Søk

Artikler
18.01.2023

Ved å samarbeide, øke kunnskapen og følge opp kontrakter mener NORSUS at mange norske kommuner har et stort potensial i å forbedre måten de samler inn avfall fra husholdninger.

I tre år har NORSUS ledet prosjektet Innovativ avfallslogistikk som har sett på hvordan innsamling av avfall i norske kommuner kan bli mer kostnadseffektivt og miljøvennlig.

Prosjektet har dokumentert at avfallsinnsamling gjøres på svært ulike måter. Dette er noen av faktorene som påvirker avfallshåndteringen:

  • Organisasjonsform
  • Samarbeid eller ikke samarbeid med andre kommuner
  • Konkurranseutsettelse
  • Type innsamlingssystem (poser, beholdere, nedgravde løsninger og sorteringsanlegg)
  • Biler og drivstoff

Dagens varierende organisering fra kommune til kommune kan virke begrensende for kompetanseutvikling og innovasjon i hvordan man håndterer avfall. Ved å være bevisste på utfordringene og å sørge for samarbeid mellom kommuner og internt i kommunale etater, og på tvers av privat og offentlig sektor, kan man redusere slike barrierer.

Ved å bruke modellene som er utviklet i prosjektet, får aktørene kunnskap om hvordan avfallshåndteringen kan forbedres når det gjelder kostnader og klimagassutslipp, og hvordan de kan gjennomføre og følge opp innkjøp av tjenester knyttet til avfallsinnsamling.

Innsiktene fra Innovativ avfallslogistikk-prosjektet vil kunne bidra til bedre beslutninger dersom de implementeres av kommuner og avfallsselskaper. Å bruke verktøyene bidrar til økt bevissthet og transparens om kostnader i innkjøpssitasjonen, og kan dermed redusere økonomisk risiko og oppnå en fornuftig kostnadsfordeling.

Dette kan potensielt åpne opp muligheten for å øke fokus på miljø og kvalitet som innkjøpskriterier.

Kommunene og avfallsselskapene kan med slik kunnskap i større grad bidra med en mer helhetlig tilnærming i overgang til en mer sirkulær økonomi. 

Last ned hele publikasjonen her


Prosjektpartnerne:

Kari-Anne Lyng, NORSUS

Bente Flygansvær, Handelshøyskolen BI

John Baxter, NORSUS

Kjersti Prestrud, NORSUS

Eirill Bø, Handelshøyskolen BI

Markus Bugge, NIFU Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning

Publikasjon
14.11.2022

Det treårige forskningsprosjektet Innovativ avfallslogistikk har hatt som målsetting å generere kunnskap som skal bidra til mer kostnadseffektive og miljøvennlige løsninger for innsamling av avfall fra norske kommuner. Denne rapporten gir en oppsummering av kunnskapen som er generert i prosjektet.

Prosjektet har dokumentert at norske kommuner organiserer innsamling av avfall på svært ulike måter. Dette gjelder både hvilke målsettinger som ligger til grunn for avfallshåndteringen, organisasjonsform, hvorvidt de samarbeider med andre kommuner eller ikke, om de kjøper inn tjenestene eller gjør det i egen regi og hva slags innsamlingssystemer de har valgt (poser, beholdere, biler og drivstoff, nedgravde løsninger og avfallssug og sorteringsanlegg).

For å bidra til kunnskapsbaserte beslutninger har arbeidet i prosjektet bestått av tre hovedtemaer: beregninger av kostnader og miljøpåvirkning fra avfallslogistikk, analyser av innkjøp av tjenester knyttet til avfallslogistikk og analyse av avfallslogistikkens transformative potensial. Resultater fra hver av delene oppsummeres i denne rapporten, og korte sammendrag gis nedenfor.

Beregninger av kostnader og miljøpåvirkning fra avfallslogistikk

Målsettingene knyttet til sirkulærøkonomi og økt og separat utsortering av en rekke avfallstyper har skapt et behov for å kunne simulere hvordan ulike løsninger påvirker kostnader og klimagassutslipp for en gitt kommune eller avfallsselskap. Prosjektet har dermed utviklet en modell som kan beregne kostnader og klimagassutslipp knyttet til avfallsinnsamling fra husholdninger.

I denne rapporten vises ulike eksempler på bruk av verktøyet som demonstrerer hva slags typer analyser som kan gjennomføres med verktøyet og som representerer aktuelle problemstillinger for norske kommuner og avfallsselskaper:

  • Fleksibel innsamling sammenliknet med faste henteider (tettbebygd område)
  • Sammenslåing av beholdere (tettbebygd område)
  • Elektrisk renovasjonsbil sammenliknet med renovasjonsbil på diesel (tettbebygd område)
  • Fra ett skift til to skift per bil (tettbebygd område)
  • Fra to ansatte til en ansatt per bil (tettbebygd område)
  • Bedre utnyttelse av tokammerbil (ruralt område)

Analysene viser at verktøyet er egnet for å finne ut hva som er de største kostnadsdriverne og hvor i verdikjeden de største klimagassutslippene oppstår, og hvilke innsatsfaktorer som har størst påvirkning. Resultatene fra casestudiene som er gjennomført viser at optimalisering av systemet med tanke på kostnader i mange tilfeller også vil gi reduserte klimagassutslipp. Andre ganger må det gjøres avveininger mellom økonomiske kostnader og klimatiltak, slik som for eksempel bruk av elektriske renovasjonsbiler, og mellom økonomiske kostnader og service ovenfor innbyggerne, som for eksempel distanse til beholder og avveininger mellom hente- og bringeordning. For å vurdere netto effekt av økt servicegrad, bør det også sees på hvordan sorteringsgraden faktisk påvirker innsamlingsgraden av de respektive avfallstyper, vurdert i et helhetlig perspektiv. I så fall bør økte klimagassutslipp fra innsamling av avfall med økt servicegrad vurderes opp mot potensielle reduserte klimagassutslipp som følge av at mer avfall sorteres ut til riktig behandling.

Innkjøpsanalyser

Innkjøpsanalysene som er gjennomført i prosjektet består av tre hoveddeler: dialog i anskaffelsesprosessen, analyser av gjennomføringen av anskaffelsesprosessen og anskaffelsesperioden og analyser av gjennomførte anskaffelser.

Anskaffelser og innovasjon: Den onde sirkelen

Forskningslitteraturen viser at økt grad av dialog har potensiale til å drive frem innovasjon gjennom felles verdiskaping, bedre samarbeid, økt transparens og økt effektivitet. Prosjektet har sett nærmere på hvorfor dialog er vanskelig i offentlige anskaffelser, og hvordan dette påvirker innovative anskaffelser. Intervjuer med relevante aktører avdekket et mønster der mange fortsetter å gjøre det man alltid har gjort, fordi man i begrenset grad gir og får innspill om noe nytt. Prosessen legger opp til liten grad av feedback, kommunikasjon og oppfølging i anskaffelsen, som igjen forhindrer at man bygger kompetanse. Gitt at målet er innovasjon og kompetanseutvikling, blir dette en ond sirkel. En viktig forklaring ligger i frykten for å gjøre feil med tanke på regelverket om offentlig anskaffelse.

Anskaffelsesprosessen: Den ufullstendige sirkelen

Prosjektet har sett på hvordan kommunene bruker anskaffelsesprosessen til å velge og følge opp leverandører, og lære av leverandørsamarbeid. Gjennom intervjuer ble det observert at det brukes betydelige ressurser på å utarbeide kravspesifikasjonen, og noe mindre på selve konkurransegjennomføringen, mens det brukes minst ressurser på kontraktsoppfølging. Dette kan betegnes som en lineær prosess som kan medføre at det i liten grad legges til rette for læring og forbedring. Det foreslås at det implementeres en prosess basert på Plan, Do, Check, Act, eller planlegge, utføre, kontrollere og korrigere for å fremme en lærende organisasjon. Sirkelen med de ulike oppfølgingsaktivitetene kan tilrettelegge for mer kontinuerlige forbedringer og kompetansebygging.

Styring og organisering: Den manglende sirkelen

En analyse av gjennomførte anskaffelser innenfor avfallslogistikk viser at måten kommunene har anskaffet innsamlingstjenestene for husholdningsavfall i stor grad har vært den samme i 30 år. Anskaffelsene er i hovedsak gjennomført etter åpen anbudskonkurranse og pris er vektet høyest blant tildelingskriteriene i kravspesifikasjonene, med noen få unntak. Dette fremmer en markedsøkonomi basert på konkurranse fremfor samarbeid, og viser liten grad av «innovative anskaffelser», noe som kan være en barriere for forbedringer og innovasjon.

Avfallslogistikkens transformative potensial

Avfallsbransjen står i likhet med resten av samfunnet overfor to megatrender som er forventet å skape radikal transformasjon: digitalisering og grønn omstilling. Forskningslitteraturen peker på noen sentrale dimensjoner og egenskaper for å oppnå transformasjoner: ‘retning’, ‘koordinering’, ‘etterspørsel’ og ‘refleksivitet’.

Når det kommer til retning og koordinering observeres et «fragmentert landskap», det vil si at kommuner har organisert avfallsinnsamlingen på svært ulike måter. Den norske kommunestrukturen med mange små kommuner og tradisjon for siloorganisering i kommunesektoren representerer dessuten et sårbart utgangspunkt for transformative endringer. Aktører med innovative ambisjoner opplever likevel at det er rom for endringer. Det er eksempler på aktører som får til mye, men manglende koordinering og mekanismer for oppskalering på tvers av kommuner synes å utgjøre sentrale barrierer for transformativ endring. Resultater fra prosjektet viser at det det ligger et potensiale i økt koordinering både internt i og mellom renovasjonsselskapene, samt eksternt i samspillet mellom offentlig og privat sektor

Når det gjelder etterspørsel og refleksivitet har prosjektet pekt på hvordan eierskap av, og investeringer i, fysisk infrastruktur kan føre til innlåsing i eksisterende forretningsmodeller og dermed hindre videre utvikling. Dette gjelder også økende grad av kildesortering, som krever en omfattende logistikkstruktur. Beregningene utført ved hjelp av verktøyet har vist at tilsynelatende små beslutninger kan ha stor påvirkning, og valg av biler og beholdere, både i egen regi og langvarige kontrakter, skaper langsiktige bindinger og strukturer som er krevende å endre. Det er derfor viktig å redusere risiko for overetablering av anlegg og utstyr. Dette kan gjøres ved hjelp av økt samarbeid, dialog og refleksivitet i form av mulighet til å justere kursen underveis, både med tanke på nye løsninger og eventuelt endringer i kontraktsperioden.

Konklusjon og videre arbeid

Prosjektet har utviklet modeller som kan bidra til økt kunnskap om avfallsinnsamling og hvordan denne kan forbedres, både når det gjelder kostnader og klimagassutslipp, og knyttet til hvordan gjennomføre og følge opp innkjøp av tjenester knyttet til avfallsinnsamling. Videre peker prosjektet på noen utfordringer knyttet til et «fragmentert landskap», det vil si den store variasjonen i hvordan kommunene organiserer og gjennomfører avfallsinnsamlingen, og som kan oppleves som en begrensning mot både felles og egen kompetanseutvikling og innovasjon. Disse barrierene kan reduseres ved å være bevisst på utfordringene og å sørge for samarbeid mellom kommuner og internt i kommunale etater, mellom kommuner og på tvers av privat og offentlig sektor. Disse innsiktene fra prosjektet vil kunne bidra til bedre beslutninger dersom de implementeres av kommuner og avfallsselskaper.

I et fremtidig arbeid er det ønskelig å koble sammen estimering av kostnader og klimagassutslipp med kunnskap om innkjøpsprosessen. Bruken av et slikt verktøy kan bidra til økt bevissthet og transparens om kostnader i innkjøpssitasjonen, og dermed redusere økonomisk risiko og oppnå en fornuftig kostnadsfordeling. Dette kan potensielt åpne opp muligheten for å øke fokus på miljø og kvalitet som innkjøpskriterier.

Videre er det viktig å understreke at innsamling av avfall ikke kan sees isolert fra hele avfallssystemet, og at økt utsortering og investering i gjenvinningsanlegg ikke bør være en barriere for å jobbe med avfallsminimering, økt gjenbruk og redusert forbruk. I det videre arbeidet vil det derfor være interessant å undersøke nærmere hvordan innsamlingssystemene kan bidra til økt utsortering, økt gjenbruk og redusert forbruk. I tillegg vil det være aktuelt å gjennomføre analyser som ser på sammenhenger mellom avfallssystemet og forbruksmønstre. Kommunene og avfallsselskapene kan med slik kunnskap i større grad bidra med en mer helhetlig tilnærming i overgang til en mer sirkulær økonomi. 

Artikler
27.09.2022

Mehrdad Mooselu begynte på NORSUS i august etter å ha forsvart sin PhD med tittelen Sustainable Approaches for Highway Runoff Management During Construction and Operation på Universitetet i Agder i mai. Doktorgraden var del av prosjektet MEERC (More Efficient and Environmentally-friendly Road Construction), finansiert av Norges Forskningsråd.

PhD-prosjektet fokuserte på effektene av avrenning fra vei på vannkvalitet og så på tiltak for bedre forvaltning av slik avrenning under bygging og bruk av veier. For det første jobbet Mehrdad med feltdata om vannkvalitetens sårbarhet for veibygging i ny E18 mellom Arendal og Tvedestrand. Dette brukte han til å utforske to ulike tilnærminger for å optimalisere nettverket for monitorering av vannkvaliteten under veibyggingen, og vurderte bruk av fjernmålingsteknikker. I tillegg studerte han egenskapene til avfallsvann fra tunneling og løsninger for rensning av dette. Dette er viktig kompetanse for NORSUS, bl.a. innenfor vårt forskningsområde transport.

Se også https://www.uia.no/en/research/disputations/sustainable-approaches-for-highway-runoff-management-during-construction-and-operation.

Artikler
20.05.2022

Stine Mari Velsvik er forfatter av boka «Bobil. Opplevelser for livet», utgitt i mai 2022. Hun har intervjuet forskningsleder Andreas Brekke om et bobilprosjekt NORSUS gjennomførte for Norges Caravanbransjeforbund (NCB). NORSUS laget et klimaregnskap der bobilen ble sammenlignet med andre transport-, fritids- og ferieformer. Prosjektet var ledet av Brekke.

Last ned publikasjonen her

I boka gjenforteller Velsvik en del av funnene fra studien når det gjelder hva som er positivt og mindre positivt med bobil i klima- og miljøsammenheng. Hun har også utvidet perspektivet til å se på hvordan bobilferier og bobilbruk generelt kan kreve en mer spartansk tilværelse med mindre bruk av ressurser.

Mer om boka finner du her

Artikler
15.12.2021

Norge er på elbiltoppen i verden! Det er ingen andre land hvor elbiler utgjør en så stor andel av nybilsalget som her. At elbilen er utslippsfri i bruk betyr likevel ikke at elbilen i seg selv er klimavennlig. Ved bruk av livsløpsanalyser kan man vurdere ulike drivstoff/teknologier mot hverandre i et helhetlig perspektiv. Hør vår forskningssjef Hanne Lerche Raadal fortelle om på dette #Klimakvarteret.

#Klimakvarteret arrangeres av Norsk klimastiftelse og er et 15 minutters digitalt foredrag fra en forsker om et tema knyttet til klimaendringer eller klimaløsninger.

Artikler
14.12.2021

På Avfall Norges digitale Logistikkseminar den 9. desember ble resultater fra forskningsprosjektet Innovativ Avfallslogistikk som Kari-Anne Lyng fra NORSUS er prosjektleder for, presentert. Vår kollega Kjersti Prestrud presenterte hvordan beregning av kostnader og miljøpåvirkning bidrar til mer kunnskapsbaserte beslutninger. I tillegg snakket Bente Flygansvær fra BI om hvordan barrierer knyttet til innkjøp av innovative og bærekraftige logistikkløsninger kan reduseres.

Se mer her.

Publikasjon
09.08.2021

Produksjon av biogass fra husdyrgjødsel er et godt eksempel på et bærekraftig bioenergisystem: Det gir en sirkulær økonomi i form av lokal produksjon av organisk biogjødsel, samtidig som biogass kan brukes til å produsere varme, elektrisitet eller drivstoff. I tillegg bidrar det til å redusere lukt og metanutslipp fra lagring av husdyrgjødsel, og kan minimere avrenning som kan forårsake vannforurensning. Så hva skyldes det at husdyrgjødselressurser i liten grad brukes til biogassproduksjon? Egenskapene til gjødsel avhenger blant annet av husdyrtypen og gårdsdriften, noe som gir stor variasjon i  egenskapene til tilgjengelige gjødselressurser og kostnadene knyttet til å produsere biogass produsert fra husdyrgjødsel. For å illustrere dette har IEA Bioenergy publisert denne rapporten som undersøker potensialet for utnyttelse av husdyrgjødsel i biogassanlegg i syv land: Tyskland, Australia, Østerrike, Norge, Canada, Irland og Storbritannia. Disse landene har store variasjoner i type og omfang av biogassindustri, landbrukspraksis og klimatiske forhold. Håpet er at dette spekteret kan bidra til økt kunnskap  om biogassproduksjon fra husdyrgjødsel som kan være relevant for mange land globalt.

Artikler
02.05.2021

Studien sammenligner miljøbelastningene for en tung lastebil drevet på diesel, elektrisk motor og hydrogen med bruk av livsløpsmetodikk (LCA). Miljøpåvirkningene kvantifiseres for hele verdikjeden, fra vugge til grav. Det er utviklet en metode for å vurdere potensialet for reduserte klimapåvirkninger for hvert av de tre vurderte kjøretøyene. Tunge lastebiler som er  batteri- og hydrogendrevet lastebiler viser begge stort potensial for avkarbonisering av veitransport. Her finner du artikkelen.

Artikler
17.02.2021

16. februar forsvarte Gaylord Kabongo Booto sin doktorgradsavhandling «Using life cycle thinking approach to support environmental sustainability in big linear infrastructure projects” ved Institutt for bygg- og miljøteknikk på NTNU.  

Doktorgradsavhandlingen benytter livssyklustilnærming for miljøoptimalisering i store infrastrukturprosjekter. Modellen som er utviklet kan brukes i tidlig designfase for eksempel for veikonstruksjoner. Arbeidet er finansiert gjennom Statens vegvesens prosjekt Ferjefri E39 innenfor delområdet klima og miljø. Som følge av koronasituasjonen, ble avhandlingen forsvart digitalt.  

Gaylord holdt en utmerket presentasjon etterfulgt av en interessant diskusjon mellom ham og opponentene.  

Professor Rolf André Bohne, Norges tekniske-naturvitenskapelige universitet (NTNU), Institutt for bygg- og miljøteknikk, har vært hovedveileder for doktorgradsarbeidet, mens Professor Helge Brattebø, Institutt for energi og prosessteknikk, og Professor Tore Haavaldsen, Institutt for bygg- og miljøteknikk, har vært biveiledere

Følgende opponenter var utnevnt: 

  1. Professor Arpad Horvath, University of California, Berkeley, USA 
  1. Førsteamanuensis Florian Gschösser, Leopold-Franzens University, Innsbruck, Østerrike 

Førsteamanuensis Albert Lau, Institutt for bygg- og miljøteknikk, NTNU, var utnevnt til administrator for komiteen og professor Inge Hoff ved samme institutt var medadministrator. 

Vi gir våre stolte gratulasjoner til Gaylord – Dr. Booto! 

Prosjekt
14.12.2020

Prosjektet skal levere en livsløpsvurdering (LCA) av produktet Webex Desk Pro. LCA-en skal øke Ciscos forståelse om produktets miljøprestasjon. I tillegg kan videokonferanseproduktet bidra til redusert reiseaktivitet lokalt og globalt. Produktets miljøprestasjon skal derfor sammenlignes med relevante alternativer som jobbreiser og flyreiser.