Søk

Artikler
14.12.2021

På Avfall Norges digitale Logistikkseminar den 9. desember ble resultater fra forskningsprosjektet Innovativ Avfallslogistikk som Kari-Anne Lyng fra NORSUS er prosjektleder for, presentert. Vår kollega Kjersti Prestrud presenterte hvordan beregning av kostnader og miljøpåvirkning bidrar til mer kunnskapsbaserte beslutninger. I tillegg snakket Bente Flygansvær fra BI om hvordan barrierer knyttet til innkjøp av innovative og bærekraftige logistikkløsninger kan reduseres.

Se mer her.

Artikler
08.12.2021

I dag skal vår kollega Aina Stensgård snakke om de nye matkastetallene på den digitale matsvinnkonferansen. 

Konferansen strømmes direkte på regjeringen.no/matsvinn. Det vil også være mulig å se opptak av konferansen i etterkant.

Rapporten som NORSUS har skrevet på vegne av Matvett er tilgjengelig her.

Publikasjon
08.12.2021

Matsvinnet fra matbransjen, offentlig sektor og husholdningene utgjorde 400 000 tonn i 2020.

Dette kan omregnes til:

  • 75 kg matsvinn per innbygger og år.
  • 1,1 millioner kg spiselig mat i søpla hver dag.

Og tilsvarer:

  • Et årlig klimaavtrykk på ca. 1,3 millioner tonn CO2-ekv.
  • Et årlig økonomisk tap på over 20 milliarder.

Fordelingen av totalt matsvinn (tonn) i 2020 for de ulike verdikjedeleddene er vist i figuren under. Figuren viser også endringen i prosent fra 2015 til 2020 (målt i kg/innbygger).

Matsvinnet er redusert for samtlige av verdikjedeleddene, og totalt er matsvinnet:

  • Redusert med 9 % målt i kg per innbygger.
  • Redusert med 6 % målt i tonn.

Dette tilsvarer:

  • En reduksjon i klimaavtrykket på 8 %.
  • En reduksjon i det økonomiske tapet på 10 %.

Matsvinnet er mest redusert for relativt klimaintensive og dyre matvarer (kjøtt, ferdigmat og meierivarer), og minst for relativt billige og lite klimaintensive matvarer (brød, bakervarer, frukt og grønnsaker).

Artikler
22.11.2021

Vår forsker Clara Valente deltok på vegne av NORSUS på EU-finansierte prosjektet RoBUTCHER-konsortiets møte denne 19.-20. november 2021 i Budapest. Møtet ble organisert av Obuda-Universitetet og besto i to deler: en sesjon inkludert oppdateringer fra hver arbeidspakke og diskusjon om veien til utnyttelse av RoBUTCHER-systemet fredag ​​19.11. og en » Hands-on pig processing workshop » på den ungarske landsbygda med tradisjonell ungarsk aktivitet lørdag den 20.11.

Publikasjon
18.11.2021

Biodiversity together with global warming and impacts caused by emissions of nitrogen compoundswas back in 2009 identified as the most important areas of concern for the sustainable future of humankind (Rockström et al., 2009). Now, the decline of biodiversity in the world is high on the political agenda as our livelihoods and well-being all depend on healthy ecosystems and recent studies report that global biodiversity is declining at rates unprecedented in human history (Dasgupta, 2021; IPBES, 2019). Thus, when assessing environmental impact of products and systems, including biodiversity impacts are of high importance.


Research to develop a suitable method to include biodiversity in life cycle assessment (LCA) has been and is on-going. However, the current Product Environmental Footprint (PEF) methods do not include an impact category named «biodiversity”. However an assessment of the relevance of biodiversity when developing a PEFCR shall be made and if biodiversity is relevant, then a description shall be included of how this biodiversity impact shall be assessed (European Comission, 2018). Suggestions are to use a certification scheme as proxy or to state how much of the materials in the study that comes from ecosystems where biodiversity is maintained and/or are increased, and to set a level of how much the biodiversity can be affected, e.g. 15% loss of species richness due to disturbance. It would be beneficial for the comparability of PEF studies if one method were used for biodiversity instead of having the option to choose method. There are working groups set up by the European commission that is currently reviewing biodiversity methods with the aim to recommend an approach to be included in the PEF guidelines.


The report is prepared by the NordPEF group and briefly reviews the ongoing work on biodiversity methods for inclusion in LCA and include case studies from the Nordic countries using some of these methods. The benefits and drawbacks with the methods and suggest improvements from a Nordic perspective is also included, however not on detailed methodological level. The NordPEF group works on issues regarding the implementation of Product Environmental Footprint (PEF) in agricultural sector in the Nordics. The group consist of Anna Woodhouse, RISE (Sweden); Sanna Hietala, LUKE (Finland); Troels Kristensen, Aarhus University (Denmark) and Hanne Møller, NORSUS
(Norway). The work is funded by the Nordic Council of Ministries and national ministries (MMM/FI) and environmental protection agencies (EPA/SWE) via the Nordic Environmental Footprint (NEF) group. This report is not exhaustive within this topic and descriptions are based on experiences that the participants of the group have as LCA practitioners.

Artikler
11.10.2021

Innenfor rammene av den International Conference on Intelligent Robots and Systems (IROS 2021) ble det avholdt en RoBUTCHER -workshop om utfordringer innen automatisert kjøttforedling 1. oktober. Workshopen illustrerte de siste trendene og utviklingen knyttet til mat og matbehandlingsroboter, og å definere veikartet for fremtidige forbedringer av disse feltene. Clara Valente presenterte «Sosiale aspekter ved roboter og automatisering i slakteriet», og tok for seg de potensielle sosiale endringene ved økende automatisering i kjøttsektoren.

Artikler
20.09.2021

Det svenske forskningsinstituttet RISE har utviklet en klimadatabase for mat gir kunnskap om klimapåvirkning fra forskjellige matvarer og brukes av selskaper og offentlige aktører som et verktøy for å redusere klimafotavtrykket i oppskrifter, menyer, sortiment, matkjøp, osv. I samarbeid med NORSUS lanseres nå en ny klimadatabase spesielt utviklet for det norske markedet.  

RISE klimadatabase har vært på det svenske markedet i over fem år og brukes av flere og flere aktører i matvaresektoren. Det som en gang ble opprettet for å hjelpe kommuner og regioner med å ta klimasmarte valg i kosthold og menyplanlegging, brukes nå også av matprodusenter, forhandlere og restaurant- og cateringvirksomhet. Klimadatabasen øker bevisstheten om ulike matvarers klimapåvirkning og kan dermed bidra til redusert klimafotavtrykk fra vårt forbruk og produksjon av mat. 

Nå lanseres en norsk versjon av RISE klimadatabase, som allerede brukes i norsk matvaresektor gjennom NorgesGruppen i trumf-appen. Den nye, norske versjonen inneholder klimafotavtrykk for mer enn 720 generelle matvarer (svinekjøtt, torsk, melk, gulrøtter, kaffe osv.) og cirka 1300 forskjellige verdikjeder (f.eks. ulike opprinnelser og produksjonsmetoder) der norske produksjonsdata er samlet inn for de største råvarene målt i volum. Hvert klimafotavtrykk i databasen er basert på tilgjengelige livsløpsanalyser eller andre klimaberegninger og er gjennomgått og ved behov tilpasset av RISE / NORSUS for å sikre sammenlignbarhet.

Klimadatabasen, unik i sitt slag i verden, oppdateres årlig for å sikre at best tilgjengelige og mest oppdaterte klimadata blir brukt. 

– Det unike med RISEs klimadatabase er at vi samler inn og oppdaterer eksisterende kunnskap og data om klimaeffekten av ulike matvarer og gjør den tilgjengelig for næringsliv, offentlige organisasjoner og andre deler av samfunnet, først i Sverige og nå i Norge. I fravær av enhetlige internasjonale systemer og regler har klimadatabasen vært en pioner innen å hjelpe svenske organisasjoner til å arbeide for å følge opp og redusere klimapåvirkningen fra matproduksjon og -forbruk, sier Thomas Angervall, RISE. 

– Interessen fra matbedrifter og offentlige organisasjoner knyttet til  å jobbe for å redusere klimapåvirkningen fra matproduksjon og forbruk er stor i Norge. Samarbeidet vårt med RISE om en norsk klimadatabase har på relativt kort tid skapt bedre muligheter for det norske samfunnet å jobbe med redusert klimapåvirkning på et kvantitativt og troverdig nivå, sier Hanne Møller, NORSUS.

Publikasjon
14.09.2021

I februar 2021 ble det publisert en database med klimaavtrykk for over 500 matvarer på det danske markedet. «Den Store klimadatabase» (DSK) er basert på “consequential” LCA-metodikk (CLCA) i motsetning til “attributional” LCA (ALCA). ALCA er den vanligste metode for beregning av klimaavtrykket til produkter. Klimaavtrykkene til storfekjøtt i databasen er uvanlig høye, de er for eksempel 152 kg CO2ekv/kg produkt for indrefilet. For ALCA-resultater i andre publikasjoner ligger klimaavtrykket rundt 22-70 kg CO2ekv/kg produkt og det er klimaavtrykk i denne størrelsesorden som generelt kommuniseres globalt. Det er faglig uenighet om å bruke CLCA for evaluering av klimaavtrykk av produkter og denne rapport vil prøve å skille mellom metodene og diskutere hensiktsmessigheten av CLCA-metoden for å beregne klimaavtrykk av matvarer.

Det er flere metodiske forskjeller mellom de to tilnærminger, og de brukes til å svare på forskjellige spørsmål. I DSK svarer man på spørsmålet om hva klimaavtrykket er hvis produktet velges i stedet for ett annet/hvis etterspørselen øker/reduseres. I ALCA svarer man på spørsmålet om hva klimaavtrykket er for dette produkt. De store forskjellene i metodikk mellom DSK og ALCA er metoden for allokering mellom produkter, bruk av input/output metodikk, beregning av effekt av arealbruksendringer og bruk av marginalbetraktninger. Når en produksjon gir flere produkter må utslippene fordeles mellom produktene. I CLCA brukes systemutvidelse mens man i ALCA som regel bruker økonomisk allokering eller masseallokering. Det brukes også ulike data til beregningene fordi de ulike metodene svarer på ulike spørsmål. CLCA, som brukes i DSK, har som mål å inkludere “alle” påvirkninger fra et produksjonssystem, også indirekte påvirkninger fra f.eks. regnskaps- og revisortjenester som ikke tas med i en ALCA. Klimaavtrykkene i DSK ligger allikevel generelt på samme nivå som for ALCA resultater, men for storfekjøtt ligger resultatene mye høyere på grunn av økonomisk allokering. I DSK er klimaavtrykket for storfekjøtt fordelt på stykningsdelene ut fra økonomisk verdi basert på gjennomsnittlige priser. Hvis f.eks. indrefilet fra storfe står for 5 % av verdien som slakteriet får for alle produktene fra dyret vil indrefileten få 5 % av utslippene, selv om vekten av indrefilet kan være langt lavere, f.eks. 1 %. Dette betyr at jo dyrere stykningsdelen er, jo større andel av utslippene blir den tildelt. Argumentasjonen er at produkter har høy pris p.g.a. høy etterspørsel og derfor må disse produktene også ta sin del av miljøpåvirkningen. I ALCA bruker man også økonomisk allokering. F eks bruker NORSUS økonomisk allokering mellom den delen av dyret som brukes til konsum og den delen som brukes til andre formål, f.eks. plussprodukter som brukes til kjæledyrfôr og som har en økonomisk verdi. Hvis delen som går til mat utgjør 98 % av den økonomiske verdien vil denne delen bli tildelt 98 % av utslippene. Det øvrige vil bli tildelt 2 %. Imidlertid brukes ikke økonomisk allokering mellom delene som brukes til mat. F eks gis samme klimagassutslipp pr kg for kjøttdeig, skinke og indrefilet. Argumentasjon er at når man slakter et dyr må man slakte “hele dyret”.

Det er også viktig å være oppmerksom på andre forskjeller som ikke skyldes forskjeller mellom ALCA og CLCA, f.eks. LCIA og karakteriseringsfaktorene som brukes til å kvantifisere klimagassutslippene. Det finnes ulike versjoner av dem.

I denne rapporten er det også laget en sammenligning av klimaavtrykk av storfe- og svinekjøtt vurdert med CLCA i DSK og ALCA fra vitenskapelig litteratur. CLCA klimaavtrykkene gir generelt høyere resultater enn ALCA. For storfekjøtt skyldes dette hovedsakelig økonomisk allokering av stykningsdeler og for svinekjøtt skyldes det systemutvidelse eller effektivitet i produksjonen. Det er ikke mulig å konkludere på dette ut fra de tilgjengelige dataene.

Internasjonalt er det brukt store ressurser på å utvikle og standardisere LCA-metodikken slik at alle LCA utøvere gjennomfører LCA på samme måte og slik at resultatene enklere kan sammenlignes. Det er imidlertid en vanskelig oppgave fordi standardene er utviklet av ulike organisasjoner på forskjellige tidspunkter. Det finnes derfor en rekke standarder og retningslinjer for hvordan man beregner klimaavtrykk av produkter, og de viktigste er ISO standardene, PAS 2050, GHG Protocol og PEF metodikken. Alle disse standardene anbefaler ALCA for beregning av klimaavtrykk av produkter, men CLCA kan også brukes, avhengig av formålet og omfanget av studien og definisjon av den funksjonelle enheten. Selv om det nå er en klimadatabase for mat basert på CLCA er det usannsynlig at flere databaser vil bli utviklet basert på denne metoden siden alle standarder anbefaler ALCA og ALCA klimaavtrykk for kjøttprodukter vil fortsatt bli brukt som en referanse for deres klimapåvirkning.

Prosjekt
02.09.2021

NewTools, et prosjekt med mål om å gi både produsenter og forbrukere bedre kunnskap om ernæringskvaliteten, klima- og miljøpåvirkningen til maten vår. NewTools-prosjektet vil støtte et skifte til en mer bærekraftig matsektor og matforbruk ved å arbeide med integrerte indikatorer for helse og miljøaspekter. Det skal blant annet utvikles to skåringssystemer for matvarer: en som gir skår for ernæringsmessig kvalitet og en for miljøbelastningen til hver enkelt matvare. Målet i NewTools er å definere indikatorer som er aktuelle, treffsikre og kan brukes som en rettesnor innen produktutvikling, politikkutvikling, innkjøpsordninger med mer, i tillegg til å være et nyttig verktøy for forbrukerne. Prosjektet vil legge stor vekt på å favne særnorske produksjonsbetingelser og norsk matkultur, men samtidig tilstrebe å gjøre resultatet fleksibelt og fortrinnsvis mulig å benytte for mange land. For å oppnå dette er det nødvendig med samarbeid på tvers av de ulike aktørene som inngår i matsystemet. Folkehelseinstituttet leder prosjektet, og har med seg andre forskningspartnere, representanter for hele verdikjeden fra jord og fjord til bord og dialogpartnere mfl. NORSUS skal sammen med NMBU og partnerne utvikle et skåringssytem for miljøpåvirkning.

Artikler
02.09.2021

En av våre forskningsledere, Andreas Brekke, presenterte hvor miljøvennlig fiskefôr lagd av bjørk kan være på den aller siste dagen av EU-prosjektet SYLFEED. Prosjektet, som startet høsten 2017, har vært ledet og eid av det franske bioteknologiselskapet Arbiom og har hatt partnere fra Island, Sverige, Belgia, og Nederland, i tillegg til Frankrike og Norge. NORSUS har gjort detaljerte livsløpsvurderinger av den nye teknologien, men også oppdatert data og analyser for andre proteinkilder, som soyaproteinkonsentrat, fiskemel, rapsmel, og mer moderne kilder som insektsmel og mel laget av bakterier. NORSUS har i prosjektet utforsket de nyeste metodene for å forstå miljøpåvirkninger fra areal- og vannforbruk og bidratt til økt kunnskap om hvordan de kan brukes og tolkes. Sluttpresentasjonen vil legges ut på nettsidene www.sylfeed.eu