Søk

Prosjekt
15.12.2020

Myndighetenes mål om økt biogassproduksjon vil også føre til økte mengder biorest. En god håndtering av bioresten har betydning både for økonomi, klimagassutslipp og ressurseffektiviteten til verdikjeden, og en god avsetning på bioresten har vist seg å være en betydelig barriere for flere norske biogassanlegg.
Flere steder i landet er det i ferd med å etableres biogassanlegg som skal basere seg på nye råstoffer slik som fiskeensilasje og fiskeslam, i tillegg til husdyrgjødsel. Det er begrenset kunnskap om hvordan disse råstoffene påvirker kvaliteten på bioresten, både med tanke på næringsinnhold og innhold av uønskede stoffer.
Hensikten med prosjektet Biorest fra nye marine råstoffer og husdyrgjødsel: Bruksanbefalinger for landbruket er å bidra til økt kunnskap om hvordan de nye råstoffene til biogassproduksjon påvirker kvaliteten og kommunisere eksisterende kunnskap til landbruket. Dette skal gjøres gjennom å innhente informasjon fra eksisterende anlegg og å gjennomføre prøvetaking og analyse av bioresten på nye anlegg. Dette skal lede frem til en biorestguide for landbruket som skal oppsummere fordeler og ulemper, anvendelsesområder og begrensninger for biorest fra ulike råstoffer.
Videre skal prosjektet oppskalere kunnskapen fra enkeltanlegg til et nasjonalt nivå og utvikle en nasjonal anbefaling for hvordan ulike biorestprodukter bør anvendes med utgangspunkt i lokalisering og kvalitet.

Artikler
08.12.2020

Endrava og NORSUS, Norsk institutt for bærekraftsforskning, har fått innvilget støtte fra Norges forskningsråd ved KLIMAFORSK til FoU-prosjektet «Klimadult Norge rundt: En workshopsturné for kunnskapsdeling og samskaping av beste praksis innen grønn nudging». Prosjektets hovedmål er at flere kommuner og fylkeskommuner skal bruke nudging som et virkemiddel til å redusere klimagassutslipp. Hovedmålet skal nåes gjennom å

  • Arrangere en medvirkende workshop om klimanudging som holdes i alle landets fylker, for ansatte i kommuner og fylkeskommuner
  • Publisere en håndbok som tilgjengeliggjør forskning på nudge som kan redusere individers klimagassutslipp og idéer produsert av kommuner og fylkeskommuner
  • Gjøre håndboka, eksemplene og erfaringene kjent

Vi vil holde én workshop per fylke, hvorav fire er fysiske (tentativt i Nordland, Troms og Finnmark, Vestland og Innlandet).

For å lansere håndboken, holder vi et webinar for alle kommuner og fylkeskommuner.

Prosjektet starter opp på nyåret i 2021, og det avsluttes innen desember 2021.

Prosjektet ledes av Endrava ved Sigrid Møyner Hohle i samarbeid med NORSUS ved Mona Nilsen.

Vi benytter anledningen til å takke dere som støttet søknaden. Vi gleder oss til prosjektstart, og vi håper at 2021 blir et godt nudge-år!

Publikasjon
27.10.2020

Den Magiske Fabrikken er den første biogassfabrikken i Norge som utnytter CO2-gass fra oppgradering av biogass. Gassen transporteres i rør til veksthuset som ligger vegg i vegg, hvor det produseres tomater. Veksthuset er isolert med såpebobler og har dermed lavt energibehov.

I denne rapporten presenteres analyser av klimagassutslipp knyttet til bruk av CO2 fra oppgradering av biogass til bruk i veksthus, sammenliknet med tilgjengelige alternativer. Det er benyttet livsløpsmetodikk (Life Cycle Assessment – LCA) til å gjennomføre beregningene. I likhet med CO2 fra oppgradering av biogass vil i de fleste tilfeller industriell CO2 også være et biprodukt eller en avfallsstrøm fra en annen produksjonsprosess. Det derfor viktig å ha konsistente systemgrenser på tvers av de systemene som sammenliknes. I denne rapporten er det gjennomført analyser med to ulike systemgrenser: CO2 som gjenvinnbart avfallsprodukt og CO2 som biprodukt på linje med biogass og biogjødsel.

Resultatene viser at:

  • Dersom CO2 fra oppgradering av biogass ansees som et gjenvinnbart avfallsprodukt som oppstår som en konsekvens av produksjon av biogass og biogjødsel, vil bio-CO2 få et nærmest neglisjerbart klimagassutslipp (0,0003 kg CO2-ekvivalenter/kg CO2). Klimagassutslippene fra fossilt CO2 som ansees som en gjenvinnbar strøm er beregnet til å være 1 kg CO2-ekvivalenter/kg CO2. Overgang fra fossilt CO2 til bio-CO2 fra Den Magiske Fabrikken vil dermed gi en utslippsreduksjon på tilnærmet 100%.
  • Dersom CO2 fra oppgradering av biogass ansees som et fullverdig biprodukt på linje med biogass og biogjødsel, gir dette et klimagassutslipp gjennom livsløpet på 0,1 kg CO2-ekvivalenter/kg bio-CO2 produsert på Den Magiske Fabrikken. Bruk av industriell CO2 med fossilt opphav medfører utslipp på 2 kg CO2-ekvivalenter/kg CO2 (Europeisk miks). Overgang fra CO2-gass med fossilt opphav til bio-CO2 fra Den Magiske Fabrikken medfører dermed en reduksjon på 95%.

Med andre ord vil bruk av bio-CO2 fra Den Magiske Fabrikken gi et betydelig lavere klimagassutslipp gjennom livsløpet sammenliknet med bruk av fossil CO2-gass (europeisk miks), uavhengig av hvilke systemgrenser som er valgt.

I tillegg til den dokumenterte klimanytten viser økonomiske analyser som er utført i prosjektet at det kan være lønnsomt å utnytte CO2 fra oppgradering i biogass. Det anbefales derfor at både eksisterende anlegg og biogassanlegg som er under etablering vurderer muligheten for en bedre utnyttelse av CO2.

Publikasjon
26.10.2020

Romerike biogassanlegg (RBA) behandler det utsorterte matavfallet fra innbyggerne i Oslo kommune og produserer biogass som brukes som biodrivstoff og biorest som brukes som biogjødsel og jordforbedringsmiddel.

I denne rapporten benyttes livsløpsmetodikk til å beregne klimagassutslippene og klimanytten knyttet til driften av biogassanlegget. Rapporten har også som målsetning å vise at ulike problemstillinger krever ulik beregningsmetodikk, noe som er relevant for biogassanlegg fordi de produserer både fysiske produkter og avfallshåndteringstjenester.

Resultatene viser at biogassanlegget bidrar med en årlig utslippsreduksjon på 1 799 tonn CO2-ekvivalenter per år. De største utslippene er knyttet til utslipp fra forbrenning av rejektet fra anlegget, som inneholder feilsorteringer og de grønne plastposene. De største utslippsreduksjonene er knyttet til at biogass som brukes som drivstoff erstatter diesel og at man slipper å sende matavfallet til energiutnyttelse. De største forbedringspotensialene til anlegget er å redusere andelen biogass som fakles slik at det kan produseres mer biodrivstoff, å øke volumet av matavfall som behandles og å redusere utslippene fra behandling av rejekt. Det anbefales å vurdere om det kan gjøres tiltak for å redusere feilsorteringen av plast og om det er andre innsamlingsløsninger enn plastposer som kan gi samme eller høyere innsamlingsgrad for matavfallet. Dersom plastposer er den beste løsningen for Oslo kommune, bør en se nærmere på om det er mulig å materialgjenvinne posene etter bruk.

Analysene som er gjennomført per tonn behandlet matavfall viser at biogass- og biogjødselproduksjon fra matavfall medfører utslipp på 70 kg CO2-ekvivalenter per tonn matavfall gjennom verdikjeden. Dersom en sender det samme tonnet til energiutnyttelse, gir dette utslipp på 134 kg CO2-ekvivalenter, noe som gir en utslippsreduksjon på 64 kg CO2-ekvivalenter per tonn matavfall som behandles ved RBA. Drivstoffet som produseres ved RBA har et utslipp på 0,5 kg CO2-ekvivalenter per kilometer busstransport. Dette er en lav klimabelastning sammenliknet med andre drivstoff på markedet. Miljøprestasjonen per mengde produsert biogass vil kunne reduseres betraktelig hvis en større andel av biogassen som produseres ved RBA oppgraderes og leveres til transportsektoren.

Artikler
06.10.2020

Simon Saxegård som er forsker ved NORSUS skal holde en presentasjon om Miljøvurderinger av biogass på Tekna Ung Østfolds arrangement Tekna X: Klima og sirkulær økonomi. Arrangementet finner sted på Litteraturhuset i Fredrikstad onsdag 7. oktober kl 18.

Tekna X er Teknas nye og populærvitenskapelige formidlingsserie om spennende temaer som opptar unge, som tar sikte på å gjøre det ukjente kjent gjennom korte innlegg i en sosial ramme.

Program og påmelding finner du her.

Artikler
10.09.2020

Kari-Anne Lyng fra NORSUS er den norske representanten for IEA Bioenergy Task 37 Energy from biogas, som er en internasjonal gruppe som jobber med spredning av kunnskap om biogass på tvers av medlemslandene. IEA Task 37 gjennomførte fra 9.-til 11. september 2020 sitt halvårlige møte. Møtet skulle opprinnelig vært i Sveits, men ble avholdt elektronisk på grunn av koronaviruset.

Møtet ble avholdt i forbindelse med avslutningskonferansen til SCCER Biosweet (Swiss Competence Center for Bioenergy Research), hvor Kari-Anne holdt presentasjonen Life Cycle Assessment of the Products and Services of an Anaerobic Digestion Plant basert på resultater forskningsprosjektet Bærekraftig Biogass og rapporten Livsløpsvurdering av produktene og tjenestene til Den Magiske Fabrikken. – Avfalls- og gjødselhåndtering, biodrivstoff, biogjødsel og bio-CO2.

Den norske deltakelsen i IEA Bioenergy Task 37 er finansiert av Enova og av medlemmene i den norske referansegruppen: Greve Biogass, Biokraft Skogn, Biogass Oslofjord, VEAS, NIBIO og Innovasjon Norge. Les mer om IEA Bioenergy Task 37-deltakelsen her.

Prosjekt
10.09.2020

Kari-Anne Lyng fra NORSUS deltar som norsk representant i International Energy Agency (IEA)  Task 37 Energy from biogas i perioden 2020-2021.

Task 37 er en internasjonal gruppe som jobber med spredning av kunnskap om biogass på tvers av medlemslandene. I perioden 2019-2021 er følgende temaer prioritert:

  1. Energy Systems: Biomethane as a transport fuel/Technical requirements for integration of biogas systems into the energy system.
  2. Sustainability and Environment: Green gas certification & sustainability criteria/Good Management Practice of the anaerobic digestion facility.
  3. Integration of anaerobic digestion into processes: Integration of anaerobic digestion into agricultural sector/Increasing the range of feedstocks for anaerobic digestion/Integration of anaerobic digestion into biorefineries

IEA Bioenergy Task 37 utvikler tekniske rapporter om ulike temaer relatert til biogass, formidler case stories til inspirasjon, og sammenstiller statistikk og informasjon om produksjon og bruk av biogass i hvert medlemsland.

Den norske deltakelsen i IEA Bioenergy Task 37 er finansiert av Enova og av medlemmene i den norske referansegruppen: Greve Biogass, Biokraft Skogn, Biogass Oslofjord, VEAS, NIBIO og Innovasjon Norge. Les mer om IEA Bioenergy Task 37.

Artikler
01.09.2020

I forskningsprosjektet Bærekraftig Biogass er det foretatt en livsløpsvurdering av produktene og tjenestene til Den Magiske Fabrikken, som er: avfalls- og gjødselhåndtering, biodrivstoff, biogjødsel og bio-CO2.

Det er utført fire ulike beregninger med ulike systemgrenser og funksjonell enhet

  • Organisasjons-LCA: for å synliggjøre hvor i verdikjeden det er størst rom for forbedringer
  • Effekten ved å etablere Den Magiske Fabrikken ved å inkludere både utslipp og unngåtte utslipp i løpet av et år
  • Behandling av ett tonn matavfall ved Den Magiske Fabrikken
  • Produksjon og bruk av drivstoff fra Den Magiske Fabrikken sammenliknet med alternative drivstoff på markedet.

Resultatene viser at etableringen av Den Magiske Fabrikken bidrar til betydelige utslippsreduksjoner per år og at biogass- og biogjødselproduksjon fra matavfall gir bedre klimanytte en de andre analyserte avfallshåndteringsalternativene. Videre viser analysene at biodrivstoffet fra Den Magiske Fabrikken har lave klimagassutslipp sammenliknet med andre tilgjengelige drivstoff på markedet.

Beregningene viser dessuten at datakvaliteten, systemgrensene og den funksjonelle enheten bør tilpasses det som er hensikten med studien, og hva slags type beslutning analysene skal gi innspill til.

Hele rapporten finner du her.

Publikasjon
26.08.2020

Denne rapporten presenterer noe av arbeidet som er gjennomført i forskningsprosjektet Bærekraftig Biogass og dokumenterer de potensielle klimabelastningene og klimanytten knyttet til produktene og tjenestene som leveres av Den Magiske Fabrikken: biodrivstoff, biogjødsel, bio-CO2 til veksthus, behandling av matavfall og behandling av husdyrgjødsel. Målsetningen med rapporten er samtidig å bidra til en økt forståelse av hvordan LCA-metodikk bør tilpasses formålet med studien for verdikjeder for biogass, og hvilke beslutninger studien skal gi innspill til.

Det er utført fire ulike beregninger med ulike systemgrenser og funksjonell enhet:

  • Organisasjons-LCA: for å synliggjøre hvor i verdikjeden det er størst rom for forbedringer
  • Effekten ved å etablere Den Magiske Fabrikken ved å inkludere både utslipp og unngåtte utslipp i løpet av et år
  • Behandling av ett tonn matavfall ved Den Magiske Fabrikken
  • Produksjon og bruk av drivstoff fra Den Magiske Fabrikken sammenliknet med alternative drivstoff på markedet.

Organisasjons-LCA’en inkluderer utslipp gjennom verdikjeden til alle produktene og tjenestene levert av Den Magiske Fabrikken i løpet av et år. Resultatet ble beregnet til å være 11 821 tonn CO2-ekvivalenter. De største potensialene for utslippsreduksjoner er fra forbrenning av plast i rejekt og utslipp fra renovasjonskjøretøy ved innsamling av matavfall. Utslippene fra forbrenning av rejekt kan reduseres ved å redusere feilsortering, unngå å forbehandle emballert mat og å finne alternative håndteringsmåter for rejektet fra forbehandlingen (for eksempel gjenvinning av plast). Det kan også være aktuelt å vurdere andre poseløsninger for innsamling av matavfall, men da bør det samtidig vurderes hvordan dette påvirker svinn og innsamlingsgraden til matavfall.

Etableringen av Den Magiske Fabrikken ble estimert til å utgjøre en netto utslippsreduksjon på 13 986 tonn CO2-ekvivalenter/år. Denne beregningen inkluderer klimagevinsten ved at produktene fra Den Magiske Fabrikken erstatter andre produkter og at alternativ avfallsbehandling av inngående avfallsressurser erstattes. Dette viser at de sparte utslippene forbundet med anlegget (ca 26 000 tonn CO2-ekvivalenter) er mer enn dobbelt så store som utslippene fra verdikjeden til anlegget (ca 12 000 tonn CO2-ekvivalenter). Biogass som drivstoff som erstatning for diesel i kjøretøy utgjør den største gevinsten.

Behandling av matavfall ved Den Magiske Fabrikken sammenliknet med energiutnyttelse sammen med restavfall eller kompostering er beregnet å gi en netto klimagevinst på henholdsvis 187 og 285 kg CO2-ekvivalenter/tonn matavfall. Dersom behandling av husdyrgjødsel ansees som en innsatsfaktor og inkluderes i systemgrensene for behandling av matavfall, bidrar dette med en ytterligere gevinst på 69 kg CO2-ekvivalenter/tonn matavfall.

Beregningene av produksjon og bruk av biogass som drivstoff er utført ved bruk av EPD-metodikk (Environmental Product Declaration). Dette medfører at systemet splittes opp og miljøbelastningene fordeles/allokeres mellom de ulike produktene (biogass og biogjødsel). Utnyttelse av ressursene ved å produsere mange biprodukter gir en fordel ved at miljøbelastningene til fellesprosessene fordeles på flere produkter, noe som resulterer i at belastningen per produkt blir redusert. Resultatene fra Den Magiske Fabrikken viser at biogassen er et av de mest klimaeffektive drivstoffene på markedet, med 0,25 kg CO2-ekvivalenter/km busstransport.

De ulike beregningsmåtene som er gjennomført i rapporten viser at datakvaliteten, systemgrensene og den funksjonelle enheten bør tilpasses det som er hensikten med studien og hva slags type beslutning analysene skal gi innspill til. I noen sammenhenger er det viktig å få fram alle de positive og negative effektene fra den totale gjenvinningsverdikjeden som inkluderer flere funksjoner og produkter (f.eks. avfallstjeneste, produksjon av produkter, energibærere, CO2). Denne type analyser viser synergien man får ved å utnytte avfallsressurser til nye produkter, og bør benyttes for sammenligning av ulike avfallshåndteringsmetoder og behandlingsanlegg. I andre sammenhenger skal man presentere miljøfotavtrykk tilknyttet et spesifikt produkt. Da er det ofte fokus på å unngå dobbelttelling av miljøgevinstene fra gjenvinningssystemene, noe som kan skje dersom flere produkter «tar æren» for de samme miljøgevinstene. EPD-metodikk er en beregningsmetode for å unngå denne type dobbelttelling, og denne deklarasjonen viser dermed «kun» et utsnitt av miljøeffektene fra det totale gjevinningssystemet som produktet er en del av (fordelt på de ulike produktene). Det kan derfor være behov for å presentere det «totale bildet» som tilleggsinformasjon til en EPD for produkter fra gjenvinningssystemer.

Til slutt er det viktig å påpeke at aktørene i verdikjeden ikke bør bruke resultater fra analyser av generiske eller gjennomsnittlige produktsystemer til å sammenlikne seg med spesifikke konkurrenter. Dersom det skal gjøres en reell sammenlikning, er det nødvendig å gjennomføre likeverdige analyser med samme datakvalitet for de produktene eller tjenestene som skal vurderes.

Prosjekt
23.06.2020

BioValueChain var et treårig forskningsprosjekt som var finansiert av EnergiX-programmet til Forskningsrådet. Målsetningen til prosjektet var å bidra med å utvikle effektive verdikjeder for biogass, både med tanke på miljø og økonomi, og å beskrive hvordan rammevilkårene påvirker biogassproduksjonen i Norge.

Prosjektet har blant annet:

  • Videreutviklet og testet modeller for beregning av miljøpåvirkningen til ulike verdikjeder for biogass
  • Utviklet økonomimodeller for aktører i verdikjeden for å teste økonomisk bærekraft og effekten av eksisterende rammevilkår og å vurdere politiske virkemidler
  • Sammenliknet norske og danske verdikjeder for biogass med tanke på rammevilkår og økonomiske virkemidler
  • Utviklet optimaliseringsmodell for økonomi og klimanytte for husdyrgjødselressursene i en region med tanke på biogassproduksjon på gårdsanlegg og sentraliserte anlegg.

Publikasjoner i prosjektet:

Biogassproduksjon fra matavfall og møkk fra ku, gris og fjørfe. Fase IV

The BioValueChain model: a Norwegian model for calculating environmental impacts of biogas value chains

Relation between greenhouse gas emissions and economic profit for different configurations of biogas value chains: A case study on different levels of sector integration

Optimised biogas production from the co-digestion of sugar beet with pig slurry: Integrating energy, GHG and economic accounting

The implications of economic instruments on biogas value chains: a case study comparison between Norway and Denmark

Optimising Anaerobic Digestion of Manure Resources at a Regional Level

PhD thesis: Reduction of environmental impacts through optimisation of biogas value chains : drivers, barriers and policy development