Søk

Prosjekt
01.11.2021

Gjennom prosjektet «System for matsvinn i offentlig sektor» skal NORSUS på oppdrag av Matvett utvikle system for mottak av matsvinndata fra offentlig sektor. Prosjektet skal både se på hvordan matsvinnet bør kartlegges i virksomhetene, hvordan dataene bør rapporteres samt utvikle system for mottak av datene og oppskalering til nasjonalmatsvinnstatistikk.

Artikler
29.09.2021

I dag, den 29. september, er den internasjonale dagen mot matsvinn!

NORSUS har lenge forsket på hva slags mat vi kaster, hvorfor vi kaster mat og hvem som kaster mat.

Ifølge våre årlige spørreundersøkelser, gjennomført på vegne av Matvett, kan de som kaster minst mat kjennetegnes ved at de:

  • Handler sjeldent
  • Bruker handleliste
  • Er sparsommelig

I tillegg er de som kaster minst ofte eldre, det vil si over 65 år. Dette tyder på at etterkrigsgenerasjonen har noen andre holdninger knyttet til matkasting, sammenliknet med resten av befolkningen.

Unge småbarnsforeldre er derimot de som kaster mest, selv om de er bevisst matkasting som problem og prøver å leve mest mulig miljøvennlig. Det er derfor viktig å fokusere på at unge som vokser opp i dag tilegner seg tilstrekkelig kunnskap om mat, slik at de er bedre rustet til å forebygge matsvinn.

Lest mer om matsvinnet i Norge i vår årlige kartleggingsrapport samt om hva som kjennetegner de som kaster mest her.

Prosjekt
01.09.2021

NORSUS skal i samarbeid med SINTEF sammenstille matavfallsstatistikk og dokumentere metodegrunnlaget for Miljødirektoratet, slik at Norge kan rapportere i henhold til revidert avfallsdirektiv i EU (2008/98/EF). Kravet om årlig rapportering av mengde matavfall som oppstår i ulike ledd i verdikjeden i hvert EU-/EØS-land er nytt, og er koblet mot målet om å redusere matsvinn med minst 50% innen 2030. IVL og PlanMiljø vil bistå med faglig innspill.

Publikasjon
12.04.2021

NORSUS har vært prosjektleder for et nordisk prosjekt finansiert av Nordisk Ministerråd Arbeidsgruppen for Sirkulærøkonomi, der det metodiske grunnlaget for og definisjoner av matavfall/matsvinn har blitt kartlagt i de nordiske landene i en rapport som er blitt publisert på hjemmesiden til Nordisk Ministerråd i dag. Rapporten beskriver metodikk for, organisering av og omfanget av kartlegging i de nordiske landene, sammen med hvordan matavfall og matsvinn er definert som grunnlag for arbeidet. Bakgrunnen er EUs nye krav til rapportering av matavfall som iverksettes fra 2020, og der systemene som er valgt i de nordiske landene er vurdert opp mot kravene i EU-reguleringen.

I tillegg inneholder rapporten en gjennomgang av erfaringer med forebygging av matsvinn i husholdningene og i dagligvarehandelen i de nordiske landene. Rapporten er skrevet av Ole Jørgen Hanssen og Kjersti Prestrud fra NORSUS, Karin Östergren fra RISE og Tova Andersson fra IVL i Sverige, Hanna Hartikainen fra LUKE i Finland og Mads Werge fra PlanMiljø i Danmark. 

Artikler
31.03.2021

NORSUS har vært prosjektleder for et nordisk prosjekt finansiert av Nordisk Ministerråd Arbeidsgruppen for Sirkulærøkonomi, der det metodiske grunnlaget for og definisjoner av matavfall/matsvinn har blitt kartlagt i de nordiske landene i en rapport som er blitt publisert på hjemmesiden til Nordisk Ministerråd i dag. Rapporten beskriver metodikk for, organisering av og omfanget av kartlegging i de nordiske landene, sammen med hvordan matavfall og matsvinn er definert som grunnlag for arbeidet. Bakgrunnen er EUs nye krav til rapportering av matavfall som iverksettes fra 2020, og der systemene som er valgt i de nordiske landene er vurdert opp mot kravene i EU-reguleringen.

I tillegg inneholder rapporten en gjennomgang av erfaringer med forebygging av matsvinn i husholdningene og i dagligvarehandelen i de nordiske landene. Rapporten er skrevet av Ole Jørgen Hanssen og Kjersti Prestrud fra NORSUS, Karin Östergren fra RISE og Tova Andersson fra IVL i Sverige, Hanna Hartikainen fra LUKE i Finland og Mads Werge fra PlanMiljø i Danmark. Rapporten kan lastes ned her.

Publikasjon
17.03.2021

Østre Toten kommune ønsket å gjennomføre et prosjekt for å sette fokus på matsvinn og klimavennlig mat i omsorgssektoren. Da prosjektet startet i november 2019 hadde kommunen på det nærmeste ferdigstilt et nytt sykehjem som skulle erstatte to av de eksisterende institusjonene. Det nye sykehjemmet, Labo helse og omsorgssenter, fikk medarbeidere fra fire tidligere kjøkken og tre ulike institusjoner. En annen institusjon, Fjellvoll, ble omgjort til omsorgsboliger med bemanning.


Østre Toten kommune ønsket å implementere felles metoder og rutiner, kompetanseheving og etablering av en felles kultur ved det nye kjøkkenet. Hovedmålet for prosjektet var å redusere klimagassutslipp gjennom å redusere matsvinnet med 20% i løpet av prosjektperioden og innføre mer klimavennlige menyer. Prosjektet er finansiert av Miljødirektoratets klimasatsmidler og Østre Toten kommune.


Prosjektet ble delt inn i 4 faser:
• Situasjonsanalyse med gjennomføring av måling av matsvinn, gjennomføring av intervjuer med relevante ansatte for å kartlegge muligheter og utfordringer for å redusere matsvinn og innføre mer klimavennlige menyer, og sammenstilling av resultatene
• Planlegging og prioritering av tiltak hvor det ble gjennomført en workshop med de ansatte på avdelingene for å identifisere og prioritere tiltak
• Gjennomføring med innføring av nye rutiner for å redusere matsvinn, kompetanseheving innenfor klimavennlig mat for ansatte på kjøkkenet og utarbeidelse av målgruppetilpasset informasjonsmateriell
• Evaluering hvor det i forkant ble gjennomført en ny periode med måling av matsvinn, og gjennomføring av workshoper for ansatte på kjøkkenet og på avdelingene, lederne og en felles workshop for alle hvor målet var å prioritere tiltakene som skulle videreføres.


Å redusere matsvinnet i omsorgssektoren der det serveres mat vil, i tillegg til reduserte klimagassutslipp, bidra til reduserte innkjøpskostnader, bearbeidingskostnader og lønnskostnader. I tillegg kan svinnreduserende tiltak bidra til bedre holdninger hos ansatte slik at den enkelte får større bevissthet om matsvinn og endrer atferd privat. Svinnreduserende tiltak kan også bidra til bedre utnyttelse av råvarer og utvikling av nye retter med bruk av restemat.

Publikasjon
01.02.2021

Juni 2017 signerte norske myndigheter og en samlet matbransje en bransjeavtale om reduksjon av matsvinn. Formålet med avtalen er å halvere matsvinnet i Norge innen 2030, i tråd med FNs bærekraftsmål 12.3, der halveringen skal oppnås gjennom delmålene 15 % reduksjon i 2020 og 30 % reduksjon i 2025, og 2015 danner referansebanen. Partene i avtalen er forpliktet til å rapportere på utviklingen i mengde og sammensetning av matsvinn. Tallene og utviklingstrendene for matbransjen er dokumentert i denne rapporten.

Publikasjon
08.12.2020

Prosjektet «KuttMatsvinn2020 – forskning» var et treårig forskningsprosjekt, finansiert av Norges forskningsråd og ble gjennomført parallelt med bransjeprosjektet «KuttMatsvinn2020», mat- og serveringsbransjens egen satsning på å forebygge og redusere matsvinn i Norge, initiert av NorgesGruppen og ASKO. Bakgrunnen for forskningsprosjektet var et stort fokus på matsvinn i hele verdikjeden med unntak av serveringsbransjen. Ut fra både internasjonale resultater og resultater fra forprosjekter gjennomført i både privat og offentlig sektor, var det antatt at matsvinnet fra denne bransjen var stort og hadde et tilsvarende stort reduksjonspotensial.

Målsetningene i prosjektet var å utvikle og teste rutiner og tekniske løsninger for reduksjon av matsvinn og utvikle bransjestatistikk og nøkkeltall for matsvinn i privat serveringssektor og offentlig sektor. I tillegg skulle det gjøres vurderinger av mattrygghet ved gjenbruk av mat og utvikles nye samarbeidsformer mellom aktørene i matkjeden. Prosjektet har hatt følgende leveranser:

  • Utarbeidet veiledere for kartlegging av matsvinn for serveringssektoren
  • Utarbeidet veileder for trygg gjenbruk av mat i serveringsbransjen
  • Identifisert årsaker til matsvinn og identifisert og testet tiltak for reduksjon av matsvinn
  • Etablert system for beregning av bransjestatistikk og beregnet nøkkeltall for hvert bransjesegment

I arbeidet med å etablere og beregne nøkkeltall for matsvinn er det identifisert noen viktige metodiske utfordringer om datakvalitet og representativitet, samt fordeler og ulemper knyttet til ulike metodiske valg er diskutert.

Leveransene og nettverksarbeidet i prosjektet har gitt følgende resultater for matsvinn i privat serveringssektor og offentlig sektor; Beregning av mengde matsvinn fordelt på bransjesegmenter viser at det er restaurantbransjen som står for den største delen av matsvinnet (34%) etterfulgt av KBS (kiosk, bensin, service) (20 %), kantiner (15%) og hoteller (13%). De offentlige serveringstedene står for omtrent 18 % av totalen.  
Størst reduksjon i nøkkeltallet gram matsvinn per måltid er oppnådd for restauranter (32%) etterfulgt av kantiner (23%), bensinstasjoner (16%), sykehjem (15% for sykehjem med iverksatte tiltak), kiosker (13%), og hoteller (11%). Datakvaliteten er også vurdert for hver bransje. For hotell, KBS og kantiner er det god kvalitet på datagrunnlaget, men for sykehjem, restauranter, barnehage og SFO er datagrunnlaget ennå ikke representativt.

Arbeidet med matsvinn i privat serveringssektor og offentlig sektor er kommet godt i gang i mange bedrifter og kommuner, men det gjenstår fortsatt et stort stykke arbeid for å etablere gode representative data og for at måling og iverksetting av forebyggende tiltak blir en del av bransjenes daglige rutiner. Prosjektet har imidlertid vist at det det kan oppnås resultater på kort tid dersom effektive reduksjonstiltak iverksettes. Prosjektet har også dannet en solid plattform for det videre arbeidet i serveringssektoren, både når det gjelder kunnskap, verktøy og rutiner for registrering av data og metoder for beregning av nøkkeltall og oppskalering til bransje og sektor. Dette arbeidet vil bli videreført som en del av «Bransjeavtalen om reduksjon av matsvinn».

Publikasjon
23.11.2020

Voss herad ønsket å gjennomføre et prosjekt for å redusere matsvinnet ved et av kommunens sykehjem, Vetleflaten. Prosjektet var en del av et større matsvinnprosjekt hvor målet var å redusere matsvinn hos husholdningene, i dagligvarebutikker og storkjøkken (blant annet hotell) i kommunen.  Prosjektet er finansiert av Miljødirektoratets klimasatsmidler og Voss herad.

Prosjektet ble delt inn i 2 faser, fase 1 var kartlegging av mengde matsvinn, hvor veiing ble gjennomført i avdelingene og analysene utført av NORSUS. Denne kartleggingen dannet statusgrunnlaget med faktiske tall for matsvinn. Gjennom samtaler og workshops ble det identifisert årsaker til at matsvinn oppstår samt identifisert mulige tiltak for å forebygge matsvinn. Fase 2 ble avsluttet med en ny kartlegging av matsvinnet ved Vetleflaten sykehjem, og resultatene fra denne kartleggingen skal danne grunnlaget for videre implementering av tiltak og videre satsning på arbeid med reduksjon av matsvinn i Voss herad. Resultatene etter to veierunder viser at Vetleflaten sykehjem har redusert sitt matsvinn med 25%.  I første veierunde var matsvinnet 478 gram/per beboer/per døgn, mens i andre veierunde var matsvinnet redusert til 360 gram/per beboer/per døgn.

Artikler
19.11.2020

På oppdrag for Miljødirektoratet har NORSUS har laget en veileder for reduksjon av matsvinn i omsorgssektoren.

I tråd med FNs bærekraftsmål og bransjeavtalen skal matsvinnet i Norge halveres innen 2030. Kommunene har en viktig rolle og mulighet for å bidra til å redusere matsvinnet i sine virksomheter.

Blant kommunenes egne virksomheter er sykehjemmene og lignende boformer de største forbrukerne av matvarer.

  • Å tenke seg at disse virksomhetene kan gå foran med gode eksempler for å redusere matsvinn er ønskelig, men det kan være utfordrende. Det er flere viktige hensyn å ta når kosten til eldre planlegges, sier forfatter av veilederen, seniorrådgiver Mona Nilsen. Den primære oppgaven til pleiepersonell er å yte helsehjelp. Måltider og ernæring er kun deler av denne primæroppgaven, fortsetter hun.

9 trinn for å redusere matsvinn

Veilederen tar utgangspunkt i 9 trinn for å redusere matsvinn i omsorgssektoren:

  1. Vei matsvinnet og følg opp
  2. Menyplanlegging
  3. Porsjonsplanlegging
  4. Fraværsoversikt
  5. Innkjøp
  6. Oppbevaring
  7. Matlaging
  8. Servering
  9. Ta vare på rester

Disse trinnene er basert på erfaringene fra Göteborgmodellen og NORSUS sitt matsvinnarbeid i flere norske kommuner. NORSUS presiserer at hver enkelt kommune og sykehjem likevel må gjøre sine vurderinger og iverksette tiltak som de selv mener er mest praktiske.

Bedre kommunikasjon fører til redusert matsvinn

Å arbeide med å redusere matsvinn i omsorgssektoren omfatter mange mennesker i ulike funksjoner. Våre erfaringer viser at når det oppstår kommunikasjonsproblemer eller kommunikasjonslinjene er utydelige, så får det konsekvenser for arbeidet med å redusere matsvinnet.

Rådene i denne veilederen er rettet mot deg som er kjøkkenpersonell, pleiepersonell og leder. Tipsene lan brukes i sentralkjøkken, mottakskjøkken og serveringskjøkken. Målet er at maten skal spises, ikke kastes. Veilederen inneholder også flere sjekklister og eksempler på skjema som kan brukes.

Veilederen finner du ved å klikke her