Denne våren, ved Irmeline de Sadeleer, har NORSUS deltatt i et ekspertpanel som vurderte HIGG MSI og HIGG PM verktøyene til Sustainable Apparel Coalition. Verktøyene, som måler miljøprestasjon for tekstiler og klær, fikk i 2022 kritikk fra det norske forbrukertilsynet for å ikke være basert på gode nok data til å treffe beslutninger, og dermed være misledende når resultater er blitt presentert for forbrukere.

Et ekspertpanel ble nedsatt i 2023 for å granske, og til å bidra med forslag til forbedringer av verktøyene, samt samt vurderinger av hvilke formål resultater kan kommuniseres til. Rapporten er tilgjengelig her.

Klima- og miljødepartementet har etablert en arbeidsgruppe ledet av Virke, med deltakelse fra ulike organisasjoner, for å utvikle et produsentansvar for tekstiler. For å støtte arbeidsgruppens mandat har NORSUS AS og NORION Consult gjennomført en kartlegging av tekstilenes mengde på det norske markedet og deres skjebne som avfall. Rapporten tar også utgangspunkt i FNs klimapanel (IPCC) sin synteserapport, som oppfordrer til økt ambisjon og reduksjon av klimagassutslippene til netto null.

Tekstildustrien står overfor betydelige endringsbehov, da tekstiler er en av de sektorene med høyest forbruk av ressurser og påvirkning på miljøet. Hoveddelen av ressursforbruket og påvirkningen knyttet til klær, fottøy og husholdningstekstiler i Europa foregår i andre deler av verden der produksjonen finner sted. Dette innebærer et ansvar for å være bevisste på vårt eget forbruk.

EU-kommisjonen har presentert en strategi for bærekraftige og sirkulære tekstiler, og Norge har muligheten til å følge opp dette. Strategien inneholder flere tiltak, inkludert krav til økodesign, begrensning av mikroplastutslipp, informasjonskrav og digitale produktpass, tiltak mot grønnvasking og innføring av produsentansvar. Produsentansvaret vil bidra til å finansiere systemer for innsamling og behandling av tekstilavfall. Hovedstrategiene adresserer imidlertid ikke utfordringen med akselererende overproduksjon og den økende bruken av syntetiske tekstiler. Videre vekst i moteindustrien er problematisk hvis tekstiler skal være virkelig sirkulære og ha lavere ressursbruk.

Formålet med kunnskapsstatusen er å fremskaffe informasjon som kan bidra til utviklingen av en effektiv produsentansvarsordning for tekstiler i Norge. Dette inkluderer oversikt over tekstilmengder på markedet, innsamling av tekstiler, behandlingsmetoder, miljøpåvirkning, tekstiltyper og produkter, samt vurdering av tilgjengelige datakilder. Målet er å sikre at vederlagene fra importørene dekker behandlingskostnadene for tekstilavfall og fremmer et mer miljøvennlig tekstilforbruk i landet.

Kartleggingen har vært ledet av Synnøve Rubach fra NORSUS, med Dina Bekkevold Lingås, Steffen Trzepacz og Mathilde R. Johansen som prosjektmedarbeider fra NORION Consult, og John Baxter og Ina Charlotte Berntsen fra NORSUS.

Les publikasjonen her

På oppdrag fra Virke har NORSUS og NORION Consult gjennomført en kartlegging av brukte tekstiler og tekstilavfall i Norge. Kartleggingen har vært gjennomført på oppdrag fra Virke og arbeidsgruppen for et
produsentansvar for tekstiler i Norge. Arbeidsgruppen er blitt satt ned av Klima- og miljødepartementet. Denne arbeidsgruppen skal levere et kunnskapsgrunnlag og anbefale elementer for et produsentansvar for tekstiler. Arbeidsgruppa består av Virke, NHO Service og Handel, Samfunnsbedriftene, Avfall Norge, Fretex, Framtiden i våre hender og Naturvernforbundet. Miljødirektoratet er observatør i arbeidsgruppen. Virke leder arbeidsgruppen og fungerer som sekretariat.

I tilknytning til arbeidsgruppens arbeid og mandat er det behov for oppdatert kunnskap og kartlegging av mengden tekstiler på det norske markedet. NORSUS og NORION Consult har derfor gjennomført dette
oppdraget. Kartleggingen omfatter nye og brukte tekstiler som stammer fra husholdninger, butikker, offentlige og private virksomheter og aktører som samler inn tekstiler, samt hva som skjer med tekstilene når de blir til avfall.

Kartleggingen har vært ledet av Synnøve Rubach fra NORSUS, med Dina Bekkevold Lingås, Steffen Trzepacz og Mathilde Johnsen som prosjektmedarbeider fra NORION Consult, og John Baxter og Ina Charlotte Berntsen fra NORSUS.

NORSUS og NORION Consult takker Virke for et interessant oppdrag. Vår kontaktperson i Virke har vært Tord Dale og Marius Knagenhjelm fra Stakeholder. Vi takker for innspill og diskusjoner underveis og for
kommentarer til rapportutkast. Takk også til Mepex som har supplert kartleggingen med data fra plukkanalyser. Vi takker også alle informanter som har deltatt i spørreundersøkelsene og de som har vært
diskusjonspartnere underveis i kartleggingen

Prosjektet «Se min brukte kjole» er et forskningsprosjekt som har som viktigste formål å  fremskaffe kunnskap som kan benyttes for å promotere samt faktisk øke gjenbruksgraden av tekstiler i Oslo området.

Det mangler imidlertid både data på varegrunnlaget, miljømessige effekter og erfaringsdata fra forretningsmodeller for gjenbruk. Mer spesifikt så finnes det ikke oversikt over hvor mye av de innsamlede tekstilene som egner seg for gjenbruk i Norge, det mangler miljødata og -dokumentasjon som kan understøtte gjenbruk, og barrierer og muligheter i det norske markedet for dette er ikke kjent. Aktører innen gjenbruk har dermed lite å støtte seg til når de skal utarbeide sine forretningsmodeller.

Prosjektet skal anskaffe data som kan benyttes av aktører i gjenbruksmarkedet for å informere forbrukerne om miljøfotavtrykk til gjenbrukte produkter og motivere dem til å endre innkjøpsvanene. Videre skal prosjektet fremskaffe data og kunnskap som kan benyttes til å påvirke myndigheter for tilrettelegging og insentiver for økt gjenbruk.

Prosjektet er finansiert av RFF Oslo, ble igangsatt i mars 2023 og skal løpe ut første trimester av 2025. Prosjektet er ledet av NF&TA, og konsortsiet består av et bredt spekter med aktører i tekstilbransjen som omfavner produksjon, innsamling og gjenbruk.

NORSUS leder de tre første arbeidspakkene i prosjektet som omhandler datagrunnlaget, livsløpsdata for miljøbedømmelser og å skape et marked for brukte klær.

Omstilling fra dagens lineære til morgendagens sirkulære økonomi er helt sentral for selskaper i varehandelen. Skal de lykkes fremover må de utvikle attraktive ombruksbaserte produkter og tjenester. Det krever nye forretningsmodeller og teknologi som muliggjør sirkulære design-, produksjons-, leveranse-, innbytte- og reparasjonsprosesser.

I prosjektet forsker NORSUS på klima og miljønytten av ombrukssystemer. Hvordan bestemmer man om et produkt skal til ombruk eller til gjenvinning? Teknologi er helt sentral for å operasjonalisere systemet og klima og miljøanalysene vil bli brukt for å sikre et bærekraftig høyteknologisk ombruksystem.

Prosjektet retter seg mot ombruk av møbler, men metoden som blir utviklet skal være overførbar til andre sektorer.

Det reviderte EU-rammedirektivet for avfall fra 2018 inkluderer et krav om separat innsamling av tekstiler i medlemslandene innen 1. januar 2025. Endringen i direktivet omfatter også ambisiøse mål for tilrettelegging for gjenbruk og gjenvinning av kommunalt avfall. I den sammenheng er også tekstiler relevante. Direktivet er ikke tatt inn i EØS-avtalen, men Miljødirektoratet legger til grunn at det vil skje, og at Norge derfor må oppfylle de relevante kravene. Å ha oppdatert informasjon og kunnskap om hva som skjer med brukte tekstiler og tekstilavfall i Norge og hvorfor, er et viktig første skritt mot en norsk implementering. Hva som skjer med klær og tekstiler som ikke blir solgt er også av interesse.

På bakgrunn av dette har PlanMiljø og NORSUS på oppdrag fra Miljødirektoratet gjennomført en kartlegging av brukte tekstiler og tekstilavfall i Norge. Kartleggingen som er gjennomført skal gi et kunnskapsgrunnlag om hva som skjer når tekstiler blir avfall og som videre skal benyttes både i arbeidet med å etablere en hensiktsmessig innsamlingsløsning i Norge og for å vurdere aktuelle virkemidler for økt materialgjenvinning.

Kartleggingen har vært ledet av David Watson (PlanMilljø (DK)), med Steffen Trzepacz som prosjektmedarbeider fra PlanMiljø, og Synnøve Rubach og Fredrik Moltu Johnsen fra NORSUS.

Studien er blitt gjennomført med bruk av tilgjengelige data for import, eksport og produksjon av nye tekstiler, eksport av brukte tekstiler, og andeler av tekstiler i blandet husholdningsavfall, supplert med innsamling av primærdata og informasjon. Det ble også samlet inn data gjennom spørreundersøkelser som ble sendt ut til innsamlere av brukte tekstiler, kommunale avfallsselskaper, klesforhandlere og internasjonale grossister og gjenvinnere av tekstiler.

Kartleggingen viser:

• Stabilt forbruk av nye tekstiler: Det norske forbruket av klær og hjemmetekstiler har ligget stabilt på rundt 80.000 tonn (15 kg per person) det siste tiåret, og en økende andel av dette anskaffes gjennom nettkjøp.
• Separat innsamling av brukte tekstiler er økende: Innsamlingen av brukte tekstiler fra private husholdninger har økt med mer enn 50 % mellom 2011 og 2018.
• Mesteparten av de innsamlede brukte tekstilene blir eksportert for sortering, gjenbruk og gjenvinning i andre land: 97 % av de brukte tekstilene som ble samlet inn i Norge ble eksportert for detaljert sortering, gjenbruk og gjenvinning i andre land.
• Tekstiler som ikke blir solgt resirkuleres i noen grad: Norske forhandlere sitter igjen med minst 700 tonn årlig, og potensielt mye mer, av klær og tekstiler som ikke blir solgt og som dermed må avhendes. 45 % av detaljistene oppgir at de donerer minst noe av dette til veldedige organisasjoner for gjenbruk.
• Mer enn halvparten av de brukte tekstilene ender opp i restavfallet: Til tross for en økning på 50 % i innsamlingen av brukte tekstiler siden 2010, antas minst halvparten av tekstilene som forbrukes av norske husholdninger å ende i restavfallet og dermed gå til forbrenning.
• De globale gjenbruks- og resirkuleringsmarkedene er mettede: Markedet for ikke-gjenbrukbare tekstiler og gjenbrukbare tekstiler av lavere kvalitet viser allerede tegn til metning. Dette er drevet av en økende tilbudsside, mens etterspørselen er stabil.

Rapporten tar også for seg barrierer for tekstil-til-tekstil-gjenvinning, hva som skal til for å oppnå økt grad av sirkulær økonomi og redusert forbruk av nye tekstiler samt hvordan man kan redusere risikoen for mikrofiberforurensning. I tillegg pekes det på at det er et arbeid å gjøre med å forbedre datainnsamling knyttet til gjenbruk og gjenvinning for brukte tekstiler og tekstilavfall.

Se også NRK TV Sløsesjokket, episode 2: https://tv.nrk.no/…/sloese…/sesong/1/episode/2/avspiller  

På oppdrag fra Miljødirektoratet har PlanMiljø og Østfoldforskning gjennomført en kartlegging av brukte tekstiler og tekstilavfall i Norge. Denne skal gi et kunnskapsgrunnlag om hva som skjer når tekstiler blir avfall og som videre skal benyttes både i arbeidet med å etablere en hensiktsmessig innsamlingsløsning i Norge og for å vurdere aktuelle virkemidler for økt materialgjenvinning.
Kartleggingen har vært ledet av David Watson (PlanMilljø, DK) med Steffen Trzepacz somprosjektmedarbeider fra PlanMiljø, og Synnøve Rubach og Fredrik Moltu Johnsen fra Østfoldforskning.

PlanMiljø og Østfoldforskning takker Miljødirektoratet for et interessant oppdrag. Vår kontaktperson i Miljødirektoratet har vært Ole Thomas Thommesen. Vi takker for innspill og diskusjoner underveis og for kommentarer til rapportutkast. Takk også til alle informanter som har deltatt i spørreundersøkelsene, de som har stilt opp som intervjuobjekt og de som har vært diskusjonspartnere underveis i kartleggingen.

Denne rapporten er skrevet på oppdrag for Renovasjon i Grenland (RIG) og vurderer klimanytte og andre aspekter ved å innføre henteordning for tekstiler i husholdningene. 

The evaluation of activities driving sustainability in the consumer product sphere, such as material recycling and product re-use, often appears to be over-optimistic. Replacement of primary resource production with secondary production, which is the source of most environmental improvements, is rarely evaluated rigorously and is often overstated. Significant progress on measuring replacement has been made in the clothing and related sectors. This study investigates the issue of whether further improvements are possible by introducing factors typically absent, such as the level of environmental burden associated with consumer purchases, and the consumer demand. Via consumer survey and consequent numerical analysis, the work establishes viable metrics to supplement those currently used for replacement. In particular, it is shown that it is not sufficient to simply examine how metrics are constructed; it is also essential to test metrics’ response and sensitivity to input data, from survey and numerical analysis. The metrics developed are shown to be robust and appropriately responsive to changes in key parameters. Operations and decision-making in the sector may be significantly improved by this line of analysis.

ScienceDirect.com

“The Nordic textile re-use and recycling commitment” is a voluntary certification system, which ensures sustainable and transparent handling of used textiles. Thereare two types of certification: one for collection of textiles aimed for re-use only, and one for collection of both textiles for re-use and textile waste for recycling.