Søk

Artikler
20.12.2021

Forskningsprosjektet DIgitalisert Node-trading med GO (DINGO) har vært gjennomført i perioden høsten 2018 til høsten 2021 i et samarbeid mellom Becour AS, NORSUS, Stiftinga Vestlandsforsking, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, Østfold Energi, Zephyr AS, Lyse produksjon AS, Sariba AS og Turku School of Economics. Gjennom prosjektet har det blitt utviklet en digital møteplass for store produsenter av grønn energi og bedrifter som vil fortelle omverdenen at de bruker fornybar kraft. NORSUS har ledet arbeidspakkene knyttet til systemutviklingen, og har tatt i bruk innovasjons- og organisasjonsfaglig forskning i gjennomføringen. Systemtenkning, som man også finner i verdikjedeanalyser og LCA, har i tillegg vært viktig for å «knekke koden» med kompleksiteten i forskningsutfordringene knyttet til oppbyggingen av matching mellom produksjon og forbruk av energi.

Les mer om prosjektet her.

Artikler
15.12.2021

Norge er på elbiltoppen i verden! Det er ingen andre land hvor elbiler utgjør en så stor andel av nybilsalget som her. At elbilen er utslippsfri i bruk betyr likevel ikke at elbilen i seg selv er klimavennlig. Ved bruk av livsløpsanalyser kan man vurdere ulike drivstoff/teknologier mot hverandre i et helhetlig perspektiv. Hør vår forskningssjef Hanne Lerche Raadal fortelle om på dette #Klimakvarteret.

#Klimakvarteret arrangeres av Norsk klimastiftelse og er et 15 minutters digitalt foredrag fra en forsker om et tema knyttet til klimaendringer eller klimaløsninger.

Publikasjon
07.12.2021

Waste 2 Power (W2P) – høyverdig energigjenvinning av plastavfall» (High quality energy recovery from plastic waste) is a pre-project (forprosjekt) in the regional development program FORREGION funded by the Research Council of Norway and administrated by Viken county council. The project begun with a collaboration between Vaia Miljø AS and NORSUS.

The project aims to understand the potential for commercializing a Waste to Energy prototype or Waste2Power (W2P) acquired by Vaia Miljø from Italy for energy recovery of waste and establish cooperation with relevant R&D actors. The project includes four main tasks covering the techno-economic analysis of the W2P technology (task 1), the development of an industrial plan based on the availability of plastic waste (task 2), a simplified environmental analysis by Life Cycle Assessment methodology (task 3), and the development of a plan for further research activities (task 4)”

Artikler
29.10.2021

Torsdag 28. oktober var NORSUS representert på Energidagen 2021 en karrieredag for studenter på NTNUs energiteknologiske utdanninger. Den arrangeres av Energi og miljøstudentenes linjeforening og EnergiKontakten. Våre forskere Irmeline de Sadeleer og Pieter Callewaert deltok på NORSUS’ stand der de fikk snakket med spennende og interesserte studenter. Vi er svært fornøyde med arrangementet, og ser frem mot spennende muligheter fremover – både i form av sommerjobb – og etter hvert forskerstillinger.

Prosjekt
26.10.2021

«Bære kraft med bærekraft» skal gi nettselskaper et rammeverk for kartlegging og dokumentasjon av miljømessig bærekraft for etablering, drift og vedlikehold og nedbygging med ombruk eller gjenvinning av komponenter.

Rammeverket skal kunne benyttes til å frembringe data og resultater for alt fra store, overordnede analyser av energisystemet, til helt detaljerte analyser og valg av enkeltkomponenter i for eksempel en transformator.

Resultatene fra prosjektet skal bidra til at nettselskapene får oversikt over hvilke miljøutfordringer som er relevante, slik at de kan utvikle strategier og sette mål for det miljømessige bærekraftsarbeidet internt.

Kravet til dokumentasjon av bærekraft øker både for enkeltaktører i energisektoren og for energisektoren som helhet.

Gjennom robuste, vitenskapelig funderte og utvalgte indikatorer for miljø- og ressursmessige effekter av nett, skal rammeverket kunne benyttes til å kommunisere med kunder, leverandører, og myndigheter.

Innovasjonen skal medføre at miljømessig bærekraft skal inngå som en viktig komponent i de deltagende nettselskapenes virksomhetsstyring slik at de er i stand til å gjøre endringer i systemet for distribusjon og transformasjon som fører dem i en bærekraftig retning.

Rammeverket skal også kunne benyttes til dokumentasjon av bærekraft samlet for nettvirksomheten i Norge.

De viktigste forskingsspørsmålene er:

  • Hvilke komponenter i nettet bidrar til miljømessige utfordringer knyttet til nettvirksomhet?
  • Hvordan kvantifisere arealbruk og arealendringer og mulige effekter på biologisk mangfold fra distribusjon av elektrisitet?
  • Hvilke miljøindikatorer med tilhørende beregningsmetoder er relevante for vurdering av miljøpåvirkning fra nettvirksomhet?
  • Hvordan kan miljøindikatorene brukes i nettselskapers strategiarbeid?

Resultatene fra prosjektet vil fortløpende tas i bruk i nettselskapenes strategiske mål og implementeres som vurderingskriterier i virksomhetsstyring, strategiplaner, samt i miljø- og klimaregnskapsrapportering.

Prosjektansvarlig er Energi Norge AS v/Ketil Sagen.

FoU-leverandører er NORSUS, NMBU og Geodata.

Nettselskapene som deltar i prosjektet er: Agder Energi Nett AS, BKK Nett AS, Elvia AS, Lede AS og Tensio TN AS.

Artikler
04.10.2021

På CIRED-konferansen presenterte Irmeline de Sadeleer noen resultater fra vårt felles forskningsprosjekt med ABB Electrification Norway. Vi har utført klimagassberegninger av et bryteranlegg der vi har anvendt fire ulike beregningsmetoder. Resultatene viser at de ulike metoden gir store forskjeller og vi stiller dermed spørsmålstegn ved hvordan en best løser denne utfordringen slik at produsenter og kunder kan produsere og bestille de mest miljøvennlige løsningene.

Temaet er ansett så interessant av konferansestyret at NORSUS ved Anne Rønning ble invitert til å sitte i panelet for en rundebordskonferanse med temaet «Green Network Solutions».

ABB har publisert en video som kort oppsummerer vårt paper.

Prosjektet er finansiert av Oslofjordfondet.

Publikasjon
31.08.2021

Denne rapporten er en del av forskningsprosjektet Bærekraftig biogass, som er finansiert gjennom Forskningsrådets EnergiX-program.

Opprinnelsesgarantiordningen for elektrisitet er en europeisk ordning som er videreført og styrket i det reviderte fornybardirektivet (2018/2001/EU, ofte referert til som RED II). Ordningen inngår som en del av det felles rammeverket i det indre energimarked i EØS-området. Den ble innført med EUs første fornybardirektiv i 2001 for å gi forbrukere et prinsipielt valg. En opprinnelsesgaranti er et bevis på hvilke kilder en gitt mengde strøm er produsert fra. Ordningen ble innført med EUs første fornybardirektiv (Direktiv 2001/77/EC) i 2001 og er videreført i de reviderte fornybardirektivene (Direktiv 2009/28/EC og 2018/2001/EU). I henhold til EUs Eldirektiv (Direktiv 2009/72/EC) skal alle kraftleverandører informere sine kunder om hvordan kraften de solgte foregående år ble produsert. Dette kalles en varedeklarasjon.

I det reviderte fornybardirektivet av 2018 (RED II, Artikkel 19) er ordningen for opprinnelsesgarantier utvidet til også å omfatte gass (inkludert hydrogen), i tillegg til elektrisitet og varme/kjøling.

Den viktigste forskjellen mellom et opprinnelsesgarantisystem for elektrisitet (som eksisterer i dag) og for biogass, er bærekraftskriteriene med tilhørende krav til massebalanse, som kreves for bioenergi dersom den skal kunne inkluderes i et lands måloppnåelse for fornybar energi.

Det pågår et arbeid med å revidere CEN-standarden EN 16325 Guarantees of Origin related to energy – Guarantees of Origin for Electricity til også å omfatte gass, hydrogen, samt kjøling/varme, som antas ferdigstilt i løpet av 2022. Vurderingen av opprettelsen av et system med opprinnelsesgarantier for biogass bør derfor avventes og sees i sammenheng med dette arbeidet. I ovennevnte standard er det foreløpig lagt til grunn at det er frivillig å rapportere på bærekraftskriteriene.

Uavhengig av om det vurderes å innføre et opprinnelsesgarantisystem for biogass, anbefales det derfor å starte arbeidet med å utvikle en nasjonal database/register for flytende og gassformig drivstoff (jfr. RED II/artikkel 28), som inkluderer rapportering av bærekraftskriteriene. Det anbefales at dette arbeidet sees i sammenheng med tilsvarende arbeid som skal settes i gang i Sverige (Energimyndigheten, 2019a), som også har en større andel av sitt biogassvolum offgrid (leveres ikke inn på fells gassnett). I tillegg bør arbeidet med utvikling og oppretting av et slikt register samkjøres med det systemet som Miljødirektoratet i dag har for alle som omsetter biodrivstoff og flytende biobrensel om rapportering oppfyllelse av bærekraftskriteriene, og med dagens rapportering fra norske biogassanlegg til Miljødirektoratet og SSB. Resultatene fra dette arbeidet vil danne et viktig grunnlag for en vurdering av en fremtidig kobling av et slikt registeret til et eventuelt opprinnelsesgarantisystem for biogass.

Artikler
17.08.2021

Seniorforskar Ingunn Saur Modahl har sagt ja til å sitte i styret for den nyoppretta foreninga CCUS Norge –  Norsk forening for miljø- og ressurseffektiv fangst, bruk og lagring av CO2.

CCUS Norge ein ikkje-kommersiell medlemsorganisasjon, og målet er å bygge kompetanse og dele erfaringar om miljø- og ressurseffektiv fangst, bruk og lagring av CO2. Foreninga er vitenskapleg orientert, og skal bidra til eit bedre klima og grønne arbeidsplassar. CCUS Norge skal kartlegge og sette i verk felles prosjekt, og fungere som eit nasjonalt kompetansesenter for CCS/CCUS. Medlemskap er åpent for alle og er spesielt retta mot industribedrifter, teknologileverandørar, rådgivarar og konsulentar, forskningsbedrifter og akademia. Stiftarane av foreninga er Borregaard, FREVAR, Kvitebjørn Bio-El, IFE, Østfold Energi, NORSUS, Sarpsborg Avfallsenergi, Biobe, Borg Havn og Stormkast Utvikling, og det første styremøtet vart gjennomført mandag 16. august 2021.

Publikasjon
09.08.2021

Produksjon av biogass fra husdyrgjødsel er et godt eksempel på et bærekraftig bioenergisystem: Det gir en sirkulær økonomi i form av lokal produksjon av organisk biogjødsel, samtidig som biogass kan brukes til å produsere varme, elektrisitet eller drivstoff. I tillegg bidrar det til å redusere lukt og metanutslipp fra lagring av husdyrgjødsel, og kan minimere avrenning som kan forårsake vannforurensning. Så hva skyldes det at husdyrgjødselressurser i liten grad brukes til biogassproduksjon? Egenskapene til gjødsel avhenger blant annet av husdyrtypen og gårdsdriften, noe som gir stor variasjon i  egenskapene til tilgjengelige gjødselressurser og kostnadene knyttet til å produsere biogass produsert fra husdyrgjødsel. For å illustrere dette har IEA Bioenergy publisert denne rapporten som undersøker potensialet for utnyttelse av husdyrgjødsel i biogassanlegg i syv land: Tyskland, Australia, Østerrike, Norge, Canada, Irland og Storbritannia. Disse landene har store variasjoner i type og omfang av biogassindustri, landbrukspraksis og klimatiske forhold. Håpet er at dette spekteret kan bidra til økt kunnskap  om biogassproduksjon fra husdyrgjødsel som kan være relevant for mange land globalt.

Publikasjon
07.07.2021

Denne rapporten er en del av prosjektet Mulighetsstudie CCS-klynga på Øra og regionalt, støttet av CLIMIT.
Utslipp av klimagasser fra menneskelig aktivitet er en av de viktigste miljøutfordringene i dette århundret. Den største kilden til klimagassutslipp er karbondioksid, en klimagass som har økt dramatisk de siste tiår, hovedsaklig som følge av bruk av fossil energi til energi og transport. CCS (carbon capture and storage/karbonfangst og lagring) er en måte å redusere klimagassutslipp på ved å fange og permanent lagre karbondioksid (CO2). CCU (carbon capture and utilization/karbonfangst og bruk) er en måte å resirkulere karbonet i fanget CO2 på ved å konvertere det til brensel eller andre produkter. Forkortelsen CCUS beskriver systemer som inkluderer både bruk og lagring av fanget CO2.
Denne studien har analysert verdikjeder med både CCS (carbon capture and storage) og CCU (carbon capture and utilization), og sammenlignet dem med deres respektive referansescenarier. Studien har benyttet metodikk for livsløpsvurderinger (LCA) i henhold til ISO-standardene 14044/48 og spesifikke retningslinjer for LCA av CCU-verdikjeder. Analysene er gjennomført for to industrielle aktører; anlegget for papirproduksjon ved Norske Skog Saugbrugs og energigjenvinningsanlegget Sarpsborg Avfallsenergi (SAE).