En av våre forskningsledere, Andreas Brekke, presenterte hvor miljøvennlig fiskefôr lagd av bjørk kan være på den aller siste dagen av EU-prosjektet SYLFEED. Prosjektet, som startet høsten 2017, har vært ledet og eid av det franske bioteknologiselskapet Arbiom og har hatt partnere fra Island, Sverige, Belgia, og Nederland, i tillegg til Frankrike og Norge. NORSUS har gjort detaljerte livsløpsvurderinger av den nye teknologien, men også oppdatert data og analyser for andre proteinkilder, som soyaproteinkonsentrat, fiskemel, rapsmel, og mer moderne kilder som insektsmel og mel laget av bakterier. NORSUS har i prosjektet utforsket de nyeste metodene for å forstå miljøpåvirkninger fra areal- og vannforbruk og bidratt til økt kunnskap om hvordan de kan brukes og tolkes. Sluttpresentasjonen vil legges ut på nettsidene www.sylfeed.eu
Seniorforskar Ingunn Saur Modahl har sagt ja til å sitte i styret for den nyoppretta foreninga CCUS Norge – Norsk forening for miljø- og ressurseffektiv fangst, bruk og lagring av CO2.
CCUS Norge ein ikkje-kommersiell medlemsorganisasjon, og målet er å bygge kompetanse og dele erfaringar om miljø- og ressurseffektiv fangst, bruk og lagring av CO2. Foreninga er vitenskapleg orientert, og skal bidra til eit bedre klima og grønne arbeidsplassar. CCUS Norge skal kartlegge og sette i verk felles prosjekt, og fungere som eit nasjonalt kompetansesenter for CCS/CCUS. Medlemskap er åpent for alle og er spesielt retta mot industribedrifter, teknologileverandørar, rådgivarar og konsulentar, forskningsbedrifter og akademia. Stiftarane av foreninga er Borregaard, FREVAR, Kvitebjørn Bio-El, IFE, Østfold Energi, NORSUS, Sarpsborg Avfallsenergi, Biobe, Borg Havn og Stormkast Utvikling, og det første styremøtet vart gjennomført mandag 16. august 2021.
Denne rapporten er en del av prosjektet Mulighetsstudie CCS-klynga på Øra og regionalt, støttet av CLIMIT.
Utslipp av klimagasser fra menneskelig aktivitet er en av de viktigste miljøutfordringene i dette århundret. Den største kilden til klimagassutslipp er karbondioksid, en klimagass som har økt dramatisk de siste tiår, hovedsaklig som følge av bruk av fossil energi til energi og transport. CCS (carbon capture and storage/karbonfangst og lagring) er en måte å redusere klimagassutslipp på ved å fange og permanent lagre karbondioksid (CO2). CCU (carbon capture and utilization/karbonfangst og bruk) er en måte å resirkulere karbonet i fanget CO2 på ved å konvertere det til brensel eller andre produkter. Forkortelsen CCUS beskriver systemer som inkluderer både bruk og lagring av fanget CO2.
Denne studien har analysert verdikjeder med både CCS (carbon capture and storage) og CCU (carbon capture and utilization), og sammenlignet dem med deres respektive referansescenarier. Studien har benyttet metodikk for livsløpsvurderinger (LCA) i henhold til ISO-standardene 14044/48 og spesifikke retningslinjer for LCA av CCU-verdikjeder. Analysene er gjennomført for to industrielle aktører; anlegget for papirproduksjon ved Norske Skog Saugbrugs og energigjenvinningsanlegget Sarpsborg Avfallsenergi (SAE).
Det EU-finansierte prosjektet SYLFEED, hvor det franske teknologiselskapet Arbiom utvikler en prosess for produksjon av protein til fiskefôr fra trevirke, og hvor NORSUS undersøker og dokumenterer miljøprestasjonen, nærmer seg slutten. Tre webinarer oppsummerer funnene og er tilgjengelig for alle som ønsker å lære mer om 1) oppskalering av Arbioms produksjonsprosess; 2) prestasjonen til proteinet som fiskefôr; og 3) miljøprestasjonen til protein fra trevirke sammenlignet med andre proteinkilder. Les mer om webinarene og meld deg på via prosjektets hjemmeside eller en av prosjektets sosiale platformer: Twitter og Linkedin.
This report is a part of the DGRADE project, funded by the Norwegian Research Council and Handelens Miljøfond. It presents the status of ongoing development of the LCA methodology with respect to plastic littering issues and how plastic products can be eco-designed for the avoidance of littering.
This report first summarises knowledge regarding littering, the reasons for it and its consequences. Thereafter, the inclusion of littering within the current LCA methodology and on-going work is described. Finally, a summarised literature review and synopses of research into the littered environment is presented, laying the foundation of eco-design tips for singe use plastic products for the avoidance of littering. The literature review comprises issues such as the amount, composition and location of the litter; research on the litterer, including social, demographic and behavioural factors; and research concerning littered items with reference such as size, form or design, which might influence littering. The literature review forms the basis for identifying independent considerations with respect to the littering potential of a specific item or product group.
The report concludes with suggestions, pointers and advice concerning eco-design, as a contribution to the work on the reduction of littering of single use plastic articles. These suggestions do not apply solely to single use articles and can be relevant in the case of many other product types.
Mandag 30. november ble Sirkel-TV presentert på Cnytt.no, en nettavis dedikert til sirkulærøkonomien. TV-programmet inneholder et lengre intervju med statsminister Erna Solberg om økonomien i det grønne skiftet, samt reportasjer fra Tromsø i nord til Fredrikstad i sør. Og nettopp i reportasjen fra Fredrikstad er NORSUS bidragsyter, sammen med Norsk senter for sirkulær økonomi (NCCE) med presentasjon av prosjektet Bærekraftig Innovasjon gjennom Industriell Symbiose (finansiert av RFF Oslofjordfondet), og relaterte aktiviteter knyttet til industriklyngen på Øra.
Dette prosjektet skal undersøke hvordan man beregner sirkularitet for aluminium og andre materialer.
I løpet av 2020 har NORSUS gjennomført livsløpsvurderinger for flere produkter fra Elkem Silicon Products. Foreløpig har Elkem og NORSUS sett på produkter fra tre av verkene i Norge og også frembrakt data og resultater for spesifikke råvarer, som for eksempel kvarts fra Tana.
Prosjektene har frembrakt både mer detaljert og ny kunnskap om miljøprestasjonen knyttet til Elkems produksjon. Produktene brukes videre i mange ulike sluttprodukter – i aluminiumsindustrien, kjemisk industri, byggsektoren, eller energisektoren – og prosjektet bidrar således til å dokumentere miljøegenskapene til mange av produktene vi omgir oss med.
Denne rapporten er en delrapport i Mulighetsstudiet CCS-klynga på Øra, og det jobbes videre med leveransepakkene i prosjektet. Rapporten dokumenterer status for bruksområder og modenhet ved CCU, samt status for bruk av LCA-metodikk for både CCS og CCU. Det er gjennomført en systematisk litteraturstudie, som omfatter flere kilder/databaser, bl.a. Google Scholar og Scopus, som grunnlag for utvelgelse av relevante studier.
Basert på gjennomgang av relevant litteratur, er status for bruksområder for CO2 fra CO2-fangstanlegg kartlagt. Følgende tre hovedkategorier av bruksområder peker seg ut fordi de forventes å spille en rolle for etablering av CCU i fremtiden:
Videre er et stort antall LCA-studier av CCS og CCU blitt gjennomgått som en del av dette arbeidet. CCS peker seg ut som en lovende løsning for reduksjon av CO2-utslipp. CCU kan ikke oppnå samme reduksjonspotensial som CCS, nettopp fordi det ikke fjerner CO2 fra atmosfæren slik CCS gjør. CCU kan heller ikke medføre negative utslipp, men det kan medføre reduksjon i utslipp sammenlignet med alternative løsninger (f.eks. et referansescenario).
Konkrete potensialer for reduksjon av klimagassutslipp som følge av CCU er foreløpig dokumentert i vesentlig mindre grad en CCS. Årsaken til dette er at eksisterende LCA-studier er gjennomført med ulike systemgrenser, noe som gjør sammenligninger vanskelig. Det verdt å merke seg at ingen av LCA-studiene er gjennomført med systemgrenser basert på retningslinjene fra A. Zimmermann et al. (2018). Det anbefales derfor å gjennomføre LCA-studier for CCU basert på disse retningslinjene, noe som vil bli gjort i det videre arbeidet i dette prosjektet.
For fjerde år på rad skal Østfoldforskning beregne Borregaards klimagassutslipp i henhold til GHG-protokollen. GHG-protokollen er en internasjonal anerkjent metode for beregning og rapportering av klimagassregnskap for bedrifter og organisasjoner.
Rapportering i henhold til GHG-protokollen skjer i tre ulike omfang, og de refereres til som Scope 1, Scope 2 og Scope 3. Scope 1 omfatter direkteutslipp av klimagasser innenfor egen virksomhet; Scope 2 omfatter indirekte utslipp av klimagasser fra innkjøpt elektrisitet, varme, kjøling og damp; mens Scope 3 omfatter andre indirekte utslipp av klimagasser som skjer andre steder i verdikjeden, f.eks produksjon av innkjøpte materialer. For å få en komplett beregning, rapporterer Borregaard inn sitt forbruk av materialer, kjemikalier og energibærere. Dette danner grunnlaget for beregningen av klimagassutslipp til Scope 3.
NORSUS AS | Postadresse: Stadion 4, 1671 Kråkerøy | E-post: post@norsus.no | Org nr 989 861 751
