Søk

Artikler
11.03.2024

Forskerne Erik Svanes og Hannen Møller har, sammen med professor Anne Kjersti Uhlen fra NMBU, publisert en artikkel som handler miljøpåvirkning av øke produksjonen av erter, bønner og raps i Norge og bruke dette til å erstatte andre proteinkilder, særlig rødt kjøtt.

Resultatene viser at en  stor miljøgevinst kan oppnås ved en slik overgang i tillegg til at Norge blir mer selvforsynt med proteinmat og det vil også være lavere press på landbruksjord. I tillegg vil en slik omlegging føre til at flere nordmenn følger kostholdsrådene.  

Denne gevinsten kan oppnås uten en stor omlegging av kostholdet. Andelen animalsk protein i plantescenariet synker bare 6 % prosentpoeng, fra 73 til 67 %.

Se publikasjonen her

Publikasjon
04.03.2024

NewTools er et prosjekt som skal utvikle verktøy for bedre kunnskap om ernæringskvaliteten, klima- og miljøpåvirkningen til maten vår. Prosjektet er finansiert av Norges forskningsråd (prosjekt nr. 326888). De 28 prosjektpartnerne bidrar også i ulik grad gjennom egenfinansiering av egen virksomhet.

Denne rapporten er fra arbeidspakke 3 (WP3) som handler om utvikling av skårer for matens miljømessige og sosiale bærekraft. Rapporten beskriver den første delen av arbeidet mot et skåringssystem og inneholder definisjon av rammeverkets systemgrenser og de miljø- og sosiale kategoriene som foreslås inkludert i rammeverket for videre utprøving.

Forfatterne vil takke alle samarbeidspartnere i prosjektet som har bidratt ved å delta i undersøkelser og workshops og som har gitt verdifulle faglige innspill til rapporten.

Publikasjon
24.01.2024

I Norge har biogass- og biorestproduksjon i hovedsak vært basert på matavfall og avløpsslam som råstoff. De siste årene har det imidlertid vært økt interesse for å benytte husdyrgjødsel og de marine råstoffene fiskeslam og fiskeensilasje. En god utnyttelse av bioresten er avgjørende for å oppnå en maksimal miljønytte av verdikjeden for biogass. Biorest inneholder nyttige næringsstoffer som nitrogen og fosfor, og kan brukes til å erstatte mineralgjødsel.

Denne rapporten ser på hva som er tilgjengelig informasjon om klimagassutslipp i livsløpet til gjødselprodukter og vurderer potensialet for bruk av biorest fra husdyrgjødsel og marine råstoffer som biogjødsel i landbruket. Dette er gjort ved å analysere muligheten for at biogjødselen kan erstatte ubehandlet husdyrgjødsel og mineralgjødsel, hvordan dette kan bidra til gjenvinning av nitrogen og fosfor tilbake til matproduksjon.

Analysene av resirkulering av nitrogen og fosfor i biorest viser at det er et stort potensial for at biorest fra husdyrgjødsel kan erstatte husdyrgjødsel og at biorest fra marine råstoff kan erstatte mineralgjødsel. Med de mengdene som produseres per i dag kan alt i prinsippet benyttes i landbruket. Dersom biogass- og biorestproduksjonen øker betraktelig er det i enkelte regioner en risiko for at det er mer fosfor i bioresten enn det landbruket kan utnytte.

Gjennomgang av klimagassutslipp i livsløpet til gjødselprodukter viser at beregningene er kompliserte og nøkkeltall er lite tilgjengelige. Dette gjør det utfordrende for gårdbrukere å gjøre en vurdering av hvordan ulike gjødselprodukter påvirker gården og produktenes miljøfotavtrykk.

Prosjekt
15.01.2024

Målsetningen til Circulizer er å forbedre sirkulariteten mellom blå og grønn sektor. Prosjektet skal øke kunnskapen om bruk av marine restråstoffer slik som fiskeslam og fiskeensilasje til biogass- og biorestproduksjon.

Både i Norge og i EU er det politiske mål om å øke biogassproduksjonen de nærmeste årene. En økning i produksjon av biogass vil også gi økning i produksjon av biorest. En god utnyttelse av bioresten er nøkkelen til et sirkulært system der de nyttige næringsstoffer kan gjenvinnes. Biorest kan potensielt representere en stor kostnad for biogassanleggene dersom det ikke er markedsaksept for bruk av biorest som gjødsel.

I Norge skal mange av de nye biogassanleggene bruke marine restråstoffer til biogassproduksjon. Dette er relativt unikt for Norge, og det finnes derfor lite dokumentasjon på hvordan disse råstoffene påvirker bioresten. En av de største barrierene for økt biogassproduksjon er skepsis relatert til kvalitet og miljørisiko ved bruk av biorest som gjødsel.

Prosjektet undersøker hvordan bruk av marine restråstoffer til biogassproduksjon påvirker den anaerobe utråtningsprosessen og kvaliteten til biorest som gjødsel. Prosjektet skal beregne potensielle miljøgevinster ved å erstatte mineralgjødsel med biogjødsel fra biorest. Videre skal prosjektet utforske hvordan forskningsbasert kunnskap og erfaringer om bruk av biorest kan bli kommunisert til gårdbrukere slik at dette medfører endringer i gjødselpraksis.

Prosjektet ledes av NORSUS og gjennomføres i samarbeid med forskningsmiljøene NIBIO, NMBU, Norsøk og Havforskningsinstituttet, i tillegg til aktører som representerer hele verdikjeden: råstoffleverandører, biorestprodusenter og brukere av biorest.


Meld deg på Circulizer nyhetsbrev

* obligatorisk
Artikler
11.01.2024

Clara Valente, Rannvá Danielsen, Anna Woodhouse, Fredrik Moltu Johnsen og Ellen-Marie Forsberg har nylig publisert en artikkel om de mulige sosiale effektene av et autonomt robotsystem (ARS) i slakterier, der de sammenligner scenarier før og etter implementering. Arbeidet er en del av Robutcher-prosjektet finansiert av EUs forsknings- og innovasjonsprogram Horisont 2020.

Resultatene antyder betydelig forbedring i sosial faktorer når man går fra konvensjonell behandling av kjøtt til ARS. Alle underkategoriene fra de utvalgte interessentkategoriene skåret høyere etter ARS-scenariet. De mest forbedrede sosiale underkategoriene var helse og sikkerhet, samt tilgang til immaterielle ressurser. Det ble identifisert betydelig forbedring i sosiale underkategorier som arbeidstimer, frihet til å organisere seg kollektivt og forhandle kollektivt, samt rettferdig lønn. Det ble identifisert en moderat forbedring i sosiale underkategorier som like muligheter og diskriminering, ansettelsesforhold og migrasjon og omlokalisering.

Det forventes at ARS vil redusere skaderisikoene som arbeidere utsettes for i et konvensjonelt slakteri og redusere sykefraværet, men det vil også kreve opplæring, tilpasning av nye utdanningsprogrammer og organisatoriske endringer i industrien.

Les mer her: https://link.springer.com/article/10.1007/s11367-023-02256-9

Artikler
19.10.2023

En ny rapport fra NORSUS viser at de unge (under 30 år) oppgir å ha redusert matkastingen mest i 2023, og er ikke lenger verstingene. I en tid hvor alt blir dyrere og matbudsjettet strammere, har det kanskje en naturlig forklaring, ved at flere forstår sammenhengen mellom å bruke opp og spare penger.

Hvert år gjennomfører Matvett og NORSUS kvalitative undersøkelser for å ta pulsen på nordmenns adferd og holdninger knyttet til matsvinn. Resultatene er basert på selvrapportert matsvinn og ikke hva som faktisk blir kastet som blir registrert ved gjennomføring av plukkanalyser.

Årets resultater viser at forbrukerne oppgir å kaste tre prosent mindre mat enn i fjor, og det er særlig relativt dyre matvarer som kjøtt og fisk som det kastes mindre av som betyr at den økonomiske verdien på matsvinnet er redusert mer (-10 prosent). Brød og bakervarer og frukt og grønt samt flytende meierivarer og drikkevarer er det som oppgis å bli kaste mest og mesteparten av det vi kaster er ubrukt eller delvis brukt mat.

De unge (under 30 år) var før de som kastet mest mat, men i år har de oppgitt å ha redusert matkastingen mest, og er ikke lenger verstingene. Selv om de eldste (over 60 år) fremdeles kaster minst, så er det selvrapporterte matsvinnet økende fra 2022 til 2023 for de over 60 år samt for de mellom 40 og 49 år, som nå er de som kaster mest mat.

Hvem kaster hva og hvorfor?

De som bor alene, kaster mest flytende meieri og mer ubrukt og delvis brukt mat sammenliknet med andre husholdningstyper. Barnefamiliene kaster mest pasta samt rester fra måltider. Vi kaster mest mat som følge av at vi har glemt maten i kjøleskapet eller et annet sted, at maten hadde kort holdbarhet eller dårlig kvalitet ved innkjøp, og at vi kjøpte for mye. Årsaken til at vi kjøper for mye mat skyldes ofte at forbrukerpakningen er for stor, at vi har feilberegnet hvor mye vi trenger eller at vi har glemt hva vi har hjemme.

Mengde selvrapportert matsvinn per person henger også sammen med inntekt per person: Matsvinnet følger en U-formet kurve der de med lavest inntekt kaster noe mer enn de med middels inntekt, frem til et brytningspunkt der matsvinnet øker i takt med inntekten. Undersøkelsen viser også at de som regelmessig høster, jakter, dyrker og fisker maten selv oppgir å kaste mindre mat enn andre, mens de som regelmessig bruker take-away oppgir å kaste mer.

Veien videre

Holdbarhet, kvalitet, pakningsstørrelser samt tiltak eller nudging for å hjelpe forbruker med å ta ansvarlige valg i kritiske matsvinnøyeblikk og holde oversikt og orden, er områder som matbransjen og myndighetene bør jobbe videre med for å hjelpe forbrukerne til å kaste mindre mat.

Mer konkret kan dette inkludere:

  • At matbransjen utvikler og tar i bruk ny teknologi og innovasjoner for bedre kvalitet/holdbarhet på produktene sine.
  • At matbransjen, for enkelte varegrupper, jobber med mer fleksible størrelser på forbrukerpakninger (gjelder primært brød, frukt og grønnsaker og flytende meierivarer).
  • At matbransjen og andre aktører utvikler nye innovative digitale og fysiske løsninger (f.eks. innfører 2D koder inkludert holdbarhetsdato, smarte kjøleskap, oppbevaringsløsninger, apper ol.) for bedre oversikt, planlegging og påminnelse og inspirasjon til at maten bør spises (push varsel).
  • At matbransjen og myndigheter påvirker forbrukernes atferd i kritiske øyeblikk for matsvinn (planlegging, innkjøp, lagring, tilberedning og spising) ved å nudge på pakninger og i kjøpsøyeblikket og å utvikle løsninger for å hjelpe forbruker til å kaste mindre.
  • At myndighetene finansierer forskning og innovasjoner for å bedre forstå hvordan vi kan kaste mindre mat og øke reduksjonstakten frem mot 2030 og videre.

Hvor mye kan vi spare på å ikke kaste mat?

Oppdaterte tall viser at en gjennomsnittsfamilie kan spare kr. 11 450 på å ikke kaste mat og at par under 40 år kan spare kr. 8 065 (justert for prisøkning frem tom. august 2023).

Mye må skje på kort tid om vi skal nå målene

I henhold til «Bransjeavtalen om reduksjon av matsvinn», skal Norge halvere matsvinnet innen 2030. Totalt er matsvinnet kuttet med 9,5 % fram til 2020, forbrukerne er blant de som har kuttet minst.

Kartleggingsrapport for forbrukerleddet

Prosjekt
04.10.2023

The project SynoProtein (Carbon capture from syngas to Single Cell Protein (SCP) and use as fish feed Ingredient) started on September1st and it will end by March 2028.

Synoprotein is funded by the Horizon Europe programme under the call-JU-CBE-2022 (Circular Bio-based Europe Joint Undertaking).

The project’s coordinator is WAI ENVIRONMENTAL SOLUTIONS. WAI is a Norwegian technology company developing and implementing environmental technologies within wastewater treatment, bio-sludge treatment, nutrients and resources recovery, hazardous waste and soil remediation and aquaculture.

The main objective of SynoProtein is to develop and demonstrate a novel carbon-negative process that enables high value creation from sawmill by-products through carbon capture and use (CCU). The aim is to establish a sawmill by-products valorisation process in a continuous flow system at a pilot scale with a production capacity of 5 kg/day for Single Cell Protein (SCP) and biochar each (dry weight). Innovative processes are developed using forest residues to be converted to single cell protein for fish feed ingredients as alternative to the traditional climate and energy intensive soybean and resource-limited wild fish protein production and to biochar production for animal feed.  11 partners from four different European countries (Norway, Denmark, Sweden, and Germany) are part of the consortium representing industry, academia, and research institutes. For more information about the project see: https://www.cbe.europa.eu/projects/synoprotein

NORSUS is responsible for assessesing the potential environmental and social impacts of the novel SynoProtein solution by using environmental and social Life Cycle Assessment (LCA) methodologies. Data will be collected in the consortium from lab scale to pilot plant and published by the end of the project in European platforms. Comparison with the state-of-the-art of the technologies will also be established. Several environmental impact categories such as climate change, water scarcity, resource scarcity and biodiversity will be investigated. In addition, NORSUS will use the Responsible Research & Innovation (RRI) framework and will employ methods for involving the public in the development of the Synoprotein biobased value chains.

We acknowledge that the project is supported by the Circular Bio-based Europe Joint Undertaking (CBE-JU) and its members under Grant Agreement No. 101112345.

Artikler
01.10.2023

The project SynoProtein (Carbon capture from syngas to Single Cell Protein (SCP) and use as fish feed Ingredient) started on September1st and it will end by March 2028.

Synoprotein is funded by the Horizon Europe programme under the call-JU-CBE-2022 (Circular Bio-based Europe Joint Undertaking).

The project’s coordinator is WAI ENVIRONMENTAL SOLUTIONS. WAI is a Norwegian technology company developing and implementing environmental technologies within wastewater treatment, bio-sludge treatment, nutrients and resources recovery, hazardous waste and soil remediation and aquaculture.

The main objective of SynoProtein is to develop and demonstrate a novel carbon-negative process that enables high value creation from sawmill by-products through carbon capture and use (CCU). The aim is to establish a sawmill by-products valorisation process in a continuous flow system at a pilot scale with a production capacity of 5 kg/day for Single Cell Protein (SCP) and biochar each (dry weight). Innovative processes are developed using forest residues to be converted to single cell protein for fish feed ingredients as alternative to the traditional climate and energy intensive soybean and resource-limited wild fish protein production and to biochar production for animal feed.  11 partners from four different European countries (Norway, Denmark, Sweden, and Germany) are part of the consortium representing industry, academia, and research institutes. For more information about the project see: https://www.cbe.europa.eu/projects/synoprotein

NORSUS is responsible for assessesing the potential environmental and social impacts of the novel SynoProtein solution by using environmental and social Life Cycle Assessment (LCA) methodologies. Data will be collected in the consortium from lab scale to pilot plant and published by the end of the project in European platforms. Comparison with the state-of-the-art of the technologies will also be established. Several environmental impact categories such as climate change, water scarcity, resource scarcity and biodiversity will be investigated. In addition, NORSUS will use the Responsible Research & Innovation (RRI) framework and will employ methods for involving the public in the development of the Synoprotein biobased value chains.

We acknowledge that the project is supported by the Circular Bio-based Europe Joint Undertaking (CBE-JU) and its members under Grant Agreement No. 101112345.


Project teams at NORSUS:

Artikler
29.03.2023

Det er stor enighet knyttet til betydningen av å endre fra lineære til mer sirkulære matsystemer. Men kan vi finne gode indikatorer for å vise effekten av dette? I en ny artikkel fra NORSUS forsker Hanne Møller og kollegaer diskuteres sirkularitetsindikatorer i konteksten av miljømessige tiltak i svineproduksjon, der ulike sirkularitetsindikatorer testes og sammenligne med LCA-resultater.

Følgende tiltak ble vurdert: Behandling av husdyrgjødsel i biogassanlegg og bruk av biorest som gjødsel, biogassbehandling av brødavfall og bruk av biorest som gjødsel, presisjonsgjødsling, bruk av dekkvekster i fôrproduksjon, og bruk av brødavfall som svinefôr. Den funksjonelle enheten var 1 kg slaktevekt svinekjøtt, og behandling av 1,1 kg brødavfall. Basert på dette ble funksjonaliteten og egnetheten til disse sirkularitetsindikatorene diskutert.

Fire av sirkularitetsindikatorene var basert på nitrogen (N) eller fosfor (P): N-resirkuleringsindeks, N-balanse, forbruk av fossil-P gjødsel og utslipp av P til vann. Selv om indikatorene ikke viser effekten av utslipp av N og P i form av overgjødsling, gir de en nyttig indikasjon av sirkulariteten i en jordbruksproduksjon.

De tre øvrige sirkularitetsindikatorene som ble testet var produksjon av fornybar energi, karbonlagring i jord og arealeffektivitetsindikator. Indikatoren produksjon av fornybar energi er lett å forstå og kommunisere og gir unik informasjon. Karbonlagring i jord er nært knyttet til klimagassutslipp fordi karbonbindingen i jorda fanger CO2 fra atmosfæren. Denne indikatoren må imidlertid rapporteres separat fra klimagassutslipp fordi det ennå ikke er enighet om metode og for å vise forskjellen mellom faktiske utslipp og karbonlagring som kanskje ikke er permanent.

Arealeffektivitetsindikatoren er en indikator som måler effektiviteten av arealbruk i husdyrproduksjon. Indikatoren er basert på samme data som arealbruk, men inkluderer mengde planteprotein fra arealet til fôr for å produsere 1 kg fordøyelig animalsk protein. Indikatoren gir dermed en vurdering av om arealet til fôrproduksjonen hadde gitt mer protein hvis det ble brukt til dyrking av matvekster direkte.

Sirkularitetsindikatorer gir verdifull informasjon om sirkulariteten til et landbruksproduktsystem og kan brukes enten separat eller sammen med LCA-påvirkningskategorier. Hvilke indikatorer som bør velges avhenger av spørsmålene som stilles, dvs. mål og omfang, og det er derfor viktig å ha en rekke sirkulære indikatorer å velge mellom for å oppnå en helhetlig vurdering.

Sirkularitetsindikatorer

Les artikkelen her.

Artikler
28.02.2023

Norge er spesielt sammenlignet med mange andre europeiske land. Mengden tilgjengelig jordbruksareal er lav, befolkningstettheten er også lav, og avstandene er store. Fra Oslo til nordgrensen er det samme avstand som Oslo til Roma. Selvforsyning av animalsk mat er høy, men lav for grønnsaker er den lav (46 %) og for frukt og bær ekstremt lav (6 %). Forbruket av frukt og grønnsaker må også øke med mer enn 30 % for å nå det anbefalte minimum på fem porsjoner om dagen. Regjeringen har blitt enige om en satsing på innovasjon og vekst i grønnsaks- og fruktsektoren, med mål om å øke den norske andelen av markedet og møte etterspørselen med flest mulig norskproduserte varer.

I GreenRoad-prosjektet, finansiert av Norges Forskningsråd og koordinert av NIBIO, forskes det tverrfaglig for å identifisere nåværende status, muligheter, flaskehalser og mulige transformasjonsveier for frukt- og grønnsaksproduksjonssystemer mot økt og langsiktig økonomisk, sosial og miljømessig bærekraft for hele sektoren.

NORSUS er ansvarlig for å evaluere den nåværende miljømessige, økonomiske og sosiale bærekraften til hagebruksproduksjon med gulrot- og epleproduksjon som case. Alternativer for å forbedre bærekraften for disse produksjonssystemene vil bli identifisert og virkningene av økt produksjon vil også bli vurdert. Målet er at utvidelsen av produksjonen av norsk produksjon av frukt og grønnsaker skal være så bærekraftig som mulig.

Prosjektet involverer en rekke ulike disipliner (biologi, geografi, økonomi og sosiologi) som vil samarbeide i ulike arbeidspakker. Det er et sterkt engasjement fra næringslivet og nasjonale og internasjonale forskningspartnere. Partnere og interessenter vil være involvert gjennom hele prosjektet i fokusgrupper og andre former for deltakende forskning, og deres tilbakemeldinger vil bidra til å utvikle innovasjonsplattformer og veier mot GS35.