Søk

Artikler
19.10.2023

En ny rapport fra NORSUS viser at de unge (under 30 år) oppgir å ha redusert matkastingen mest i 2023, og er ikke lenger verstingene. I en tid hvor alt blir dyrere og matbudsjettet strammere, har det kanskje en naturlig forklaring, ved at flere forstår sammenhengen mellom å bruke opp og spare penger.

Hvert år gjennomfører Matvett og NORSUS kvalitative undersøkelser for å ta pulsen på nordmenns adferd og holdninger knyttet til matsvinn. Resultatene er basert på selvrapportert matsvinn og ikke hva som faktisk blir kastet som blir registrert ved gjennomføring av plukkanalyser.

Årets resultater viser at forbrukerne oppgir å kaste tre prosent mindre mat enn i fjor, og det er særlig relativt dyre matvarer som kjøtt og fisk som det kastes mindre av som betyr at den økonomiske verdien på matsvinnet er redusert mer (-10 prosent). Brød og bakervarer og frukt og grønt samt flytende meierivarer og drikkevarer er det som oppgis å bli kaste mest og mesteparten av det vi kaster er ubrukt eller delvis brukt mat.

De unge (under 30 år) var før de som kastet mest mat, men i år har de oppgitt å ha redusert matkastingen mest, og er ikke lenger verstingene. Selv om de eldste (over 60 år) fremdeles kaster minst, så er det selvrapporterte matsvinnet økende fra 2022 til 2023 for de over 60 år samt for de mellom 40 og 49 år, som nå er de som kaster mest mat.

Hvem kaster hva og hvorfor?

De som bor alene, kaster mest flytende meieri og mer ubrukt og delvis brukt mat sammenliknet med andre husholdningstyper. Barnefamiliene kaster mest pasta samt rester fra måltider. Vi kaster mest mat som følge av at vi har glemt maten i kjøleskapet eller et annet sted, at maten hadde kort holdbarhet eller dårlig kvalitet ved innkjøp, og at vi kjøpte for mye. Årsaken til at vi kjøper for mye mat skyldes ofte at forbrukerpakningen er for stor, at vi har feilberegnet hvor mye vi trenger eller at vi har glemt hva vi har hjemme.

Mengde selvrapportert matsvinn per person henger også sammen med inntekt per person: Matsvinnet følger en U-formet kurve der de med lavest inntekt kaster noe mer enn de med middels inntekt, frem til et brytningspunkt der matsvinnet øker i takt med inntekten. Undersøkelsen viser også at de som regelmessig høster, jakter, dyrker og fisker maten selv oppgir å kaste mindre mat enn andre, mens de som regelmessig bruker take-away oppgir å kaste mer.

Veien videre

Holdbarhet, kvalitet, pakningsstørrelser samt tiltak eller nudging for å hjelpe forbruker med å ta ansvarlige valg i kritiske matsvinnøyeblikk og holde oversikt og orden, er områder som matbransjen og myndighetene bør jobbe videre med for å hjelpe forbrukerne til å kaste mindre mat.

Mer konkret kan dette inkludere:

  • At matbransjen utvikler og tar i bruk ny teknologi og innovasjoner for bedre kvalitet/holdbarhet på produktene sine.
  • At matbransjen, for enkelte varegrupper, jobber med mer fleksible størrelser på forbrukerpakninger (gjelder primært brød, frukt og grønnsaker og flytende meierivarer).
  • At matbransjen og andre aktører utvikler nye innovative digitale og fysiske løsninger (f.eks. innfører 2D koder inkludert holdbarhetsdato, smarte kjøleskap, oppbevaringsløsninger, apper ol.) for bedre oversikt, planlegging og påminnelse og inspirasjon til at maten bør spises (push varsel).
  • At matbransjen og myndigheter påvirker forbrukernes atferd i kritiske øyeblikk for matsvinn (planlegging, innkjøp, lagring, tilberedning og spising) ved å nudge på pakninger og i kjøpsøyeblikket og å utvikle løsninger for å hjelpe forbruker til å kaste mindre.
  • At myndighetene finansierer forskning og innovasjoner for å bedre forstå hvordan vi kan kaste mindre mat og øke reduksjonstakten frem mot 2030 og videre.

Hvor mye kan vi spare på å ikke kaste mat?

Oppdaterte tall viser at en gjennomsnittsfamilie kan spare kr. 11 450 på å ikke kaste mat og at par under 40 år kan spare kr. 8 065 (justert for prisøkning frem tom. august 2023).

Mye må skje på kort tid om vi skal nå målene

I henhold til «Bransjeavtalen om reduksjon av matsvinn», skal Norge halvere matsvinnet innen 2030. Totalt er matsvinnet kuttet med 9,5 % fram til 2020, forbrukerne er blant de som har kuttet minst.

Kartleggingsrapport for forbrukerleddet

Prosjekt
04.10.2023

The project SynoProtein (Carbon capture from syngas to Single Cell Protein (SCP) and use as fish feed Ingredient) started on September1st and it will end by March 2028.

Synoprotein is funded by the Horizon Europe programme under the call-JU-CBE-2022 (Circular Bio-based Europe Joint Undertaking).

The project’s coordinator is WAI ENVIRONMENTAL SOLUTIONS. WAI is a Norwegian technology company developing and implementing environmental technologies within wastewater treatment, bio-sludge treatment, nutrients and resources recovery, hazardous waste and soil remediation and aquaculture.

The main objective of SynoProtein is to develop and demonstrate a novel carbon-negative process that enables high value creation from sawmill by-products through carbon capture and use (CCU). The aim is to establish a sawmill by-products valorisation process in a continuous flow system at a pilot scale with a production capacity of 5 kg/day for Single Cell Protein (SCP) and biochar each (dry weight). Innovative processes are developed using forest residues to be converted to single cell protein for fish feed ingredients as alternative to the traditional climate and energy intensive soybean and resource-limited wild fish protein production and to biochar production for animal feed.  11 partners from four different European countries (Norway, Denmark, Sweden, and Germany) are part of the consortium representing industry, academia, and research institutes. For more information about the project see: https://www.cbe.europa.eu/projects/synoprotein

NORSUS is responsible for assessesing the potential environmental and social impacts of the novel SynoProtein solution by using environmental and social Life Cycle Assessment (LCA) methodologies. Data will be collected in the consortium from lab scale to pilot plant and published by the end of the project in European platforms. Comparison with the state-of-the-art of the technologies will also be established. Several environmental impact categories such as climate change, water scarcity, resource scarcity and biodiversity will be investigated. In addition, NORSUS will use the Responsible Research & Innovation (RRI) framework and will employ methods for involving the public in the development of the Synoprotein biobased value chains.

We acknowledge that the project is supported by the Circular Bio-based Europe Joint Undertaking (CBE-JU) and its members under Grant Agreement No. 101112345.

Artikler
01.10.2023

The project SynoProtein (Carbon capture from syngas to Single Cell Protein (SCP) and use as fish feed Ingredient) started on September1st and it will end by March 2028.

Synoprotein is funded by the Horizon Europe programme under the call-JU-CBE-2022 (Circular Bio-based Europe Joint Undertaking).

The project’s coordinator is WAI ENVIRONMENTAL SOLUTIONS. WAI is a Norwegian technology company developing and implementing environmental technologies within wastewater treatment, bio-sludge treatment, nutrients and resources recovery, hazardous waste and soil remediation and aquaculture.

The main objective of SynoProtein is to develop and demonstrate a novel carbon-negative process that enables high value creation from sawmill by-products through carbon capture and use (CCU). The aim is to establish a sawmill by-products valorisation process in a continuous flow system at a pilot scale with a production capacity of 5 kg/day for Single Cell Protein (SCP) and biochar each (dry weight). Innovative processes are developed using forest residues to be converted to single cell protein for fish feed ingredients as alternative to the traditional climate and energy intensive soybean and resource-limited wild fish protein production and to biochar production for animal feed.  11 partners from four different European countries (Norway, Denmark, Sweden, and Germany) are part of the consortium representing industry, academia, and research institutes. For more information about the project see: https://www.cbe.europa.eu/projects/synoprotein

NORSUS is responsible for assessesing the potential environmental and social impacts of the novel SynoProtein solution by using environmental and social Life Cycle Assessment (LCA) methodologies. Data will be collected in the consortium from lab scale to pilot plant and published by the end of the project in European platforms. Comparison with the state-of-the-art of the technologies will also be established. Several environmental impact categories such as climate change, water scarcity, resource scarcity and biodiversity will be investigated. In addition, NORSUS will use the Responsible Research & Innovation (RRI) framework and will employ methods for involving the public in the development of the Synoprotein biobased value chains.

We acknowledge that the project is supported by the Circular Bio-based Europe Joint Undertaking (CBE-JU) and its members under Grant Agreement No. 101112345.


Project teams at NORSUS:

Artikler
29.03.2023

Det er stor enighet knyttet til betydningen av å endre fra lineære til mer sirkulære matsystemer. Men kan vi finne gode indikatorer for å vise effekten av dette? I en ny artikkel fra NORSUS forsker Hanne Møller og kollegaer diskuteres sirkularitetsindikatorer i konteksten av miljømessige tiltak i svineproduksjon, der ulike sirkularitetsindikatorer testes og sammenligne med LCA-resultater.

Følgende tiltak ble vurdert: Behandling av husdyrgjødsel i biogassanlegg og bruk av biorest som gjødsel, biogassbehandling av brødavfall og bruk av biorest som gjødsel, presisjonsgjødsling, bruk av dekkvekster i fôrproduksjon, og bruk av brødavfall som svinefôr. Den funksjonelle enheten var 1 kg slaktevekt svinekjøtt, og behandling av 1,1 kg brødavfall. Basert på dette ble funksjonaliteten og egnetheten til disse sirkularitetsindikatorene diskutert.

Fire av sirkularitetsindikatorene var basert på nitrogen (N) eller fosfor (P): N-resirkuleringsindeks, N-balanse, forbruk av fossil-P gjødsel og utslipp av P til vann. Selv om indikatorene ikke viser effekten av utslipp av N og P i form av overgjødsling, gir de en nyttig indikasjon av sirkulariteten i en jordbruksproduksjon.

De tre øvrige sirkularitetsindikatorene som ble testet var produksjon av fornybar energi, karbonlagring i jord og arealeffektivitetsindikator. Indikatoren produksjon av fornybar energi er lett å forstå og kommunisere og gir unik informasjon. Karbonlagring i jord er nært knyttet til klimagassutslipp fordi karbonbindingen i jorda fanger CO2 fra atmosfæren. Denne indikatoren må imidlertid rapporteres separat fra klimagassutslipp fordi det ennå ikke er enighet om metode og for å vise forskjellen mellom faktiske utslipp og karbonlagring som kanskje ikke er permanent.

Arealeffektivitetsindikatoren er en indikator som måler effektiviteten av arealbruk i husdyrproduksjon. Indikatoren er basert på samme data som arealbruk, men inkluderer mengde planteprotein fra arealet til fôr for å produsere 1 kg fordøyelig animalsk protein. Indikatoren gir dermed en vurdering av om arealet til fôrproduksjonen hadde gitt mer protein hvis det ble brukt til dyrking av matvekster direkte.

Sirkularitetsindikatorer gir verdifull informasjon om sirkulariteten til et landbruksproduktsystem og kan brukes enten separat eller sammen med LCA-påvirkningskategorier. Hvilke indikatorer som bør velges avhenger av spørsmålene som stilles, dvs. mål og omfang, og det er derfor viktig å ha en rekke sirkulære indikatorer å velge mellom for å oppnå en helhetlig vurdering.

Sirkularitetsindikatorer

Les artikkelen her.

Artikler
28.02.2023

Norge er spesielt sammenlignet med mange andre europeiske land. Mengden tilgjengelig jordbruksareal er lav, befolkningstettheten er også lav, og avstandene er store. Fra Oslo til nordgrensen er det samme avstand som Oslo til Roma. Selvforsyning av animalsk mat er høy, men lav for grønnsaker er den lav (46 %) og for frukt og bær ekstremt lav (6 %). Forbruket av frukt og grønnsaker må også øke med mer enn 30 % for å nå det anbefalte minimum på fem porsjoner om dagen. Regjeringen har blitt enige om en satsing på innovasjon og vekst i grønnsaks- og fruktsektoren, med mål om å øke den norske andelen av markedet og møte etterspørselen med flest mulig norskproduserte varer.

I GreenRoad-prosjektet, finansiert av Norges Forskningsråd og koordinert av NIBIO, forskes det tverrfaglig for å identifisere nåværende status, muligheter, flaskehalser og mulige transformasjonsveier for frukt- og grønnsaksproduksjonssystemer mot økt og langsiktig økonomisk, sosial og miljømessig bærekraft for hele sektoren.

NORSUS er ansvarlig for å evaluere den nåværende miljømessige, økonomiske og sosiale bærekraften til hagebruksproduksjon med gulrot- og epleproduksjon som case. Alternativer for å forbedre bærekraften for disse produksjonssystemene vil bli identifisert og virkningene av økt produksjon vil også bli vurdert. Målet er at utvidelsen av produksjonen av norsk produksjon av frukt og grønnsaker skal være så bærekraftig som mulig.

Prosjektet involverer en rekke ulike disipliner (biologi, geografi, økonomi og sosiologi) som vil samarbeide i ulike arbeidspakker. Det er et sterkt engasjement fra næringslivet og nasjonale og internasjonale forskningspartnere. Partnere og interessenter vil være involvert gjennom hele prosjektet i fokusgrupper og andre former for deltakende forskning, og deres tilbakemeldinger vil bidra til å utvikle innovasjonsplattformer og veier mot GS35.

Publikasjon
24.01.2023

This literature review analyses the use of multi-criteria assessment (MCA) in food-based systems in order to assess sustainability. MCA is an umbrella term for methods and tools that can be used when different
indicators/criteria need to be incorporated in an analysis. Scoring and weighting can be used in MCAs to compare indicators with different units of measurement (Dean, 2022).

12 articles are reviewed, and they show different approaches to the MCA methodology. The studies use MCA to meet political goals/regulations, increasing resilience of farming systems, and/or for methodological development. The indicators assessed and the use of weighting differ between the studies. Furthermore, the methodological choices of an MCA and the use of software tools is assessed.

To conclude, there are several different ways of applying MCA in a study, and the methodology shows great flexibility in order to be fitted to the subject of study and the involved stakeholders. The weakness of MCA is that the methodology can be viewed as arbitrary, especially when applying weighting. Therefore, it is important to be transparent with regards to the methodolog

Artikler
03.11.2022
Meld. St. 5

Regjeringen har i sitt forslag til langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2023 – 2032 lansert to samfunnsoppdrag, hvorav den den ene er bærekraftig fôr, helt i tråd med NORSUS’ kompetanse og satsingsområde fremover. Vi jobber med mat og dyrefôr i en rekke prosjekter.

Samfunnsoppdraget er beskrevet som følger: «Regjeringen har satt seg som mål at alt fôr til oppdrettsfisk og husdyr skal komme fra bærekraftige kilder og bidra til å redusere klimagassutslippene i matsystemene. Befolkningsvekst, økt press på arealer og ressurser og mer usikre forsyningslinjer kan sette matsikkerheten under press. Samfunnsoppdraget om bærekraftig fôr skal bidra til nye og innovative løsninger for å utnytte ressursene bedre. Samtidig vil oppdraget gi viktige bidrag til de målene Norge har satt for klima, miljø, matproduksjon, sysselsetting og verdiskaping. Den endelige formuleringen av hovedmålet, tallfesting og videreutvikling av delmålene vil utvikles i en design- og implementeringsfase i 2022/2023.»

I følge Animalia spiste nordmenn i 2021 i snitt 54,9 kg kjøtt per person. Til sammenligning spiste vi 5,63 kg oppdrettslaks (estimat fra Norges sjømatråd). Det er flere bærekraftsproblemstillinger knyttet til både kjøtt- og oppdrettfiskproduksjon og fôret står for en rekke av dem. Fôrproduksjon medfører klimagassutslipp, reduksjon av biologisk mangfold, og sosiale utfordringer i produksjonslandene. Dette dreier seg bl.a. om bruk av landareal, avskoging, ressursutnyttelse, bruk av kjemikalier, forurensing av luft og vann, urfolksrettigheter, osv.. Derfor er det viktig å forske på hvordan fôrproduksjon kan bli mer bærekraftig.

SYLFEED


NORSUS har forsket på fôr og bærekraft i mange prosjekter, f.eks. i prosjektet SYLFEED, et europeisk forskningsprosjekt i Horisont 2020-programmet. I dette prosjektet ble miljøprestasjonen av SylPro® (et proteinfôr laget av bakterier fôret med bearbeidet trevirke) beregnet med LCA-metodikken. Analysene ble gjort i henhold til den europeiske standarden PEFCR for «Feed for food-producing animals». Andre viktige fôrproteinkilder ble analysert med samme metodikk og resultatene sammenlignet. Analysene viser at SylPro® har en relativ god miljøprestasjon i forhold til de andre proteinkildene; SylPro® har blant annet de laveste drivhusgassutslippene, men er ikke best for alle miljøskadekategoriene. Analysene viser også at det er stor variasjon i LCA-resultatene for flere av de andre proteinkildene. Det betyr at hvis man skal velge det minst miljøbelastende fôret er det viktig å skaffe spesifikk informasjon om hvordan de aktuelle fôrkildene er produsert og deretter fastslå miljøprestasjon.

Kuer


NORSUS har også gjort LCA på husdyrproduksjon og oppdrettslaks, blant annet i prosjektet Livestock som pågår nå.  Fôret har blitt grundig analysert og resultatene viser at det utgjør en vesentlig del av miljøbelastningen for gris, kylling og fisk. Forskningen i dette og lignende prosjekter har bidratt til å synliggjøre miljøbelastningen knyttet til fôrproduksjon og gitt kunnskap for å identifisere tiltak for å bedre miljøprestasjonen av kjøtt og fisk.

NORSUS vil, i samarbeid med forsknings- og brukerpartnere være med på å utvikle prosjekter for å analysere bærekraftig produksjon og bruk av fôr, samt å finne forbedringsmuligheter for miljøprestasjon.   

Vi ser fram til mye spennende forskning innen dette området. Vi søker partnere for spennende, tverrfaglige prosjekter på fôrområdet. Dersom du er interessert eller har spørsmål, vennligst kontakt Erik Svanes på epost erik@norsus.no eller tlf 97016051. 


Se et utvalg av våre fôrrelaterte publikasjoner her:

Modahl, I.S., Brekke, A. (2022). Environmental performance of insect protein: a case of LCA results for fish feed produced in Norway. SN Appl. Sci. 4, 183. https://doi.org/10.1007/s42452-022-05065-1

Møller, H., Samsonstuen, S., Øverland, M., Modahl, I.S., Fjerdingby Olsen, H. 2022. Local non-food yeast protein in pig production–environmental impacts and land use efficiency. Livestock Science, vol. 260, https://doi.org/10.1016/j.livsci.2022.104925

Brekke, A.; Soldal, E. & Johnsen, F.M. (2020). The consistency of protein sources’ environmental performance across LCI data sources and impact assessment methods. 12th International Conference on Life Cycle Assessment of Food (LCAFood 2020), 13-16October 2020, Berlin Virtually, Germany. DIL, Quakenbrück, Germany. Eberle, U., Smetana, S., Bos, U. (Eds.), 2020. Conference proceedings. ISBN: 978-3-00-067604-8. https://onedrive.live.com/?authkey=%21AP0nfW%5F0%5F6RRXRE&cid=E04FA834AFB66516&id=E04FA834AFB66516%2167672&parId=E04FA834AFB66516%2159394&o=OneUp

Modahl, I.S. & Brekke, A. (2020). Environmental performance of insect protein for fish feed. 12th International Conference on Life Cycle Assessment of Food (LCAFood 2020), 13-16October 2020, Berlin Virtually, Germany. DIL, Quakenbrück, Germany. Eberle, U., Smetana, S., Bos, U. (Eds.), 2020. Conference proceedings. ISBN: 978-3-00-067604-8. https://onedrive.live.com/?authkey=%21AP0nfW%5F0%5F6RRXRE&cid=E04FA834AFB66516&id=E04FA834AFB66516%2167672&parId=E04FA834AFB66516%2159394&o=OneUp

Brekke, A.; Soldal, E.; Modahl; I.S.; Johnsen, F.M. & Valente, C. (2020). Environmental performance of protein from wood compared to other protein sources. 12th International Conference on Life Cycle Assessment of Food (LCAFood 2020), 13-16October 2020, Berlin Virtually, Germany. DIL, Quakenbrück, Germany. Eberle, U., Smetana, S., Bos, U. (Eds.), 2020. Conference proceedings. ISBN: 978-3-00-067604-8. https://onedrive.live.com/?authkey=%21AP0nfW%5F0%5F6RRXRE&cid=E04FA834AFB66516&id=E04FA834AFB66516%2167672&parId=E04FA834AFB66516%2159394&o=OneUp

Artikler
18.10.2022

Anna Woodhouse, Hanne Møller, Erik Svanes og Kari-Anne Lyng deltok virtuelt på konferansen LCA Foods 2022 (13th International Conference of Life Cycle Assessment in the AgriFood sector) som ble holdt 12.-14. oktober i Lima, Peru.

Konferansen samlet et globalt publikum på 437 personer, mer enn 250 faglige innlegg ble avholdt innen forskjellige temaer som bærekraftig dyrkingssystemer, fiskeri og havbruk, plantedyrking, kjøtt- og meieriproduksjon, vinproduksjon, ernæring og dietter. Andre temaer inkluderer matsvinn, miljømerking, databaser, matproduksjon i tropene, biologisk mangfold, vannforbruk og plastforsøpling i havet, samt forbedringer i LCA-metodikken.



Anna Woodhouse presenterte et innlegg om LCA av biologiske nedbrytbare plastfilmer i landbruket  fra prosjektet DGRADE – nedbrytning av bionedbrytbar plast i jord og avfallsstrømmer, og Hanne Møller snakket om matavfall og biprodukter brukt til dyrefôr som er en studie i prosjektet LIVESTOCK-sustainable  livestock production. Kari-Anne Lyng presenterte også resultater fra LIVESTOCK-prosjektet gjennom posteren: The potential impacts on climate change and farm scale economic sustainability from anaerobic digestion of manure.

Konferansen er global og avholdes hvert andre år, og det overordnede tema i år var «the role of emerging economies in global food security». Dette er en svært viktig konferanse for NORSUS som har stort fokus på bærekraftig produksjon og forbruk av mat. Det har vært en stor utvikling innenfor dette området, blant annet er trenden nå at man analyserer man hele dietter eller matsystemer istedenfor bare enkeltprodukter.  


Artikler
21.07.2022

RoBUTCHER var representert med en presentasjonsplakat på konferansen til det italienske LCA Association Network som ble holdt i Palermo (Italia) 22.-24. juni.

Konferansen setter søkelys på rollen til metodologiske og utviklinger av livssyklustenkning og livssyklusvurdering med sikte på å garantere en grønn revolusjon på nasjonalt og internasjonalt nivå.

Clara Valente fra NORSUS presenterte på italiensk en plakat med tittelen «et positivt arbeidsmiljø». Presentasjonen handler om resultatene av en litteraturstudie utført av Clara valente og Fredrik Moltu Johnsen i RoBUTCHER-prosjektet. Gjennomgangen tar for seg de potensielle sosiale faktorene for å oppnå arbeidsmiljøet av høyeste kvalitet i en bedrift.

Hovedformålet med denne plakaten er å undersøke hvordan metoden Social Life Cycle Assessment (S-LCA) omhandler evaluering av kvaliteten på arbeidsmiljøet, identifisere potensielle underkategorier og sosiale indikatorer med sikte på å forbedre arbeidsmiljøet. For å oppnå høy kvalitet på arbeidsmiljøet bør utvikling av personlige ferdigheter og involvering av ansatte i forretningspraksis vurderes i tillegg til arbeidstakernes trivsel.

Artikler
20.06.2022

Vår forsker Clara Valente presenterte “Sustainability of innovative solutions for agri-food processing” på avsluttingskonsortiummøtet i iNOBox-prosjektet på Nofima, Stavanger 14.-15. juni 2022. iNOBox-En teknologi- og markedsdrevet innovasjon e-verktøykasse mot en bærekraftig, konkurransedyktig og vitenskapelig basert agromatindustri i Norge, ble finansiert av Norges forskningsråd i BIONÆR-programmet (p.nr 281106). Forskningen er utført av Nofima, NORSUS, Veterinærinstituttet, University of Liverpool, Campden BRI, University of Zaragosa, TNO og industrielle partnere var Fjordland, Matvarehuset, Fjordkjøkken, Matbørsen, Advanced Microwave Technologies AMT, ELEA; Hiperbaric, UV Yechnology Ltd, BAMA, Findus, Den Stolte Hane og Hoff. Totalt prosjektbudsjett var 30 MNOK og tidsperioden var 2018 til 2022. Prosjektet setter søkelys på introduksjon av “mer effektiv, lønnsom og bærekraftig foredling, som sikrer tilførsel av trygge, høykvalitets og næringsrike matvarer i norsk matindustri”. Her kan du lese mer.

Vår forskning i iNOBox-prosjektet har satt søkelys på å vurdere bærekraften til et utvalg av innovative matforedlingsteknologier som tar sikte på å bevare matkvaliteten og øke holdbarheten ved hjelp av miljømessig og sosial LCA. Hovedmålet var å vise om innføringen av innovativ matprosesseringsbehandling kan bidra til økte miljømessige og sosiale ytelser i matproduksjonskjedene sammenlignet med det konvensjonelle matprosesseringsalternativet.