Søk

Prosjekt
26.01.2021

Omstilling fra dagens lineære til morgendagens sirkulære økonomi er helt sentral for selskaper i varehandelen. Skal de lykkes fremover må de utvikle attraktive ombruksbaserte produkter og tjenester. Det krever nye forretningsmodeller og teknologi som muliggjør sirkulære design-, produksjons-, leveranse-, innbytte- og reparasjonsprosesser.

I prosjektet forsker NORSUS på klima og miljønytten av ombrukssystemer. Hvordan bestemmer man om et produkt skal til ombruk eller til gjenvinning? Teknologi er helt sentral for å operasjonalisere systemet og klima og miljøanalysene vil bli brukt for å sikre et bærekraftig høyteknologisk ombruksystem.

Prosjektet retter seg mot ombruk av møbler, men metoden som blir utviklet skal være overførbar til andre sektorer.

Artikler
21.01.2021

Det reviderte EU-rammedirektivet for avfall fra 2018 inkluderer et krav om separat innsamling av tekstiler i medlemslandene innen 1. januar 2025. Endringen i direktivet omfatter også ambisiøse mål for tilrettelegging for gjenbruk og gjenvinning av kommunalt avfall. I den sammenheng er også tekstiler relevante. Direktivet er ikke tatt inn i EØS-avtalen, men Miljødirektoratet legger til grunn at det vil skje, og at Norge derfor må oppfylle de relevante kravene. Å ha oppdatert informasjon og kunnskap om hva som skjer med brukte tekstiler og tekstilavfall i Norge og hvorfor, er et viktig første skritt mot en norsk implementering. Hva som skjer med klær og tekstiler som ikke blir solgt er også av interesse.

På bakgrunn av dette har PlanMiljø og NORSUS på oppdrag fra Miljødirektoratet gjennomført en kartlegging av brukte tekstiler og tekstilavfall i Norge. Kartleggingen som er gjennomført skal gi et kunnskapsgrunnlag om hva som skjer når tekstiler blir avfall og som videre skal benyttes både i arbeidet med å etablere en hensiktsmessig innsamlingsløsning i Norge og for å vurdere aktuelle virkemidler for økt materialgjenvinning.

Kartleggingen har vært ledet av David Watson (PlanMilljø (DK)), med Steffen Trzepacz som prosjektmedarbeider fra PlanMiljø, og Synnøve Rubach og Fredrik Moltu Johnsen fra NORSUS.

Studien er blitt gjennomført med bruk av tilgjengelige data for import, eksport og produksjon av nye tekstiler, eksport av brukte tekstiler, og andeler av tekstiler i blandet husholdningsavfall, supplert med innsamling av primærdata og informasjon. Det ble også samlet inn data gjennom spørreundersøkelser som ble sendt ut til innsamlere av brukte tekstiler, kommunale avfallsselskaper, klesforhandlere og internasjonale grossister og gjenvinnere av tekstiler.

Kartleggingen viser:

  • Stabilt forbruk av nye tekstiler: Det norske forbruket av klær og hjemmetekstiler har ligget stabilt på rundt 80.000 tonn (15 kg per person) det siste tiåret, og en økende andel av dette anskaffes gjennom nettkjøp.
  • Separat innsamling av brukte tekstiler er økende: Innsamlingen av brukte tekstiler fra private husholdninger har økt med mer enn 50 % mellom 2011 og 2018.
  • Mesteparten av de innsamlede brukte tekstilene blir eksportert for sortering, gjenbruk og gjenvinning i andre land97 % av de brukte tekstilene som ble samlet inn i Norge ble eksportert for detaljert sortering, gjenbruk og gjenvinning i andre land.
  • Tekstiler som ikke blir solgt resirkuleres i noen grad: Norske forhandlere sitter igjen med minst 700 tonn årlig, og potensielt mye mer, av klær og tekstiler som ikke blir solgt og som dermed må avhendes. 45 % av detaljistene oppgir at de donerer minst noe av dette til veldedige organisasjoner for gjenbruk.
  • Mer enn halvparten av de brukte tekstilene ender opp i restavfallet: Til tross for en økning på 50 % i innsamlingen av brukte tekstiler siden 2010, antas minst halvparten av tekstilene som forbrukes av norske husholdninger å ende i restavfallet og dermed gå til forbrenning.
  • De globale gjenbruks- og resirkuleringsmarkedene er mettede: Markedet for ikke-gjenbrukbare tekstiler og gjenbrukbare tekstiler av lavere kvalitet viser allerede tegn til metning. Dette er drevet av en økende tilbudsside, mens etterspørselen er stabil.

Rapporten tar også for seg barrierer for tekstil-til-tekstil-gjenvinning, hva som skal til for å oppnå økt grad av sirkulær økonomi og redusert forbruk av nye tekstiler samt hvordan man kan redusere risikoen for mikrofiberforurensning. I tillegg pekes det på at det er et arbeid å gjøre med å forbedre datainnsamling knyttet til gjenbruk og gjenvinning for brukte tekstiler og tekstilavfall.

Se også NRK TV Sløsesjokket, episode 2: https://tv.nrk.no/…/sloese…/sesong/1/episode/2/avspiller  

Publikasjon
25.03.2020

På oppdrag fra Miljødirektoratet har PlanMiljø og Østfoldforskning gjennomført en kartlegging av brukte tekstiler og tekstilavfall i Norge. Denne skal gi et kunnskapsgrunnlag om hva som skjer når tekstiler blir avfall og som videre skal benyttes både i arbeidet med å etablere en hensiktsmessig innsamlingsløsning i Norge og for å vurdere aktuelle virkemidler for økt materialgjenvinning.
Kartleggingen har vært ledet av David Watson (PlanMilljø, DK) med Steffen Trzepacz somprosjektmedarbeider fra PlanMiljø, og Synnøve Rubach og Fredrik Moltu Johnsen fra Østfoldforskning.

PlanMiljø og Østfoldforskning takker Miljødirektoratet for et interessant oppdrag. Vår kontaktperson i Miljødirektoratet har vært Ole Thomas Thommesen. Vi takker for innspill og diskusjoner underveis og for kommentarer til rapportutkast. Takk også til alle informanter som har deltatt i spørreundersøkelsene, de som har stilt opp som intervjuobjekt og de som har vært diskusjonspartnere underveis i kartleggingen.

Publikasjon
27.09.2018

Denne rapporten er skrevet på oppdrag for Renovasjon i Grenland (RIG) og vurderer klimanytte og andre aspekter ved å innføre henteordning for tekstiler i husholdningene. 

Publikasjon
11.07.2018

The evaluation of activities driving sustainability in the consumer product sphere, such as material recycling and product re-use, often appears to be over-optimistic. Replacement of primary resource production with secondary production, which is the source of most environmental improvements, is rarely evaluated rigorously and is often overstated. Significant progress on measuring replacement has been made in the clothing and related sectors. This study investigates the issue of whether further improvements are possible by introducing factors typically absent, such as the level of environmental burden associated with consumer purchases, and the consumer demand. Via consumer survey and consequent numerical analysis, the work establishes viable metrics to supplement those currently used for replacement. In particular, it is shown that it is not sufficient to simply examine how metrics are constructed; it is also essential to test metrics’ response and sensitivity to input data, from survey and numerical analysis. The metrics developed are shown to be robust and appropriately responsive to changes in key parameters. Operations and decision-making in the sector may be significantly improved by this line of analysis.

ScienceDirect.com

Publikasjon
14.07.2017

Østfoldforskning har i perioden januar 2015 – juni 2017 vært en av prosjektpartnerne i det nordiske prosjektet “The Nordic textile reuse and recycling commitment”.

Prosjektet har vært finansiert av den Nordiske Avfalls Gruppen (NAG) i Nordisk Ministerråd og har vært et samarbeide mellom det Svenska Miljöinstitutet (IVL) i Sverige, Copenhagen Resource Institute (CRI) i Danmark, Environice på Island og Østfoldforskning i Norge.

Nå foreligger rapporten fra dette arbeidet og den kan lastes ned ved å trykke på «last ned pdf» nederst på siden.

Rapporten er knyttet til dette prosjektet.

Prosjektet bygger på resultatene av tre foregående prosjekter i nordisk regi, hvor Østfoldforskning har vært samarbeidspartner i samtlige. Mer info om disse finnes her.

Prosjektet «The Nordic textile reuse and recycling commitment – a certification system for used textiles and textile waste» har jobbet frem et sertifiseringssystem for innsamling og behandling av brukte tekstiler og tekstilavfall i Norden. Målet er å redusere miljøpåvirkningen av tekstilforbruket og styrke Nordens konkurranseevne ved å øke gjenbruk og gjenvinning av tekstilavfall som genereres i Norden. Sertifiseringssystemet er frivillig og sikrer bærekraftig og gjennomsiktig håndtering av brukte tekstiler. Sertifiseringssystemet sikrer at sertifiserte organisasjoner følger strenge kriterier for sporbarhet og miljøprestasjon når man samler og håndterer tekstiler. De innsamlede tekstilene vil bli brukt og resirkulert i henhold til avfallshierarkiet, og alle operasjoner blir vurdert av en uavhengig tredjepart. Det er to typer sertifisering. Den første er for innsamling av tekstiler rettet mot kun gjenbruk, og den andre for innsamling av tekstiler for gjenbruk og tekstilavfall for resirkulering

Rapporten inneholder informasjon om hvordan sertifiseringssystemet skal opereres, samt informasjon om hvilke kriterier de som samler inn og håndterer tekstiler må oppfylle for å bli sertifisert. Rapporten fra en juridisk vurdering av kriteriene som har vært gjennomført vil bli publisert separat eller som vedlegg til denne rapporten.

Sertifisering er ikke mulig ennå. I løpet av høsten 2017 vil den Nordiske Avfalls Gruppen (NAG), på vegne av Nordisk Ministerråd, gå til anskaffelse av sertifiseringssystemoperatør (CSO), som vil få ansvar for sertifiseringssystemet.


Østfoldforskning har bidratt med norske innspill og erfaringer i prosessen med å etablere sertifiseringssystemet. Fra norsk side har i tillegg H&M Norge, Fretex AS og Halden Kommune bidratt aktivt i prosjektet.

Les mer om prosjektet her

Publikasjon
01.11.2016

Denne rapporten sammenstiller resultatene fra en forbrukerundersøkelse utført i forbindelse med Redesign QR prosjektet. Prosjektet ledes av Fretex A/S og er finansiert av Oslofjordfondet for en periode på tre år (2016-2019).

Formålet med prosjektet er å utvikle en mobilapplikasjon som kan brukes til å formidle de miljømessige og sosiale forholdene som er relevante i forbindelse med produksjonen av Fretex redesign-produkter til forbrukeren. Det overordnede målet med applikasjonen er å påvirke forbrukeren til å ta stilling til disse forholdene i kjøpsøyeblikket og inspirere til et mer bærekraftig forbruk. Et sekundært mål er å øke bevisstheten hos de ansatte i Fretex redesign-avdelingene i forhold til valg av materialer og prosesser i produksjonen av redesign-produktene.

Fretex redesign-produkter er produkter som hovedsakelig er laget av brukte materialer (skinn, ull, papir) som Fretex har mottatt men som ikke kan selges pga. skader eller lign. Materialene blir klippet, sydd, får tilsatt en ny glidelås og blir til nye produkter. Redesign-avdelingene ansetter hovedsakelig personer i jobbtrening og er i utgangspunktet et attføringsprosjekt.

Arbeidspakke 1 i Redesign QR prosjektet har til formål å utføre en forbrukerundersøkelse som skal ligge til grunn for den videre utviklingen av applikasjonen. Forbrukerundersøkelsen har bl.a. hatt fokus på kjennskap og holdning til Fretex redesign-produkter samt interesse for informasjon om miljø- og sosiale forhold forbundet med produksjon av moteprodukter.

Forbrukerundersøkelsen ble utført over en fire ukers periode i mai-juni 2016 via en nettbasert spørreundersøkelse og ble besvart av i alt 474 personer.

Noen av de sentrale resultatene fra forbrukerundersøkelsen er:

* Fretex redesign-produkter er kjent blant størstedelen av respondentene

* Interesse for miljø, veldedighet og design er de største årsakene til å kjøpe redesign

* Mangel på kjennskap og høye priser er de største årsakene til å ikke kjøpe redesign

* Blant respondentene erstatter et redesign-produkt ca. 61,2% av et nytt produkt

* Blant respondentene erstatter et gjenbruksplagg ca. 53,3% av et nytt plagg

* Størstedelen av respondentene er interessert i miljø og sosiale aspekter av produksjon og forbruk, men en mindre andel er påvirket av disse forholdene i kjøpsøyeblikket

* Interessen for miljø er umiddelbart høyere enn interessen for sosiale forhold, men den mulige effekten av informasjon om disse forholdene er større for sosiale forhold enn miljømessige forhold

Resultatene kan brukes av Fretex til å videreutvikle redesign som markedsområde, i den videre utvikling av prosjektet samt som grunnlag til videre forskning og publisering innen forbrukeratferdsforskning, og rapporten avsluttes med forslag til hvilke resultater som egner seg til hvilke formål.

Publikasjon
03.10.2016

Denne rapporten presenterer resultater fra et kvalifiseringsstøtteprosjekt om utviklingen av et system for utvidet produsentansvar (EPR) for tekstiler i Norge. Prosjektet har gjennomgått anbefalinger fra nordiske forskningsprosjekter om ulike EPR-modeller og evaluert mulighetene for å etablere slike systemer i Norge med særlig fokus på Oslofjordregionen. Prosjektet har involvert aktører fra næringslivet og offentlig sektor.

Prosjektet konkluderer med at et frivillig EPR-system vil være å foretrekke i Norge, der tekstilprodusenter og –importører er ansvarlig for å etablere et effektivt innsamlingssystem som tar høyde for eksisterende aktører og muligheter for nye forretningsmodeller. Samtlige deltakere i prosjektet var positive til etablering av et frivillig EPR-system i Norge.

I diskusjonen med prosjekt- og referansegruppe ble det lagt vekt på at et slik system skal:

– Ha som mål å få verdifulle tekstilressurser bort fra restavfallet

– Være frivillig

– Være non-profit virksomhet

– Være en sentral ressurs for medlemmer, myndigheter og forbrukere

– Være basert på sertifiserte aktører

– Ha gjenbruk som høyeste prioritet etterfulgt av gjenvinning i høyverdiprodukter

– Bygges på eksisterende aktører og markeder for tekstiler som tydeligvis fungerer

– Ikke underminere funksjonelle ordninger som finnes i dagens marked

– Inkludere rapportering til myndighetene

– Organisere finansiering, samle inn penger og drive kommunikasjonsarbeid, inkl. samle inn data/statistikk

– Sikre rom for mange innsamlingsaktører og nye forretningsmodeller

– Omfatte tekstiler fra næring

– Baseres på faktiske økonomiske forhold og miljødata

– Belønne de som gjør det godt allerede

– Være enkelt og ubyråkratisk

– Være åpent for alle aktører.

Spørsmål rundt finansiering og eierskap av systemet, samt regler rundt eierskap av tekstilene bør undersøkes nærmere før det jobbes videre med etablering av et EPR-system i Norge.

Prosjekt
04.07.2016

H&M Norge og Fretex AS er med i prosjektet og vil bli de første sertifiserte innsamlingsaktørene i Norge. Det langsiktede målet med prosjektet er å oppnå 90% gjenbruk og resirkulering (herav minst 50% gjenbruk) av de innsamlede tekstilene innen en tiårs-periode. Prosjektet er finansiert av den Nordiske Avfalls Gruppen (NAG) i Nordisk Ministerråd og er et samarbeide mellom det Svenska Miljöinstitutet (IVL) i Sverige, Copenhagen Resource Institute (CRI) i Danmark, Environice på Island og Østfoldforskning i Norge. Les mer om det nordiske prosjektet her.

Publikasjonen på dette prosjektet finner du her.