Søk

Prosjekt
03.06.2021

Det er stor interesse for klimafotavtrykk på mat og derfor har NORSUS i samarbeid med RISE i Sverige gjennomført et prosjekt med å etablere en klimadatabase for norske matvarer. RISE har allerede en klimadatabase som inneholder klimafotavtrykk for litt over 750 matvarer på det svenske markedet. Den norske listen vil inngå som en del av denne databasen, slik at den er tilpasset til det norske markedet. I denne databasen er svenske matvarer byttet ut med norske matvarer og importvarer vil være like for både Norge og Sverige. Klimafotavtrykkene for de norske produktene er basert på livsløpsanalyser som NORSUS har gjennomført og litteraturdata for norske forhold. 

Les mer om samarbeidet her.

Les mer om RISE klimatdatabase her.

Artikler
27.05.2021

NORSUS og RISE har inngått et samarbeid om å lage en klimadatabase for matvarer. NORSUS har gjennomført mange livsløpsanalyser på mat og leverer nå klimafotavtrykk for norske matvarer til RISE sin klimadatabase. Denne databasen inneholder allerede klimafotavtrykk for litt over 750 matvarer på det svenske markedet –Klimatdatabasen fyller fem år – används av allt fler aktörer | RISE

NORSUS mener det er viktig å tilgjengeliggjøre denne typen informasjon, slik at både offentlige og private aktører kan beregne klimagassutslippet knyttet til måltider eller menyer, som igjen muliggjør et skifte mot mer klimavennlig valg.   

Mat er et viktig tema for bærekraftig utvikling. Alvorlige miljøproblemer knyttet til matproduksjon og forbruk inkluderer klimaendringer, utslipp til vann, vannforbruk og tap av biologisk mangfold.  

Matforbruk står for omtrent en femtedel av klimagassutslippene. Klimaendringer er en stor trussel mot jordens befolkning, og derfor har miljøforskningen fokusert på reduksjon av klimagasser. Dette er grunnen til at vi samarbeider om en klimadatabase – det er her vi foreløpig har tilstrekkelig data.  

Artikler
06.05.2021

NORSUS’ forsker Erik Svanes bidrar med et innlegg på et norsk Food Systems Summit Dialogue, arrangert av Forum for utvikling og miljø og EAT. Dette er møter som skal samle viktige aktører til dialog om hva som kan være viktige løsninger for å skape et matsystem som sikrer nok og ernæringsmessig riktig mat til alle uten å gå på bekostning av klima og miljø. De andre innlederne på møtet er Dag-Inge Ulstein, Utviklingsminister, Dr. Gunhild Stordalen, grunnlegger og styreleder EAT og leder av Spor 2 i FNs toppmøte om mat, og Dr. David Nabarro, UN Food Systems Summit Dialogues Senior Advisor & Strategic Director of Skills, Systems & Synergies for Sustainable Development (4SD).

For mer informasjon se https://summitdialogues.org/dialogue/14126/.

Artikler
03.05.2021

Erik Svanes, forsker på NORSUS har sammen med forskere på NOFIMA, Oslo Met og SIFO skrevet artikkelen Moving Consumers along the Innovation Adoption Curve: A New Approach to Accelerate the Shift toward a More Sustainable Diet, som handler om forbrukernes handlingsmønstre og holdninger ift økt inntak av plantebasert protein. Ut fra deres middagsvaner, verdier og holdninger deles forbrukerne opp i 7 grupper, karakterisert som «flexitarianere», «åpen for vegetarisk mat», «kjøttspisere», «tradisjonalister», osv. Disse beskrives ytterligere ved forhåndsdefinerte “standardpersoner” (“personas”). Ved bruk av resultater fra livsløpsvurderinger (LCA) ser vi at miljøpåvirkningen fra middagen varierer mye fra gruppe til gruppe, noe som hovedsakelig skyldes inntak av proteinmaten, og særlig kjøtt. Gruppene ble plassert i en «innovation adoption curve» som beskriver i hvilken grad de tar til seg innovasjoner. Med noen små, men interessante unntak viser studien at miljøpåvirkningen øker fra innovatørene (som «flexitarianerne») til de i minst grad spiser planteprotein («kjøttspiserne»).

Forskningen kan brukes til å forstå hvorfor befolkningen i Norge spiser som de gjør og hvordan man kan lage målrettede tiltak som kan endre på disse vanene.

Prosjekt
15.12.2020

Myndighetenes mål om økt biogassproduksjon vil også føre til økte mengder biorest. En god håndtering av bioresten har betydning både for økonomi, klimagassutslipp og ressurseffektiviteten til verdikjeden, og en god avsetning på bioresten har vist seg å være en betydelig barriere for flere norske biogassanlegg.
Flere steder i landet er det i ferd med å etableres biogassanlegg som skal basere seg på nye råstoffer slik som fiskeensilasje og fiskeslam, i tillegg til husdyrgjødsel. Det er begrenset kunnskap om hvordan disse råstoffene påvirker kvaliteten på bioresten, både med tanke på næringsinnhold og innhold av uønskede stoffer.
Hensikten med prosjektet Biorest fra nye marine råstoffer og husdyrgjødsel: Bruksanbefalinger for landbruket er å bidra til økt kunnskap om hvordan de nye råstoffene til biogassproduksjon påvirker kvaliteten og kommunisere eksisterende kunnskap til landbruket. Dette skal gjøres gjennom å innhente informasjon fra eksisterende anlegg og å gjennomføre prøvetaking og analyse av bioresten på nye anlegg. Dette skal lede frem til en biorestguide for landbruket som skal oppsummere fordeler og ulemper, anvendelsesområder og begrensninger for biorest fra ulike råstoffer.
Videre skal prosjektet oppskalere kunnskapen fra enkeltanlegg til et nasjonalt nivå og utvikle en nasjonal anbefaling for hvordan ulike biorestprodukter bør anvendes med utgangspunkt i lokalisering og kvalitet.

Artikler
08.12.2020

Endrava og NORSUS, Norsk institutt for bærekraftsforskning, har fått innvilget støtte fra Norges forskningsråd ved KLIMAFORSK til FoU-prosjektet «Klimadult Norge rundt: En workshopsturné for kunnskapsdeling og samskaping av beste praksis innen grønn nudging». Prosjektets hovedmål er at flere kommuner og fylkeskommuner skal bruke nudging som et virkemiddel til å redusere klimagassutslipp. Hovedmålet skal nåes gjennom å

  • Arrangere en medvirkende workshop om klimanudging som holdes i alle landets fylker, for ansatte i kommuner og fylkeskommuner
  • Publisere en håndbok som tilgjengeliggjør forskning på nudge som kan redusere individers klimagassutslipp og idéer produsert av kommuner og fylkeskommuner
  • Gjøre håndboka, eksemplene og erfaringene kjent

Vi vil holde én workshop per fylke, hvorav fire er fysiske (tentativt i Nordland, Troms og Finnmark, Vestland og Innlandet).

For å lansere håndboken, holder vi et webinar for alle kommuner og fylkeskommuner.

Prosjektet starter opp på nyåret i 2021, og det avsluttes innen desember 2021.

Prosjektet ledes av Endrava ved Sigrid Møyner Hohle i samarbeid med NORSUS ved Mona Nilsen.

Vi benytter anledningen til å takke dere som støttet søknaden. Vi gleder oss til prosjektstart, og vi håper at 2021 blir et godt nudge-år!

Artikler
23.11.2020

Kjøttets tilstand 2020 er Animalia sin årlige statusrapport om norsk egg- og kjøttproduksjon. I tillegg til statistikk inneholder rapporten en fagartikler innenfor automasjon i kjøttindustrien.

Denne fagartiklen inneholder et avsnitt om livsløpsanalyse hvor Animalia refererer til NORSUS artikkel «Life cycle sustainability assessment of a novel slaughter concept» publisert i Journal of Cleaner Production (Meat 2.0 prosjektet) og til RoBUTCHER prosjektet hvor NORSUS jobber med vurdering sosiale påvirkning av ett nytt konsept på slakteriene (sider 34-35). Laste ned her.

Publikasjon
23.11.2020

Voss herad ønsket å gjennomføre et prosjekt for å redusere matsvinnet ved et av kommunens sykehjem, Vetleflaten. Prosjektet var en del av et større matsvinnprosjekt hvor målet var å redusere matsvinn hos husholdningene, i dagligvarebutikker og storkjøkken (blant annet hotell) i kommunen.  Prosjektet er finansiert av Miljødirektoratets klimasatsmidler og Voss herad.

Prosjektet ble delt inn i 2 faser, fase 1 var kartlegging av mengde matsvinn, hvor veiing ble gjennomført i avdelingene og analysene utført av NORSUS. Denne kartleggingen dannet statusgrunnlaget med faktiske tall for matsvinn. Gjennom samtaler og workshops ble det identifisert årsaker til at matsvinn oppstår samt identifisert mulige tiltak for å forebygge matsvinn. Fase 2 ble avsluttet med en ny kartlegging av matsvinnet ved Vetleflaten sykehjem, og resultatene fra denne kartleggingen skal danne grunnlaget for videre implementering av tiltak og videre satsning på arbeid med reduksjon av matsvinn i Voss herad. Resultatene etter to veierunder viser at Vetleflaten sykehjem har redusert sitt matsvinn med 25%.  I første veierunde var matsvinnet 478 gram/per beboer/per døgn, mens i andre veierunde var matsvinnet redusert til 360 gram/per beboer/per døgn.

Artikler
19.11.2020

På oppdrag for Miljødirektoratet har NORSUS har laget en veileder for reduksjon av matsvinn i omsorgssektoren.

I tråd med FNs bærekraftsmål og bransjeavtalen skal matsvinnet i Norge halveres innen 2030. Kommunene har en viktig rolle og mulighet for å bidra til å redusere matsvinnet i sine virksomheter.

Blant kommunenes egne virksomheter er sykehjemmene og lignende boformer de største forbrukerne av matvarer.

  • Å tenke seg at disse virksomhetene kan gå foran med gode eksempler for å redusere matsvinn er ønskelig, men det kan være utfordrende. Det er flere viktige hensyn å ta når kosten til eldre planlegges, sier forfatter av veilederen, seniorrådgiver Mona Nilsen. Den primære oppgaven til pleiepersonell er å yte helsehjelp. Måltider og ernæring er kun deler av denne primæroppgaven, fortsetter hun.

9 trinn for å redusere matsvinn

Veilederen tar utgangspunkt i 9 trinn for å redusere matsvinn i omsorgssektoren:

  1. Vei matsvinnet og følg opp
  2. Menyplanlegging
  3. Porsjonsplanlegging
  4. Fraværsoversikt
  5. Innkjøp
  6. Oppbevaring
  7. Matlaging
  8. Servering
  9. Ta vare på rester

Disse trinnene er basert på erfaringene fra Göteborgmodellen og NORSUS sitt matsvinnarbeid i flere norske kommuner. NORSUS presiserer at hver enkelt kommune og sykehjem likevel må gjøre sine vurderinger og iverksette tiltak som de selv mener er mest praktiske.

Bedre kommunikasjon fører til redusert matsvinn

Å arbeide med å redusere matsvinn i omsorgssektoren omfatter mange mennesker i ulike funksjoner. Våre erfaringer viser at når det oppstår kommunikasjonsproblemer eller kommunikasjonslinjene er utydelige, så får det konsekvenser for arbeidet med å redusere matsvinnet.

Rådene i denne veilederen er rettet mot deg som er kjøkkenpersonell, pleiepersonell og leder. Tipsene lan brukes i sentralkjøkken, mottakskjøkken og serveringskjøkken. Målet er at maten skal spises, ikke kastes. Veilederen inneholder også flere sjekklister og eksempler på skjema som kan brukes.

Veilederen finner du ved å klikke her

Publikasjon
19.11.2020

Denne veilederen «Veileder for reduksjon av matsvinn i omsorgssektoren» er utarbeidet av NORSUS, Norsk institutt for bærekraftsforskning, på oppdrag for Miljødirektoratet.

Veilederen bygger på erfaringer fra flere kommuner og tar for seg spesielle forhold man skal være oppmerksom på ved arbeid med reduksjon av matsvinn i omsorgssektoren.

Rådene i denne veilederen er rettet mot deg som er kjøkkenpersonell, pleiepersonell og leder. Tipsene kan brukes i sentralkjøkken, mottakskjøkken og serveringskjøkken. Kommunens klima- og energirådgiver kan også ha nytte av veilederen.  Veilederen er også ment som støtte til deg som er med når maten serveres og spises. Målet er at maten skal spises, ikke kastes.