Søk

Artikler
08.12.2020

Endrava og NORSUS, Norsk institutt for bærekraftsforskning, har fått innvilget støtte fra Norges forskningsråd ved KLIMAFORSK til FoU-prosjektet «Klimadult Norge rundt: En workshopsturné for kunnskapsdeling og samskaping av beste praksis innen grønn nudging». Prosjektets hovedmål er at flere kommuner og fylkeskommuner skal bruke nudging som et virkemiddel til å redusere klimagassutslipp. Hovedmålet skal nåes gjennom å

  • Arrangere en medvirkende workshop om klimanudging som holdes i alle landets fylker, for ansatte i kommuner og fylkeskommuner
  • Publisere en håndbok som tilgjengeliggjør forskning på nudge som kan redusere individers klimagassutslipp og idéer produsert av kommuner og fylkeskommuner
  • Gjøre håndboka, eksemplene og erfaringene kjent

Vi vil holde én workshop per fylke, hvorav fire er fysiske (tentativt i Nordland, Troms og Finnmark, Vestland og Innlandet).

For å lansere håndboken, holder vi et webinar for alle kommuner og fylkeskommuner.

Prosjektet starter opp på nyåret i 2021, og det avsluttes innen desember 2021.

Prosjektet ledes av Endrava ved Sigrid Møyner Hohle i samarbeid med NORSUS ved Mona Nilsen.

Vi benytter anledningen til å takke dere som støttet søknaden. Vi gleder oss til prosjektstart, og vi håper at 2021 blir et godt nudge-år!

Artikler
28.10.2020

Vår seniorforsker Anne Rønning ble 27. oktober gjenvalgt som convenor for 3 nye år for en arbeidsgruppe under ISO/TC59/SC 17 Sustainability in buildings and civil engineering works. Her leder hun utviklingen av en ny ISO-standard for digitalisering av miljødeklarasjoner for byggevarer (ISO 22057 Data templates for the use of EPDs for construction products in BIM). Dette innebærer at miljøinformasjon om byggevarer kan knyttes opp mot alle annen produktinformasjon og struktureres for bruk i en digitalisert byggeprosess. Les mer på Byggevareindustrien.no

Prosjekt
12.10.2020

Triple Panel Buildings utvikler et byggekonsept basert på sement, stål og gjenbrukt plast hovedsakelig for utviklingsland på den sørlige halvkule. Byggesystemet skal dermed løse behovet for å hindre plastavfall på avveie, skape arbeidsplasser i flere ledd lokalt, bidra til boligbygging i lav- og mellominntektsland, og handle alt av råvarer lokalt for å stimulere lokaløkonomien. Hovedmålet med dette forprosjektet er en skisse av hvordan bærekraften for byggesystemet skal måles i et globalt perspektiv, en vurdering av Triple Panels prestasjon i henhold til målemetoden, og identifisere hvilke elementer som krever videre undersøkelser.

Prosjekt
10.06.2020

Hva hindrer og motiverer boligeiere til å leie verktøy» skal undersøke hva som hindrer og motiverer bedrifter og privatpersoner i å bruke leieløsninger i stedet for å kjøpe verktøy selv. Artikler og annen litteratur på området skal gjennomgås og faktorene både ramses opp og forklares. I tillegg skal vi begynne å lage hypoteser om hvordan overgang til deleløsninger kan påvirke økonomien, miljøet og andre relevante områder (som brukere og produsenter av verktøy). Denne informasjonen skal både kunne brukes direkte av leid.no i utvikling av sine aktiviteter og legge grunnlag for et større hovedprosjekt for å forstå deleløsninger bedre spesifikt og grunnlaget for sirkulærøkonomi mer generelt.

Prosjekt
31.10.2019

Østfoldforskning skal beregne klimagassutslipp for bygget sammenlignet med et referansebygg. Prosjektet skal også se på metoder for å vurdere levetid av byggemetoden.

Publikasjon
25.10.2019

Hensikten med studien er å dokumentere potensialet byggemetodene til MH Arctic har for å være en framtidsrettet løsning med lave klimagassutslipp. Dette skal danne grunnlaget for videre forsknings- og utviklingsarbeid for løsningene til MH Arctic. Studien har blitt gjennomført ved bruk av livsløpsvurdering og ved å sammenligne denne løsningen med oppføring av et tilsvarende passivhus (Stord passivhus, Dahlstrøm, 2011). Studien har omfattet aspekter knyttet til levetid av bygget, produksjon av materialer og hvilken innvirkning ytterveggsløsningene har på energibruk i drift.

Resultatene viser at når man ser kun på ytterveggen, gir produksjonen av bygningsmaterialene det største bidraget. Ettersom MH Arctic bruker mindre materialer enn referansebygget, blir klimagassutslipp for en yttervegg lavere for denne løsningen enn for referanseløsningen. Videre ble det gjennomført klimagassberegninger for hele bygget, der den eneste forskjellen mellom de to byggene var at MH Arctic sin teknologi ble brukt til å oppføre yttervegger. Andre deler av bygget, som tak og fundament, ble antatt like for å gjøre sammenligningen så realistisk og rettferdig som mulig. For sammenligning av hele bygget, har dog materialene i ytterveggene en relativt liten betydning, da andre bygningsdeler som tak og etasjeskiller har en stor betydning. Det som skiller bygningene er derimot utslipp forbundet med energi i drift, fordi den høyere tettheten til MH Arctic gir betydelige reduksjoner i energibehov og dermed reduserte utslipp tilknyttet dette.

I studiet ble det funnet at Stord passivhus krever 17,2 kWh/m2 for oppvarming mens MH Arctic krever 9,7 kWh/m2, i tillegg trengtes 9 % mindre isolasjon i veggene til MH Arctic sin utgave av huset for å nå identisk U-verdi som Stord passivhuset. Det bør noteres at samme type isolasjon med samme U-verdi var brukt i begge husene. Å bedre utnyttelsen fra isolasjonen er et aspekt som MH Arctic gjør bedre med tanke på klimabesparelser. Nøkkelen bak energibesparelsen er reduksjon av mengde trevirke og ikke minst lufttettheten som MH Arctic oppnår med de prefabrikkerte seksjonene og designet av dem.

Vurdering av levetid er et utfordrende aspekt ved prosjektet da det er normalt å se på bygninger i et 60 års perspektiv, og det ikke er lett tilgjengelige metoder for å vurdere hvordan redusert råterisiko påvirker holdbarhet og levetid. Levetiden ble derfor antatt likt for begge byggene i denne studien. Videre arbeid bør rettes mot å dokumentere holdbarhet og råterisiko mot klimaendringene vi står overfor. Klimagassberegningene viser også at redusert energibehov er et viktig bidrag til reduksjon av klimagassutslipp over tid. Det vil si at hvis MH Arctic sin teknologi kan føre til at levetiden blir betydelig forlenget som de selv hevder, vil det bidra til utslippsreduksjon i det lange løp både med energibesparelse og redusert behov for å bygge nytt i fremtiden. Uten at dette er hensikten med rapporten kan en se fra resultatene at oppvarming av tappevann gir et betydelig bidrag til energibruk og utgjør det største enkeltbidraget når energi til oppvarming blir redusert så mye som resultatene hos MH Arctic viser i denne rapporten.

MH Arctic sin kommentar til rapporten:
«Utvikling av nye løsninger som reduserer energibruk innen alle poster vil da også kunne ha potensiale til å bidra til lavere klimagassutslipp for bygninger generelt. Totalt energibehov på 60 kWt kvadratmeter eller lavere for småhus er reell mulighet og i mengder men ikke som enkelte og kostbare prosjekter. Så lavt behov vil gjøre det mye enklere å legge til nok energiproduserende utstyr til å gjøre bygg til et null-hus og dermed bidra til bærekraftig fremtid.»

Prosjekt
19.09.2019

Østfoldforskning skal bidra med sin kompetanse på miljødeklarasjoner (EPD) og spesielt modellering av transportbaserte utslipp. I verdikjeden av tremekaniske produkter, så bidrar transport mye til klimagassutslippene, men beregningene er usikre. Østfoldforskning vil derfor inkludere nye metoder for å beregne transportutslipp og vurdere alternative transportmidler som kan redusere utslippene. I en senere fase av prosjektet vil det arbeids for automatisering av EPD slik at utslipp kan beregnes for hvert byggeprosjekt og her har Østfoldforskning bidra med erfaring fra mange års arbeid med EPD-generatorer.

Prosjekt
15.08.2019

Aktører fra næringen bidrar i prosjektgruppe med å utvikle rammene for standarden, mens Østfoldforskning bidrar med det LCA og EPD faglige arbeidet.

Publikasjon
14.08.2019

Denne rapporten beskriver resultatene fra en studie der det er utarbeidet klimagassberegninger av alternative bæresystemer for kontorbygninger der hovedmaterialene var KL-tre (krysslim-tre) og prefabrikkert betong

I studien er det gjennomført teoretiske beregninger av fossile klimagassutslipp fra materialproduksjon og transport til potensielle kontorbygg av tre eller betong på 4, 8 og 16 etasjer. Rapporten viser hvor viktig det er å sammenligne bygg på de samme kravene til lyd og brann, samt bruke spesifikke data fra materialleverandører på det norske markedet. Resultatene viser at trekonstruksjonen hadde lavest fossile klimagassutslipp på fire etasjer, men at de kan være høyere enn prefabrikkerte betongelementer ved 16 etasjer. Dette skyldes at det benyttes ferdigbetong og nettarmering for å oppnå tilfredsstillende stabilitet og de fossile klimagassutslippene fra produksjonen av disse og deres transport til byggeplass. Dette bidraget til fossile klimagassutslipp er i samme størrelsesorden som bidraget fra KL-treproduksjon og dets transport. I tillegg er det benyttet gipsplater for å oppnå brannkrav i trekonstruksjonene og de fossile klimagassutslippene fra gipsplateproduksjon og transport av disse bidrar også. Fossile klimagassutslipp varierer en del mellom ulike leverandører og enkelte produsenter kan på forespørsel levere materialer med lavere klimagassutslipp en typisk levert. Dette betyd at det er viktig at aktørene i byggebransjen etterspør dokumenterte lavutslippsmaterialer.

Rapporten er basert på metodeanbefalinger i norsk standard og norsk praksis for klimagassberegninger for bygg. Likevel kan det påpekes at fossile klimagassutslipp fra materialproduksjon og transport, som er fokus i denne rapporten, ikke alene er tilstrekkelig for å konkludere på hva som er mest klima- og miljøvennlig av byggematerialer. Forutsetningene i livsløpsvurdering kan slå mye ut på resultatene. For å finne klimaeffekt av materialvalg vil det derfor både være viktig at man sammenligner på tilsvarende krav til konstruksjoner, men også at man har et helhetlig perspektiv til klimaeffekten av materialvalg.

Her kan du lese en mer detaljert beskrivelse av forutsetningene for studien.

2. desember 2019: Rapporten er nå re-publisert uten Lars Tellnes som medforfatter. Dette er en vurdering gjort i felleskap da Tellnes ikke oppfyller kriteriene til forfatterskap ifølge Vancouver-konvensjonen.

Tellnes er takket for sine bidrag til prosjektet i underkapittel 1.1.

Publikasjon
22.03.2019

Fredrikstad kommune har deltatt i Framtidens byer der Lislebyhallen ble valgt som pilotprosjekt. Framtidens byer har fra 2008-2014 vært et samarbeidsprogram mellom staten og de 13 største byene i Norge om å redusere klimagassutslippene – og gjøre byene bedre å bo i. Pilotprosjektet ble utformet med høye ambisjoner om klimagassreduksjoner innenfor områdene transport, materialvalg og energiforbruk i drift. Målet var en halvering av utslipp jamfør et referansebygg. Det ble utarbeidet et klimagassregnskap ved planlegging/prosjektering av arkitekten, mens Østfoldforskning ble engasjert til å lage klimagassregnskap etter to års drift og utarbeide rapport.

Rapporten omfatter klimagassregnskap fra områdene materialbruk, energibruk i drift og transport i fasene prosjektert, ferdig bygget og etter to års drift. Klimagassberegningene er basert på krav i Framtidens byer (klimagassregnskap.no) og benytter rapportmalen fra FutureBuilt. Rapporten viser også til intervjuer av ressurspersoner som har deltatt i gjennomføringen av prosjektet. Til sist gis det innspill til hvordan Fredrikstad kommune kan planlegge og gjennomføre bygg og områder med høye klimaambisjoner.

Denne rapporten ble lagt til grunn for formannskapet enstemmige vedtak (28. juni 2018):

«Kommunens framtidig arbeid med klimagassreduksjoner og klimatilpasningstiltak knyttet til bygg og uteområder, bør bygge videre på erfaringene fra pilotprosjektet Lislebyhallen.»