Søk

Artikler
04.11.2020

The explorer har intervjuet vår Forskningssjef Hanne Lerche Raadal som forklarer hvordan vår forskning analyserer det totale klimafotavtrykket fra norsk vannkraft ved bruk av LCA (Life Cycle Assessment).

Prosjekt
12.10.2020

Triple Panel Buildings utvikler et byggekonsept basert på sement, stål og gjenbrukt plast hovedsakelig for utviklingsland på den sørlige halvkule. Byggesystemet skal dermed løse behovet for å hindre plastavfall på avveie, skape arbeidsplasser i flere ledd lokalt, bidra til boligbygging i lav- og mellominntektsland, og handle alt av råvarer lokalt for å stimulere lokaløkonomien. Hovedmålet med dette forprosjektet er en skisse av hvordan bærekraften for byggesystemet skal måles i et globalt perspektiv, en vurdering av Triple Panels prestasjon i henhold til målemetoden, og identifisere hvilke elementer som krever videre undersøkelser.

Artikler
12.10.2020

Norsk klimastiftelse, Norges grønne tankesmie, ble etablert i 2010 og jobber for et samfunn uten utslipp av menneskeskapte klimagasser.

NORSUS har fulgt Klimastiftelsen i flere år, og er imponert over det viktige arbeidet og all formidlingsaktiviteten som drives av stiftelsen. «Vi er stolte over å bli medlem og håper og tror vi kan bidra med vår kompetanse og forskning inn i stiftelsens arbeid», sier Forskningssjef Hanne Lerche Raadal, som møter i Rådet på vegne av NORSUS.

«Vi er glade for at NORSUS nå er medlem i vårt Råd. I strevet med å få fart på energiomstillingen og nå klimamålene er det helt avgjørende at vi på alle nivåer i samfunnet tenker nytt rundt bruk av ressurser. NORSUS byr på utstrakt kompetanse om sirkulærøkonomi og bærekraft, kunnskap som bør inn i all samfunnsplanlegging. Vi er svært glade for å få dette perspektivet sterkere inn i Rådet vårt», sier Lars-Henrik Paarup Michelsen, daglig leder i Norsk klimastiftelse. Les mer hos Norsk Klimastiftelse.

Artikler
10.09.2020

Kari-Anne Lyng fra NORSUS er den norske representanten for IEA Bioenergy Task 37 Energy from biogas, som er en internasjonal gruppe som jobber med spredning av kunnskap om biogass på tvers av medlemslandene. IEA Task 37 gjennomførte fra 9.-til 11. september 2020 sitt halvårlige møte. Møtet skulle opprinnelig vært i Sveits, men ble avholdt elektronisk på grunn av koronaviruset.

Møtet ble avholdt i forbindelse med avslutningskonferansen til SCCER Biosweet (Swiss Competence Center for Bioenergy Research), hvor Kari-Anne holdt presentasjonen Life Cycle Assessment of the Products and Services of an Anaerobic Digestion Plant basert på resultater forskningsprosjektet Bærekraftig Biogass og rapporten Livsløpsvurdering av produktene og tjenestene til Den Magiske Fabrikken. – Avfalls- og gjødselhåndtering, biodrivstoff, biogjødsel og bio-CO2.

Den norske deltakelsen i IEA Bioenergy Task 37 er finansiert av Enova og av medlemmene i den norske referansegruppen: Greve Biogass, Biokraft Skogn, Biogass Oslofjord, VEAS, NIBIO og Innovasjon Norge. Les mer om IEA Bioenergy Task 37-deltakelsen her.

Prosjekt
10.09.2020

Kari-Anne Lyng fra NORSUS deltar som norsk representant i International Energy Agency (IEA)  Task 37 Energy from biogas i perioden 2020-2021.

Task 37 er en internasjonal gruppe som jobber med spredning av kunnskap om biogass på tvers av medlemslandene. I perioden 2019-2021 er følgende temaer prioritert:

  1. Energy Systems: Biomethane as a transport fuel/Technical requirements for integration of biogas systems into the energy system.
  2. Sustainability and Environment: Green gas certification & sustainability criteria/Good Management Practice of the anaerobic digestion facility.
  3. Integration of anaerobic digestion into processes: Integration of anaerobic digestion into agricultural sector/Increasing the range of feedstocks for anaerobic digestion/Integration of anaerobic digestion into biorefineries

IEA Bioenergy Task 37 utvikler tekniske rapporter om ulike temaer relatert til biogass, formidler case stories til inspirasjon, og sammenstiller statistikk og informasjon om produksjon og bruk av biogass i hvert medlemsland.

Den norske deltakelsen i IEA Bioenergy Task 37 er finansiert av Enova og av medlemmene i den norske referansegruppen: Greve Biogass, Biokraft Skogn, Biogass Oslofjord, VEAS, NIBIO og Innovasjon Norge. Les mer om IEA Bioenergy Task 37.

Prosjekt
05.06.2020

Målet med prosjektet er å være i stand til å benytte digitaliseringsteknologi til å skape transparente kontrakter for sporing av fornybar energi mellom produsenter og energibrukere som stimulerer til ny, fornybar energiproduksjon. 

Markedet for fornybar energi med opprinnelsesgarantier skaper en økonomisk merverdi for produsenter av fornybar energi. Hensikten er at denne gevinsten investeres i ny og økt fornybar produksjon. I dag finnes det ingen garantier for dette, og mye av den økonomiske gevinsten som skapes forsvinner på ferden fra bruker til produsent. I dette prosjektet er det tatt initiativet til å utvikle en teknologi for å gjøre ordningen mer pålitelig og effektiv. 

I DINGO skal det utvikles et digitalisert sporingsverktøy som kobler produsenter og energibrukere tettere sammen. Dermed skal bevisste energibrukere kunne gjøre aktive valg og bruke sin forbrukermakt til å flytte energimarkedet i en mer fornybar retning. 

Prosjektet er finansiert av konsortsiet og midler fra Oslofjordfondet, og prosjektperioden er fra medio 2018 til og med første kvartal 2021.  

Becour AS er prosjekteier og samarbeidspartnerne er Østfoldforskning AS, Vestlandsforsking, NMBU, Østfold Energi AS, Zephyr AS, Lyse Produksjon AS, RECS International, Turku School of Economics og Sariba AS.  
 

Seniorforsker Synnøve Rubach er vår medarbeider i prosjektet. Vår rolle i prosjektet er tilknyttet bl.a. økodesign verktøy, strategiske- og miljøvurderinger og Business Canvas 

Prosjekt
05.06.2020

Gjennom økt fokus på bærekraftig innovasjon og sirkulær økonomi stilles det stadig strengere miljøkrav til virksomheter, og utviklingen av ærekraftige produkter er en forutsetning for å lykkes i markedet. Fornybar energi vil i slike perspektiver ikke være utelukkende miljøvennlige i kraft av å være fornybar, men det blir nødvendig også å inkludere miljøaspekter knyttet til produkter og tjenester i hele verdikjeden til produksjon og distribusjon av fornybar elektrisitet.

Miljøvennlig distribusjon av fornybar el er et treårig prosjekt (oppstart i 2019) der ABB AS i Skien skal styrke sin konkurransekraft ved å bygge kunnskap om miljøvurderingsmetoder og implementere disse i egen produktutvikling. Dette skal skje gjennom å anvende nyutviklede digitale verktøy. Prosjektet er et samarbeid med NORSUS AS og LCA.no AS. Det er et overordnet mål at denne metodikken blir felles for hele høyspentsektoren både nasjonalt og internasjonalt.  Prosjektet er finansiert av Oslofjordfondet.

Publikasjon
29.10.2019

This study is part of the Re-Invest project and aims to assess the greenhouse gas emissions of a considered number of both renewable and non-renewable electricity generation technologies over a life cycle perspective. The considered technologies are the following:

  • Renewable electricity generation
  • Wind power
  • Photovoltaic power
  • Concentrated Solar Power
  • Hydropower
  • Wave power
  • Tidal power
  • Geothermal power
  • Non-renewable electricity generation
  • Coal power
  • Natural gas power

The main findings of the analysis are summarized as follows:

Wave and photovoltaic power present the highest contribution to GHG emissions for the considered renewable electricity generation technologies, with an average value of 55.9 and 50.9 g CO2-equivalent per kWh, respectively. Wind power, on the other hand, presents the lowest contribution to GHG emissions with an average contribution of 14.4 and 18.4 g CO2-equivalent per kWh for onshore and offshore locations, respectively. Hydropower presents the second lowest contribution to GHG emissions with reservoir plants presenting an average contribution of 21.4 g CO2-equivalent per kWh and run-of-river plants an average contribution of 19.1 g CO2-equivalent per kWh. Nonetheless, in comparison with the non-renewable technologies, renewable technologies present much lower GHG emissions.

The results show that for renewable technologies, infrastructure is the most contributing life cycle phase to the total GHG emissions, with a contribution up to 99%, while from non-renewable technologies the operation phase is the most contributing one, with a contribution ranging from 80 % to 90 %.

The results also show that the GHG emissions might present significant variations within the same technology. As discussed throughout the report, such variations may be linked to differences according to “real variations”, such as local conditions (e.g. wind and solar conditions), national/regional energy mixes used for the manufacturing of materials, etc. However, the differences might be increased by varying methodological assumptions, such as data sources and degree of specific data used for the assessment, the assumed technologies’ lifetime, end-of-life assumptions, as well as the energy mixes considered for the production and assembly phases in the analysis.

When implementing renewable electricity technologies into the future smart energy systems, critical parameters for choosing technology according to GHG emissions, should be based on both local conditions (where the plant is assumed to be built) as well as impacts from production/building phase (infrastructure impact). This means that it is important to be aware about the origin of the raw materials (what is the relevant electricity mix used?), the transport of the raw materials to the assembling plant (what is the travelled distance?) and what is the type of transport used, including vehicle’s size class, category, capacity, type of fuel and its average consumption?), the location of the assembling plant (what are the energy requirements and their sources? How are the waste fractions handled and further treated?), what are the end-of-life options, etc. Furthermore, local parameters such as wind and sun conditions for the plants should be considered, as these are critical in order to utilize the installed electricity technology (and thus the already invested impacts) as much as possible.

Finally, it should be emphasised that this report assesses the considered technologies only from a greenhouse gas perspective which means that other environmental impact categories are not included.

Publikasjon
02.05.2019

In 1998 Ostfold Research performed a comprehensive LCA study of electricity from 8 Norwegian hydropower stations, including the distribution net and losses by distribution on high and low voltage, respectively (Vold et al., 1998). Emissions from inundation of land were not included due to limited research. At that time, no PCR was available for hydroelectricity. In 2007 Ostfold Research updated completely the LCA for one of the studies (Trollheim) and in 2011 a lifetime adjustment was performed for the 7 other LCA’s to be in line with the last version of the PCR for hydroelectricity (PCR 2007:08). In 2011 NVE made LCA’s of electricity from 2 additional hydropower stations. The 10 hydropower stations represented 4,3 % of the Norwegian hydropower production (NVE, 2010).T

The aim of this study is thus to model the average Norwegian hydropower production based on LCI data from the available LCA’s and to include/update GHG emissions from inundation of land.

Publikasjon
01.11.2018

Biogas production through anaerobic digestion of organic waste and manure can potentially reduce greenhouse gas emissions in several sectors such as the waste, transport, energy and agricultural sector. The aim of this scientific paper was to study the effect of different levels of sector integration in biogas value chains, and to discuss how different policy measures and regulations influence the reduction of greenhouse gas emissions.

Environmental impacts and economic profit were calculated for four different biogas value chain configurations in Norway. Further, the most profitable scenario was used as a reference to calculate the economic incentives needed to make the other scenarios as profitable as the reference.

The results show that a broad integration of sectors is beneficial in terms of reduction of greenhouse gases. There is, however, a negative coherency between reduction of greenhouse gases and economic profitability when it comes to different levels of sector integration. The calculations showed that only a small increase in economic incentives are necessary to make biomethane for transport purposes as profitable as the reference. Inclusion of the agricultural sector into waste-based biogas value chains appears to be challenging and is likely to require greater incentives.

Link to the article.