Søk

Artikler
02.01.2024

Grønn Plattform-prosjektet Re3-Plast: Reduce, Reuse, Recycle har fått tildelt 67 millioner for å utvikle og demonstrere sirkulære løsninger for plastemballasje til mat, og dermed legge grunnlaget for et mer bærekraftig og konkurransedyktig næringsliv

– Vi er virkelig stolte av å skulle lede dette omfattende samarbeidsprosjektet, som vil bidra til redusert plastforbruk og grønn omstilling. For å lykkes har vi har samlet 18 sentrale aktører fra verdikjedene for mat, emballasje, gjenbruk og gjenvinning. Vi vil dekke hele utviklingsløpet fra idé til ferdig produkt, sier Bente Torstensen, adm. direktør i Nofima.

Det er Nofima som leder prosjektet. Prosjektets eier er Nortura.

Store samfunns og næringsgevinster

Det er seniorforsker Marit Kvalvåg Pettersen i Nofima som har vært ansvarlig for søknaden og vil være prosjektleder

– Vi vil legge vekt på å utvikle velfungerende gjenbruksløsninger og mekanisk gjenvinning. En annen viktig ambisjon er å redusere materialbruken slik at forbruket av jomfruelig plast går ned, sier seniorforsker Marit Kvalvåg Pettersen i Nofima

Lavere materialbruk og teknologiutvikling innen resirkulering vil redusere bruken av plast med minimum 42.000 tonn.  Disse besparelsene gir et direkte redusert CO₂-avtrykk på ca. 50.000 tonn CO₂- ekvivalenter. I tillegg vil teknologien som utvikles bidra til økt gjenvinning og bruk av gjenvunnet emballasje fra andre aktører. Dette vil gi en reduksjon på minimum 133.000 tonn CO₂-ekvivalenter. Verdiskapingen fra prosjektet er estimert til over 2,1 milliarder kroner.

Aktuelle samfunnsgevinster vil være:

  • Mindre plastavfall sendes til forbrenning eller eksport og reduserte mengder plastråstoff importeres
  • Kvalitet og holdbarhet på norske matvarer sikres
  • Ny teknologi utvikles med mulighet for bruk i annen industri som har eller vil få krav om økt gjenvinning og bruk av resirkulert plastmateriale
  • Minimum 400 nye norske arbeidsplasser og opprettholdelse av norsk matproduksjon.

– NORSUS jobber hver dag for å få til en mer sirkulær økonomi, og plastemballasje har vært et viktig fokusområde det siste årene. At vi nå får mulighet til å gå foran med dette tunge konsortiet og vise hvordan man kan lage gode sirkulære løsninger for plastemballasje gjennom samarbeid på tvers as verdikjeden er veldig inspirerende, sier koordinator for emballasje, Pieter Callewaert i NORSUS.

Redusere plastbruken

Det finnes kommersielt tilgjengelig gjenvinnbare løsninger for matemballasje, men disse er ikke egnet til alle aktuelle formål eller tilpasset dagens pakkemaskiner. Det kan resultere i dårligere beskyttelse og holdbarhet.

– Vi må alltid ha flere tanker i hodet samtidig når vi utvikler nye emballeringskonsepter med redusert plastforbruk. Vi vil jobbe med gjenvinnbare materialer, pakningsstørrelser og tynnere materialer. Samtidig må vi ha i mente at matemballasjens viktigste funksjon er å beskytte maten og sørge for ønsket holdbarhet. De nye løsningene kan ikke gi økt matsvinn, og de må aksepteres av forbrukerne. Denne delen av prosjektet vil ha stor betydning for matprodusentene, fordi det vil gi atskillige besparelser i form av redusert plastbruk, forklarer Marit Kvalvåg Pettersen.

Nofima leder dette arbeidet, som også vil kreve utvikling av pakkemaskiner. I tillegg må løsningene ta hensyn til forbrukernes forventninger og ønsker. Matprodusentene som er med i prosjektet vil teste og tilpasse de nye løsningene i industriell skala, i samarbeid med FoU-partnere og emballasjeleverandører.

– Nortura har en ambisiøs bærekraftstrategi hvor reduksjon av plastbruk og optimal verdikjede for plast er et viktig område. Nortura valgte derfor å ta ansvar som prosjekteier og er veldig glad for at Nofima tar ansvaret for prosjektledelsen. Vi ser frem til fremtidige løsninger til beste for miljøet, sier Per Berg, Direktør FoU og nyskaping i Nortura

Gjenbruke emballasjen

Det siste tiåret har det vært en reduksjon i bruken av gjenbrukbar matemballasje i Europa. Re3-Plast skal utvikle gjenbrukbar emballasje til for eksempel take-away. For å tåle gjenbruk må emballasjen være solid. Den må kunne vaskes flere ganger og den må tåle transport, håndtering og fylling.

Gjenbruk av emballasje krever også endringer i forretningsmodeller. Bedriftene i verdisyklusen må samarbeide, og de må ha forbrukerne med på laget. Bærekraftsanalyser blir viktige for å måle effektene. Det er Tomra som leder denne delen av prosjektet.

Utvikle resirkuleringsteknologi

I dag brukes nesten ikke resirkulert plast til matemballasje. Det er god grunn til at reglene er strenge. Det handler om å være helt sikker på at ingen skadelige stoffer kommer i kontakt med maten.

I Re3-Plast skal deltakerne utvikle og teste teknologi og løsninger for å gjøre matemballasje gjenvinnbar samt forbedre sortering og dekontaminering, og dermed øke bruken av gjenvunnet innhold i matemballasje. Det er Norner som leder dette arbeidet.

– Vi skal utvikle matemballasje med minimum 50% gjenvunnet plast som er designet for gjenvinning, som effektivt kan sorteres, og som kan gjenvinnes til en tilstrekkelig god kvalitet slik at jomfruelig plastråstoff kan erstattes, sier forsker Tanja Radusin i Norner.

Nye og strengere europeiske krav

Et nytt EU-regelverk er på trappene. Den nye europeiske forordningen for emballasje og emballasjeavfall (PPWR) krever reduksjon i mengden plastavfall og at all emballasje skal være gjenvinnbar. Innen 2030 skal det være minimum 10 prosent gjenvunnet innhold i plastemballasje til mat, og minimum 50 prosent innen 2040.

Dette krever nye typer emballasjeløsninger. Samtidig er det viktig å sikre at endringer på produktnivå også medfører økt miljø- og ressurseffektivitet på et overordnet nivå. I dag er denne kunnskapen mangelfull.

– I 3Re-Plast skal vi sikre at den sirkulære plastøkonomien som utvikles fører til størst mulig klima og miljøgevinst. Dette ved å analysere hele plastsystemet, individuelle produktløsninger og samspillet mellom reduce, reuse og recycle sier Pieter Callewaert, som er ansvarlig for dette arbeidet sammen med Hanne Lerche Raadal og andre kolleger fra NORSUS.


Om Grønn plattform

Grønn plattform er en satsing som gir støtte til forsknings- og innovasjonsdrevet grønn omstilling i næringslivet. Satsningen er finansiert av Norges Forskningsråd, Innovasjon Norge og SIVA. Ni nye forsknings- og innovasjonsprosjekter får til sammen 573 millioner kroner gjennom ordningen Grønn plattform, for å utvikle klima- og miljøvennlige løsninger i næringslivet.

Om aktørene

Re3-Plast har et sterkt konsortium som representerer emballasjeverdikjeden gjennom de største matprodusentene i Norge, emballasjeprodusenter, teknologileverandører for emballering, etiketter og sortering, produsentansvarselskapet som skal bygge ny nasjonal infrastruktur for finsortering av plastemballasje og de ledende FoU-partnerne innen de relevante fagområdene. Følgende 18 partnere er med Nortura, Tine, Salmar, Orkla Confectionary & Snacks Norge AS, Tomra, Bewi, MCC, Südpack, Multivac, ROAF, Plastretur, Grønt Punkt Norge, Emballasjeforeningen, Nofima, Norner Research, SINTEF, NORSUS og Future Materials. Prosjekteier er Nortura og prosjektet vil ledes av Nofima.

Artikler
12.12.2023

Våre forskere Irmeline de Sadeleer og Anna Woodhouse har publisert en vitenskapelig artikkel basert på resultatene fra forskningsprosjektet DGrade. Artikkelen handler om miljøpåvirkningen av biologisk nedbrytbare plastfilmer sammenlignet med ikke-nedbrytbare filmer for jordbruksbruk i nordiske forhold. Forskerne har benyttet livsløpsanalyse (LCA) for å vurdere miljøpåvirkningen fra filmene, og dynamisk materialeflytanalyse (MFA) for å vurdere risikoen for plastforurensning. Empiriske data for nordiske forhold er brukt i studien. 

Resultatene viser at ikke-nedbrytbare plast har lavest miljøpåvirkning og leder til mindre opphopning av plastforurensning i naturen når de blir fullstendig samlet inn av bonden etter bruk. Biologisk nedbrytbare filmer har høyere miljøbelastning over livsløpet, men sammenligningen med ikke-nedbrytbar plast er utfordrende grunnet manglende data for førstnevnte. Analysen viser også at for å unngå opphopning av plast i jorden over tid, bør bøndene i Norden bruke nedbrytbar plast med flere års mellomrom, for at plasten som er gravd ned får tid til å brytes ned. Studien støtter altså bruken av nedbrytbar plast, men anbefalingene vil avhenge av bøndenes mulighet og evne til å avfallshåndtere plasten på riktig måte.

Forfatterne understreker at LCA-resultatene er usikre grunnet begrenset datatilgjengelighet og oppfordrer plastindustrien til å være mer åpen om sine LCIA-data, slik at fullstendige og troverdige miljøanalyser kan gjennomføres. 


Artikler
03.05.2023

NORSUS researchers Valentina, Simon and Cecilia are in Dublin this week at the SETAC Europe conference LCA sessions are covering a wide range of topics over the five days of the conference.

This time the NORSUS team is focussing a lot on plastics and microplastics and how they are included in LCA, with Cecilia co-chairing a session on Reducing Plastics Impacts: Integrating Risk Assessment, Life Cycle Analysis and Material Flow Analysis Towards a Circular Economy together with Susanne M Brander (Oregon State University) and Andrea M Amadei (Politecnico of Milan).

Valentina is active in the Microplastics Interest Group, co-chairing the topical discussion on Understanding Microplastic Fate and (Eco) Toxicity Through Interdisciplinary Collaboration together with Susanne M Brander (Oregon State University), Amila Abeynayaka (Institute for Global Environmental Strategies (IGES)), Roland Hischier (Empa – Swiss Federal Laboratories for Material Science and Technology). She also presented her poster Linking Material Flow Analysis With Plastic Related Impacts: How to Make Progress With What We Know on Monday.

Simon has focussed on recycling and system expansion, presenting his poster Applying System Expansion with Multiple Functions to address the overall system burdens of recycling in comparison to other Circular Economic material strategies during a poster spotlight presentation. The SETAC programme always consists of interesting presentations and discussions on the state-of-the-art of LCA and the links to environmental toxicology and chemistry.

Artikler
27.02.2023

NORSUS har undersøkt litteraturen om den biobaserte nedbrytbare plasttypen PHA, som kan utvinnes fra avløpsvann. I rapporten oppsummeres utslipp av mikroplast knyttet til bruken av PHA-plast som erstatning for konvensjonell plast i landbruksplast, geotekstiler, gjødsel med kontrollert utslipp og tautypen «dolly rope». Denne rapporten oppsummerer funnene basert på litteratur og materialstrømsanalyse (material flow analysis, MFA) for de nevnte produktene.

Last ned rapporten her

Prosjekt
13.02.2023

Utgangspunktet for prosjektet er å svare på spørsmålet: hva bør resirkulert plast brukes til. For å gjøre dette skal prosjektet analysere miljø- og klimaeffekten av å bruke gjenvunnet plast i ulike produktområder, samt å se hvordan ulike gjenvinningssystemer påvirker resultatet. Hvilke produkter bør for eksempel gjenvinnes i lukkede- eller åpne gjenvinningssløyfer? Eller bør det heller fokuseres på ombruksløsninger? Sentralt i prosjektet er fokus på produktets levetid, markedsvolum og etterspørsel, tap i verdikjeden og belastning fra gjenvinningsprosesser. Prosjektet skal dermed bidra med kunnskap om hvordan vi utvikler en bærekraftig plastøkonomi.

Publikasjon
31.01.2023

NORSUS har undersøkt litteraturen om PHA og vurdert mikroplastproblematikken knyttet til bruken av det som erstatning for konvensjonell plast for mulchfilm, geotekstiler, gjødsel med kontrollfrigjøring og dolly-tau. Denne rapporten oppsummerer funnene basert på litteraturen og en grov MFA utført for disse produktene.

Publikasjon
02.01.2023

Microplastics ending up in nature as a result of end-of-life processes for plastic packaging is a serious environmental concern, and was addressed in the Packnoplast project through sampling at three sites: one biogas facility in Norway and two thermoplastic recycling plants, one in Norway and one in The Netherlands.

The amounts of microplastics ending up in soil from biogas digestate was estimated to represent 0.4-2 mg/kg soil per year if 6 t/daa of biogas digestate is used as fertilizer. Food packaging is estimated to represent 75% of this. The amounts of microplastics measured are significant, but too small to affect soil properties even on a time-scale of decades. The risk of adverse effects on soil quality, plant growth or soil organisms seem very low at the current predicted rates of plastic inputs to soil. Since plastics are virtually non-degradable, they are still prone to accumulate in soil, and waste streams recycled to soil need to address and prevent plastic contamination even better than today.

Thermoplastic recycling plants are handling large amount of plastic, and during processes in the plant, microplastic are generated. Concentrations of microplastic particles varied from 7 to 51 particles per liter in the effluent water from the two plants. Discharges of effluent water are often through the sewer system and/or into a water body. Today regulations regarding discharges of microplastic are missing. Sand filter treatment of the effluent water was a promising treatment technique to remove the microplastics. Background concentrations of microplastic, comparable to pristine areas, were found in blue mussels sampled outside the thermoplastic recycling plant in Norway. Knowledge about the risk imposed by microplastics to the aquatic environment is today not known.

Artikler
08.08.2022

Gjennom sin doktoravhandling utviklet Valentina Pauna en ny metode for flyt av miljørelatert informasjon. Metoden skal bidra til å gjøre estimater om til prognoser.

En informasjonsflytanalyse (Information Flow Analysis, IFA) fokuserer på data- og informasjonsflyt fra flere ulike fagområder og kan brukes på de fleste miljørelaterte utfordringer.

Ideen bak IFA-metoden er å ta utgangpunkt i hvordan data kan koble sammen forskjellige kunnskapsområder ved å avdekke direkte og indirekte synergier.


– Viktig å gjøre målinger av omgivelsene

Valentina Pauna
I laboratoriet til Bioscience Research Center i Grosseto hentet Valentina ut mikroplast ved å filtrere prøver fra omgivelsene til sjøagurkene. FOTO: Privat

Valentina Pauna valgte å sette søkelys på mikroplast i sin doktoravhandling. En stor del av arbeidet hennes ble gjort i felt hvor hun hentet ut mikroplast fra sjøpølser.

– Men like viktig var det å få data om omgivelsene for å øke forståelsen min før jeg skulle analysere og gjøre vurderingen av funnene i sjøpølsene. Vi undersøkte vannet, bunnforholdene og alle andre faktorer rundt dem for å samle all informasjonen vi trengte for å kartlegge de reelle konsekvensene av forurensingen. Vi ønsket å se på helheten, ikke bare ut fra et økonomisk eller toksikologisk perspektiv, forklarer hun.

Fokusområdene i Valentinas studium var økotoksikologi, toksikologi, risikovurdering, livsløpsvurderinger (Life Cycle Assessment, LCA), materialflytanalyse, miljøovervåking og prøvetaking, og beslutningsprosesser. For å klare å håndtere kompleksiteten av fagområder og få full oversikt over informasjonen, utviklet hun IFA-metoden.

– Denne metoden kan brukes på nesten alle typer miljøutfordringer fordi problemer som presset menneskene skaper og utøver på miljøet, er komplekse. Det samme er det sosiale økologiske systemet. Alt henger tett sammen, understreker Valentina.



Søkte om doktorgrad i Italia

29-åringen vokste opp i staten Colorado i USA, men gjennomførte doktorgraden i Italia ved Institutt for vitenskap og teknologi ved Parthenope-universitetet i Napoli. Mastergrad i klimavitenskap og -løsninger tok hun ved Universitetet i Nord-Arizona i USA, og etter endt masterutdanning ønsket Pauna en pause. Hun jobbet som skiinstruktør og klatreinstruktør mens hun søkte på ledige jobber.

– Det viste seg at jeg trengte flere års erfaring – eller en doktorgrad – for å få noen av de jobbene jeg ønsket. Og selv om jeg hadde lurt på å søke om doktorgrad, hadde jeg ikke bestemt meg ennå, forteller hun.

Valentina dro til Italia for å besøke venner av familien, og for å unngå hull i CV-en for perioden hun var på reise, jobbet hun som frivillig på laboratoriet for økodynamikk og bærekraftig utvikling ved nettopp Parthenope-universitetet.

– Kollegene mine var involvert i doktorprogrammet miljø, ressurser og bærekraftig utvikling, så jeg bestemte meg for å søke om en doktorgrad. Og jeg ble akseptert.

Hun ønsket å sette søkelys på et «nytt» problem som trengte å bli sett nærmere på ut ifra et verdisettingsperspektiv, og Valentina fant ut at mikroplast er et aktuelt tema. Arbeidet hennes er også relatert til FNs bærekraftmål nummer 14 «Livet under vann» som også er et av temaene EU er veldig opptatt av for tiden.

En stor del av Valentinas doktorgrad ble gjennomført ute i felt. Bildet er tatt da Valentina bisto ved måling av vannkvalitet i Orbetello i Italia sommeren 2019. – Det var veldig viktig å ikke bare hente ut mikroplast fra sjøagurker, men også å hente data fra omgivelsene for å kunne gjøre gode analyser og vurderinger, sier hun. FOTO: Privat


Marine konsekvenser i LCA

På samme tid som Valentina jobbet med doktoravhandlingen sin, var hun medlem i en vitenskapelig komité i et prosjekt om marin påvirkning og LCA (MarILCA). Der møtte hun seniorforsker Cecilia Askham fra NORSUS, som likte tilnærmingen i Valentinas avhandling.

NORSUS-forskeren spurte om Valentina ville samarbeide, og de to siste årene har de jobbet med en artikkel sammen med eksperter innen risikovurdering, økotoksikologi og LCA.

– Artikkelen fokuserer på plast og har som mål å få marine konsekvenser inn i livsløpsvurderinger. Ved hjelp av ekspertene har vi prøvd å finne ut hva slags data vi trenger og hva slags data som er tilgjengelig. Finnes det mer metadata fra deres eksperimenter som kan supplere vår forskning, eller er det fullstendig urealistisk av oss å tro at vi kan få vite for eksempel spesifikk størrelse på hver individuell mikroplastpartikkel? Arbeidet med artikkelen hjalp meg med å integrere data fra ulike fagområder til problemstillingen vi sto ovenfor, forklarer Valentina.


Fleksibel forskning

I dag er hun og Cecilia kolleger i NORSUS. Valentina har jobbet ved hovedkontoret i Fredrikstad siden desember 2021, og i mai 2022 lyktes hun med å forsvare sin doktoravhandling med tittelen «Addressing new global environmental problems: An interdisciplinary approach to assess the impacts of microplastics on marine ecosystems». Hun har flyttet til Fredrikstad og trives med sitt nye liv i Norge.

Forskerne hos NORSUS har stor fleksibilitet, og Valentina gleder seg til å forske på andre ting enn mikroplast.

– Noe av det jeg jobber med her, er en fortsettelse på den bredt sammensatte forskningen jeg har holdt på med tidligere og fortsatt synes er veldig interessant. En annen del av arbeidet mitt hos NORSUS er rettet mot LCA og jeg lærer også om praktisk implementering av LCA gjennom å jobbe med produktrelaterte miljødeklarasjoner (EPD), forteller hun.

– Jeg har funnet et sted med folk som er like kreative som meg, og som setter pris på friheten til å forske, sier Valentina Pauna.



FAKTA OM VALENTINAs DOKTORAVHANDLING:

“ADDRESSING NEW GLOBAL ENVIRONMENTAL PROBLEMS: An interdisciplinary approach to assess the impacts of microplastics on marine ecosystems”

• Var blant de tre første forskerne til å publisere litteratur hvor bibliometrisk analyse ble brukt med fokus på mikroplast.

• Innførte en tverrfaglig tilnærming for å forstå marin mikroplastforurensing ved å delta i prøvetaking, utvinning og laboratorieanalyser av mikroplast. Kunnskapen ble brukt til å foreslå en mulig metode for validering av utslippsestimater for mikroplast ved å anerkjenne begrensningene ved miljøprøvetaking og laboratorieanalyse.

• Doktoravhandlingen bestod av:
– En gjennomgang av litteratur for å forstå hvordan man best mulig kan ta prøver og utvinne mikroplast
– Prøvetaking og analyser av sjøpølse, bunnforhold og vann fra Punta Campanella i Italia
– Forslag til en generell rapporteringsprotokoll for forskningsstudier på mikroplast
– Utvikling av en ny metode for å se sammenhengen mellom prøvetaking og analyser og mer overordnede miljøvurderinger

• Utvikling av en ny metode kalt informasjonsflytanalyse (Information Flow Analysis, IFA), som knytter sammen relevante fagområder basert deres generering av informasjon og data. I dette tilfellet i knyttet til livsløpsanalyse (Life Cycle Assessement, LCA) for mikroplast.

• Doktoravhandlingen har et overordnet mål om å bidra til FNs bærekraftmål nummer 14: «Livet under vann» ved å foreslå metoder som fyller viktige datahull som hindrer framgang i marin mikroplastforskning.

Artikler
14.06.2022

Fra 1. januar 2023 blir det nye og strengere krav om utsortering av matavfall og plastavfall fra husholdninger! 

Dette gjelder også næringer med husholdliknende avfall og landbruksplast. 

Les mer om kravet på regjeringen.no 

Kommunene må dessuten oppnå en utsorteringsgrad på minimum 55 % fra 2025, 60 % fra 2030 og 70 % fra 2035. NORSUS (eller på den tiden Østfoldforskning) gjennomførte konsekvensutredningen sammen med Mepex i 2017, og har derfor bidratt med kunnskapsgrunnlag til utforming av forskriften

Publikasjon
02.05.2022

Det finnes flere tidligere studier på engangsplastposter og deres alternativer ved dagligvarehandel. Behovet for en studie av norske forhold oppstod ettersom handleposene som brukes i Norge anses av industrien som av høy kvalitet og de har flere mulige bruksområder (de brukes som avfallsposer av norske forbrukere). Det at de alternative løsningene med flere bruksområder har kommet dårlig ut i andre skandinaviske studier motiverte NORSUS til å ville gjennomføre en slik studie for norske forhold. De involverte aktørene hadde ulike meninger om hvordan utfallet ville bli, men de satt med samme interesse for å gjennomføre en robust studie. Denne studien vil bli offentliggjort og brukt til å informere norske forbrukere, og derfor har et kritisk gjennomgangspanel vært involvert i hele studien.