_{Noen av de som har jobbet med prosjektet er (f.v.) Karoline Finstad Vold og prosjektleder Gry Bondø i Hamar kommune, og Mona Nilsen og Sigrid Møyner Hohle fra NORSUS. Foto: Monica Persson}

Det kastes store mengder mat i omsorgssektoren. Matsvinnet kan kuttes mye gjennom å tilpasse bestillinger bedre til den enkelte beboer, øke kompetanse om mat og servering blant de ansatte, og gjennom god ledelsesforankring. Det var blant resultatene i et prosjekt NORSUS har gjennomført for Hamar kommune.

«Reduksjon av matsvinn i omsorgssektoren i Hamar kommune» er et prosjekt finansiert av Hamar kommune, med støtte fra Miljødirektoratets klimasatsordning. Bakgrunnen for prosjektet var at Hamar kommune ønsket å kartlegge og redusere matsvinnet ved et sykehjem og to omsorgsboliger i kommunen. 

Matsvinnet ble målt i tre omganger, før og etter at utvalgte tiltak ble gjennomført.Målingene viste at matsvinnet ble redusert med 31 prosent fra Veierunde 1 til Veierunde 3, samlet for alle avdelinger og kjøkken. Estimater basert på målingene viser at dette tilsvarer 5,8 tonn mindre mat kastet årlig på avdelingene og kjøkkenene som deltok. I kroner betyr det nesten 250 000 kroner spart, og klimagassutslippene vil være redusert med 11,6 tonn CO₂-ekvivalenter. Likevel gjenstår det fortsatt et stort matsvinn – i siste veierunde ble det fortsatt kastet nær 13 tonn spiselig mat i året ved enhetene som deltok. Disse verdiene er estimater som det er knyttet usikkerhet til, blant annet på grunn av noe manglende data.

De ansatte rapporterte at de syns det var meningsfullt og bevisstgjørende å være med på prosjektet og å måle matsvinnet. Noen rapporterte også at de «tok med» atferden hjem og ble mer bevisste hjemme. Erfaringer og resultater fra dette prosjektet kan ha overføringsverdi til andre helse- og omsorgsinstitusjoner i Hamar kommune.

Se hele rapporten

I BREAD-prosjektet om ansvarlig innovasjon innen matsvinn ble viktige bedrifter i matverdikjeden utfordret til å lage et veikart for hvordan vi kan få mer samarbeid for å få til ytterligere matsvinn ut over hva den enkelte aktører greier alene. Bedriftene tok utfordringen og kom i løpet av våren og sommeren frem til 10 substansielle prinsipper som peker vei videre. Prosessen var fasilitert av forskere på NORSUS og sekretariatet i Matvett, som bistår i implementeringen av bransjeavtalen for halvering av matsvinn innen 2030.

I kortform er prinsippene som følger:

Samarbeid på tvers i verdikjeden

1. Vi må gjøre hverandre gode: Alle aktører må bidra til å sette matsvinn på dagsorden i verdikjeden, dyktiggjøre forbrukere og dele gode praksiser.
2. Vi må samarbeide mer i verdikjeden: Dette innebærer å bygge tillit og jobbe sammen for bedre løsninger.
3. Vi må tilrettelegge for åpenhet og deling i verdikjeden: Dette innebærer å tydeliggjøre felles mål, dele matsvinnrelevant informasjon og koordinere bedre.
4. Vi må tenke helhetlig: Gjennom samarbeid må den totale mengden matsvinn reduseres, ikke bare enkeltaktørers.

Kommunikasjon internt i konserner

5. Vi må skape eierskap og incentiver til redusert matsvinn i hele organisasjonen: Dette innebærer å sette mål, monitorere, bygge kompetanse og kultur og integrere matsvinnperspektivet i alle organisasjonens prosesser. 

Involvering og dyktiggjøring av forbrukere i kampen mot matsvinn

6. Vi må få med forbrukerne: Dette innebærer å teste forbrukeratferd bedre, gi forbrukerne bedre kunnskap og bygge kultur for at det ikke alltid må bugne og at varer ikke alltid må være feilfrie. 
7. Vi må øke dialogen med forbrukerne: Dette innebærer mer interaktive kommunikasjonsformer der forbrukere trekkes mer inn i produktutvikling og innovasjon i bransjen.

Involvering av andre aktører

8. Vi må involvere myndighetene i dialog: Det vil si å legge til rette for at myndigheter bygger opp eller støtter industriledede initiativer, og bygger ned regulatoriske barrierer mot viktige matsvinninitiativer.
9. Vi bør formidle vår kunnskap: Bransjen bør ut fra sine ulike ståsted bidra med sin kunnskap til matsvinninitiativer opp mot innkjøpere, utdanningssektoren og andre aktører som kan bidra til kompetanse og gode holdninger blant egne ansatte og samfunnet.
10. Vi bør i større grad inngå i nye forskningssamarbeid: Dette innebærer å bidra til at ny kunnskap produseres som er relevant og målrettet for å redusere matsvinn. 

Den lange versjonen finnes på: https://www.matvett.no/bransje/10-prinsipper-for-a-redusere-matsvinn-sammen

Aktørene som deltok i arbeidet var

• Orkla
• Nortura
• Rema 1000
• Møllerens
• ISS
• Radisson Hotels
• Lantmännen
• Coor
• Odd Langdalen
• Norgesgruppen/Meny
• Coop
• Matvett
• NORSUS

Den formelle lanseringen fant sted på Arendalsuka, august 2022. Vi som var involvert i arbeidet håper det vil skape interesse langt ut over bedriftene som var med og utviklet det, og inviterer andre interesserte bedrifter i matverdikjeden til å tilslutte seg prinsippene.

Matvett vil fremover supplere prinsippene med gode eksempler og ytterligere ressurser.

For mer informasjon, kontakt Ellen-Marie Forsberg på NORSUS eller Matvett.

Fra 1. januar 2023 blir det nye og strengere krav om utsortering av matavfall og plastavfall fra husholdninger! 

Dette gjelder også næringer med husholdliknende avfall og landbruksplast. 

Les mer om kravet på regjeringen.no 

Kommunene må dessuten oppnå en utsorteringsgrad på minimum 55 % fra 2025, 60 % fra 2030 og 70 % fra 2035. NORSUS (eller på den tiden Østfoldforskning) gjennomførte konsekvensutredningen sammen med Mepex i 2017, og har derfor bidratt med kunnskapsgrunnlag til utforming av forskriften. 

This report has been commissioned by the Norwegian Environment Agency and written by the Norwegiani institute for sustainability research (NORSUS) and SINTEF Ocean.
The purpose of the report and associated deliverables is to provide a basis for Norway’s reporting duties to the EU on food waste throughout the food supply chain (2019/1597/EC).
The food supply chain comprises the following stages:
• Primary production
• Processing and manufacturing
• Retail and other distribution of food
• Restaurants and food services
• Households
The EU states that “food waste is any food that has become waste under these conditions:

1. it has entered the food supply chain,
2. it then has been removed or discarded from the food supply chain or at the final consumption stage,
3. it is finally destined to be processed as waste.” (2019/2000/EC, p. 7, original emphasis)
   Data on food waste must be reported annually but in-depth measurements of food waste are only required at least once every four years. The first mandatory reporting year is for the reference year 2020 (Table I).
   Empty fields indicate that data is missing.

Bergen kommune ønsket å gjennomføre et pilotprosjekt for å sette fokus på reduksjon av matsvinn ved to sykehjem. De to sykehjemmene var Fantoft og Lyngbøtunet.

Å redusere matsvinn er politisk forankret i Bergen kommune i Byrådets politiske plattform og vedtatte handlingsplan for mat, måltider og ernæringsarbeid i pleie- og omsorgstjenesten «Maten servert (2018-2023)».

Bergen kommune ønsket å kartlegge matsvinnet ved de to sykehjemmene Fantoft og Lyngbøtunet, implementere felles metoder og rutiner, kompetanseheving og etablering av en felles kultur for reduksjon av matsvinn. Kommunen ønsket bistand til oppstartsamling, sammenstilling av data etter to veierunder, en workshop for å identifisere og prioritere tiltak for å redusere matsvinn, og en felles workshop for å oppsummere resultatene. På begge sykehjemmene ble det frikjøpt en mindre stillingsprosent som fikk ansvaret for å pilotere prosjektet ved det enkelte sykehjem. Prosjektet er finansiert av Bergen kommune.

Prosjektet ble delt inn i 4 faser:
• Situasjonsanalyse med gjennomføring av måling av matsvinn, og sammenstilling av resultatene
• Planlegging og prioritering av tiltak hvor det ble gjennomført to separate workshoper med relevante ansatte på Fantoft og Lyngbøtunet for å identifisere og prioritere tiltak
• Gjennomføring med innføring av nye rutiner og tiltak for å redusere matsvinn og kompetanseheving
• Evaluering hvor det i forkant ble gjennomført en ny periode med måling av matsvinn, og gjennomføring av en felles workshop for ansatte på kjøkkenet og avdelingene ved de to sykehjemmene, Matvarehuset, og representanter fra Klimaetaten i Bergen kommune.

Å redusere matsvinnet i omsorgssektoren der det serveres mat vil, i tillegg til reduserte klimagassutslipp, bidra til reduserte innkjøpskostnader, bearbeidingskostnader og lønnskostnader. I tillegg kan svinnreduserende tiltak bidra til bedre holdninger hos ansatte slik at den enkelte får større bevissthet om matsvinn og endrer atferd privat. Svinnreduserende tiltak kan også bidra til bedre utnyttelse av råvarer og utvikling av nye retter med bruk av restemat.

Matsvinnet fra matbransjen, offentlig sektor og husholdningene utgjorde 400 000 tonn i 2020.

Dette kan omregnes til:

• 75 kg matsvinn per innbygger og år.
• 1,1 millioner kg spiselig mat i søpla hver dag.

Og tilsvarer:

• Et årlig klimaavtrykk på ca. 1,3 millioner tonn CO₂-ekv.
• Et årlig økonomisk tap på over 20 milliarder.

Fordelingen av totalt matsvinn (tonn) i 2020 for de ulike verdikjedeleddene er vist i figuren under. Figuren viser også endringen i prosent fra 2015 til 2020 (målt i kg/innbygger).

Matsvinnet er redusert for samtlige av verdikjedeleddene, og totalt er matsvinnet:

• Redusert med 9 % målt i kg per innbygger.
• Redusert med 6 % målt i tonn.

Dette tilsvarer:

• En reduksjon i klimaavtrykket på 8 %.
• En reduksjon i det økonomiske tapet på 10 %.

Matsvinnet er mest redusert for relativt klimaintensive og dyre matvarer (kjøtt, ferdigmat og meierivarer), og minst for relativt billige og lite klimaintensive matvarer (brød, bakervarer, frukt og grønnsaker).

Gjennom prosjektet «System for matsvinn i offentlig sektor» skal NORSUS på oppdrag av Matvett utvikle system for mottak av matsvinndata fra offentlig sektor. Prosjektet skal både se på hvordan matsvinnet bør kartlegges i virksomhetene, hvordan dataene bør rapporteres samt utvikle system for mottak av datene og oppskalering til nasjonalmatsvinnstatistikk.

NORSUS skal i samarbeid med SINTEF sammenstille matavfallsstatistikk og dokumentere metodegrunnlaget for Miljødirektoratet, slik at Norge kan rapportere i henhold til revidert avfallsdirektiv i EU (2008/98/EF). Kravet om årlig rapportering av mengde matavfall som oppstår i ulike ledd i verdikjeden i hvert EU-/EØS-land er nytt, og er koblet mot målet om å redusere matsvinn med minst 50% innen 2030. IVL og PlanMiljø vil bistå med faglig innspill.