Søk

Artikler
20.09.2021

Det svenske forskningsinstituttet RISE har utviklet en klimadatabase for mat gir kunnskap om klimapåvirkning fra forskjellige matvarer og brukes av selskaper og offentlige aktører som et verktøy for å redusere klimafotavtrykket i oppskrifter, menyer, sortiment, matkjøp, osv. I samarbeid med NORSUS, Norsk institutt for bærekraftsforskning, lanseres nå en ny klimadatabase spesielt utviklet for det norske markedet.  

RISE klimadatabase har vært på det svenske markedet i over fem år og brukes av flere og flere aktører i matvaresektoren. Det som en gang ble opprettet for å hjelpe kommuner og regioner med å ta klimasmarte valg i kosthold og menyplanlegging, brukes nå også av matprodusenter, forhandlere og restaurant- og cateringvirksomhet. Klimadatabasen øker bevisstheten om ulike matvarers klimapåvirkning og kan dermed bidra til redusert klimafotavtrykk fra vårt forbruk og produksjon av mat. 

Nå lanseres en norsk versjon av RISE klimadatabase, som allerede brukes i norsk matvaresektor gjennom NorgesGruppen. Den nye, norske versjonen inneholder klimafotavtrykk for mer enn 720 generelle matvarer (svinekjøtt, torsk, melk, gulrøtter, kaffe osv.) og cirka 1300 forskjellige verdikjeder (f.eks. ulike opprinnelser og produksjonsmetoder) der norske produksjonsdata er samlet inn for de største råvarene målt i volum. Hvert klimafotavtrykk i databasen er basert på tilgjengelige livssyklusanalyser eller andre klimaberegninger og er gjennomgått og ved behov tilpasset av RISE / NORSUS for å sikre sammenlignbarhet. 

Klimadatabasen, unik i sitt slag i verden, oppdateres årlig for å sikre at best tilgjengelige og mest oppdaterte klimadata blir brukt. 

Det unike med RISEs klimadatabase er at vi samler inn og oppdaterer eksisterende kunnskap og data om klimaeffekten av ulike matvarer og gjør den tilgjengelig for næringsliv, offentlige organisasjoner og andre deler av samfunnet, først i Sverige og nå i Norge. I fravær av enhetlige internasjonale systemer og regler har klimadatabasen vært en pioner innen å hjelpe svenske organisasjoner til å arbeide for å følge opp og redusere klimapåvirkningen fra matproduksjon og -forbruk, sier Thomas Angervall, RISE.

Matforbruk står for en så stor del av forbrukets klimapåvirkning og interessen fra matbedrifter og offentlige organisasjoner knyttet til å jobbe for å redusere klimapåvirkningen fra matproduksjon og forbruk er stor i Norge. Samarbeidet vårt med RISE om en norsk klimadatabase har på relativt kort tid skapt bedre muligheter for det norske samfunnet å jobbe med redusert klimapåvirkning på et kvantitativt og troverdig nivå, sier Hanne Møller, NORSUS.

Publikasjon
14.09.2021

I februar 2021 ble det publisert en database med klimaavtrykk for over 500 matvarer på det danske markedet. «Den Store klimadatabase» (DSK) er basert på “consequential” LCA-metodikk (CLCA) i motsetning til “attributional” LCA (ALCA). ALCA er den vanligste metode for beregning av klimaavtrykket til produkter. Klimaavtrykkene til storfekjøtt i databasen er uvanlig høye, de er for eksempel 152 kg CO2ekv/kg produkt for indrefilet. For ALCA-resultater i andre publikasjoner ligger klimaavtrykket rundt 22-70 kg CO2ekv/kg produkt og det er klimaavtrykk i denne størrelsesorden som generelt kommuniseres globalt. Det er faglig uenighet om å bruke CLCA for evaluering av klimaavtrykk av produkter og denne rapport vil prøve å skille mellom metodene og diskutere hensiktsmessigheten av CLCA-metoden for å beregne klimaavtrykk av matvarer.

Det er flere metodiske forskjeller mellom de to tilnærminger, og de brukes til å svare på forskjellige spørsmål. I DSK svarer man på spørsmålet om hva klimaavtrykket er hvis produktet velges i stedet for ett annet/hvis etterspørselen øker/reduseres. I ALCA svarer man på spørsmålet om hva klimaavtrykket er for dette produkt. De store forskjellene i metodikk mellom DSK og ALCA er metoden for allokering mellom produkter, bruk av input/output metodikk, beregning av effekt av arealbruksendringer og bruk av marginalbetraktninger. Når en produksjon gir flere produkter må utslippene fordeles mellom produktene. I CLCA brukes systemutvidelse mens man i ALCA som regel bruker økonomisk allokering eller masseallokering. Det brukes også ulike data til beregningene fordi de ulike metodene svarer på ulike spørsmål. CLCA, som brukes i DSK, har som mål å inkludere “alle” påvirkninger fra et produksjonssystem, også indirekte påvirkninger fra f.eks. regnskaps- og revisortjenester som ikke tas med i en ALCA. Klimaavtrykkene i DSK ligger allikevel generelt på samme nivå som for ALCA resultater, men for storfekjøtt ligger resultatene mye høyere på grunn av økonomisk allokering. I DSK er klimaavtrykket for storfekjøtt fordelt på stykningsdelene ut fra økonomisk verdi basert på gjennomsnittlige priser. Hvis f.eks. indrefilet fra storfe står for 5 % av verdien som slakteriet får for alle produktene fra dyret vil indrefileten få 5 % av utslippene, selv om vekten av indrefilet kan være langt lavere, f.eks. 1 %. Dette betyr at jo dyrere stykningsdelen er, jo større andel av utslippene blir den tildelt. Argumentasjonen er at produkter har høy pris p.g.a. høy etterspørsel og derfor må disse produktene også ta sin del av miljøpåvirkningen. I ALCA bruker man også økonomisk allokering. F eks bruker NORSUS økonomisk allokering mellom den delen av dyret som brukes til konsum og den delen som brukes til andre formål, f.eks. plussprodukter som brukes til kjæledyrfôr og som har en økonomisk verdi. Hvis delen som går til mat utgjør 98 % av den økonomiske verdien vil denne delen bli tildelt 98 % av utslippene. Det øvrige vil bli tildelt 2 %. Imidlertid brukes ikke økonomisk allokering mellom delene som brukes til mat. F eks gis samme klimagassutslipp pr kg for kjøttdeig, skinke og indrefilet. Argumentasjon er at når man slakter et dyr må man slakte “hele dyret”.

Det er også viktig å være oppmerksom på andre forskjeller som ikke skyldes forskjeller mellom ALCA og CLCA, f.eks. LCIA og karakteriseringsfaktorene som brukes til å kvantifisere klimagassutslippene. Det finnes ulike versjoner av dem.

I denne rapporten er det også laget en sammenligning av klimaavtrykk av storfe- og svinekjøtt vurdert med CLCA i DSK og ALCA fra vitenskapelig litteratur. CLCA klimaavtrykkene gir generelt høyere resultater enn ALCA. For storfekjøtt skyldes dette hovedsakelig økonomisk allokering av stykningsdeler og for svinekjøtt skyldes det systemutvidelse eller effektivitet i produksjonen. Det er ikke mulig å konkludere på dette ut fra de tilgjengelige dataene.

Internasjonalt er det brukt store ressurser på å utvikle og standardisere LCA-metodikken slik at alle LCA utøvere gjennomfører LCA på samme måte og slik at resultatene enklere kan sammenlignes. Det er imidlertid en vanskelig oppgave fordi standardene er utviklet av ulike organisasjoner på forskjellige tidspunkter. Det finnes derfor en rekke standarder og retningslinjer for hvordan man beregner klimaavtrykk av produkter, og de viktigste er ISO standardene, PAS 2050, GHG Protocol og PEF metodikken. Alle disse standardene anbefaler ALCA for beregning av klimaavtrykk av produkter, men CLCA kan også brukes, avhengig av formålet og omfanget av studien og definisjon av den funksjonelle enheten. Selv om det nå er en klimadatabase for mat basert på CLCA er det usannsynlig at flere databaser vil bli utviklet basert på denne metoden siden alle standarder anbefaler ALCA og ALCA klimaavtrykk for kjøttprodukter vil fortsatt bli brukt som en referanse for deres klimapåvirkning.

Prosjekt
02.09.2021

NewTools, et prosjekt med mål om å gi både produsenter og forbrukere bedre kunnskap om ernæringskvaliteten, klima- og miljøpåvirkningen til maten vår. NewTools-prosjektet vil støtte et skifte til en mer bærekraftig matsektor og matforbruk ved å arbeide med integrerte indikatorer for helse og miljøaspekter. Det skal blant annet utvikles to skåringssystemer for matvarer: en som gir skår for ernæringsmessig kvalitet og en for miljøbelastningen til hver enkelt matvare. Målet i NewTools er å definere indikatorer som er aktuelle, treffsikre og kan brukes som en rettesnor innen produktutvikling, politikkutvikling, innkjøpsordninger med mer, i tillegg til å være et nyttig verktøy for forbrukerne. Prosjektet vil legge stor vekt på å favne særnorske produksjonsbetingelser og norsk matkultur, men samtidig tilstrebe å gjøre resultatet fleksibelt og fortrinnsvis mulig å benytte for mange land. For å oppnå dette er det nødvendig med samarbeid på tvers av de ulike aktørene som inngår i matsystemet. Folkehelseinstituttet leder prosjektet, og har med seg andre forskningspartnere, representanter for hele verdikjeden fra jord og fjord til bord og dialogpartnere mfl. NORSUS skal sammen med NMBU og partnerne utvikle et skåringssytem for miljøpåvirkning.

Artikler
02.09.2021

En av våre forskningsledere, Andreas Brekke, presenterte hvor miljøvennlig fiskefôr lagd av bjørk kan være på den aller siste dagen av EU-prosjektet SYLFEED. Prosjektet, som startet høsten 2017, har vært ledet og eid av det franske bioteknologiselskapet Arbiom og har hatt partnere fra Island, Sverige, Belgia, og Nederland, i tillegg til Frankrike og Norge. NORSUS har gjort detaljerte livsløpsvurderinger av den nye teknologien, men også oppdatert data og analyser for andre proteinkilder, som soyaproteinkonsentrat, fiskemel, rapsmel, og mer moderne kilder som insektsmel og mel laget av bakterier. NORSUS har i prosjektet utforsket de nyeste metodene for å forstå miljøpåvirkninger fra areal- og vannforbruk og bidratt til økt kunnskap om hvordan de kan brukes og tolkes. Sluttpresentasjonen vil legges ut på nettsidene www.sylfeed.eu

Publikasjon
09.08.2021

Produksjon av biogass fra husdyrgjødsel er et godt eksempel på et bærekraftig bioenergisystem: Det gir en sirkulær økonomi i form av lokal produksjon av organisk biogjødsel, samtidig som biogass kan brukes til å produsere varme, elektrisitet eller drivstoff. I tillegg bidrar det til å redusere lukt og metanutslipp fra lagring av husdyrgjødsel, og kan minimere avrenning som kan forårsake vannforurensning. Så hva skyldes det at husdyrgjødselressurser i liten grad brukes til biogassproduksjon? Egenskapene til gjødsel avhenger blant annet av husdyrtypen og gårdsdriften, noe som gir stor variasjon i  egenskapene til tilgjengelige gjødselressurser og kostnadene knyttet til å produsere biogass produsert fra husdyrgjødsel. For å illustrere dette har IEA Bioenergy publisert denne rapporten som undersøker potensialet for utnyttelse av husdyrgjødsel i biogassanlegg i syv land: Tyskland, Australia, Østerrike, Norge, Canada, Irland og Storbritannia. Disse landene har store variasjoner i type og omfang av biogassindustri, landbrukspraksis og klimatiske forhold. Håpet er at dette spekteret kan bidra til økt kunnskap  om biogassproduksjon fra husdyrgjødsel som kan være relevant for mange land globalt.

Artikler
21.06.2021

Det EU-finansierte prosjektet SYLFEED, hvor det franske teknologiselskapet Arbiom utvikler en prosess for produksjon av protein til fiskefôr fra trevirke, og hvor NORSUS undersøker og dokumenterer miljøprestasjonen, nærmer seg slutten. Tre webinarer oppsummerer funnene og er tilgjengelig for alle som ønsker å lære mer om 1) oppskalering av Arbioms produksjonsprosess; 2) prestasjonen til proteinet som fiskefôr; og 3) miljøprestasjonen til protein fra trevirke sammenlignet med andre proteinkilder. Les mer om webinarene og meld deg på via prosjektets hjemmeside eller en av prosjektets sosiale platformer: Twitter og Linkedin.

Prosjekt
03.06.2021

Det er stor interesse for klimafotavtrykk på mat og derfor har NORSUS i samarbeid med RISE i Sverige gjennomført et prosjekt med å etablere en klimadatabase for norske matvarer. RISE har allerede en klimadatabase som inneholder klimafotavtrykk for litt over 750 matvarer på det svenske markedet. Den norske listen vil inngå som en del av denne databasen, slik at den er tilpasset til det norske markedet. I denne databasen er svenske matvarer byttet ut med norske matvarer og importvarer vil være like for både Norge og Sverige. Klimafotavtrykkene for de norske produktene er basert på livsløpsanalyser som NORSUS har gjennomført og litteraturdata for norske forhold. 

Les mer om samarbeidet her.

Les mer om RISE klimatdatabase her.

Artikler
27.05.2021

NORSUS og RISE har inngått et samarbeid om å lage en klimadatabase for matvarer. NORSUS har gjennomført mange livsløpsanalyser på mat og leverer nå klimafotavtrykk for norske matvarer til RISE sin klimadatabase. Denne databasen inneholder allerede klimafotavtrykk for litt over 750 matvarer på det svenske markedet –Klimatdatabasen fyller fem år – används av allt fler aktörer | RISE

NORSUS mener det er viktig å tilgjengeliggjøre denne typen informasjon, slik at både offentlige og private aktører kan beregne klimagassutslippet knyttet til måltider eller menyer, som igjen muliggjør et skifte mot mer klimavennlig valg.   

Mat er et viktig tema for bærekraftig utvikling. Alvorlige miljøproblemer knyttet til matproduksjon og forbruk inkluderer klimaendringer, utslipp til vann, vannforbruk og tap av biologisk mangfold.  

Matforbruk står for omtrent en femtedel av klimagassutslippene. Klimaendringer er en stor trussel mot jordens befolkning, og derfor har miljøforskningen fokusert på reduksjon av klimagasser. Dette er grunnen til at vi samarbeider om en klimadatabase – det er her vi foreløpig har tilstrekkelig data.  

Artikler
06.05.2021

NORSUS’ forsker Erik Svanes bidrar med et innlegg på et norsk Food Systems Summit Dialogue, arrangert av Forum for utvikling og miljø og EAT. Dette er møter som skal samle viktige aktører til dialog om hva som kan være viktige løsninger for å skape et matsystem som sikrer nok og ernæringsmessig riktig mat til alle uten å gå på bekostning av klima og miljø. De andre innlederne på møtet er Dag-Inge Ulstein, Utviklingsminister, Dr. Gunhild Stordalen, grunnlegger og styreleder EAT og leder av Spor 2 i FNs toppmøte om mat, og Dr. David Nabarro, UN Food Systems Summit Dialogues Senior Advisor & Strategic Director of Skills, Systems & Synergies for Sustainable Development (4SD).

For mer informasjon se https://summitdialogues.org/dialogue/14126/.

Artikler
03.05.2021

Erik Svanes, forsker på NORSUS har sammen med forskere på NOFIMA, Oslo Met og SIFO skrevet artikkelen Moving Consumers along the Innovation Adoption Curve: A New Approach to Accelerate the Shift toward a More Sustainable Diet, som handler om forbrukernes handlingsmønstre og holdninger ift økt inntak av plantebasert protein. Ut fra deres middagsvaner, verdier og holdninger deles forbrukerne opp i 7 grupper, karakterisert som «flexitarianere», «åpen for vegetarisk mat», «kjøttspisere», «tradisjonalister», osv. Disse beskrives ytterligere ved forhåndsdefinerte “standardpersoner” (“personas”). Ved bruk av resultater fra livsløpsvurderinger (LCA) ser vi at miljøpåvirkningen fra middagen varierer mye fra gruppe til gruppe, noe som hovedsakelig skyldes inntak av proteinmaten, og særlig kjøtt. Gruppene ble plassert i en «innovation adoption curve» som beskriver i hvilken grad de tar til seg innovasjoner. Med noen små, men interessante unntak viser studien at miljøpåvirkningen øker fra innovatørene (som «flexitarianerne») til de i minst grad spiser planteprotein («kjøttspiserne»).

Forskningen kan brukes til å forstå hvorfor befolkningen i Norge spiser som de gjør og hvordan man kan lage målrettede tiltak som kan endre på disse vanene.