Søk

Artikler
05.04.2024

EPD-Norge signerte i fjor en avtale med den nordamerikanske organisasjonen Labeling Sustainability om muligheter for å utvikle EPDer (Environmental Footprint Declaration) som tilfredsstiller både europeiske og amerikanske krav. EPDen for Carbon Crusher er den første som er utviklet gjennom denne avtalen. Utfordringen var i utgangspunktet knyttet til bruk av TraCi-metoden, som er et krav i det amerikanske rammeverket, men som ikke tar hensyn til biogent karbon. NORSUS-forskerne Mafalda Silva og Mehrdad Ghorbani Mooselu utviklet EPDen til EPD-Norge og bidro til konvertering av resultatene til det nordamerikanske EPD-rammeverket.

Carbon Crusher er et innovativt selskap som gir en grønnere metode for veirehabiliteringsprosjekter ved å bruke et biobindemiddel.

Den publiserte EPDen finner du her

Les mer om vår forskning innen bygg her

Prosjekt
26.10.2021

«Bære kraft med bærekraft» skal gi nettselskaper et rammeverk for kartlegging og dokumentasjon av miljømessig bærekraft for etablering, drift og vedlikehold og nedbygging med ombruk eller gjenvinning av komponenter.

Rammeverket skal kunne benyttes til å frembringe data og resultater for alt fra store, overordnede analyser av energisystemet, til helt detaljerte analyser og valg av enkeltkomponenter i for eksempel en transformator.

Resultatene fra prosjektet skal bidra til at nettselskapene får oversikt over hvilke miljøutfordringer som er relevante, slik at de kan utvikle strategier og sette mål for det miljømessige bærekraftsarbeidet internt.

Kravet til dokumentasjon av bærekraft øker både for enkeltaktører i energisektoren og for energisektoren som helhet.

Gjennom robuste, vitenskapelig funderte og utvalgte indikatorer for miljø- og ressursmessige effekter av nett, skal rammeverket kunne benyttes til å kommunisere med kunder, leverandører, og myndigheter.

Innovasjonen skal medføre at miljømessig bærekraft skal inngå som en viktig komponent i de deltagende nettselskapenes virksomhetsstyring slik at de er i stand til å gjøre endringer i systemet for distribusjon og transformasjon som fører dem i en bærekraftig retning.

Rammeverket skal også kunne benyttes til dokumentasjon av bærekraft samlet for nettvirksomheten i Norge.

De viktigste forskingsspørsmålene er:

  • Hvilke komponenter i nettet bidrar til miljømessige utfordringer knyttet til nettvirksomhet?
  • Hvordan kvantifisere arealbruk og arealendringer og mulige effekter på biologisk mangfold fra distribusjon av elektrisitet?
  • Hvilke miljøindikatorer med tilhørende beregningsmetoder er relevante for vurdering av miljøpåvirkning fra nettvirksomhet?
  • Hvordan kan miljøindikatorene brukes i nettselskapers strategiarbeid?

Resultatene fra prosjektet vil fortløpende tas i bruk i nettselskapenes strategiske mål og implementeres som vurderingskriterier i virksomhetsstyring, strategiplaner, samt i miljø- og klimaregnskapsrapportering.

Prosjektansvarlig er Energi Norge AS v/Ketil Sagen.

FoU-leverandører er NORSUS, NMBU og Geodata.

Nettselskapene som deltar i prosjektet er: Agder Energi Nett AS, BKK Nett AS, Elvia AS, Lede AS og Tensio TN AS.

Artikler
04.10.2021

På CIRED-konferansen presenterte Irmeline de Sadeleer noen resultater fra vårt felles forskningsprosjekt med ABB Electrification Norway. Vi har utført klimagassberegninger av et bryteranlegg der vi har anvendt fire ulike beregningsmetoder. Resultatene viser at de ulike metoden gir store forskjeller og vi stiller dermed spørsmålstegn ved hvordan en best løser denne utfordringen slik at produsenter og kunder kan produsere og bestille de mest miljøvennlige løsningene.

Temaet er ansett så interessant av konferansestyret at NORSUS ved Anne Rønning ble invitert til å sitte i panelet for en rundebordskonferanse med temaet «Green Network Solutions».

ABB har publisert en video som kort oppsummerer vårt paper.

Prosjektet er finansiert av Oslofjordfondet.

Artikler
04.11.2020

Vår forsker Lars Tellnes er på verdenskonferansen for bærekraftig bygg (BEYOND2020) som avholdes denne uken. Konferansen har et klart budskap om at vi er i handlingens tid med mottoet «We need to act now». Lars Tellnes presenterte i dag hvordan ny teknologi vil påvirke klimagassregnskapet til krysslimt tre (massivtre). Spesielt relevant nå som regjeringen går inn for karbonfangst og lagring (CCS) med «Langskip» og som kan gjøre krysslimt tre klimanegativ over livsløpet.

Her finner du se presentasjonen.

Artikler
28.10.2020

Vår seniorforsker Anne Rønning ble 27. oktober gjenvalgt som convenor for 3 nye år for en arbeidsgruppe under ISO/TC59/SC 17 Sustainability in buildings and civil engineering works. Her leder hun utviklingen av en ny ISO-standard for digitalisering av miljødeklarasjoner for byggevarer (ISO 22057 Data templates for the use of EPDs for construction products in BIM). Dette innebærer at miljøinformasjon om byggevarer kan knyttes opp mot alle annen produktinformasjon og struktureres for bruk i en digitalisert byggeprosess. Les mer på Byggevareindustrien.no

Prosjekt
12.10.2020

Triple Panel Buildings utvikler et byggekonsept basert på sement, stål og gjenbrukt plast hovedsakelig for utviklingsland på den sørlige halvkule. Byggesystemet skal dermed løse behovet for å hindre plastavfall på avveie, skape arbeidsplasser i flere ledd lokalt, bidra til boligbygging i lav- og mellominntektsland, og handle alt av råvarer lokalt for å stimulere lokaløkonomien. Hovedmålet med dette forprosjektet er en skisse av hvordan bærekraften for byggesystemet skal måles i et globalt perspektiv, en vurdering av Triple Panels prestasjon i henhold til målemetoden, og identifisere hvilke elementer som krever videre undersøkelser.

Prosjekt
10.06.2020

Hva hindrer og motiverer boligeiere til å leie verktøy» skal undersøke hva som hindrer og motiverer bedrifter og privatpersoner i å bruke leieløsninger i stedet for å kjøpe verktøy selv. Artikler og annen litteratur på området skal gjennomgås og faktorene både ramses opp og forklares. I tillegg skal vi begynne å lage hypoteser om hvordan overgang til deleløsninger kan påvirke økonomien, miljøet og andre relevante områder (som brukere og produsenter av verktøy). Denne informasjonen skal både kunne brukes direkte av leid.no i utvikling av sine aktiviteter og legge grunnlag for et større hovedprosjekt for å forstå deleløsninger bedre spesifikt og grunnlaget for sirkulærøkonomi mer generelt.

Prosjekt
08.06.2020

Biobe har en ledende posisjon innen produksjon av deler og komponenter i termoplast og glassfiberforsterkede komposittmaterialer. Markedet omfatter flere kundesegmenter i inn- og utland inkludert festeanordninger og isolatorer til jernbanesviller. Årlig har Bane Nor behov for å skifte ut store mengder isolatorer, noe som igjen genererer store plastavfallsmengder.

I dette prosjektet skal Biobe ta i retur de opptil 30 år gamle isolatorene fra BaneNor og se på mulighetene til å produsere nye isolatorer. Det skal søkes å teste løsninger og evt. finnes samarbeid for større skala granulering og evt. kompoundering av gjenvunnet isolatorer. I tillegg skal prosjektet bidra til å bygge kunnskap om kundekrav, hvilke tekniske krav og mulighetsrom som finnes for å produsere jernbanesviller i av resirkulert plastavfall.

Prosjektet er et samarbeid med ReTurn AS som står for nødvendige laboratorietester og NORSUS som har prosjektledelse og er ansvarlig for miljøvurderingene. Prosjektet er finansiert av Oslofjordfondet gjennom kvalifiseringsstøtteordningen.

Prosjekt
31.10.2019

Østfoldforskning skal beregne klimagassutslipp for bygget sammenlignet med et referansebygg. Prosjektet skal også se på metoder for å vurdere levetid av byggemetoden.

Publikasjon
25.10.2019

Hensikten med studien er å dokumentere potensialet byggemetodene til MH Arctic har for å være en framtidsrettet løsning med lave klimagassutslipp. Dette skal danne grunnlaget for videre forsknings- og utviklingsarbeid for løsningene til MH Arctic. Studien har blitt gjennomført ved bruk av livsløpsvurdering og ved å sammenligne denne løsningen med oppføring av et tilsvarende passivhus (Stord passivhus, Dahlstrøm, 2011). Studien har omfattet aspekter knyttet til levetid av bygget, produksjon av materialer og hvilken innvirkning ytterveggsløsningene har på energibruk i drift.

Resultatene viser at når man ser kun på ytterveggen, gir produksjonen av bygningsmaterialene det største bidraget. Ettersom MH Arctic bruker mindre materialer enn referansebygget, blir klimagassutslipp for en yttervegg lavere for denne løsningen enn for referanseløsningen. Videre ble det gjennomført klimagassberegninger for hele bygget, der den eneste forskjellen mellom de to byggene var at MH Arctic sin teknologi ble brukt til å oppføre yttervegger. Andre deler av bygget, som tak og fundament, ble antatt like for å gjøre sammenligningen så realistisk og rettferdig som mulig. For sammenligning av hele bygget, har dog materialene i ytterveggene en relativt liten betydning, da andre bygningsdeler som tak og etasjeskiller har en stor betydning. Det som skiller bygningene er derimot utslipp forbundet med energi i drift, fordi den høyere tettheten til MH Arctic gir betydelige reduksjoner i energibehov og dermed reduserte utslipp tilknyttet dette.

I studiet ble det funnet at Stord passivhus krever 17,2 kWh/m2 for oppvarming mens MH Arctic krever 9,7 kWh/m2, i tillegg trengtes 9 % mindre isolasjon i veggene til MH Arctic sin utgave av huset for å nå identisk U-verdi som Stord passivhuset. Det bør noteres at samme type isolasjon med samme U-verdi var brukt i begge husene. Å bedre utnyttelsen fra isolasjonen er et aspekt som MH Arctic gjør bedre med tanke på klimabesparelser. Nøkkelen bak energibesparelsen er reduksjon av mengde trevirke og ikke minst lufttettheten som MH Arctic oppnår med de prefabrikkerte seksjonene og designet av dem.

Vurdering av levetid er et utfordrende aspekt ved prosjektet da det er normalt å se på bygninger i et 60 års perspektiv, og det ikke er lett tilgjengelige metoder for å vurdere hvordan redusert råterisiko påvirker holdbarhet og levetid. Levetiden ble derfor antatt likt for begge byggene i denne studien. Videre arbeid bør rettes mot å dokumentere holdbarhet og råterisiko mot klimaendringene vi står overfor. Klimagassberegningene viser også at redusert energibehov er et viktig bidrag til reduksjon av klimagassutslipp over tid. Det vil si at hvis MH Arctic sin teknologi kan føre til at levetiden blir betydelig forlenget som de selv hevder, vil det bidra til utslippsreduksjon i det lange løp både med energibesparelse og redusert behov for å bygge nytt i fremtiden. Uten at dette er hensikten med rapporten kan en se fra resultatene at oppvarming av tappevann gir et betydelig bidrag til energibruk og utgjør det største enkeltbidraget når energi til oppvarming blir redusert så mye som resultatene hos MH Arctic viser i denne rapporten.

MH Arctic sin kommentar til rapporten:
«Utvikling av nye løsninger som reduserer energibruk innen alle poster vil da også kunne ha potensiale til å bidra til lavere klimagassutslipp for bygninger generelt. Totalt energibehov på 60 kWt kvadratmeter eller lavere for småhus er reell mulighet og i mengder men ikke som enkelte og kostbare prosjekter. Så lavt behov vil gjøre det mye enklere å legge til nok energiproduserende utstyr til å gjøre bygg til et null-hus og dermed bidra til bærekraftig fremtid.»