Utgangspunktet for prosjektet er å svare på spørsmålet: hva bør resirkulert plast brukes til. For å gjøre dette skal prosjektet analysere miljø- og klimaeffekten av å bruke gjenvunnet plast i ulike produktområder, samt å se hvordan ulike gjenvinningssystemer påvirker resultatet. Hvilke produkter bør for eksempel gjenvinnes i lukkede- eller åpne gjenvinningssløyfer? Eller bør det heller fokuseres på ombruksløsninger? Sentralt i prosjektet er fokus på produktets levetid, markedsvolum og etterspørsel, tap i verdikjeden og belastning fra gjenvinningsprosesser. Prosjektet skal dermed bidra med kunnskap om hvordan vi utvikler en bærekraftig plastøkonomi.


Microplastics ending up in nature as a result of end-of-life processes for plastic packaging is a serious environmental concern, and was addressed in the Packnoplast project through sampling at three sites: one biogas facility in Norway and two thermoplastic recycling plants, one in Norway and one in The Netherlands.

The amounts of microplastics ending up in soil from biogas digestate was estimated to represent 0.4-2 mg/kg soil per year if 6 t/daa of biogas digestate is used as fertilizer. Food packaging is estimated to represent 75% of this. The amounts of microplastics measured are significant, but too small to affect soil properties even on a time-scale of decades. The risk of adverse effects on soil quality, plant growth or soil organisms seem very low at the current predicted rates of plastic inputs to soil. Since plastics are virtually non-degradable, they are still prone to accumulate in soil, and waste streams recycled to soil need to address and prevent plastic contamination even better than today.

Thermoplastic recycling plants are handling large amount of plastic, and during processes in the plant, microplastic are generated. Concentrations of microplastic particles varied from 7 to 51 particles per liter in the effluent water from the two plants. Discharges of effluent water are often through the sewer system and/or into a water body. Today regulations regarding discharges of microplastic are missing. Sand filter treatment of the effluent water was a promising treatment technique to remove the microplastics. Background concentrations of microplastic, comparable to pristine areas, were found in blue mussels sampled outside the thermoplastic recycling plant in Norway. Knowledge about the risk imposed by microplastics to the aquatic environment is today not known.


This study was commissioned by Plastretur (Green dot Norway) and was carried out by NORSUS. The overarching goal has been to quantify the environmental impacts of Plastretur’s system for collection and material recycling of plastic packaging waste from households in Norway, and to identify factors which have large impacts on the results.

Life cycle assessment (LCA) methodology was applied to calculate the environmental impacts of collection and treatment of plastic waste resources, as well as the avoided emissions when recycled material substitute virgin material, and when energy from waste substitute other energy carriers. The current system of sorting and recycling plastic waste was compared with an alternative with no sorting, where plastic waste goes to incineration with energy recovery together with residual waste. The assessment is made for the treatment of the amount of plastic waste sorted from Norwegian households during a year.

The plastic collection of household plastic waste in Norway consists of three systems, and each system is analysed and summarised to quantify the annual environmental impacts:

  • sorted at source versus incineration
  • sorting at ROAF sorting facility versus incineration and
  • sorting at IVAR sorting facility versus incineration

Note that the results for the three systems are not comparable since different functional units (representing different plastic compositions and quality) have been used for each system.

Specific data were collected, e.g. from Plastretur, ROAF and IVAR, to represent these systems to the extent possible. When specific data were unavailable, generic data were utilized. Four environmental impacts were assessed, including climate change, freshwater eutrophication, fossil resource scarcity and fine particulate matter formation.

The results from the study show that the Norwegian system for sorting and material recycling of plastic waste contributes to a reduction in greenhouse gas emissions of approximately 72 300 tonnes CO2 equivalents compared to the alternative with no sorting where all plastic is incinerated instead. The system for sorting in households contributes to a reduction of approximately 51 000 tonnes CO2 equivalents, and the sorting facilities of ROAF and IVAR contribute to a reduction of approximately    10 500 and 10 800 tonnes CO2 equivalents, respectively, compared to incineration. In municipalities with sorting in households, each kg sorted contributes on average to an emission reduction at 2.0 kg CO2 equivalents compared to the same amount being incinerated.

The results from this study show that sorting and recycling of household plastic waste is preferable to incineration with energy recovery in terms of climate change and fossil resource depletion. In terms of fine particulate matter formation and freshwater eutrophication, on the other hand, incineration with energy recovery gives lower impacts. For fine particulate matter formation, this is a result of higher avoided impacts from incineration compared to avoided impacts from recycling and incineration of plastics in the systems for sorting and recycling of plastics. For freshwater eutrophication, this is due to impacts from the resources needed for recycling processes, such as electricity, while incineration avoids contributions to freshwater eutrophication when substituting Norwegian district heat generation.

Critical factors affecting the results include:

  • Sorting rates for each plastic type
  • The quality of the plastic and what it substitutes
  • The market for recycled plastics

Transport and energy use have low impacts on the results.

In the future, Plastretur is advised to collect more specific data from the sorting- and recycling facilities, which to various extent had to be modelled using generic data. More information on recycling rates per plastic type, the quality and market of recycled materials and what type of material that is substituted by these recycled materials would be beneficial. Furthermore, Plastretur is advised to select sorting- and recycling facilities that produce high quality recycled material that in turn can substitute virgin plastics.

This project has not included a comparative assessment of the different sorting systems (sorting at source compared with residual waste sorting facilities). In such a study the comparison must be done based on the amount of plastic waste generated in the households. As more data is available for the different systems, it is recommended to set up analyses with the aim of a direct comparison of the different systems to better understand the implications of choosing one system over the other. In such a study, it would be interesting to address under what circumstances that one of these systems becomes preferable to the other. This could be done by, for example, assessing how well consumers need to sort the household plastic waste for the sorted at source system to be environmentally preferable over a sorting facility system where plastics are disposed with the residual waste.


There is an increasing interest in reusable bottles as an alternative to single-use packaging from the perspective of assumed reduced littering, waste generation and environmental impacts. In the assessment of a possible shift from single use to reusable bottles, it is important to apply a systems perspective to avoid potential trade-offs between various impacts. Life cycle assessment (LCA) is commonly applied to assess the life cycle impacts of products, typically including the processes of raw material extraction, production, use phase as well as waste management of the products assessed. The goal of this study is to review LCAs of reuse systems for bottles as well as the current European practice in such reuse systems. A recent review of LCAs of reuse systems was applied as the point of departure and complemented by recently published LCA studies. The focus of the review was on methodological aspects and on empirical data for trip rates, i.e., the number of times that the bottle is used during its lifetime. In total, nine LCAs of reuse systems and four European reuse system actors were included in the review as well as some additional highly relevant reports on trip rates.

Several aspects were highlighted as important in the reviewed LCAs of reuse systems. These include the size and composition of beverage packaging, trip rate, transportation distance between retailers and manufacturers, as well as the modelling of end of life of packaging materials, including collection rates. It is important that all these aspects are considered, that the data applied for the compared systems are selected, and that the interpretation of the study results are made, in line with the study goal, which can be to e.g. to compare current or potential future reuse and recycling systems. For example, the collection rate of the packaging in the systems assessed, in turn affected by the type of collection system in place, is one important and sensitive parameter both for single-use and reusable beverage packaging. The reason for this is that the collection rate affects the recycling rate, trip rate and littering rate in the respective single-use and reuse systems. However, detailed discussions on various collection systems, their varying collection rates, or potentials for improving these systems are rarely provided in the reviewed studies. When different collection systems are applied for the compared reuse and single-use bottle systems (e.g. a deposit for reusable bottlesand a voluntary system for single-use bottles), different collection rates will typically occur. A direct comparison of the environmental impact for such systems might therefore be misleading unless the difference in collection rates between the systems are described and in line with the study goal. If the goal of a study is to compare potential future bottle systems, the collection systems applied should be carefully selected to ensure a comparison focusing on differences between the bottle systems (e.g. single-use bottles which are collected for material recycling and converted to raw material for new bottles, or reusable bottles which are collected for refilling), rather than on differences reflecting the underlying collection systems. This is especially important when there are no clear arguments for why the selected collection systems should be different for the bottle systems assessed. However, if the goal is to compare the impact of existing bottle systems, the collection systems applied for the respective bottle systems should be used. Nevertheless, important aspects, such as the collection systems applied for the compared systems, their related collection rates as well as their impact on the results should be acknowledged.

Other important aspects such as social and economic ones were also identified in the reviewed studies. Littering, which commonly is highlighted as an issue related to single-use plastic products, were only assessed in one of the reviewed studies. This literature review is non-exhaustive but provides an overview of recently published LCAs of reuse systems for bottles. The results from this study can provide recommendations to LCA practitioners in conducting future LCAs of reuse systems for bottles to be compared to single-used bottles, as well as to beverage packaging actors, such as reuse system actors.


På oppdrag for Øyafestivalen har NORSUS gjennomført en vurdering av miljøpåvirkningen til ulike typer ølglass på festivaler og arrangementer. Analysene er basert på livsløpsmetodikk (LCA) og prosjektet er finansiert av Handelens Miljøfond. Målet med prosjektet har vært å bidra med økt kunnskap om miljøpåvirkningen til ulike løsninger for drikkeservering og bidra til reduksjon i klimagassutslipp og plastforsøpling. Resultatene viser at returgrad og svinn har betydning for hvilket alternativ som gir lavest klimagassutslipp. Dette viser at systemet festivalen har for å samle inn og håndtere ølglassene, og i hvilken grad publikum kildesorterer eller leverer ølglassene tilbake, påvirker hvilken løsning festivalen bør velge.

Festivaler som har et engangssystem der ølglassene kastes etter bruk kan oppnå en betydelig klimagevinst ved å innføre et innsamlingssystem og sende glassene til materialgjenvinning, for eksempel gjennom en panteordning.  Bruk av frivillige eller andre til å oppnå en ekstra oppsamling ved å plukke opp ølglass og kildesortere gir en betydelig reduksjon av klimagassutslipp på grunn av reduksjon i svinn. På bakgrunn av studien anbefaler NORSUS at festivaler som ønsker å redusere sin miljøbelastning etablerer gode systemer for innsamling av ølglass, og at de kvantifiserer svinn og returgrad over tid. Bransjen som helhet oppfordres til å utveksle informasjon og erfaringer med hverandre.

Les hele rapporten her.

Her kan du lese Øyafestivalens sak om rapporten.


Denne rapporten beskriver resultatene av en miljøvurdering av ølservering med bruk av ulike typer ølglass på festivaler. Prosjektet er gjennomført av NORSUS på oppdrag fra Øyafestivalen. Prosjektet er finansiert av Handelens Miljøfond.

Hovedmålet med prosjektet har vært å bidra til økt kunnskap om miljøpåvirkningen til ulike løsninger for drikkeservering, og dermed bidra til redusert potensiell klimapåvirkning og redusert plastforsøpling ved festivaler og arrangementer.
De fire alternativene som har blitt analysert er:
1a Gjenvinnbare engangsglass av polypropylen (PP)
1b Gjenvinnbare engangsglass av polyethylentereftalat (PET)
2 Komposterbare engangsglass av polylaktat (PLA)
3 Gjenbruksglass av PP

De to miljøpåvirkningskategoriene som er vurdert er potensiell klimapåvirkning og risiko for forsøpling. Risiko for forsøpling er vurdert ved hjelp av massebalanse og en kvalitativ vurdering, mens potensiell klimapåvirkning er vurdert ved hjelp av livsløpsanalyser (life cycle assessment – LCA). Den funksjonelle enheten i analysen er definert som servering av 1000 halvlitere med øl. I livsløpsanalysene er det benyttet to ulike metoder for modellering av gjenvinning: cut-off og systemutvidelse. Begge metodene er definert som gyldige måter å modellere gjenvinning på, og har ulik fremgangsmåte for å fordele byrder og gevinster knyttet til resirkulering mellom første og andre produktsystem. Ved bruk av cut-off favoriseres bruk av resirkulert materiale i produktet som analyseres, mens bruk av systemutvidelse favoriserer gjenvinning av produktet etter bruk. Det finnes også andre modelleringsmåter for gjenvinning, slik som Europakommisjonens Circular Footprint Formula (CFF) i Product Environmental Footprint (PEF)-systemet. De to valgte modelleringsmåtene i denne rapporten representerer to ytterpunkter og bruk av disse bidrar derfor til å teste robustheten til resultatene.

Analysene er gjennomført for to ulike kategorier av festivaler: festivaler med innsamlingssystem og festivaler med innsamlingssystem med ekstra oppsamling. Ekstra oppsamling er frivillige som plukker søppel og kildesorterer avfallet og dermed bidrar til å redusere svinn. Returgrader og svinn i analysen er basert på erfaringstall fra Øyafestivalen med de gitte pante- og gebyrsatser som har vært brukt frem til nå. Det er ikke vurdert hvordan en eventuell endring i pante- eller gebyrsatser vil påvirke resultatene.
Resultatene av analysene viser at følgende tre faktorer er viktige for klimapåvirkning fra ølglassene:
• Hvor mye ny plast må produseres per servering?
• Hvor mye plast sendes til forbrenning?
• Hvor mye gjenvinnes og kan erstatte jomfruelig råvareuttak?
Med andre ord har returgrad og svinn stor påvirkning på resultatene. Disse to faktorene har også betydning for risiko for forsøpling for de ulike alternativene. De kvalitative vurderingene viser at valg av innsamlingssystem på festivalen kan antas å ha større betydning på risikoen for forsøpling enn valg av ølglassalternativ. På bakgrunn av dette anbefales det at festivaler som ønsker å redusere sin miljøbelastning etablerer gode systemer for innsamling av ølglass og kvantifiserer svinn og returgrad, uavhengig av hvilken ølglassløsning de velger. Bransjen som helhet oppfordres til å kvantifisere og følge utviklingen av svinn og returgrad over tid, og å sørge for erfaringsutveksling angående hvilke tiltak som er mest effektive for å redusere svinnet.

Festivaler som i dag har et engangssystem kan oppnå en betydelig klimagevinst ved å innføre et innsamlingssystem og sende glassene til materialgjenvinning, for eksempel gjennom en panteordning.
For festivaler med ekstra oppsamling er svinnprosenten betydelig lavere enn for de som ikke har det. Dette viser at innsatsen til frivillige har en betydelig miljønytte.
For festivaler med ekstra oppsamling gir gjenbruksglass av PP og engangsglass av PET med minimum 80% resirkulert materiale best resultat.

For festivaler uten ekstra oppsamling gir engangsglass av PP og engangsglass av PET med minimum 50% resirkulert materiale best resultat.

Høy innsamlings- og oppsamlingsgrad er enda viktigere for klimapåvirkningen for gjenbruksglass, som er tykkere og dermed består av mer plast, enn for engangsglass. Sensitivitetsanalysene viste at svinnet for gjenbruksløsningen må være under 15% for at den skal være bedre enn engangsglass PP med gjenvinningssystem. Årsaken til dette er at samme svinnprosent av ølglass i de to systemene gir større tap av plast for gjenbruksglass, noe som medfører både høyere forbrenningsutslipp og behov for mer plast inn i systemet sammenlignet med engangsglass.
Formålet med denne rapporten har vært å belyse miljøperspektivet knyttet til løsninger for drikkeservering på festivaler. Når det skal tas en beslutning om hvilken ølglassløsning som skal velges, vil det være nødvendig å se resultatene i sammenheng med andre aspekter, slik som økonomi og praktiske forhold.


I en presentasjon 4. mai på SETAC-konferansen viste Cecilia Askham, NORSUS, funn fra samarbeidsprosjektet mellom PacKnoPlast og MarILCA.

Presentasjonen “How Can Risk Assessment Data for Micro- and NanoPlastics Contaminations Be Generated in a Way That Is Useful for the Development of LCIA Models?” er basert på funn fra PacKnoPlast-prosjektet og samarbeid med MariLCA.

Cecilia Askham holdt presentasjonen på SETAC-konferansens seksjon «308 – Harmonized Data reporting and analyses in micro- and nanoplastics research».

En imponerende samling av internasjonale forskere har forfattet presentasjonen :

Cecilia Askham, NORSUS AS, Norway
Valentina Pauna, Parthenope University of Naples, Italy
Anne-Marie Boulay, CIRAIG – École Polytechnique de Montréal, Canada
Peter Fantke, Technical University of Denmark
Olivier Jolliet, University of Michigan, United States
Jérôme Lavoie, CIRAIG, UQÀM, Canada
Andy Booth, PhD, SINTEF Ocean, Norway
Claire Coutris, Bioforsk, Norway
Francesca Verones, NTNU, Norway
Miriam Weber, HYDRA Marine Sciences GmbH, Germany
Martina Vijver, CML Leiden University, Netherlands
Amy Lusher, NIVA Norwegian Institute of Water Research, Norway
Carla Hajjar, CIRAIG, Canada
Naiara Casagrande, MARE – Faculty of Sciences and Technology, Universidade Nova de Lisboa, Portugal

Resultatene er også relatert til arbeidet som gjennomføres i prosjektene DSolve og DGRADE.


This report is a part of the DGRADE project, funded by the Norwegian Research Council and Handelens Miljøfond. It presents the status of ongoing development of the LCA methodology with respect to plastic littering issues and how plastic products can be eco-designed for the avoidance of littering.

This report first summarises knowledge regarding littering, the reasons for it and its consequences. Thereafter, the inclusion of littering within the current LCA methodology and on-going work is described. Finally, a summarised literature review and synopses of research into the littered environment is presented, laying the foundation of eco-design tips for singe use plastic products for the avoidance of littering. The literature review comprises issues such as the amount, composition and location of the litter; research on the litterer, including social, demographic and behavioural factors; and research concerning littered items with reference such as size, form or design, which might influence littering. The literature review forms the basis for identifying independent considerations with respect to the littering potential of a specific item or product group.

The report concludes with suggestions, pointers and advice concerning eco-design, as a contribution to the work on the reduction of littering of single use plastic articles. These suggestions do not apply solely to single use articles and can be relevant in the case of many other product types.


ReducePack er et Forskningsrådsfinansiert prosjekt, no 296335,  hvor nye alternativer for å redusere plastbruk i matemballasje utredes med hensyn til funksjonalitet og miljøprofil for matvarene (margarin, fersk kylling, prosessert kjøtt og poteter). Formålet med rapporten er å presentere en kartlegging av hvilke metoder som kan omfatte plastforsøplingsproblematikken i et livsløpsperspektiv (LCA) og hvorvidt det er stor risiko for naturforsøpling av matemballasjen undersøkt i ReducePack. Konklusjonen fra rapporten er at det per i dag ikke er gode nok metoder for å inkludere plastforsøpling som del av en helhetlig emballasjestudie på dette nivå. Til gjengjeld er det gjort en kartlegging og kortfattede oppsummeringer av eksisterende forslag til hvordan plastforsøpling på sikt kan implementeres i LCA. Samtidig ble det funnet ut at for matvarene inkludert i denne studien er det ikke en signifikant sannsynlighet at emballasjematerialene vil bli spredt i naturen.


PacKnoPlast arbeidsoppgave 1.2 har utarbeidet en rapport om kartlegging og karakterisering av forskjellige avfallshåndteringsalternativer for forbrukernes emballasjeplast og tap av plast gjennom verdikjeden. Rapporten inkluderer også et kapittel om kvaliteten på plasten som når gjenvinningsanleggene.

Det er fortsatt flere kunnskapshull å tette om kilder til plastforsøpling fra verdikjeder i Norge.