NORSUS har undersøkt litteraturen om den biobaserte nedbrytbare plasttypen PHA, som kan utvinnes fra avløpsvann. I rapporten oppsummeres utslipp av mikroplast knyttet til bruken av PHA-plast som erstatning for konvensjonell plast i landbruksplast, geotekstiler, gjødsel med kontrollert utslipp og tautypen «dolly rope». Denne rapporten oppsummerer funnene basert på litteratur og materialstrømsanalyse (material flow analysis, MFA) for de nevnte produktene.

Last ned rapporten her

NORSUS har undersøkt litteraturen om PHA og vurdert mikroplastproblematikken knyttet til bruken av det som erstatning for konvensjonell plast for mulchfilm, geotekstiler, gjødsel med kontrollfrigjøring og dolly-tau. Denne rapporten oppsummerer funnene basert på litteraturen og en grov MFA utført for disse produktene.

Som ein del av SYLFEED-prosjektet, har NORSUS-forskerne Ingunn Saur Modahl og Andreas Brekke nettopp publisert ei studie på insektprotein. Artikkelen undersøker miljøbelastningane for seks verdikjeder, der protein frå mjølorm og svart soldatfluelarve er tenkt brukt til fiskefôr. Verdikjedene er ulike ved at insekta er avla i ulike land og har fått forskjellig mat. Studien kombinerer inventardata frå allerede publiserte studiar, og det er difor lagt vekt på å bruke konsekvente systemgrenser, metodevalg, bakgrunnsdata og indikatorar. Resultata viser at insektmaten er spesielt viktig for miljøbelastningane for insekt som lever på vekster som er dyrka spesielt for larvene, og som i utgangspunktet har ein høg økonomisk verdi. Protein frå insekt som blir mata med ‘grønnsaksavfall’ (noko som er mest vanleg), har ei klimabelastning som er lik eller mykje lågare enn dei mest vanlege plantebaserte ingrediensane i fiskefôr. Denne forskjellen i miljøbelastning for insektmaten kjem av økonomisk allokering av belastningar for landbruksprodukt. I volum kan insektprotein dekke 10 – 15 % av fôrproteinet som per i dag blir importert til EU. Studien viser også at miljøbelastninga for transport av insektprotein frå land som Nederland, Frankrike og Tyskland til Vestlandet berre vil utgjere ein liten del av den totale miljøbelastninga for proteinet. Les heile artikkelen her.

Som en del av arbeidet i LIVESTOCK-prosjektet er det nå publisert en livsløpsstudie om miljøpåvirkninger fra svineproduksjon når soyamelet i fôret erstattes av gjær produsert fra tresukker. 

Råstoffet til gjæren er sukker som kan produseres fra hydrolysert trevirke gjennom en bioraffineringsprosess. I denne studien ble to prosesser analysert: tresukker (Excello) fra Borregaard Borregaard og skogsmelasse som kan hydrolyseres til tresukker, fra Glommen Technology Glommen Technology . Disse prosessene er ennå ikke i kommersiell drift i Norge, så datagrunnlaget i studien er basert på testproduksjon og tekniske beregninger. 

Tresukkeret brukes videre som hovedkomponent til å dyrke gjær, som igjen kan brukes som proteinkilde i fôr til gris. Resultatene viser at når dette sammenlignes med standard kraftfôr som inneholder soyamel, vil fôret med gjær fra tresukker gi lavere miljøpåvirkninger, især redusert tap av biodiversitet. Det vil også gi mindre konkurranse om dyrkbare arealer til matproduksjon. Selv om arealbehovet per kg slaktevekt er større hvis det brukes tresukker i fôret sammenlignet med soyamel, kan dette skogsarealet ikke brukes til matproduksjon. Produksjon av tresukker kan også gi en effektiv ressursutnyttelse, fordi det kan brukes restråvarer som f.eks. sagflis med korte fiber, som ikke kan brukes i celluloseindustrien.

Les artikkelen her: https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S1871141322001056?via%3Dihub

Foto: Håkon Sperre, NMBU

En av våre forskningsledere, Andreas Brekke, presenterte hvor miljøvennlig fiskefôr lagd av bjørk kan være på den aller siste dagen av EU-prosjektet SYLFEED. Prosjektet, som startet høsten 2017, har vært ledet og eid av det franske bioteknologiselskapet Arbiom og har hatt partnere fra Island, Sverige, Belgia, og Nederland, i tillegg til Frankrike og Norge. NORSUS har gjort detaljerte livsløpsvurderinger av den nye teknologien, men også oppdatert data og analyser for andre proteinkilder, som soyaproteinkonsentrat, fiskemel, rapsmel, og mer moderne kilder som insektsmel og mel laget av bakterier. NORSUS har i prosjektet utforsket de nyeste metodene for å forstå miljøpåvirkninger fra areal- og vannforbruk og bidratt til økt kunnskap om hvordan de kan brukes og tolkes. Sluttpresentasjonen vil legges ut på nettsidene www.sylfeed.eu

An update has been performed on the Borregaard Sarpsborg LCA model. This has led to more products being analysed and updates of the Borregaard EPDs. This report documents the preconditions and environmental results for eight of Borregaard’s products. The work has been performed from March 2020 to June 2021, and the model is now based on specific Boorregaard data from 2019.

For most indicators and products, the burdens have decreased compared with 2014. Steam, chemicals and direct emissions are the most important explanations for changed burdens for Borregaard’s products. Reduced direct emissions from the ethanol factory have contributed to reduced eutrophication burdens for several products.

Seniorforskar Ingunn Saur Modahl har sagt ja til å sitte i styret for den nyoppretta foreninga CCUS Norge –  Norsk forening for miljø- og ressurseffektiv fangst, bruk og lagring av CO2.

CCUS Norge ein ikkje-kommersiell medlemsorganisasjon, og målet er å bygge kompetanse og dele erfaringar om miljø- og ressurseffektiv fangst, bruk og lagring av CO2. Foreninga er vitenskapleg orientert, og skal bidra til eit bedre klima og grønne arbeidsplassar. CCUS Norge skal kartlegge og sette i verk felles prosjekt, og fungere som eit nasjonalt kompetansesenter for CCS/CCUS. Medlemskap er åpent for alle og er spesielt retta mot industribedrifter, teknologileverandørar, rådgivarar og konsulentar, forskningsbedrifter og akademia. Stiftarane av foreninga er Borregaard, FREVAR, Kvitebjørn Bio-El, IFE, Østfold Energi, NORSUS, Sarpsborg Avfallsenergi, Biobe, Borg Havn og Stormkast Utvikling, og det første styremøtet vart gjennomført mandag 16. august 2021.

Det EU-finansierte prosjektet SYLFEED, hvor det franske teknologiselskapet Arbiom utvikler en prosess for produksjon av protein til fiskefôr fra trevirke, og hvor NORSUS undersøker og dokumenterer miljøprestasjonen, nærmer seg slutten. Tre webinarer oppsummerer funnene og er tilgjengelig for alle som ønsker å lære mer om 1) oppskalering av Arbioms produksjonsprosess; 2) prestasjonen til proteinet som fiskefôr; og 3) miljøprestasjonen til protein fra trevirke sammenlignet med andre proteinkilder. Les mer om webinarene og meld deg på via prosjektets hjemmeside eller en av prosjektets sosiale platformer: Twitter og Linkedin.

NORSUS er godt i gang med å oppdatere miljødeklarasjonane (EPDar) for seks av produkta fra Borregaard sitt bioraffineri i Sarpsborg. I samband med dette skal livsløpsmodellen detaljerast enda grundigare og det skal lagast ein utvida rapport med årsseriar for resultata. Produkta det skal lagast EPDar for er spesialcellulose, lignin, bioetanol, biovanillin og saltsyre. NORSUS skal også utvikle EPDar for ligninbaserte biopolymerar frå ein av Borregaard sine fabrikkar i USA, og her skal vi bygge opp ein analysemodell frå botn av.

For fjerde år på rad skal Østfoldforskning beregne Borregaards klimagassutslipp i henhold til GHG-protokollen. GHG-protokollen er en internasjonal anerkjent metode for beregning og rapportering av klimagassregnskap for bedrifter og organisasjoner.

Rapportering i henhold til GHG-protokollen skjer i tre ulike omfang, og de refereres til som Scope 1, Scope 2 og Scope 3. Scope 1 omfatter direkteutslipp av klimagasser innenfor egen virksomhet; Scope 2 omfatter indirekte utslipp av klimagasser fra innkjøpt elektrisitet, varme, kjøling og damp; mens Scope 3 omfatter andre indirekte utslipp av klimagasser som skjer andre steder i verdikjeden, f.eks produksjon av innkjøpte materialer. For å få en komplett beregning, rapporterer Borregaard inn sitt forbruk av materialer, kjemikalier og energibærere. Dette danner grunnlaget for beregningen av klimagassutslipp til Scope 3.