdt vår forskningssjef Hanne Lerche Raadal presentasjon for ekspertgruppen med tittelen «Karbonintensitet av produkter, LCA beregninger» den 25. mars 2020.
NORSUS AS | Postadresse: Stadion 4, 1671 Kråkerøy | E-post: post@norsus.no | Org nr 989 861 751
