Søk

Publikasjon
31.08.2021

Denne rapporten er en del av forskningsprosjektet Bærekraftig biogass, som er finansiert gjennom Forskningsrådets EnergiX-program.

Opprinnelsesgarantiordningen for elektrisitet er en europeisk ordning som er videreført og styrket i det reviderte fornybardirektivet (2018/2001/EU, ofte referert til som RED II). Ordningen inngår som en del av det felles rammeverket i det indre energimarked i EØS-området. Den ble innført med EUs første fornybardirektiv i 2001 for å gi forbrukere et prinsipielt valg. En opprinnelsesgaranti er et bevis på hvilke kilder en gitt mengde strøm er produsert fra. Ordningen ble innført med EUs første fornybardirektiv (Direktiv 2001/77/EC) i 2001 og er videreført i de reviderte fornybardirektivene (Direktiv 2009/28/EC og 2018/2001/EU). I henhold til EUs Eldirektiv (Direktiv 2009/72/EC) skal alle kraftleverandører informere sine kunder om hvordan kraften de solgte foregående år ble produsert. Dette kalles en varedeklarasjon.

I det reviderte fornybardirektivet av 2018 (RED II, Artikkel 19) er ordningen for opprinnelsesgarantier utvidet til også å omfatte gass (inkludert hydrogen), i tillegg til elektrisitet og varme/kjøling.

Den viktigste forskjellen mellom et opprinnelsesgarantisystem for elektrisitet (som eksisterer i dag) og for biogass, er bærekraftskriteriene med tilhørende krav til massebalanse, som kreves for bioenergi dersom den skal kunne inkluderes i et lands måloppnåelse for fornybar energi.

Det pågår et arbeid med å revidere CEN-standarden EN 16325 Guarantees of Origin related to energy – Guarantees of Origin for Electricity til også å omfatte gass, hydrogen, samt kjøling/varme, som antas ferdigstilt i løpet av 2022. Vurderingen av opprettelsen av et system med opprinnelsesgarantier for biogass bør derfor avventes og sees i sammenheng med dette arbeidet. I ovennevnte standard er det foreløpig lagt til grunn at det er frivillig å rapportere på bærekraftskriteriene.

Uavhengig av om det vurderes å innføre et opprinnelsesgarantisystem for biogass, anbefales det derfor å starte arbeidet med å utvikle en nasjonal database/register for flytende og gassformig drivstoff (jfr. RED II/artikkel 28), som inkluderer rapportering av bærekraftskriteriene. Det anbefales at dette arbeidet sees i sammenheng med tilsvarende arbeid som skal settes i gang i Sverige (Energimyndigheten, 2019a), som også har en større andel av sitt biogassvolum offgrid (leveres ikke inn på fells gassnett). I tillegg bør arbeidet med utvikling og oppretting av et slikt register samkjøres med det systemet som Miljødirektoratet i dag har for alle som omsetter biodrivstoff og flytende biobrensel om rapportering oppfyllelse av bærekraftskriteriene, og med dagens rapportering fra norske biogassanlegg til Miljødirektoratet og SSB. Resultatene fra dette arbeidet vil danne et viktig grunnlag for en vurdering av en fremtidig kobling av et slikt registeret til et eventuelt opprinnelsesgarantisystem for biogass.

Publikasjon
09.08.2021

Produksjon av biogass fra husdyrgjødsel er et godt eksempel på et bærekraftig bioenergisystem: Det gir en sirkulær økonomi i form av lokal produksjon av organisk biogjødsel, samtidig som biogass kan brukes til å produsere varme, elektrisitet eller drivstoff. I tillegg bidrar det til å redusere lukt og metanutslipp fra lagring av husdyrgjødsel, og kan minimere avrenning som kan forårsake vannforurensning. Så hva skyldes det at husdyrgjødselressurser i liten grad brukes til biogassproduksjon? Egenskapene til gjødsel avhenger blant annet av husdyrtypen og gårdsdriften, noe som gir stor variasjon i  egenskapene til tilgjengelige gjødselressurser og kostnadene knyttet til å produsere biogass produsert fra husdyrgjødsel. For å illustrere dette har IEA Bioenergy publisert denne rapporten som undersøker potensialet for utnyttelse av husdyrgjødsel i biogassanlegg i syv land: Tyskland, Australia, Østerrike, Norge, Canada, Irland og Storbritannia. Disse landene har store variasjoner i type og omfang av biogassindustri, landbrukspraksis og klimatiske forhold. Håpet er at dette spekteret kan bidra til økt kunnskap  om biogassproduksjon fra husdyrgjødsel som kan være relevant for mange land globalt.

Artikler
27.04.2021

Den 27. april 2021 ble Avfallsforsks digitale årsmøte gjennomført, og seniorforsker Kari-Anne Lyng ble innstilt og valgt som styreleder. Avfallsforsk er et nettverk av aktører i avfalls- og gjenvinningsbransjen og forskningsmiljøer som jobber med å stimulere til FoU-aktiviteter knyttet til avfallsressurser og sirkulær økonomi.

Kari-Anne Lyng er koordinator for forskningsområdet Avfallsressurser ved NORSUS, har mange års erfaring med forskningsprosjekter knyttet til miljøvurdering av avfallssystemer. Hennes doktorgrad omhandlet miljøoptimalisering av biogassverdikjeder med fokus på både både drivere, barrierer og politikkutforming. Hun har vært prosjektleder for en rekke avfallsrelaterte prosjekter, og styrer nå det treårige forskningsprosjektet Innovativ Avfallslogistikk. Kari-Anne er også Norges representant i IEA task 37 Energy from biogas.

«En viktig oppgave fremover vil være å finne ut hvilke ressurser vi skal bruke til hva, og det gjelder også avfallsressursene. Det er viktigere enn noen gang å jobbe tverrfaglig og på tvers av sektorer, og her kan Avfallsforsk spille en viktig rolle», sier Kari-Anne Lyng.

Vi gratulerer Kari-Anne Lyng som nyvalgt styrelederverv og sikker på at hennes kompetanse vil bli viktig i Avfallforsks arbeid fremover.

Prosjekt
15.12.2020

Myndighetenes mål om økt biogassproduksjon vil også føre til økte mengder biorest. En god håndtering av bioresten har betydning både for økonomi, klimagassutslipp og ressurseffektiviteten til verdikjeden, og en god avsetning på bioresten har vist seg å være en betydelig barriere for flere norske biogassanlegg.
Flere steder i landet er det i ferd med å etableres biogassanlegg som skal basere seg på nye råstoffer slik som fiskeensilasje og fiskeslam, i tillegg til husdyrgjødsel. Det er begrenset kunnskap om hvordan disse råstoffene påvirker kvaliteten på bioresten, både med tanke på næringsinnhold og innhold av uønskede stoffer.
Hensikten med prosjektet Biorest fra nye marine råstoffer og husdyrgjødsel: Bruksanbefalinger for landbruket er å bidra til økt kunnskap om hvordan de nye råstoffene til biogassproduksjon påvirker kvaliteten og kommunisere eksisterende kunnskap til landbruket. Dette skal gjøres gjennom å innhente informasjon fra eksisterende anlegg og å gjennomføre prøvetaking og analyse av bioresten på nye anlegg. Dette skal lede frem til en biorestguide for landbruket som skal oppsummere fordeler og ulemper, anvendelsesområder og begrensninger for biorest fra ulike råstoffer.
Videre skal prosjektet oppskalere kunnskapen fra enkeltanlegg til et nasjonalt nivå og utvikle en nasjonal anbefaling for hvordan ulike biorestprodukter bør anvendes med utgangspunkt i lokalisering og kvalitet.

Artikler
08.12.2020

Endrava og NORSUS, Norsk institutt for bærekraftsforskning, har fått innvilget støtte fra Norges forskningsråd ved KLIMAFORSK til FoU-prosjektet «Klimadult Norge rundt: En workshopsturné for kunnskapsdeling og samskaping av beste praksis innen grønn nudging». Prosjektets hovedmål er at flere kommuner og fylkeskommuner skal bruke nudging som et virkemiddel til å redusere klimagassutslipp. Hovedmålet skal nåes gjennom å

  • Arrangere en medvirkende workshop om klimanudging som holdes i alle landets fylker, for ansatte i kommuner og fylkeskommuner
  • Publisere en håndbok som tilgjengeliggjør forskning på nudge som kan redusere individers klimagassutslipp og idéer produsert av kommuner og fylkeskommuner
  • Gjøre håndboka, eksemplene og erfaringene kjent

Vi vil holde én workshop per fylke, hvorav fire er fysiske (tentativt i Nordland, Troms og Finnmark, Vestland og Innlandet).

For å lansere håndboken, holder vi et webinar for alle kommuner og fylkeskommuner.

Prosjektet starter opp på nyåret i 2021, og det avsluttes innen desember 2021.

Prosjektet ledes av Endrava ved Sigrid Møyner Hohle i samarbeid med NORSUS ved Mona Nilsen.

Vi benytter anledningen til å takke dere som støttet søknaden. Vi gleder oss til prosjektstart, og vi håper at 2021 blir et godt nudge-år!

Publikasjon
27.10.2020

Den Magiske Fabrikken er den første biogassfabrikken i Norge som utnytter CO2-gass fra oppgradering av biogass. Gassen transporteres i rør til veksthuset som ligger vegg i vegg, hvor det produseres tomater. Veksthuset er isolert med såpebobler og har dermed lavt energibehov.

I denne rapporten presenteres analyser av klimagassutslipp knyttet til bruk av CO2 fra oppgradering av biogass til bruk i veksthus, sammenliknet med tilgjengelige alternativer. Det er benyttet livsløpsmetodikk (Life Cycle Assessment – LCA) til å gjennomføre beregningene. I likhet med CO2 fra oppgradering av biogass vil i de fleste tilfeller industriell CO2 også være et biprodukt eller en avfallsstrøm fra en annen produksjonsprosess. Det derfor viktig å ha konsistente systemgrenser på tvers av de systemene som sammenliknes. I denne rapporten er det gjennomført analyser med to ulike systemgrenser: CO2 som gjenvinnbart avfallsprodukt og CO2 som biprodukt på linje med biogass og biogjødsel.

Resultatene viser at:

  • Dersom CO2 fra oppgradering av biogass ansees som et gjenvinnbart avfallsprodukt som oppstår som en konsekvens av produksjon av biogass og biogjødsel, vil bio-CO2 få et nærmest neglisjerbart klimagassutslipp (0,0003 kg CO2-ekvivalenter/kg CO2). Klimagassutslippene fra fossilt CO2 som ansees som en gjenvinnbar strøm er beregnet til å være 1 kg CO2-ekvivalenter/kg CO2. Overgang fra fossilt CO2 til bio-CO2 fra Den Magiske Fabrikken vil dermed gi en utslippsreduksjon på tilnærmet 100%.
  • Dersom CO2 fra oppgradering av biogass ansees som et fullverdig biprodukt på linje med biogass og biogjødsel, gir dette et klimagassutslipp gjennom livsløpet på 0,1 kg CO2-ekvivalenter/kg bio-CO2 produsert på Den Magiske Fabrikken. Bruk av industriell CO2 med fossilt opphav medfører utslipp på 2 kg CO2-ekvivalenter/kg CO2 (Europeisk miks). Overgang fra CO2-gass med fossilt opphav til bio-CO2 fra Den Magiske Fabrikken medfører dermed en reduksjon på 95%.

Med andre ord vil bruk av bio-CO2 fra Den Magiske Fabrikken gi et betydelig lavere klimagassutslipp gjennom livsløpet sammenliknet med bruk av fossil CO2-gass (europeisk miks), uavhengig av hvilke systemgrenser som er valgt.

I tillegg til den dokumenterte klimanytten viser økonomiske analyser som er utført i prosjektet at det kan være lønnsomt å utnytte CO2 fra oppgradering i biogass. Det anbefales derfor at både eksisterende anlegg og biogassanlegg som er under etablering vurderer muligheten for en bedre utnyttelse av CO2.

Publikasjon
26.10.2020

Romerike biogassanlegg (RBA) behandler det utsorterte matavfallet fra innbyggerne i Oslo kommune og produserer biogass som brukes som biodrivstoff og biorest som brukes som biogjødsel og jordforbedringsmiddel.

I denne rapporten benyttes livsløpsmetodikk til å beregne klimagassutslippene og klimanytten knyttet til driften av biogassanlegget. Rapporten har også som målsetning å vise at ulike problemstillinger krever ulik beregningsmetodikk, noe som er relevant for biogassanlegg fordi de produserer både fysiske produkter og avfallshåndteringstjenester.

Resultatene viser at biogassanlegget bidrar med en årlig utslippsreduksjon på 1 799 tonn CO2-ekvivalenter per år. De største utslippene er knyttet til utslipp fra forbrenning av rejektet fra anlegget, som inneholder feilsorteringer og de grønne plastposene. De største utslippsreduksjonene er knyttet til at biogass som brukes som drivstoff erstatter diesel og at man slipper å sende matavfallet til energiutnyttelse. De største forbedringspotensialene til anlegget er å redusere andelen biogass som fakles slik at det kan produseres mer biodrivstoff, å øke volumet av matavfall som behandles og å redusere utslippene fra behandling av rejekt. Det anbefales å vurdere om det kan gjøres tiltak for å redusere feilsorteringen av plast og om det er andre innsamlingsløsninger enn plastposer som kan gi samme eller høyere innsamlingsgrad for matavfallet. Dersom plastposer er den beste løsningen for Oslo kommune, bør en se nærmere på om det er mulig å materialgjenvinne posene etter bruk.

Analysene som er gjennomført per tonn behandlet matavfall viser at biogass- og biogjødselproduksjon fra matavfall medfører utslipp på 70 kg CO2-ekvivalenter per tonn matavfall gjennom verdikjeden. Dersom en sender det samme tonnet til energiutnyttelse, gir dette utslipp på 134 kg CO2-ekvivalenter, noe som gir en utslippsreduksjon på 64 kg CO2-ekvivalenter per tonn matavfall som behandles ved RBA. Drivstoffet som produseres ved RBA har et utslipp på 0,5 kg CO2-ekvivalenter per kilometer busstransport. Dette er en lav klimabelastning sammenliknet med andre drivstoff på markedet. Miljøprestasjonen per mengde produsert biogass vil kunne reduseres betraktelig hvis en større andel av biogassen som produseres ved RBA oppgraderes og leveres til transportsektoren.

Artikler
06.10.2020

Simon Saxegård som er forsker ved NORSUS skal holde en presentasjon om Miljøvurderinger av biogass på Tekna Ung Østfolds arrangement Tekna X: Klima og sirkulær økonomi. Arrangementet finner sted på Litteraturhuset i Fredrikstad onsdag 7. oktober kl 18.

Tekna X er Teknas nye og populærvitenskapelige formidlingsserie om spennende temaer som opptar unge, som tar sikte på å gjøre det ukjente kjent gjennom korte innlegg i en sosial ramme.

Program og påmelding finner du her.

Artikler
10.09.2020

Kari-Anne Lyng fra NORSUS er den norske representanten for IEA Bioenergy Task 37 Energy from biogas, som er en internasjonal gruppe som jobber med spredning av kunnskap om biogass på tvers av medlemslandene. IEA Task 37 gjennomførte fra 9.-til 11. september 2020 sitt halvårlige møte. Møtet skulle opprinnelig vært i Sveits, men ble avholdt elektronisk på grunn av koronaviruset.

Møtet ble avholdt i forbindelse med avslutningskonferansen til SCCER Biosweet (Swiss Competence Center for Bioenergy Research), hvor Kari-Anne holdt presentasjonen Life Cycle Assessment of the Products and Services of an Anaerobic Digestion Plant basert på resultater forskningsprosjektet Bærekraftig Biogass og rapporten Livsløpsvurdering av produktene og tjenestene til Den Magiske Fabrikken. – Avfalls- og gjødselhåndtering, biodrivstoff, biogjødsel og bio-CO2.

Den norske deltakelsen i IEA Bioenergy Task 37 er finansiert av Enova og av medlemmene i den norske referansegruppen: Greve Biogass, Biokraft Skogn, Biogass Oslofjord, VEAS, NIBIO og Innovasjon Norge. Les mer om IEA Bioenergy Task 37-deltakelsen her.

Prosjekt
10.09.2020

Kari-Anne Lyng fra NORSUS deltar som norsk representant i International Energy Agency (IEA)  Task 37 Energy from biogas i perioden 2020-2021.

Task 37 er en internasjonal gruppe som jobber med spredning av kunnskap om biogass på tvers av medlemslandene. I perioden 2019-2021 er følgende temaer prioritert:

  1. Energy Systems: Biomethane as a transport fuel/Technical requirements for integration of biogas systems into the energy system.
  2. Sustainability and Environment: Green gas certification & sustainability criteria/Good Management Practice of the anaerobic digestion facility.
  3. Integration of anaerobic digestion into processes: Integration of anaerobic digestion into agricultural sector/Increasing the range of feedstocks for anaerobic digestion/Integration of anaerobic digestion into biorefineries

IEA Bioenergy Task 37 utvikler tekniske rapporter om ulike temaer relatert til biogass, formidler case stories til inspirasjon, og sammenstiller statistikk og informasjon om produksjon og bruk av biogass i hvert medlemsland.

Den norske deltakelsen i IEA Bioenergy Task 37 er finansiert av Enova og av medlemmene i den norske referansegruppen: Greve Biogass, Biokraft Skogn, Biogass Oslofjord, VEAS, NIBIO og Innovasjon Norge. Les mer om IEA Bioenergy Task 37.