Søk

Publikasjon
31.01.2023

NORSUS har undersøkt litteraturen om PHA og vurdert mikroplastproblematikken knyttet til bruken av det som erstatning for konvensjonell plast for mulchfilm, geotekstiler, gjødsel med kontrollfrigjøring og dolly-tau. Denne rapporten oppsummerer funnene basert på litteraturen og en grov MFA utført for disse produktene.

Publikasjon
27.10.2021

This report is a deliverable for the Dsolve Centre for Research-based Innovation (CRI), Work Area 5 Circularity of bio-based, biodegradable, and non-degradable plastics. More specifically, this report documents Tasks 5.1.1 and 5.3.2.
The existing mass flow research concerning the fate of plastics in fishing gear used in the Norwegian commercial fishing and aquaculture industry is summarised in this report. Loss of fishing gear and aquaculture equipment can lead to ghost fishing and emission of microplastics affecting life below water.

Plastic flows in commercial fishing gear and aquaculture can be categorized in four groups: a) new fishing gear, b) repaired materials, c) collected gear delivered to waste treatment, and d) lost equipmentseparated into loss from wear and tear, documented loss, and undocumented loss. Figure 1 gives an overview of the quantified and unquantified flows of plastics in the commercial fishing and aquaculture industry.

Prosjekt
15.12.2020

Myndighetenes mål om økt biogassproduksjon vil også føre til økte mengder biorest. En god håndtering av bioresten har betydning både for økonomi, klimagassutslipp og ressurseffektiviteten til verdikjeden, og en god avsetning på bioresten har vist seg å være en betydelig barriere for flere norske biogassanlegg.
Flere steder i landet er det i ferd med å etableres biogassanlegg som skal basere seg på nye råstoffer slik som fiskeensilasje og fiskeslam, i tillegg til husdyrgjødsel. Det er begrenset kunnskap om hvordan disse råstoffene påvirker kvaliteten på bioresten, både med tanke på næringsinnhold og innhold av uønskede stoffer.
Hensikten med prosjektet Biorest fra nye marine råstoffer og husdyrgjødsel: Bruksanbefalinger for landbruket er å bidra til økt kunnskap om hvordan de nye råstoffene til biogassproduksjon påvirker kvaliteten og kommunisere eksisterende kunnskap til landbruket. Dette skal gjøres gjennom å innhente informasjon fra eksisterende anlegg og å gjennomføre prøvetaking og analyse av bioresten på nye anlegg. Dette skal lede frem til en biorestguide for landbruket som skal oppsummere fordeler og ulemper, anvendelsesområder og begrensninger for biorest fra ulike råstoffer.
Videre skal prosjektet oppskalere kunnskapen fra enkeltanlegg til et nasjonalt nivå og utvikle en nasjonal anbefaling for hvordan ulike biorestprodukter bør anvendes med utgangspunkt i lokalisering og kvalitet.

Rapporter fra prosjektet

Biorest fra marine råstoffer og husdyrgjødsel: Klimapåvirkning og gjenvinning av nitrogen og fosfor (NORSUS).

Biorest fra marine råstoffer: Kjemisk sammensetning og gjødselkvalitet (NIBIO)

Prosjekt
26.10.2020

Dsolve – Senter for forskningsdrevet innovasjon blir ledet av Fakultetet for biovitenskap, fiskeri og økonomi ved UiT – Norges arktiske universitet. Senterets visjon er å redusere plastsøppel og tilhørende problemer som spøkelsesfiske, mikro- og makroplast forårsaket av fiskeri og havbruk. Målet er at tradisjonell plast i disse sektorene kan erstattes med nye bionedbrytbare materiale.

Senteret skal utvikle forskningsbaserte løsninger og hjelpe industrien med å utvikle bærekraftige innovasjoner for det globale markedet, herunder:

  • Utvikling av nye plasttyper (polymerer for fiber til tråd, nett og tauverk m.v)
  • Teste styrke, holdbarhet og nedbrytning av nye materialer
  • Grundige forsøk på fiskefartøy og oppdrettsanlegg for å avklare effektivitet, holdbarhet og brukervennlighet for bionedbrytbare redskaper
  • Analyser av motivasjon og effekt av insentiver for å ta i bruk nye materialer i sjømatnæringen
  • Teste og analysere gjenvinnbarheten av materialer til fiskerinæringen
  • Resultatformidling for å gjøre det lettere for næringsaktørene å ta i bruk bionedbrytbare materialer.

Prosjekteier og koordinerende forskningsansvarlig enhet er UiT – Norges arktiske universitet. Videre består senteret av 14 industripartnere fra fiskeri, havbruk og utstyrsleverandører, fem nasjonale forskningsinstitusjoner, fire internasjonale forskningsinstitusjoner, samt flere offentlige etater og næringsorganisasjoner.

Her er prosjektets hjemmeside.

Publikasjon
02.05.2019

In 1998 Ostfold Research performed a comprehensive LCA study of electricity from 8 Norwegian hydropower stations, including the distribution net and losses by distribution on high and low voltage, respectively (Vold et al., 1998). Emissions from inundation of land were not included due to limited research. At that time, no PCR was available for hydroelectricity. In 2007 Ostfold Research updated completely the LCA for one of the studies (Trollheim) and in 2011 a lifetime adjustment was performed for the 7 other LCA’s to be in line with the last version of the PCR for hydroelectricity (PCR 2007:08). In 2011 NVE made LCA’s of electricity from 2 additional hydropower stations. The 10 hydropower stations represented 4,3 % of the Norwegian hydropower production (NVE, 2010).T

The aim of this study is thus to model the average Norwegian hydropower production based on LCI data from the available LCA’s and to include/update GHG emissions from inundation of land.

Prosjekt
08.11.2016

Dette skal oppnås ved å studere metoder for økt utnyttelse av fiskeråstoff i produksjon, utvikle og implementere miljø- og økonomisk lønnsomme transport/distribusjonsløsninger, samt produkt- og kundetilpasset emballeringsløsninger for forbrukerpakninger. Redusert matsvinn vil oppnås ved å sikre god kvalitet, mattrygghet og holdbarhet. Prosjektet er et Innovasjonsprosjekt for Næringslivet og er finansiert  av Forskningsrådet og deltagende bedrifter

Publikasjon
01.01.2015

Hensikten med prosjektet er å se på muligheten for å utveksle vannstrømmer mellom de tre bedriftene Frevar KF, Denofa AS og Kronos Titan AS, som alle er lokalisert på Øra i Fredrikstad. Ideen er at avløpsvannet fra en bedrift kan benyttes videre i en annen prosess hos en av de andre bedriftene på området. Problemstillingen er da om ulike avløpsvannstrømmer har en kvalitet som gjør dem nyttbare for andre prosesser. Prosjektet bygger på tanken om industriell økologi, hvor industrien skal etterligne naturlige økosystemer, der ingen materialer går til spille. Målet med prosjektet er å redusere den totale mengde avløpsvann hos de tre bedriftene, samt å skape et tettere samarbeid mellom bedriftene på Øra for å få til lønnsomme løsninger for miljøet.

Industriell økologi er et begrep som er basert på den naturlige økologien der systemet som helhet ikke har avfall. Naturen er innordnet slik at «avfall» fra en organisme benyttes av andre slik at alle ressurser utnyttes fullt ut. Man ønsker å etterligne naturen ved å lage et system der avfall fra en bedrift kan benyttes som råvare eller ressurs hos en annen. Fullt ut sirkulær økologi uten avfall vil ikke være mulig å få til i industrien, men ved å gjøre endringer i de ulike bedriftenes prosesser og gjenbruke ressurser vil det være mulig å redusere avfallet, samtidig som man vil ha et mindre behov for jomfruelige råvarer.

Vann er ikke den viktigste råvaren i prosessene hos bedriftene, med unntak av Frevar KF som i noen av sine prosesser renser drikkevann og avløpsvann, men vann er en viktig ressurs for at prosesser og produksjonssystemer skal fungere optimalt, særlig har bedriftene et stort behov for kjølevann. Rent vann er en begrenset ressurs globalt sett og med en kraftig befolkningsvekst og økende velstand i utviklingsland vil behovet for rent vann øke i årene fremover. En reduksjon i vannforbruk vil derfor være positivt globalt sett, selv om vi i Norge har god tilgang på rent vann. Gjenbruk av vann vil antagelig også føre til at en mindre mengde forurenset vann slippes ut i elver, innsjøer og hav, og vil ha en positiv miljøeffekt både lokalt og globalt.

De tre bedriftene som inngår i prosjektet i første omgang er Frevar KF, Kronos Titan AS og Denofa AS. Frevar KF renser drikkevann til, og avløpsvann fra, husholdninger i Fredrikstad kommune. Bedriften er også ansvarlig for avfallshåndtering og energigjenvinning i kommunen. Denofa AS produserer soyamel, soyaolje og lecithin fra soyabønner, mens Kronos Titan AS produserer titandioksid.

I år 2000 ble det gjennomført et lignende prosjekt om utveksling av vann og energi, og en rekke data ble samlet inn. De tre bedriftene, sammen med noen flere, samlet inn data om alle vannstrømmer som gikk ut og inn av hver bedrift. Informasjonen om strømmene inneholdt type vann, bruksområde, vannmengde (m3/år), temperatur og kvalitet. Gjennom telefonsamtaler og epostkorrespondanser med de tre bedriftene har datagrunnlaget fra 2000 blitt revidert, og de andre bedriftene som inngikk er her utelatt. All informasjonen om avløpsstrømmene, vannbehovene og mulige utvekslinger mellom bedriftene finnes i Excel filen «Vannstrømmer_Øra2015», men er også summert opp her.