Søk

Artikler
21.07.2022

RoBUTCHER var representert med en presentasjonsplakat på konferansen til det italienske LCA Association Network som ble holdt i Palermo (Italia) 22.-24. juni.

Konferansen setter søkelys på rollen til metodologiske og utviklinger av livssyklustenkning og livssyklusvurdering med sikte på å garantere en grønn revolusjon på nasjonalt og internasjonalt nivå.

Clara Valente fra NORSUS presenterte på italiensk en plakat med tittelen «et positivt arbeidsmiljø». Presentasjonen handler om resultatene av en litteraturstudie utført av Clara valente og Fredrik Moltu Johnsen i RoBUTCHER-prosjektet. Gjennomgangen tar for seg de potensielle sosiale faktorene for å oppnå arbeidsmiljøet av høyeste kvalitet i en bedrift.

Hovedformålet med denne plakaten er å undersøke hvordan metoden Social Life Cycle Assessment (S-LCA) omhandler evaluering av kvaliteten på arbeidsmiljøet, identifisere potensielle underkategorier og sosiale indikatorer med sikte på å forbedre arbeidsmiljøet. For å oppnå høy kvalitet på arbeidsmiljøet bør utvikling av personlige ferdigheter og involvering av ansatte i forretningspraksis vurderes i tillegg til arbeidstakernes trivsel.

Artikler
20.06.2022

Vår forsker Clara Valente presenterte “Sustainability of innovative solutions for agri-food processing” på avsluttingskonsortiummøtet i iNOBox-prosjektet på Nofima, Stavanger 14.-15. juni 2022. iNOBox-En teknologi- og markedsdrevet innovasjon e-verktøykasse mot en bærekraftig, konkurransedyktig og vitenskapelig basert agromatindustri i Norge, ble finansiert av Norges forskningsråd i BIONÆR-programmet (p.nr 281106). Forskningen er utført av Nofima, NORSUS, Veterinærinstituttet, University of Liverpool, Campden BRI, University of Zaragosa, TNO og industrielle partnere var Fjordland, Matvarehuset, Fjordkjøkken, Matbørsen, Advanced Microwave Technologies AMT, ELEA; Hiperbaric, UV Yechnology Ltd, BAMA, Findus, Den Stolte Hane og Hoff. Totalt prosjektbudsjett var 30 MNOK og tidsperioden var 2018 til 2022. Prosjektet setter søkelys på introduksjon av “mer effektiv, lønnsom og bærekraftig foredling, som sikrer tilførsel av trygge, høykvalitets og næringsrike matvarer i norsk matindustri”. Her kan du lese mer.

Vår forskning i iNOBox-prosjektet har satt søkelys på å vurdere bærekraften til et utvalg av innovative matforedlingsteknologier som tar sikte på å bevare matkvaliteten og øke holdbarheten ved hjelp av miljømessig og sosial LCA. Hovedmålet var å vise om innføringen av innovativ matprosesseringsbehandling kan bidra til økte miljømessige og sosiale ytelser i matproduksjonskjedene sammenlignet med det konvensjonelle matprosesseringsalternativet.

Artikler
14.06.2022

Fra 1. januar 2023 blir det nye og strengere krav om utsortering av matavfall og plastavfall fra husholdninger! 

Dette gjelder også næringer med husholdliknende avfall og landbruksplast. 

Les mer om kravet på regjeringen.no

Kommunene må dessuten oppnå en utsorteringsgrad på minimum 55 % fra 2025, 60 % fra 2030 og 70 % fra 2035. NORSUS (eller på den tiden Østfoldforskning) gjennomførte konsekvensutredningen sammen med Mepex i 2017, og har derfor bidratt med kunnskapsgrunnlag til utforming av forskriften

Artikler
24.05.2022

I fire år har Erik Svanes ved NORSUS forsket på planteproteinvekstene åkerbønner, erter og oljefrø. – Usikkerhetsfaktorene i forkant av prosjektet var mange, men nå har vi svarene. Og de er veldig positive, sier Svanes.

Det er ingen hemmelighet at planteproteinprodukter generelt sett har lavere miljøbelastning enn produkter fra animalsk protein som for eksempel kjøtt, egg, meieriprodukter og sjømat. Men NORSUS-forsker Erik Svanes ønsket å se mer detaljert og grundig på hvordan effekten av økt planteproteinproduksjon vil bli.

Gjennom det fireårige prosjektet FoodProFuture forsket Svanes sammen med andre forskningsinstitutt og bedrifter på planteproteinvekstene åkerbønner, erter og oljefrø. Hvilken rolle kan planteprotein spille i vårt matproduksjonssystem? Hvordan påvirker naturforholdene og begrenset landbruksareal produksjonen? Hva med forbrukernes vaner? Og vil det ha effekt på noe annet enn klimaet?

Forskningsarbeidet ble delt inn i flere fagområder, og NORSUS hadde ansvaret for den bærekraftige delen av prosjektet.

– Målet vårt var å finne ut hvordan norsk planteprotein påvirker miljøet i forhold til den maten vi spiser i dag. De viktigste proteinkildene i dagens norske kosthold er kjøtt, fisk, egg, hvete og meieriprodukter, og vi ville analysere hvordan den type proteinmat påvirker miljøet. Det samme ville vi gjøre med de nye produktene som ble utviklet i prosjektet, forteller Svanes.

Et annet viktig aspekt var å analysere virkningen av behandlingen råvarene fikk. Man mister nemlig mange av fordelene ved plantekost hvis videreforedlingen av råvarene er feil.

Erteåker
Et viktig aspekt ved forskningsprosjektet FoodProFuture var å analysere virkningen av behandlingen råvarene fikk. Man mister nemlig mange av fordelene ved plantekost hvis videreforedlingen av råvarene er feil. FOTO: Anne Marthe Lundby


Mange positive forskningsresultater

Forskningen viste at mat basert på planteproteinvekstene åkerbønner, erter og oljefrø dyrket i Norge har 5-10 ganger lavere miljøbelastning enn gjennomsnittlig norsk matprotein. Dette gjelder ikke bare for klima, men for alle miljøkategorier. Disse planteproteinvekstene gir langt lavere utslipp og langt lavere forbruk av ressurser enn de fleste andre proteinmatprodukter i Norge.

– I tillegg gir det en rekke fordeler i jordbruket, for eksempel større avlinger og mindre plantesykdommer for det som dyrkes på samme område senere, påpeker Svanes.

Selv om Norge har et lite areal dyrkbar mark, er befolkningen også lav. Det betyr at mengden dyrkbar mark per person er på nivå med resten av Europa. Forskningen i dette prosjektet viser at planteprotein kan spille en vesentlig rolle i norsk matforsyning, og kan dekke 10-15 prosent av proteinbehovet i framtiden. En overgang til mer planteprotein vil også skape positive ringvirkninger hvis det erstatter for eksempel kjøtt. Det vil gi en stor miljøgevinst, minske press på landbruksarealene i Norge og andre land, og gjøre Norge mer selvforsynt med mat og kraftfôr.

Forskningen viser også at befolkningen i Norge er svært forskjellig i sine matvaner, holdninger og verdier, og at dette har stor betydning for kostholdet. Det fører til at miljøbelastningen for maten som spises, blir veldig forskjellig fra person til person. Slik kunnskap kan brukes til målrettede tiltak for å få forbrukerne til å spise mer plantebasert kost.

– Dermed kan vi hjelpe forbrukerne til å følge myndighetenes anbefalinger om et sunt kosthold og å spise mer miljøvennlig, sier Erik Svanes, forsker ved NORSUS.


FAKTA

  • Forskningsprosjektet FoodProFuture (Innovative and Sustainable Exploitation of Plant Proteins in Future Foods) foregikk i perioden 1.april 2017 til 31.mars 2021.
  • Prosjektet ble støttet av Norges Forskningsråd gjennom BIONÆR-programmet. Total ramme for prosjektet var 39 millioner kroner inkludert støtte fra NFR og bedriftenes egeninnsats.
  • Ni nasjonale og fem internasjonale forskningspartnere sto for forskningen: NORSUS, NMBU, NIBIO, NTNU, SIFO, NLR, AgriAnalyse, SP (Sverige), JTI (Sverige), LUKE (Finland), VTT (Finland), CSGA (Bulgaria) og SINTEF.
  • I tillegg var 14 bedriftspartnere fra matbedrifter med: Orkla Foods, HOFF, Mills, Gartnerhallen, BAMA, AM Nutrition, Halogen, Hozokawa (Germany), Norsk Matraps SA, Borregaard, Skala AS.
  • Hovedmålet med prosjektet var å bygge en kunnskapsplattform for produksjon og utnytting av norske planteproteinressurser til sunne og smakfulle plantebaserte produkt med høyt proteininnhold.
  • Prosjektet ble delt opp i en rekke fagområder. Disse omhandlet jordbruk, prosessering, helse, kvalitet, bærekraft og forbrukerperspektivet, i tillegg til kommunikasjon.
  • NORSUS gjorde forskningen innen bærekraft sammen med det svenske forskningsinstituttet RISE og i samarbeid med industri- og forskningspartnerne.
  • Forskningen hos NORSUS ble gjort av Erik Svanes, som en del av hans doktorgrad. Svanes har skrevet en rapport, fire artikler (to publiserte) og en rekke innlegg på vitenskapelige og andre konferanser.

Erik Svanes er forsker og PhD ved NORSUS forskningsinstitutt. Han har skrevet en rapport, fire artikler (to publiserte) og en rekke innlegg på vitenskapelige og andre konferanser i løpet av fireårsperioden (2017-2021) som han jobbet med i FoodProFuture.

FOTO: NORSUS

   

Artikler
29.04.2022

Som en del av arbeidet i LIVESTOCK-prosjektet er det nå publisert en livsløpsstudie om miljøpåvirkninger fra svineproduksjon når soyamelet i fôret erstattes av gjær produsert fra tresukker. 

Råstoffet til gjæren er sukker som kan produseres fra hydrolysert trevirke gjennom en bioraffineringsprosess. I denne studien ble to prosesser analysert: tresukker (Excello) fra Borregaard Borregaard og skogsmelasse som kan hydrolyseres til tresukker, fra Glommen Technology Glommen Technology . Disse prosessene er ennå ikke i kommersiell drift i Norge, så datagrunnlaget i studien er basert på testproduksjon og tekniske beregninger. 

Tresukkeret brukes videre som hovedkomponent til å dyrke gjær, som igjen kan brukes som proteinkilde i fôr til gris. Resultatene viser at når dette sammenlignes med standard kraftfôr som inneholder soyamel, vil fôret med gjær fra tresukker gi lavere miljøpåvirkninger, især redusert tap av biodiversitet. Det vil også gi mindre konkurranse om dyrkbare arealer til matproduksjon. Selv om arealbehovet per kg slaktevekt er større hvis det brukes tresukker i fôret sammenlignet med soyamel, kan dette skogsarealet ikke brukes til matproduksjon. Produksjon av tresukker kan også gi en effektiv ressursutnyttelse, fordi det kan brukes restråvarer som f.eks. sagflis med korte fiber, som ikke kan brukes i celluloseindustrien.

Les artikkelen her: https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S1871141322001056?via%3Dihub

Foto: Håkon Sperre, NMBU

Artikler
21.04.2022

Vår forsker Clara Valente presenterte «Social Aspects of the Pig Meat Processing Sector: The Way Towards Automation» på den International food automation networking conference: Securing the Future: Designing Robustness and Resilience into the Food Production System ved Georgia Tech Hotel & Conference Center, Atlanta, Georgia, USA. Presentasjonen var en del av aktiviteten som ble gjennomført i det EU-finansierte prosjektet RoBUTCHER. Konferansen ble arrangert av Georgia Tech Research Institute 3.-5. april med fokus på robotikk og automatisering i næringsmiddelindustrien og gransking av nye teknologitrender, industriutfordringer og utvikling av forskning»

Prosjekt
28.02.2022

Siden det norske dyrkbare arealet er begrenset, er det et klart potensial i økt produksjon og verdiskaping fra veksthusnæringen. Det er et spesielt potensial for både økt norskandel på tomat og økt forbruk, gitt at produksjonen blir mer konkurransedyktig mot import og at smakene treffer den norske forbrukeren. En forutsetning for økt, norsk veksthusproduksjon er at dette foretas på en stadig mer bærekraftig måte. Ny kunnskap om teknologiske løsninger for redusert energibruk, bedre utnyttelse av naturlig og kunstig lys for økt produksjon, miljøfotavtrykket fra veksthusproduksjon samt gode verktøy for å ta de rette beslutningene, er viktig for at BAMA skal nå sine mål. Den overordnede ideen er å skape verdivekst i norsk veksthusproduksjon med mål om økt norskproduksjon og økt forbruk av viktige veksthuskulturer, på en stadig mer bærekraftig måte.Dette skal oppnås gjennom bedre kunnskap om bruk av lys og hvordan man aktivt kan øke produksjonen ved bruk av lys, samt ved å få vurdert og utviklet et verktøy for å sammenlikne miljøfotavtrykket til ulike produksjoner av veksthuskulturer i Norge sammenliknet med import. Prosjektet vil være i tråd med og som en klar oppfølging av Grøntutvalgets rapport.

Publikasjon
21.02.2022

This report has been commissioned by the Norwegian Environment Agency and written by the Norwegiani institute for sustainability research (NORSUS) and SINTEF Ocean.
The purpose of the report and associated deliverables is to provide a basis for Norway’s reporting duties to the EU on food waste throughout the food supply chain (2019/1597/EC).
The food supply chain comprises the following stages:
• Primary production
• Processing and manufacturing
• Retail and other distribution of food
• Restaurants and food services
• Households
The EU states that “food waste is any food that has become waste under these conditions:

  1. it has entered the food supply chain,
  2. it then has been removed or discarded from the food supply chain or at the final consumption stage,
  3. it is finally destined to be processed as waste.” (2019/2000/EC, p. 7, original emphasis)
    Data on food waste must be reported annually but in-depth measurements of food waste are only required at least once every four years. The first mandatory reporting year is for the reference year 2020 (Table I).
    Empty fields indicate that data is missing.
Artikler
14.12.2021

På Avfall Norges digitale Logistikkseminar den 9. desember ble resultater fra forskningsprosjektet Innovativ Avfallslogistikk som Kari-Anne Lyng fra NORSUS er prosjektleder for, presentert. Vår kollega Kjersti Prestrud presenterte hvordan beregning av kostnader og miljøpåvirkning bidrar til mer kunnskapsbaserte beslutninger. I tillegg snakket Bente Flygansvær fra BI om hvordan barrierer knyttet til innkjøp av innovative og bærekraftige logistikkløsninger kan reduseres.

Se mer her.

Artikler
08.12.2021

I dag skal vår kollega Aina Stensgård snakke om de nye matkastetallene på den digitale matsvinnkonferansen. 

Konferansen strømmes direkte på regjeringen.no/matsvinn. Det vil også være mulig å se opptak av konferansen i etterkant.

Rapporten som NORSUS har skrevet på vegne av Matvett er tilgjengelig her.