Søk

Artikler
01.02.2024

På Stortingsseminar om produsentansvar for tekstiler 18.01.2024 presenterte NORSUS ved seniorforsker Synnøve Rubach og NORION ved konsulent Dina Dekkevold Lingås en oppsummering av resultatene fra kartlegging av brukte tekstiler og tekstilavfall i Norge for 2023, samt våre anbefalinger til en utvidet produsentansvarsordning basert på resultatene fra denne. Kartleggingen ble gjennomført i fjor på oppdrag fra Virke og arbeidsgruppen for et produsentansvar for tekstiler i Norge som hadde behov for oppdatert kunnskap og kartlegging av mengden tekstiler på det norske markedet. 


Kunnskapsstatus om tekstiler og tekstilavfall i Norge 2023


Kartleggingen har gitt verdifull innsikt i vårt forbruk  og behandling av tekstiler. Produksjonen er den største bidragsyteren til klærs miljøpåvirkning, med et gjennomsnitt på 84 % av de totale utslippene. En produsentansvarsordning kan gjøre det dyrere å sette nye produkter på markedet, noe som kan gi et økonomisk insentiv for forbedret design og fokus på kvalitet fremfor kvantitet.

Økomodulering kan være nøkkelen til å fremme mer miljøvennlige fibertyper og prosesser, samt støtte gjenvunnet og gjenvinnbare fiber. Dette er i tråd med det kommende økodesign-direktivet, som vektlegger varighet og reparasjonsmulighet.

Nedstrøms utfordringer inkluderer behovet for en sirkulær materialforvaltning og internasjonalt samarbeid, da påvirkningen av avhendede tekstiler ofte skjer langt unna. Inkludering av ombruk er også essensielt, og veldedige organisasjoner spiller en viktig rolle i dette arbeidet.

Vi ser frem til å følge, og gjerne bidra i, det videre arbeidet med en produsentansvarsordning for tekstiler i Norge.

Se også: https://norsus.no/ny-rapport-om-produsentansvar-norsus-foreslo-de-samme-tiltakene-i-2016/

Artikler
02.01.2024

En rapport om produsentansvar som ble bestilt av regjeringen i fjor slår fast at importører av tekstiler må finansiere ordninger for å håndtere tekstilavfall. Den samme anbefalingen, samt flere andre tiltak, presenterte NORSUS med flere for syv år siden.

– Vi er tidlig ute med å se behov og aktuelle løsninger og tiltak og er tidlig med på å påvirke. NORSUS har jobbet med industri og myndigheter for å redusere miljøpåvirkninger og fremme sirkulærøkonomi i lang tid, sier Ellen-Marie Forsberg, direktør i NORSUS.

I oktober fikk klima- og miljøminister Espen Barth Eide overrakt rapporten «Produsentansvar for tekstiler». Den er utarbeidet av en arbeidsgruppe bestående av Virke (leder), NHO, Avfall Norge, Samfunnsbedriftene, Fretex, Framtiden i våre hender og Naturvernforbundet. Arbeidet er blant annet basert på faktagrunnlaget som Norion Consult, i samarbeid med NORSUS, har levert.

Bakgrunnen for at regjeringen satte ned en slik arbeidsgruppe er EU-kommisjonens forslag til endringer i rammedirektivet om avfall, hvor de anbefalte å innføre en produsentansvarsordning for tekstiler. 

Fra frivillig til påbudt

Rapporten presenterer forslag til hvordan en produsentansvarsordning for tekstiler kan innrettes i Norge. Oppsummert anbefaler arbeidsgruppen følgende:

  • Definisjon og avgrensning av tekstiler
  • Nasjonale målsettinger
  • Plikter for produsentene – og andre aktører
  • Krav til økomodulering
  • Krav til kostnadsdekning
  • Parallelle returselskaper
  • Registrering og rapportering

Dette er i tråd med mange av anbefalingene NORSUS kom til sammen med Fretex, Virke, Grønt Punkt og Pierre Robert med flere i rapporten «Løsninger for utvidet produsentansvarssystem (EPR) for tekstiler i Norge» i 2016.

– Den største forskjellen er at produsentansvarssystemet vi foreslo tilbake i 2016 var frivillig, mens den nye arbeidsgruppens rapport anbefaler at EPR-systemer skal gjelder alle produsenter og produkter – også import. EPR-systemet vil få mye mer gjennomslagskraft hvis alle aktørene må være med, kommenterer NORSUS-koordinator for fagområdet Møbler&Tekstiler, Irmeline de Sadeleer.

Avfallsreduksjon først

Seniorforskerne Cecilia Askham og Synnøve Rubach samt forsker Irmelin Gram-Hanssen var forfatterne bak 2016-rapporten. Den viktigste likheten mellom rapportenes konklusjoner er at avfallsreduksjon er viktigst, etterfulgt av ombruk, reparasjon, materialgjenvinning og energigjenvinning.

– I tillegg er vi enige om at ikke EPR-systemet skal være for profitt. Begge rapporter sier at faktiske kostnader for behandling skal ligge til grunn, men utredningen i 2023 inneholder mer detaljer. For eksempel om høyere kostnader for syntetiske fibre og det som er kostbart å håndtere. Begge rapportene anbefaler også at EPR-systemet skal samle inn data/statistikk og rapportere til myndighetene. Det blir svært viktig for oppfølging av mål for systemet, påpeker Askham.

Nå er hun og hennes medforskere ved NORSUS spente på om regjeringen tar anbefalingene fra 2023-utredningen på alvor.

– Jeg håper virkelig at det ikke tar mange år til før man har etablert et produsentansvarssystem. Andre land har fått det til allerede. For eksempel hadde Frankrike et pålagt EPR-system så tidlig som i 2009. NORSUS beskrev i rapporten i 2016 at utover gjenbruk og resirkulering inkluderte det franske EPR-systemet differensiering basert på innholdet av miljø- og helseskadelige kjemikalier, som viser at «økomodulering» – beskrevet i utredningen – er mulig, avslutter seniorforskeren.

Artikler
02.10.2023

Denne våren, ved Irmeline de Sadeleer, har NORSUS deltatt i et ekspertpanel som vurderte HIGG MSI og HIGG PM verktøyene til Sustainable Apparel Coalition. Verktøyene, som måler miljøprestasjon for tekstiler og klær, fikk i 2022 kritikk fra det norske forbrukertilsynet for å ikke være basert på gode nok data til å treffe beslutninger, og dermed være misledende når resultater er blitt presentert for forbrukere.

Et ekspertpanel ble nedsatt i 2023 for å granske, og til å bidra med forslag til forbedringer av verktøyene, samt samt vurderinger av hvilke formål resultater kan kommuniseres til. Rapporten er tilgjengelig her.

Artikler
13.06.2023

Klima- og miljødepartementet har etablert en arbeidsgruppe ledet av Virke, med deltakelse fra ulike organisasjoner, for å utvikle et produsentansvar for tekstiler. For å støtte arbeidsgruppens mandat har NORSUS AS og NORION Consult gjennomført en kartlegging av tekstilenes mengde på det norske markedet og deres skjebne som avfall. Rapporten tar også utgangspunkt i FNs klimapanel (IPCC) sin synteserapport, som oppfordrer til økt ambisjon og reduksjon av klimagassutslippene til netto null.

Tekstildustrien står overfor betydelige endringsbehov, da tekstiler er en av de sektorene med høyest forbruk av ressurser og påvirkning på miljøet. Hoveddelen av ressursforbruket og påvirkningen knyttet til klær, fottøy og husholdningstekstiler i Europa foregår i andre deler av verden der produksjonen finner sted. Dette innebærer et ansvar for å være bevisste på vårt eget forbruk.

EU-kommisjonen har presentert en strategi for bærekraftige og sirkulære tekstiler, og Norge har muligheten til å følge opp dette. Strategien inneholder flere tiltak, inkludert krav til økodesign, begrensning av mikroplastutslipp, informasjonskrav og digitale produktpass, tiltak mot grønnvasking og innføring av produsentansvar. Produsentansvaret vil bidra til å finansiere systemer for innsamling og behandling av tekstilavfall. Hovedstrategiene adresserer imidlertid ikke utfordringen med akselererende overproduksjon og den økende bruken av syntetiske tekstiler. Videre vekst i moteindustrien er problematisk hvis tekstiler skal være virkelig sirkulære og ha lavere ressursbruk.

Formålet med kunnskapsstatusen er å fremskaffe informasjon som kan bidra til utviklingen av en effektiv produsentansvarsordning for tekstiler i Norge. Dette inkluderer oversikt over tekstilmengder på markedet, innsamling av tekstiler, behandlingsmetoder, miljøpåvirkning, tekstiltyper og produkter, samt vurdering av tilgjengelige datakilder. Målet er å sikre at vederlagene fra importørene dekker behandlingskostnadene for tekstilavfall og fremmer et mer miljøvennlig tekstilforbruk i landet.


Kartleggingen har vært ledet av Synnøve Rubach fra NORSUS, med Dina Bekkevold Lingås, Steffen Trzepacz og Mathilde R. Johansen som prosjektmedarbeider fra NORION Consult, og John Baxter og Ina Charlotte Berntsen fra NORSUS.


Les publikasjonen her


Publikasjon
12.06.2023

På oppdrag fra Virke har NORSUS og NORION Consult gjennomført en kartlegging av brukte tekstiler og tekstilavfall i Norge. Kartleggingen har vært gjennomført på oppdrag fra Virke og arbeidsgruppen for et
produsentansvar for tekstiler i Norge. Arbeidsgruppen er blitt satt ned av Klima- og miljødepartementet. Denne arbeidsgruppen skal levere et kunnskapsgrunnlag og anbefale elementer for et produsentansvar for tekstiler. Arbeidsgruppa består av Virke, NHO Service og Handel, Samfunnsbedriftene, Avfall Norge, Fretex, Framtiden i våre hender og Naturvernforbundet. Miljødirektoratet er observatør i arbeidsgruppen. Virke leder arbeidsgruppen og fungerer som sekretariat.

I tilknytning til arbeidsgruppens arbeid og mandat er det behov for oppdatert kunnskap og kartlegging av mengden tekstiler på det norske markedet. NORSUS og NORION Consult har derfor gjennomført dette
oppdraget. Kartleggingen omfatter nye og brukte tekstiler som stammer fra husholdninger, butikker, offentlige og private virksomheter og aktører som samler inn tekstiler, samt hva som skjer med tekstilene når de blir til avfall.

Kartleggingen har vært ledet av Synnøve Rubach fra NORSUS, med Dina Bekkevold Lingås, Steffen Trzepacz og Mathilde Johnsen som prosjektmedarbeider fra NORION Consult, og John Baxter og Ina Charlotte Berntsen fra NORSUS.

NORSUS og NORION Consult takker Virke for et interessant oppdrag. Vår kontaktperson i Virke har vært Tord Dale og Marius Knagenhjelm fra Stakeholder. Vi takker for innspill og diskusjoner underveis og for
kommentarer til rapportutkast. Takk også til Mepex som har supplert kartleggingen med data fra plukkanalyser. Vi takker også alle informanter som har deltatt i spørreundersøkelsene og de som har vært
diskusjonspartnere underveis i kartleggingen

Artikler
29.03.2023

Prosjektet «Se min brukte kjole» er et forskningsprosjekt som har som viktigste formål å  fremskaffe kunnskap som kan benyttes for å promotere samt faktisk øke gjenbruksgraden av tekstiler i Oslo området.

Det mangler imidlertid både data på varegrunnlaget, miljømessige effekter og erfaringsdata fra forretningsmodeller for gjenbruk. Mer spesifikt så finnes det ikke oversikt over hvor mye av de innsamlede tekstilene som egner seg for gjenbruk i Norge, det mangler miljødata og -dokumentasjon som kan understøtte gjenbruk, og barrierer og muligheter i det norske markedet for dette er ikke kjent. Aktører innen gjenbruk har dermed lite å støtte seg til når de skal utarbeide sine forretningsmodeller.

Prosjektet skal anskaffe data som kan benyttes av aktører i gjenbruksmarkedet for å informere forbrukerne om miljøfotavtrykk til gjenbrukte produkter og motivere dem til å endre innkjøpsvanene. Videre skal prosjektet fremskaffe data og kunnskap som kan benyttes til å påvirke myndigheter for tilrettelegging og insentiver for økt gjenbruk.

Prosjektet er finansiert av RFF Oslo, ble igangsatt i mars 2023 og skal løpe ut første trimester av 2025. Prosjektet er ledet av NF&TA, og konsortsiet består av et bredt spekter med aktører i tekstilbransjen som omfavner produksjon, innsamling og gjenbruk.

NORSUS leder de tre første arbeidspakkene i prosjektet som omhandler datagrunnlaget, livsløpsdata for miljøbedømmelser og å skape et marked for brukte klær.

Prosjekt
26.01.2021

Omstilling fra dagens lineære til morgendagens sirkulære økonomi er helt sentral for selskaper i varehandelen. Skal de lykkes fremover må de utvikle attraktive ombruksbaserte produkter og tjenester. Det krever nye forretningsmodeller og teknologi som muliggjør sirkulære design-, produksjons-, leveranse-, innbytte- og reparasjonsprosesser.

I prosjektet forsker NORSUS på klima og miljønytten av ombrukssystemer. Hvordan bestemmer man om et produkt skal til ombruk eller til gjenvinning? Teknologi er helt sentral for å operasjonalisere systemet og klima og miljøanalysene vil bli brukt for å sikre et bærekraftig høyteknologisk ombruksystem.

Prosjektet retter seg mot ombruk av møbler, men metoden som blir utviklet skal være overførbar til andre sektorer.

Artikler
21.01.2021

Det reviderte EU-rammedirektivet for avfall fra 2018 inkluderer et krav om separat innsamling av tekstiler i medlemslandene innen 1. januar 2025. Endringen i direktivet omfatter også ambisiøse mål for tilrettelegging for gjenbruk og gjenvinning av kommunalt avfall. I den sammenheng er også tekstiler relevante. Direktivet er ikke tatt inn i EØS-avtalen, men Miljødirektoratet legger til grunn at det vil skje, og at Norge derfor må oppfylle de relevante kravene. Å ha oppdatert informasjon og kunnskap om hva som skjer med brukte tekstiler og tekstilavfall i Norge og hvorfor, er et viktig første skritt mot en norsk implementering. Hva som skjer med klær og tekstiler som ikke blir solgt er også av interesse.

På bakgrunn av dette har PlanMiljø og NORSUS på oppdrag fra Miljødirektoratet gjennomført en kartlegging av brukte tekstiler og tekstilavfall i Norge. Kartleggingen som er gjennomført skal gi et kunnskapsgrunnlag om hva som skjer når tekstiler blir avfall og som videre skal benyttes både i arbeidet med å etablere en hensiktsmessig innsamlingsløsning i Norge og for å vurdere aktuelle virkemidler for økt materialgjenvinning.

Kartleggingen har vært ledet av David Watson (PlanMilljø (DK)), med Steffen Trzepacz som prosjektmedarbeider fra PlanMiljø, og Synnøve Rubach og Fredrik Moltu Johnsen fra NORSUS.

Studien er blitt gjennomført med bruk av tilgjengelige data for import, eksport og produksjon av nye tekstiler, eksport av brukte tekstiler, og andeler av tekstiler i blandet husholdningsavfall, supplert med innsamling av primærdata og informasjon. Det ble også samlet inn data gjennom spørreundersøkelser som ble sendt ut til innsamlere av brukte tekstiler, kommunale avfallsselskaper, klesforhandlere og internasjonale grossister og gjenvinnere av tekstiler.

Kartleggingen viser:

  • Stabilt forbruk av nye tekstiler: Det norske forbruket av klær og hjemmetekstiler har ligget stabilt på rundt 80.000 tonn (15 kg per person) det siste tiåret, og en økende andel av dette anskaffes gjennom nettkjøp.
  • Separat innsamling av brukte tekstiler er økende: Innsamlingen av brukte tekstiler fra private husholdninger har økt med mer enn 50 % mellom 2011 og 2018.
  • Mesteparten av de innsamlede brukte tekstilene blir eksportert for sortering, gjenbruk og gjenvinning i andre land97 % av de brukte tekstilene som ble samlet inn i Norge ble eksportert for detaljert sortering, gjenbruk og gjenvinning i andre land.
  • Tekstiler som ikke blir solgt resirkuleres i noen grad: Norske forhandlere sitter igjen med minst 700 tonn årlig, og potensielt mye mer, av klær og tekstiler som ikke blir solgt og som dermed må avhendes. 45 % av detaljistene oppgir at de donerer minst noe av dette til veldedige organisasjoner for gjenbruk.
  • Mer enn halvparten av de brukte tekstilene ender opp i restavfallet: Til tross for en økning på 50 % i innsamlingen av brukte tekstiler siden 2010, antas minst halvparten av tekstilene som forbrukes av norske husholdninger å ende i restavfallet og dermed gå til forbrenning.
  • De globale gjenbruks- og resirkuleringsmarkedene er mettede: Markedet for ikke-gjenbrukbare tekstiler og gjenbrukbare tekstiler av lavere kvalitet viser allerede tegn til metning. Dette er drevet av en økende tilbudsside, mens etterspørselen er stabil.

Rapporten tar også for seg barrierer for tekstil-til-tekstil-gjenvinning, hva som skal til for å oppnå økt grad av sirkulær økonomi og redusert forbruk av nye tekstiler samt hvordan man kan redusere risikoen for mikrofiberforurensning. I tillegg pekes det på at det er et arbeid å gjøre med å forbedre datainnsamling knyttet til gjenbruk og gjenvinning for brukte tekstiler og tekstilavfall.

Se også NRK TV Sløsesjokket, episode 2: https://tv.nrk.no/…/sloese…/sesong/1/episode/2/avspiller  

Publikasjon
25.03.2020

På oppdrag fra Miljødirektoratet har PlanMiljø og Østfoldforskning gjennomført en kartlegging av brukte tekstiler og tekstilavfall i Norge. Denne skal gi et kunnskapsgrunnlag om hva som skjer når tekstiler blir avfall og som videre skal benyttes både i arbeidet med å etablere en hensiktsmessig innsamlingsløsning i Norge og for å vurdere aktuelle virkemidler for økt materialgjenvinning.
Kartleggingen har vært ledet av David Watson (PlanMilljø, DK) med Steffen Trzepacz somprosjektmedarbeider fra PlanMiljø, og Synnøve Rubach og Fredrik Moltu Johnsen fra Østfoldforskning.

PlanMiljø og Østfoldforskning takker Miljødirektoratet for et interessant oppdrag. Vår kontaktperson i Miljødirektoratet har vært Ole Thomas Thommesen. Vi takker for innspill og diskusjoner underveis og for kommentarer til rapportutkast. Takk også til alle informanter som har deltatt i spørreundersøkelsene, de som har stilt opp som intervjuobjekt og de som har vært diskusjonspartnere underveis i kartleggingen.

Publikasjon
27.09.2018

Denne rapporten er skrevet på oppdrag for Renovasjon i Grenland (RIG) og vurderer klimanytte og andre aspekter ved å innføre henteordning for tekstiler i husholdningene.