Søk

Artikler
15.04.2024

Forfattere: Clara Valente og Mehrdad Ghorbani Mooselu

Det er avgjørende å foreslå og diskutere digitale løsninger for å gjøre sosial livsløpsvurdering (S-LCA) enklere å implementere for industrien. Den økende interessen for sosial bærekraft sammen med mangel på enkle og tidsbesparende digitale løsninger for bedrifter til å strømlinjeforme og kvantifisere S-LCA, gjør det nødvendig å utvikle digitale løsninger for innsamling, systematisering og analyse av bærekraftsdata.

Hovedmålet med SoBOS-prosjektet er å legge til rette for at bedrifter kan oppnå sine mål om sosial bærekraft gjennom enkle og tidsbesparende løsninger som visualiserer effekten av gjennomførte tiltak og inkluderer automatisk datainnsamling, maskinlæring, bruk av digitale tvillinger og big data.

Indikatorene relatert til arbeidere og lokalsamfunn ble prioritert for datainnsamling, og de inkluderte både kvantitative og kvalitative indikatorer. Våre funn tyder på at kvantitative målinger har høyere sannsynlighet for å bli integrert i det digitale systemet, mens kvalitative indikatorer, som viser variasjoner i definisjoner på tvers av bransjer, resulterer i et bredere spekter av fokusområder.

Noen sosiale aspekter som er studert i denne studien, – balanse mellom arbeid og privatliv, den fysiske og psykiske velværen til ansatte, og fremming av ulike typer mangfold – er vanskeligere å integrere i et digitalt rammeverk.

Begrensninger for ulike indikatorer og muligheter for datainnsamling ble diskutert sammen med Grayn og involverte industripartnere.


Les mer om prosjektet her

Artikler
20.02.2024

Sommeren 2023 offentliggjorde Regjeringen at det skulle settes av minst en milliard kroner til forskning på kunstig intelligens (KI). Forrige uke vedtok forskningsrådets styre at KI-milliarden skal brukes til å opprette fire til seks forskningssentre.

Økt bruk av KI kan føre til store endringer i samfunnet. Men hvordan kan vi vite at endringen bidrar til en bærekraftig utvikling? Ved å bruke livsløpsvurderinger kan potensielle fordeler veies opp mot ulemper.

Utvikling og bruk av KI-modeller krever prosessering av store datamengder. For å få til det, må det etableres datasentre som består av mange servere. Et datasenter bruker store mengder energi og vann til drift og nedkjøling. Den digitale infrastrukturen består dessuten av elektroniske produkter som inneholder kritiske råmaterialer. Dette er ressurser som det kan bli mangel på i fremtiden, både på grunn av at det finnes små mengder og en mulig begrenset tilgang i fremtiden.

I Klimautvalget 2050 sin NOU: «Omstilling til lavutslipp – Veivalg for klimapolitikken mot 2050», anbefales det at alle beslutninger må ta utgangspunkt i at alle ressurser er knappe i utviklingen mot et lavutslippssamfunn. Dette gjelder kraft, areal, metaller og mineraler. Samtidig som en KI-satsing potensielt kan bidra til ressursoptimalisering innenfor noen områder, vil det medføre et press på alle disse ressursene.

Vi i NORSUS mener at deler av KI-millarden bør brukes til analyser som kan bidra til beslutningsstøtte for hvilke områder av samfunnet der det kan være fornuftig å prioritere utvikling av KI-tjenester. Det vil være viktig å inkludere et bredt spekter av miljøbelastninger og sosiale forhold. Livsløpsmetodikk er godt egnet til å kunne å gjøre slike vurderinger.

Les mer om hva NORSUS jobber med innenfor KI og digitalisering her

Publikasjon
24.01.2024

Denne rapporten er utviklet av Sustainability Lab på Universitetet i Oslo, Institutt for Informatikk og NORSUS. Den viser resultatene fra livsløpsvurderinger (LCA) av to av de vanligste digitale produktene: bærbar datamaskin og mobiltelefon. Vi analyserte miljøpåvirkningene fra alle fasene i livsløpet til de to produktene: råvareuttak, produksjon, transport, bruk og avfallshåndtering. Studien tar utgangspunkt i at de digitale enhetene brukes i Norge.

Tre miljøpåvirkningskategorier ble inkludert: klimaendringer, kumulativ energibruk og mineralressursknapphet. Vi sammenliknet en lineær strategi (ingen reparasjon) med de mest relevante reparasjonsalternativene. Med lineær strategi mener vi at en organisasjon rett og slett kjøper de digitale produktene de trenger, og sender de til avfallshåndtering når de ikke lenger er i bruk. Vi har definert sirkulær strategi som en strategi der en organisasjon igangsetter tiltak for å reparere og forlenge levetiden til sine digitale produkter så langt det er mulig.

Miljøpåvirkningene ble beregnet per år per digitale enhet. I tillegg beregnet vi påvirkning for 100 og 1000 mobiltelefoner og bærbare datamaskiner. Dette vil gjøre det enkelt for organisasjoner i Norge å beregne miljøgevinstene ved å implementere en sirkulær, reparasjonsbasert strategi sammenliknet med en lineær strategi. Rapporten avsluttes med en kort casestudie som baserer seg på Universitetet i Oslo, en institusjon med 7 000 ansatte og en beregning av reduksjon av klimagassutslipp dersom alle nordmenn bruker mobiltelefonen og datamaskinen sin et eller tre år lenger.

Artikler
24.01.2024

Både tilliten til forskning og teknologi, samt samfunnets aksept for nye forskningsbaserte innovasjoner, er avhengig av høy etisk standard i forskningen. Dette er grunnen til at forskningsprosjekter undergår etisk vurdering. Selv om dagens etikkvurderingsinfrastruktur inkluderer erfarne medlemmer med ekspertise innenfor tradisjonelle forskningspraksiser, så er ikke dette systemet tilpasset nye teknologier og transformativ forskning som kan resultere i nye menneskerettigheter, for eksempel digitale rettigheter. Derfor er det et behov for at etikkomitésystemet utvikles til å dekke dette området og kunne støtte innovasjonsprosesser i å inkludere disse nye menneskerettighetene.

Dette er utfordringen vårt nye EU-prosjekt CHANGER skal takle. Prosjektet er ledet av det greske National Centre for Scientific Research ‘Demokritos’, og inkluderer 18 partnere fra hele Europa, samt fra Brasil. Prosjektets kick-off-møte fant sted i Aten denne uken, der NORSUS’ nyeste medarbeider professor Matthias Kaiser og direktør/seniorforsker Ellen-Marie Forsberg deltok.

De første oppgavene i prosjektet vil være å evaluere hvor godt dagens europeiske etikkvurderingssystem er rustet for nye teknologier som involverer nye etiske utfordringer, inkludert kunstig intelligens, genredigering, menneskelige organoider, osv., samt nye transdisiplinære forskningspraksiser. Dette vil gi et grunnlag for å identifisere behov for nye verktøy og tilnærminger. 

Vi ser frem til å sette i gang arbeidet i dette innovative prosjektet for en oppgradering av det europeiske forskningsetikksystemet!

Artikler
11.01.2024

Clara Valente, Rannvá Danielsen, Anna Woodhouse, Fredrik Moltu Johnsen og Ellen-Marie Forsberg har nylig publisert en artikkel om de mulige sosiale effektene av et autonomt robotsystem (ARS) i slakterier, der de sammenligner scenarier før og etter implementering. Arbeidet er en del av Robutcher-prosjektet finansiert av EUs forsknings- og innovasjonsprogram Horisont 2020.

Resultatene antyder betydelig forbedring i sosial faktorer når man går fra konvensjonell behandling av kjøtt til ARS. Alle underkategoriene fra de utvalgte interessentkategoriene skåret høyere etter ARS-scenariet. De mest forbedrede sosiale underkategoriene var helse og sikkerhet, samt tilgang til immaterielle ressurser. Det ble identifisert betydelig forbedring i sosiale underkategorier som arbeidstimer, frihet til å organisere seg kollektivt og forhandle kollektivt, samt rettferdig lønn. Det ble identifisert en moderat forbedring i sosiale underkategorier som like muligheter og diskriminering, ansettelsesforhold og migrasjon og omlokalisering.

Det forventes at ARS vil redusere skaderisikoene som arbeidere utsettes for i et konvensjonelt slakteri og redusere sykefraværet, men det vil også kreve opplæring, tilpasning av nye utdanningsprogrammer og organisatoriske endringer i industrien.

Les mer her: https://link.springer.com/article/10.1007/s11367-023-02256-9

Artikler
12.12.2023

I september ble EU-prosjektet RoBUTCHER avsluttet med et vellykket ‘final review’-møte der vår interne prosjektleder, seniorforsker Clara Valente deltok.

RoBUTCHER-prosjektet, som ble ledet av NMBU, utviklet en slakterobot basert på kunstig intelligens som kan lære seg å løfte, gripe og kutte opp kjøtt på samme måte som en slakter gjør. I dette prosjektet anvendte NORSUS en metode kalt sosial livløpsanalyse (Social Life Cycle Assessment – S-LCA) for å vurdere dagens slakteripraksiser sammenlignet med et scenario der det autonome systemet er implementert.

‘final review’-møtet, 8. september 2023 på det danske Teknologisk Institut, Taastrup, Danmark

Hva vi gjorde i prosjektet

Flere sosiale kategorier og indikatorer var vurdert basert på en referanseskala. Forskjellige teknikker for datainnsamling av sosiale indikatorer ble brukt, slik som en spørreundersøkelse, individuelle og fokusgruppeintervjuer, tilbakemeldinger fra en referansegruppe fra industrien og tradisjonell datainnsamling fra litteraturen og databaser.

Fokusgruppeintervjuene ble holdt med norske og tyske interessenter, og det ble også arrangert en internasjonal gruppe. Disse dreide seg om hvordan roboten ville fungere i praksis, hvordan systemet kunne gjøres trygt og effektivt for slakteriarbeidere, hvilken type ledelse som vil være nødvendig, hvilken opplæring ansatte må få for å operere med det nye systemet, og hvordan dette systemet kunne føre til mer kjønnsbalanse på slakteriene.

I tillegg har NORSUS presentert arbeidet på flere internasjonale konferanser, som den 7. og 8. internasjonale konferansen på S-LCA.

Resultater

Blant de viktigste resultatene fant vi at RoBUTCHER-systemet antagelig vil ha betydning for jobbkvalitet der arbeidsmiljøet vil forbedres på grunn av bedre ergonomi (spesielt knyttet til tunge løft), som vil føre til lavere skaderisiko, lavere sykefravær og økt sikkerhet. En annen mulig forbedring vil være knyttet til mulighet for faglig utvikling ettersom betjeningen av og samhandlingen med roboten vil kreve ny kompetanse. 

Det vil fortsatt være behov for kompetanse til seniorene i slakteribransjen, men arbeidet vil kanskje oppleves som mer interessant for yngre og rekruttering av unge til bransjen vil kanskje bli enklere enn i dag.

Selv om det automatiserte slakterisystemet vil gjøre det fysisk enklere for kvinner å jobbe på slakterier, vil muligens ikke innføringen av det automatiserte slakterisystemet i seg selv forbedre kjønnsbalansen på slakterier ettersom kvinner er også underrepresentert i denne typen studier og yrker.


Les mer om forskningen

Prosjekt
26.08.2021

Prosjektet går ut på å finne og analysere casestudier om måling av gjenbruk og digitalisering over hele Norden.

Artikler
07.12.2020

Velkommen til webinar om utfordringer ved å utvikle og bruke kunstig intelligens på en ansvarlig måte. Webinaret innledes av Max Erik Tegmark (MIT), Virginia Dignum (Uni. Umeå), Luc Steels (ICREA), Cecilie Mathiesen (Research Council of Norway) og Walter van de Velde (European Innovation Council), og paneldebatten styres av NORSUS-direktør Ellen-Marie Forsberg og professor Alexander Gerber fra Rhein-Waal-universitet. For mer informasjon og registrering se her.

Prosjekt
05.06.2020

Målet med prosjektet er å være i stand til å benytte digitaliseringsteknologi til å skape transparente kontrakter for sporing av fornybar energi mellom produsenter og energibrukere som stimulerer til ny, fornybar energiproduksjon. 

Markedet for fornybar energi med opprinnelsesgarantier skaper en økonomisk merverdi for produsenter av fornybar energi. Hensikten er at denne gevinsten investeres i ny og økt fornybar produksjon. I dag finnes det ingen garantier for dette, og mye av den økonomiske gevinsten som skapes forsvinner på ferden fra bruker til produsent. I dette prosjektet er det tatt initiativet til å utvikle en teknologi for å gjøre ordningen mer pålitelig og effektiv. 

I DINGO skal det utvikles et digitalisert sporingsverktøy som kobler produsenter og energibrukere tettere sammen. Dermed skal bevisste energibrukere kunne gjøre aktive valg og bruke sin forbrukermakt til å flytte energimarkedet i en mer fornybar retning. 

Prosjektet er finansiert av konsortsiet og midler fra Oslofjordfondet, og prosjektperioden er fra medio 2018 til og med første kvartal 2021.  

Becour AS er prosjekteier og samarbeidspartnerne er NORSUS AS, Vestlandsforsking, NMBU, Østfold Energi AS, Zephyr AS, Lyse Produksjon AS og Sariba AS.

Seniorforsker Synnøve Rubach er vår medarbeider i prosjektet. Vår rolle i prosjektet er tilknyttet bl.a. økodesign verktøy, strategiske- og miljøvurderinger og Business Canvas 

Prosjekt
05.06.2020

Gjennom økt fokus på bærekraftig innovasjon og sirkulær økonomi stilles det stadig strengere miljøkrav til virksomheter, og utviklingen av bærekraftige produkter er en forutsetning for å lykkes i markedet. Fornybar energi vil i slike perspektiver ikke være utelukkende miljøvennlige i kraft av å være fornybar, men det blir nødvendig også å inkludere miljøaspekter knyttet til produkter og tjenester i hele verdikjeden til produksjon og distribusjon av fornybar elektrisitet.

Miljøvennlig distribusjon av fornybar el er et treårig prosjekt (oppstart i 2019) der ABB AS i Skien skal styrke sin konkurransekraft ved å bygge kunnskap om miljøvurderingsmetoder og implementere disse i egen produktutvikling. Dette skal skje gjennom å anvende nyutviklede digitale verktøy. Prosjektet er et samarbeid med NORSUS AS og LCA.no AS. Det er et overordnet mål at denne metodikken blir felles for hele høyspentsektoren både nasjonalt og internasjonalt.  Prosjektet er finansiert av Oslofjordfondet.