Søk

Artikler
02.01.2024

Matsvinnutvalget ble nedsatt av klima- og miljøministeren og landbruks- og matministeren i februar 2023 og har i dag levert en rapport med anbefalinger til nye og forsterkede tiltak og virkemidler som skal sikre at Norge når målet om halvering av matsvinnet innen 2030, inkludert en matkastelov i tråd med mandatet. Beregninger av utvalgets forslag har et samlet potensial på 75 prosent reduksjon fra dagens nivå.

Matsvinnutvalgets utgangspunkt har vært at med dagens reduksjonstakt når vi ikke halveringsmålet. Utvalget har derfor foreslått 33 forsterkede tiltak og virkemidler som har et beregnet potensial tilsvarende 75 prosent matsvinnreduksjon. Halvparten av dette forventes oppnådd på forbrukerleddet. Utvalget anbefaler ikke én særskilt matkastelov, men peker på flere ulike bestemmelser som til sammen vil kunne utgjøre en matkastelovgivning.

Utvalgets hovedgrep
Hovedgrepet som foreslås er innføring av et aktsomhetskrav og styrking av bransjeavtalen som treffer både private og offentlige virksomheter. Dette vil fordre at virksomhetene gjør risikovurderinger og iverksetter skreddersydde tiltak for å unngå matsvinn i egen virksomhet og på tvers av verdikjeden, inkludert ut mot forbruker. Dette vil både være et treffsikkert og kostnadseffektivt grep. Utvalget foreslår også andre regulatoriske grep som donasjonsplikt og krav til nedprising i dagligvarebutikkene.



75 prosent reduksjon i matsvinnet

Det kartlagte matsvinnet i Norge (2021) er på 450.000 tonn. Det er estimert at tiltakene og virkemidlene som utvalget foreslår har et samlet potensial på 340 000 tonn, hvilket tilsvarer 75 prosent reduksjon av det kartlagte matsvinnet. Av denne reduksjonen er ca. halvparten forventet å oppnås i husholdningene, mens en femtedel vil oppnås i dagligvarehandelen og i matindustrien. De siste 10 prosentene forventes utløst i de øvrige sektorene.

Utvalget uttaler at arbeidet har vært en grundig og lærerik prosess og mener forslagene som legges frem både er helhetlige, fleksible og kunnskapsbaserte. Utvalget har vært enstemmig til alle tiltak og virkemidler som er foreslått bortsett fra tre særmerknader.

Framtiden i våre henders forslag til matkastelov har i tråd med mandatet, vært vurdert særskilt. Utvalgets flertall anbefaler ikke, blant annet med utgangspunkt i den faglige vurderingen av forslaget fra Miljødirektoratet, at det arbeides videre med Framtiden i våre henders (FIVH) forslag til matkastelov. FIVH har tatt dissens til denne beslutningen og er nærmere beskrevet i rapporten.


Viktigste tiltak og virkemidler

1) Innføring av et aktsomhetskrav både for private og offentlige virksomheter. Dette vil fordre at virksomhetene gjør risikovurderinger og iverksetter skreddersydde tiltak for å unngå matsvinn i egen virksomhet og på tvers av verdikjeden, inkludert ut mot forbruker. Dette vil både være et treffsikkert og kostnadseffektivt grep som vil inkludere alle virksomheter som produserer, selger og serverer mat, men tilpasset virksomhetenes størrelse og type. Utvalget peker på at Matloven kan være et egnet sted å hjemle aktsomhetskravet og at det er behov for et tilsyn som sikrer at aktørene etterlever kravet.

2) Styrking av bransjeavtalen ved å inkludere offentlig sektor som part i avtalen, ved å innføre «beste praksis» for å oppfylle det foreslåtte kravet til å gjennomføre aktsomhetsvurderinger og styrke rapporteringsplikten under avtalen.

3) Donasjonsplikt for sjømatindustri-, matindustri- og grossistbedrifter. Utvalget mener det er behov for å styrke virkemiddelbruken ytterligere for å sikre at donasjon finner sted der det er hensiktsmessig. Spørsmålet om donasjon reiser en rekke krevende problemstillinger. Utvalget anbefaler at det innføres en plikt til donasjon, og at innretning og omfang utredes videre.

4) Krav til nedprising av varer med kort holdbarhet fra alle dagligvarebutikker. Utvalget anbefaler at det innføres et krav om nedprising av produkter med kort holdbarhet som skal gjelde for aktørene på detaljistleddet i dagligvaremarkedet. Hvilke produktgrupper som skal være omfattet av nedprisingsplikten, samt når plikten til å sette ned prisen inntreffer for ulike produktgrupper, må utredes nærmere.

5) Økt og standardisert rapportering på matsvinn. For å styrke tilgang og kvalitet på data foreslår utvalget å styrke plikter knyttet til rapportering gjennom bransjeavtalen. Utvalget anbefaler at rapporteringsplikten skal utvides til å gjelde flere ved at avtalen utvides til å omfatte flere offentlige aktører, og ved å ta inn et nytt punkt som forsterker og presiserer kravene til rapportering på matsvinn under avtalen.

6) Revidert definisjon av matsvinn. Utvalget anbefaler å benytte samme definisjon på begrepet «matsvinn» som i EU for å lette samordningen av rapportering på data knyttet til matavfall og matsvinn. Utvalget foreslår videre å støtte anbefalingene fra arbeidsgruppen ledet av Miljødirektoratet, om at SSB bør stå for den nødvendige datainnsamlingen og statistikkutviklingen for matavfall. Utvalget mener SSB også bør bli bedt om å inkludere matsvinn i data som innhentes, på en hensiktsmessig måte.

7) Standardisert og økt datadeling. Utvalget har definert at det er behov for å utvikle en felles standard for utveksling av relevante data mellom grossist/dagligvare og næringsmiddelprodusenter på produktnivå, blant annet prognoser for å sikre kontinuerlig forbedring ved utveksling av nærmere definerte KPIer og strukturert bilateral dialog. Tiltaket skal operasjonaliseres sektorvis via arbeidsgruppen i STAND og følges opp av koordineringsgruppen under bransjeavtalen og vurdering av relevante aktsomhetsvurderinger.

8) Kunnskapsheving og involvering. Kartlegging viser at mangel på kunnskap og kompetanse er en av hovedårsakene til at det kastes spisbar mat i hele verdikjeden. Utvalget foreslår en rekke tiltak for å heve kompetansen blant ansatte både i private og offentlige virksomheter, øke kunnskapen i befolkningen via jevnlige informasjonskampanjer og gjennom økt fokus på mat og matsvinn i lærerutdanning og undervisning.

9) Bruk av offentlige anskaffelser. DFØ har utarbeidet en veileder som har identifisert matsvinn som et sentralt tema og hvor kriteriet knyttes tett opp mot arbeidet som allerede foregår under bransjeavtalen. Styrkingen av bransjeavtalen som utvalget foreslår vil være viktige i oppfyllelse av tildelingskriteriene og vurderingene av disse for offentlige anskaffelser.


Arbeidsprosess

Utvalget har vært bredt sammensatt med organisasjoner som representerer hele verdikjeden for mat inkl. forbruker, forskningsmiljøer og en miljøorganisasjon, i tillegg til observatører fra ulike direktorater som blant annet har bidratt til faglig kvalitetssikring av utvalgets rapport innen sine ansvarsområder. NORSUS’ forsker Aina Elstad Stensgård har hatt en sentral rolle i å fremskaffe kunnskapsgrunnlaget for utvalget. Utvalget har fått bistand fra juridiske og samfunnsøkonomiske ressurser til vurderinger av foreslåtte tiltak og virkemidler.

Utvalget har valgt en metodikk der enkle tiltak er blitt gruppert i ti funksjonelle tiltaksområder som enten er forslått realisert gjennom regulatoriske virkemidler, i form av en reforhandlet matsvinnavtale som foreslås til erstatning for dagens bransjeavtale, håndtert innenfor hver enkelt sektor eller fulgt opp på andre måter.

Utvalget har søkt å konkretisere hvert enkelt forslag, både når det gjelder hvilket problem forslaget skal løse, innenfor hvilken struktur tiltaket bør følges opp og på hvilken måte, og hvilket potensial tiltaket har. Det er gjort en vurdering av hvilken grad av sikkerhet som ligger til grunn for potensialanslaget, og hvor raskt tiltaket kan iverksettes.

Matvett har fungert som sekretariat for utvalget og har ført denne rapporten i pennen.

  • Utvalget har gjort et omfattende arbeid med å kartlegge hvilke barrierer som hindrer reduksjon i matsvinn og foreslått tiltak som kan forsterke det arbeidet som allerede gjøres. Tiltakene omfatter hele verdikjeden for mat, også husholdningene. Det er et mål om halvering av matsvinnet innen 2030 og utvalget mener at disse tiltakene i sum vil bidra til at vi når lengre enn halveringsmålet, sier Petter Haas Brubakk, utvalgsleder og administrerende direktør i NHO Mat og Drikke
Artikler
27.11.2023

I løpet av det siste året har nordmenn flest kastet mindre av den dyreste maten, men vi kaster fortsatt mye brød, grønnsaker og flytende meierivarer. Mindre pakningsstørrelse kan være en løsning.

På vegne av Matvett gjennomfører NORSUS årlige forbrukerundersøkelser om nordmenns matkastevaner, holdninger og atferd.

Årets undersøkelse viser at vi kaster særlig mindre av den relativt dyre maten, og at vi fortsatt kaster mest brød, grønnsaker, flytende meierivarer og drikkevarer, og mesteparten av det vi kaster er ubrukt eller delvis brukt mat. Vi kaster mest mat som følge av at vi har glemt maten i kjøleskapet eller et annet sted, at maten hadde kort holdbarhet eller dårlig kvalitet ved innkjøp, og at vi kjøpte for mye. Årsaken til at vi kjøper for mye mat skyldes ofte at forbrukerpakningen er for stor, at vi har feilberegnet hvor mye vi trenger eller at vi har glemt hva vi har hjemme.

40-åringene er verst i klassen

Det har lenge vært kjent at de unge kaster mest, men dette bildet kan se ut til å være i endring: De unge har nemlig redusert mengde selvrapportert matsvinn fra 2022 til 2023, mens de eldre har økt sitt. Nå er det de mellom 40 og 50 år som kaster mest.

Undersøkelsen viser også at de som regelmessig høster, jakter, dyrker og fisker maten selv oppgir å kaste mindre mat enn andre, mens de som regelmessig bruker take-away oppgir å kaste mer.

Matbransjen kan og bør bidra

Rapporten vår samt forskning fra EUs Consumer Food Waste Forum, viser at matbransjen og myndighetene har et særlig stort ansvar for å hjelpe forbrukerne med å kaste mindre. Holdbarhet, kvalitet, pakningsstørrelser samt tiltak eller nudging for å hjelpe forbruker med å ta ansvarlige valg i kritiske matsvinnøyeblikk og holde oversikt og orden, er områder som matbransjen og myndighetene bør jobbe videre med for å hjelpe forbrukerne til å kaste mindre mat.

Mer konkret inkluderer dette:

  • At matbransjen utvikler og tar i bruk ny teknologi og innovasjoner for bedre kvalitet/holdbarhet på produktene sine.
  • At matbransjen, for enkelte varegrupper, jobber med mer fleksible størrelser på forbrukerpakninger (gjelder primært brød, frukt og grønnsaker og flytende meierivarer).
  • At matbransjen og andre aktører utvikler nye innovative digitale og fysiske løsninger (f.eks. innfører 2D koder inkludert holdbarhetsdato, smarte kjøleskap, oppbevaringsløsninger, apper o.l.) for bedre oversikt, planlegging og påminnelse og inspirasjon til at maten bør spises (pushvarsel).
  • At matbransjen og myndigheter påvirker forbrukernes atferd i kritiske øyeblikk for matsvinn (planlegging, innkjøp, lagring, tilberedning og spising) ved å nudge på pakninger og i kjøpsøyeblikket og å utvikle løsninger for å hjelpe forbruker til å kaste mindre.
  • At myndighetene finansierer forskning og innovasjoner for å bedre forstå hvordan vi kan kaste mindre mat og øke reduksjonstakten frem mot 2030 og videre.


Hvordan kaste mindre brød?

I det Norsk Forskningsråd (NFR)-finansierte prosjektet «Bread Rescuers», som eies av Nofima, skal vår forsker Aina stensgård undersøke hvordan matbransjen kan hjelpe forbruker med å kaste mindre, med et særlig fokus på brød. I prosjektet skal vi teste ulike forbrukerintervensjoner og bedriftsstrategier for redusert brødsvinn fra det bakes til det spises.

Publikasjon
23.11.2023

Denne rapporten er utarbeidet for Matsvinnutvalget høsten 2023, og er en sammenstilling av kartlagte virkemidler for forebygging og reduksjon av matsvinn i Europa.

De fleste landene i Europa har iverksatt flere ulike virkemidler for redusert matsvinn. Dette inkluderer alt fra målsettinger om redusert matsvinn, veikart, frivillige avtaler, veiledere for kartlegging, momsfritak på donasjon og matkastelover.

Det er lagt vekt på å beskrive de virkemidlene som skiller seg mest ut fra eksisterende virkemidler i Norge og som har relevans for Matsvinnutvalgets anbefalinger. Sammenstillingen nedenfor er avgrenset til virkemidler som eksplisitt omtales som matsvinnvirkemidler. Det fins trolig mange flere virkemidler som også bidrar til reduksjon av matsvinn, men der matsvinn ikke er nevnt, for eksempel regler om handelspraksis, trygg mat, emballering og merking av mat mm.

Artikler
19.10.2023

En ny rapport fra NORSUS viser at de unge (under 30 år) oppgir å ha redusert matkastingen mest i 2023, og er ikke lenger verstingene. I en tid hvor alt blir dyrere og matbudsjettet strammere, har det kanskje en naturlig forklaring, ved at flere forstår sammenhengen mellom å bruke opp og spare penger.

Hvert år gjennomfører Matvett og NORSUS kvalitative undersøkelser for å ta pulsen på nordmenns adferd og holdninger knyttet til matsvinn. Resultatene er basert på selvrapportert matsvinn og ikke hva som faktisk blir kastet som blir registrert ved gjennomføring av plukkanalyser.

Årets resultater viser at forbrukerne oppgir å kaste tre prosent mindre mat enn i fjor, og det er særlig relativt dyre matvarer som kjøtt og fisk som det kastes mindre av som betyr at den økonomiske verdien på matsvinnet er redusert mer (-10 prosent). Brød og bakervarer og frukt og grønt samt flytende meierivarer og drikkevarer er det som oppgis å bli kaste mest og mesteparten av det vi kaster er ubrukt eller delvis brukt mat.

De unge (under 30 år) var før de som kastet mest mat, men i år har de oppgitt å ha redusert matkastingen mest, og er ikke lenger verstingene. Selv om de eldste (over 60 år) fremdeles kaster minst, så er det selvrapporterte matsvinnet økende fra 2022 til 2023 for de over 60 år samt for de mellom 40 og 49 år, som nå er de som kaster mest mat.

Hvem kaster hva og hvorfor?

De som bor alene, kaster mest flytende meieri og mer ubrukt og delvis brukt mat sammenliknet med andre husholdningstyper. Barnefamiliene kaster mest pasta samt rester fra måltider. Vi kaster mest mat som følge av at vi har glemt maten i kjøleskapet eller et annet sted, at maten hadde kort holdbarhet eller dårlig kvalitet ved innkjøp, og at vi kjøpte for mye. Årsaken til at vi kjøper for mye mat skyldes ofte at forbrukerpakningen er for stor, at vi har feilberegnet hvor mye vi trenger eller at vi har glemt hva vi har hjemme.

Mengde selvrapportert matsvinn per person henger også sammen med inntekt per person: Matsvinnet følger en U-formet kurve der de med lavest inntekt kaster noe mer enn de med middels inntekt, frem til et brytningspunkt der matsvinnet øker i takt med inntekten. Undersøkelsen viser også at de som regelmessig høster, jakter, dyrker og fisker maten selv oppgir å kaste mindre mat enn andre, mens de som regelmessig bruker take-away oppgir å kaste mer.

Veien videre

Holdbarhet, kvalitet, pakningsstørrelser samt tiltak eller nudging for å hjelpe forbruker med å ta ansvarlige valg i kritiske matsvinnøyeblikk og holde oversikt og orden, er områder som matbransjen og myndighetene bør jobbe videre med for å hjelpe forbrukerne til å kaste mindre mat.

Mer konkret kan dette inkludere:

  • At matbransjen utvikler og tar i bruk ny teknologi og innovasjoner for bedre kvalitet/holdbarhet på produktene sine.
  • At matbransjen, for enkelte varegrupper, jobber med mer fleksible størrelser på forbrukerpakninger (gjelder primært brød, frukt og grønnsaker og flytende meierivarer).
  • At matbransjen og andre aktører utvikler nye innovative digitale og fysiske løsninger (f.eks. innfører 2D koder inkludert holdbarhetsdato, smarte kjøleskap, oppbevaringsløsninger, apper ol.) for bedre oversikt, planlegging og påminnelse og inspirasjon til at maten bør spises (push varsel).
  • At matbransjen og myndigheter påvirker forbrukernes atferd i kritiske øyeblikk for matsvinn (planlegging, innkjøp, lagring, tilberedning og spising) ved å nudge på pakninger og i kjøpsøyeblikket og å utvikle løsninger for å hjelpe forbruker til å kaste mindre.
  • At myndighetene finansierer forskning og innovasjoner for å bedre forstå hvordan vi kan kaste mindre mat og øke reduksjonstakten frem mot 2030 og videre.

Hvor mye kan vi spare på å ikke kaste mat?

Oppdaterte tall viser at en gjennomsnittsfamilie kan spare kr. 11 450 på å ikke kaste mat og at par under 40 år kan spare kr. 8 065 (justert for prisøkning frem tom. august 2023).

Mye må skje på kort tid om vi skal nå målene

I henhold til «Bransjeavtalen om reduksjon av matsvinn», skal Norge halvere matsvinnet innen 2030. Totalt er matsvinnet kuttet med 9,5 % fram til 2020, forbrukerne er blant de som har kuttet minst.

Kartleggingsrapport for forbrukerleddet

Publikasjon
12.10.2023

Årets forbrukerundersøkelse viser at vi oppgir å kaste litt mindre mat i 2023 sammenliknet med 2022 (-3 %). Vi kaster særlig mindre av den relativt dyre maten, slik at den økonomiske verdien på matsvinnet er redusert mer (-10 %).
Vi kaster fortsatt mest brød, grønnsaker, flytende meierivarer og drikkevarer, og mesteparten av det vi kaster er ubrukt eller delvis brukt mat. De som bor alene, kaster mest flytende meieri og mer ubrukt og delvis brukt mat sammenliknet med andre husholdningstyper. Barnefamiliene kaster mest pasta samt rester fra måltider.
Vi kaster mest mat som følge av at vi har glemt maten i kjøleskapet eller et annet sted, at maten hadde kort holdbarhet eller dårlig kvalitet ved innkjøp, og at vi kjøpte for mye. Årsaken til at vi kjøper for mye mat skyldes ofte at forbrukerpakningen er for stor, at vi har feilberegnet hvor mye vi trenger eller at vi har glemt hva vi har hjemme.
Mengde selvrapportert matsvinn per person henger også sammen med inntekt per person: Matsvinnet følger en U-formet kurve der de med lavest inntekt kaster noe mer enn de med middels inntekt, frem til et brytningspunkt der matsvinnet øker i takt med inntekten.
Det har lenge vært kjent at de unge kaster mest, men dette bildet kan se ut til å være i endring: De unge har nemlig redusert mengde selvrapportert matsvinn fra 2022 til 2023, mens de eldre har økt sitt. Nå er det de mellom 40 og 50 år som kaster mest.
Undersøkelsen viser også at de som regelmessig høster, jakter, dyrker og fisker maten selv oppgir å kaste mindre mat enn andre, mens de som regelmessig bruker take-away oppgir å kaste mer.


Veien videre
Holdbarhet, kvalitet, pakningsstørrelser samt tiltak eller nudging for å hjelpe forbruker med å ta ansvarlige valg i kritiske matsvinnøyeblikk og holde oversikt og orden, er områder som matbransjen og myndighetene bør jobbe videre med for å hjelpe forbrukerne til å kaste mindre mat.


Mer konkret kan dette inkludere:

  • At matbransjen utvikler og tar i bruk ny teknologi og innovasjoner for bedre kvalitet/holdbarhet på produktene sine.
  • At matbransjen, for enkelte varegrupper, jobber med mer fleksible størrelser på forbrukerpakninger (gjelder primært brød, frukt og grønnsaker og flytende meierivarer).
  • At matbransjen og andre aktører utvikler nye innovative digitale og fysiske løsninger (f.eks. innfører 2D koder inkludert holdbarhetsdato, smarte kjøleskap, oppbevaringsløsninger, apper o.l.) for bedre oversikt, planlegging og påminnelse og inspirasjon til at maten bør spises (push varsel).
  • At matbransjen og myndigheter påvirker forbrukernes atferd i kritiske øyeblikk for matsvinn (planlegging, innkjøp, lagring, tilberedning og spising) ved å nudge på pakninger og i kjøpsøyeblikket og å utvikle løsninger for å hjelpe forbruker til å kaste mindre.
  • At myndighetene finansierer forskning og innovasjoner for å bedre forstå hvordan vi kan kaste indre
    mat og øke reduksjonstakten frem mot 2030 og videre
Artikler
01.02.2023

Matsvinnet i mat- og serveringsbransjen ble redusert med 14 prosent fra 2015 til 2021. Det betyr at målet om 15 prosent reduksjon innen 2020 akkurat ikke ble nådd. Det kommer fram i matsvinnrapporten fra NORSUS og Matvett.

– Vi må jobbe raskere dersom vi skal klare målet i bransjeavtalen om halvering av matsvinnet innen 2030, slår forskningsleder Aina Stensgård i NORSUS fast i et intervju med NRK Nyheter.

Ifølge rapporten som NORSUS har utarbeidet sammen med Matvett, er det hos matindustrien i starten av verdikjeden og hos forbrukerne i slutten av verdikjeden at det største matsvinnet oppstår. Likevel påpeker rapporten at alle de ulike aktørene i verdikjeden har et ansvar for å kaste mindre mat, og at man må samarbeide mer på tvers i verdikjeden for å oppnå bedre resultater.  

Rapporten viser at matsvinnet i mat- og serveringsbransjen utgjør et årlig økonomisk tap på rundt åtte milliarder kroner og et klimaavtrykk på cirka 0,5 millioner tonn CO2.

Det er regjeringen som har ansvaret for å kartlegge matsvinnet hos forbrukerne, men NORSUS-rapporten peker på andre tiltak myndighetene kan gjøre.

– De må tilpasse rammeverket på en måte som bidrar til at det kastes mindre mat. For eksempel kan ikke cruisebåter i dag gi bort overskuddsmat til matsentraler. Og matkasteloven som de nå setter ned et utvalg for å jobbe med, får vi forhåpentligvis på plass i løpet av 2024, sier Stensgård til NRK.

Mengden mat som kastes, varierer ut fra blant annet alder og antall personer i husholdningene. Det har lenge vært kjent at etterkrigsgenerasjonen kaster mindre enn de yngre generasjonene, men den nye rapporten slår fast at single husholdninger kaster mest av alle.

– Denne typen husholdninger blir det stadig flere av, og sånn sett gir rapporten et signal til matbransjen om at de har en jobb å gjøre når det gjelder porsjonsstørrelser, sier Stensgård.

Se intervjuet her

Basert på funn i rapporten gir forskningslederens følgende råd for å kaste mindre mat:

  • Planlegg innkjøpene dine
  • Skriv og følg handlelista
  • Husk at det går an å gå tom for noe. Da spiser du noe av det andre du har
  • Ta vare på restene og innfør en ukentlig restematdag
Artikler
24.10.2022

Noen av de som har jobbet med prosjektet er (f.v.) Karoline Finstad Vold og prosjektleder Gry Bondø i Hamar kommune, og Mona Nilsen og Sigrid Møyner Hohle fra NORSUS. Foto: Monica Persson


Det kastes store mengder mat i omsorgssektoren. Matsvinnet kan kuttes mye gjennom å tilpasse bestillinger bedre til den enkelte beboer, øke kompetanse om mat og servering blant de ansatte, og gjennom god ledelsesforankring. Det var blant resultatene i et prosjekt NORSUS har gjennomført for Hamar kommune.

«Reduksjon av matsvinn i omsorgssektoren i Hamar kommune» er et prosjekt finansiert av Hamar kommune, med støtte fra Miljødirektoratets klimasatsordning. Bakgrunnen for prosjektet var at Hamar kommune ønsket å kartlegge og redusere matsvinnet ved et sykehjem og to omsorgsboliger i kommunen. 

Matsvinnet ble målt i tre omganger, før og etter at utvalgte tiltak ble gjennomført.Målingene viste at matsvinnet ble redusert med 31 prosent fra Veierunde 1 til Veierunde 3, samlet for alle avdelinger og kjøkken. Estimater basert på målingene viser at dette tilsvarer 5,8 tonn mindre mat kastet årlig på avdelingene og kjøkkenene som deltok. I kroner betyr det nesten 250 000 kroner spart, og klimagassutslippene vil være redusert med 11,6 tonn CO2-ekvivalenter. Likevel gjenstår det fortsatt et stort matsvinn – i siste veierunde ble det fortsatt kastet nær 13 tonn spiselig mat i året ved enhetene som deltok. Disse verdiene er estimater som det er knyttet usikkerhet til, blant annet på grunn av noe manglende data.

De ansatte rapporterte at de syns det var meningsfullt og bevisstgjørende å være med på prosjektet og å måle matsvinnet. Noen rapporterte også at de «tok med» atferden hjem og ble mer bevisste hjemme. Erfaringer og resultater fra dette prosjektet kan ha overføringsverdi til andre helse- og omsorgsinstitusjoner i Hamar kommune.

Se hele rapporten

Artikler
08.09.2022

I BREAD-prosjektet om ansvarlig innovasjon innen matsvinn ble viktige bedrifter i matverdikjeden utfordret til å lage et veikart for hvordan vi kan få mer samarbeid for å få til ytterligere matsvinn ut over hva den enkelte aktører greier alene. Bedriftene tok utfordringen og kom i løpet av våren og sommeren frem til 10 substansielle prinsipper som peker vei videre. Prosessen var fasilitert av forskere på NORSUS og sekretariatet i Matvett, som bistår i implementeringen av bransjeavtalen for halvering av matsvinn innen 2030.

I kortform er prinsippene som følger:

Samarbeid på tvers i verdikjeden

  1. Vi må gjøre hverandre gode: Alle aktører må bidra til å sette matsvinn på dagsorden i verdikjeden, dyktiggjøre forbrukere og dele gode praksiser.
  2. Vi må samarbeide mer i verdikjeden: Dette innebærer å bygge tillit og jobbe sammen for bedre løsninger.
  3. Vi må tilrettelegge for åpenhet og deling i verdikjeden: Dette innebærer å tydeliggjøre felles mål, dele matsvinnrelevant informasjon og koordinere bedre.
  4. Vi må tenke helhetlig: Gjennom samarbeid må den totale mengden matsvinn reduseres, ikke bare enkeltaktørers.

Kommunikasjon internt i konserner

  1. Vi må skape eierskap og incentiver til redusert matsvinn i hele organisasjonen: Dette innebærer å sette mål, monitorere, bygge kompetanse og kultur og integrere matsvinnperspektivet i alle organisasjonens prosesser. 

Involvering og dyktiggjøring av forbrukere i kampen mot matsvinn

  1. Vi må få med forbrukerne: Dette innebærer å teste forbrukeratferd bedre, gi forbrukerne bedre kunnskap og bygge kultur for at det ikke alltid må bugne og at varer ikke alltid må være feilfrie. 
  2. Vi må øke dialogen med forbrukerne: Dette innebærer mer interaktive kommunikasjonsformer der forbrukere trekkes mer inn i produktutvikling og innovasjon i bransjen.

Involvering av andre aktører

  1. Vi må involvere myndighetene i dialog: Det vil si å legge til rette for at myndigheter bygger opp eller støtter industriledede initiativer, og bygger ned regulatoriske barrierer mot viktige matsvinninitiativer.
  2. Vi bør formidle vår kunnskap: Bransjen bør ut fra sine ulike ståsted bidra med sin kunnskap til matsvinninitiativer opp mot innkjøpere, utdanningssektoren og andre aktører som kan bidra til kompetanse og gode holdninger blant egne ansatte og samfunnet.
  3. Vi bør i større grad inngå i nye forskningssamarbeid: Dette innebærer å bidra til at ny kunnskap produseres som er relevant og målrettet for å redusere matsvinn. 

Den lange versjonen finnes på: https://www.matvett.no/bransje/10-prinsipper-for-a-redusere-matsvinn-sammen

Aktørene som deltok i arbeidet var

  • Orkla
  • Nortura
  • Rema 1000
  • Møllerens
  • ISS
  • Radisson Hotels
  • Lantmännen
  • Coor
  • Odd Langdalen
  • Norgesgruppen/Meny
  • Coop
  • Matvett
  • NORSUS

Den formelle lanseringen fant sted på Arendalsuka, august 2022. Vi som var involvert i arbeidet håper det vil skape interesse langt ut over bedriftene som var med og utviklet det, og inviterer andre interesserte bedrifter i matverdikjeden til å tilslutte seg prinsippene.

Matvett vil fremover supplere prinsippene med gode eksempler og ytterligere ressurser.

For mer informasjon, kontakt Ellen-Marie Forsberg på NORSUS eller Matvett.

Artikler
14.06.2022

Fra 1. januar 2023 blir det nye og strengere krav om utsortering av matavfall og plastavfall fra husholdninger! 

Dette gjelder også næringer med husholdliknende avfall og landbruksplast. 

Les mer om kravet på regjeringen.no 

Kommunene må dessuten oppnå en utsorteringsgrad på minimum 55 % fra 2025, 60 % fra 2030 og 70 % fra 2035. NORSUS (eller på den tiden Østfoldforskning) gjennomførte konsekvensutredningen sammen med Mepex i 2017, og har derfor bidratt med kunnskapsgrunnlag til utforming av forskriften

Publikasjon
21.02.2022

This report has been commissioned by the Norwegian Environment Agency and written by the Norwegiani institute for sustainability research (NORSUS) and SINTEF Ocean.
The purpose of the report and associated deliverables is to provide a basis for Norway’s reporting duties to the EU on food waste throughout the food supply chain (2019/1597/EC).
The food supply chain comprises the following stages:
• Primary production
• Processing and manufacturing
• Retail and other distribution of food
• Restaurants and food services
• Households
The EU states that “food waste is any food that has become waste under these conditions:

  1. it has entered the food supply chain,
  2. it then has been removed or discarded from the food supply chain or at the final consumption stage,
  3. it is finally destined to be processed as waste.” (2019/2000/EC, p. 7, original emphasis)
    Data on food waste must be reported annually but in-depth measurements of food waste are only required at least once every four years. The first mandatory reporting year is for the reference year 2020 (Table I).
    Empty fields indicate that data is missing.