This study was commissioned by Plastretur (Green dot Norway) and was carried out by NORSUS. The overarching goal has been to quantify the environmental impacts of Plastretur’s system for collection and material recycling of plastic packaging waste from households in Norway, and to identify factors which have large impacts on the results.

Life cycle assessment (LCA) methodology was applied to calculate the environmental impacts of collection and treatment of plastic waste resources, as well as the avoided emissions when recycled material substitute virgin material, and when energy from waste substitute other energy carriers. The current system of sorting and recycling plastic waste was compared with an alternative with no sorting, where plastic waste goes to incineration with energy recovery together with residual waste. The assessment is made for the treatment of the amount of plastic waste sorted from Norwegian households during a year.

The plastic collection of household plastic waste in Norway consists of three systems, and each system is analysed and summarised to quantify the annual environmental impacts:

  • sorted at source versus incineration
  • sorting at ROAF sorting facility versus incineration and
  • sorting at IVAR sorting facility versus incineration

Note that the results for the three systems are not comparable since different functional units (representing different plastic compositions and quality) have been used for each system.

Specific data were collected, e.g. from Plastretur, ROAF and IVAR, to represent these systems to the extent possible. When specific data were unavailable, generic data were utilized. Four environmental impacts were assessed, including climate change, freshwater eutrophication, fossil resource scarcity and fine particulate matter formation.

The results from the study show that the Norwegian system for sorting and material recycling of plastic waste contributes to a reduction in greenhouse gas emissions of approximately 72 300 tonnes CO2 equivalents compared to the alternative with no sorting where all plastic is incinerated instead. The system for sorting in households contributes to a reduction of approximately 51 000 tonnes CO2 equivalents, and the sorting facilities of ROAF and IVAR contribute to a reduction of approximately    10 500 and 10 800 tonnes CO2 equivalents, respectively, compared to incineration. In municipalities with sorting in households, each kg sorted contributes on average to an emission reduction at 2.0 kg CO2 equivalents compared to the same amount being incinerated.

The results from this study show that sorting and recycling of household plastic waste is preferable to incineration with energy recovery in terms of climate change and fossil resource depletion. In terms of fine particulate matter formation and freshwater eutrophication, on the other hand, incineration with energy recovery gives lower impacts. For fine particulate matter formation, this is a result of higher avoided impacts from incineration compared to avoided impacts from recycling and incineration of plastics in the systems for sorting and recycling of plastics. For freshwater eutrophication, this is due to impacts from the resources needed for recycling processes, such as electricity, while incineration avoids contributions to freshwater eutrophication when substituting Norwegian district heat generation.

Critical factors affecting the results include:

  • Sorting rates for each plastic type
  • The quality of the plastic and what it substitutes
  • The market for recycled plastics

Transport and energy use have low impacts on the results.

In the future, Plastretur is advised to collect more specific data from the sorting- and recycling facilities, which to various extent had to be modelled using generic data. More information on recycling rates per plastic type, the quality and market of recycled materials and what type of material that is substituted by these recycled materials would be beneficial. Furthermore, Plastretur is advised to select sorting- and recycling facilities that produce high quality recycled material that in turn can substitute virgin plastics.

This project has not included a comparative assessment of the different sorting systems (sorting at source compared with residual waste sorting facilities). In such a study the comparison must be done based on the amount of plastic waste generated in the households. As more data is available for the different systems, it is recommended to set up analyses with the aim of a direct comparison of the different systems to better understand the implications of choosing one system over the other. In such a study, it would be interesting to address under what circumstances that one of these systems becomes preferable to the other. This could be done by, for example, assessing how well consumers need to sort the household plastic waste for the sorted at source system to be environmentally preferable over a sorting facility system where plastics are disposed with the residual waste.


Waste 2 Power (W2P) – høyverdig energigjenvinning av plastavfall» (High quality energy recovery from plastic waste) is a pre-project (forprosjekt) in the regional development program FORREGION funded by the Research Council of Norway and administrated by Viken county council. The project begun with a collaboration between Vaia Miljø AS and NORSUS.

The project aims to understand the potential for commercializing a Waste to Energy prototype or Waste2Power (W2P) acquired by Vaia Miljø from Italy for energy recovery of waste and establish cooperation with relevant R&D actors. The project includes four main tasks covering the techno-economic analysis of the W2P technology (task 1), the development of an industrial plan based on the availability of plastic waste (task 2), a simplified environmental analysis by Life Cycle Assessment methodology (task 3), and the development of a plan for further research activities (task 4)”


There is an increasing interest in reusable bottles as an alternative to single-use packaging from the perspective of assumed reduced littering, waste generation and environmental impacts. In the assessment of a possible shift from single use to reusable bottles, it is important to apply a systems perspective to avoid potential trade-offs between various impacts. Life cycle assessment (LCA) is commonly applied to assess the life cycle impacts of products, typically including the processes of raw material extraction, production, use phase as well as waste management of the products assessed. The goal of this study is to review LCAs of reuse systems for bottles as well as the current European practice in such reuse systems. A recent review of LCAs of reuse systems was applied as the point of departure and complemented by recently published LCA studies. The focus of the review was on methodological aspects and on empirical data for trip rates, i.e., the number of times that the bottle is used during its lifetime. In total, nine LCAs of reuse systems and four European reuse system actors were included in the review as well as some additional highly relevant reports on trip rates.

Several aspects were highlighted as important in the reviewed LCAs of reuse systems. These include the size and composition of beverage packaging, trip rate, transportation distance between retailers and manufacturers, as well as the modelling of end of life of packaging materials, including collection rates. It is important that all these aspects are considered, that the data applied for the compared systems are selected, and that the interpretation of the study results are made, in line with the study goal, which can be to e.g. to compare current or potential future reuse and recycling systems. For example, the collection rate of the packaging in the systems assessed, in turn affected by the type of collection system in place, is one important and sensitive parameter both for single-use and reusable beverage packaging. The reason for this is that the collection rate affects the recycling rate, trip rate and littering rate in the respective single-use and reuse systems. However, detailed discussions on various collection systems, their varying collection rates, or potentials for improving these systems are rarely provided in the reviewed studies. When different collection systems are applied for the compared reuse and single-use bottle systems (e.g. a deposit for reusable bottlesand a voluntary system for single-use bottles), different collection rates will typically occur. A direct comparison of the environmental impact for such systems might therefore be misleading unless the difference in collection rates between the systems are described and in line with the study goal. If the goal of a study is to compare potential future bottle systems, the collection systems applied should be carefully selected to ensure a comparison focusing on differences between the bottle systems (e.g. single-use bottles which are collected for material recycling and converted to raw material for new bottles, or reusable bottles which are collected for refilling), rather than on differences reflecting the underlying collection systems. This is especially important when there are no clear arguments for why the selected collection systems should be different for the bottle systems assessed. However, if the goal is to compare the impact of existing bottle systems, the collection systems applied for the respective bottle systems should be used. Nevertheless, important aspects, such as the collection systems applied for the compared systems, their related collection rates as well as their impact on the results should be acknowledged.

Other important aspects such as social and economic ones were also identified in the reviewed studies. Littering, which commonly is highlighted as an issue related to single-use plastic products, were only assessed in one of the reviewed studies. This literature review is non-exhaustive but provides an overview of recently published LCAs of reuse systems for bottles. The results from this study can provide recommendations to LCA practitioners in conducting future LCAs of reuse systems for bottles to be compared to single-used bottles, as well as to beverage packaging actors, such as reuse system actors.


Seniorforskar Ingunn Saur Modahl har sagt ja til å sitte i styret for den nyoppretta foreninga CCUS Norge –  Norsk forening for miljø- og ressurseffektiv fangst, bruk og lagring av CO2.

CCUS Norge ein ikkje-kommersiell medlemsorganisasjon, og målet er å bygge kompetanse og dele erfaringar om miljø- og ressurseffektiv fangst, bruk og lagring av CO2. Foreninga er vitenskapleg orientert, og skal bidra til eit bedre klima og grønne arbeidsplassar. CCUS Norge skal kartlegge og sette i verk felles prosjekt, og fungere som eit nasjonalt kompetansesenter for CCS/CCUS. Medlemskap er åpent for alle og er spesielt retta mot industribedrifter, teknologileverandørar, rådgivarar og konsulentar, forskningsbedrifter og akademia. Stiftarane av foreninga er Borregaard, FREVAR, Kvitebjørn Bio-El, IFE, Østfold Energi, NORSUS, Sarpsborg Avfallsenergi, Biobe, Borg Havn og Stormkast Utvikling, og det første styremøtet vart gjennomført mandag 16. august 2021.


Denne rapporten er en del av prosjektet Mulighetsstudie CCS-klynga på Øra og regionalt, støttet av CLIMIT.
Utslipp av klimagasser fra menneskelig aktivitet er en av de viktigste miljøutfordringene i dette århundret. Den største kilden til klimagassutslipp er karbondioksid, en klimagass som har økt dramatisk de siste tiår, hovedsaklig som følge av bruk av fossil energi til energi og transport. CCS (carbon capture and storage/karbonfangst og lagring) er en måte å redusere klimagassutslipp på ved å fange og permanent lagre karbondioksid (CO2). CCU (carbon capture and utilization/karbonfangst og bruk) er en måte å resirkulere karbonet i fanget CO2 på ved å konvertere det til brensel eller andre produkter. Forkortelsen CCUS beskriver systemer som inkluderer både bruk og lagring av fanget CO2.
Denne studien har analysert verdikjeder med både CCS (carbon capture and storage) og CCU (carbon capture and utilization), og sammenlignet dem med deres respektive referansescenarier. Studien har benyttet metodikk for livsløpsvurderinger (LCA) i henhold til ISO-standardene 14044/48 og spesifikke retningslinjer for LCA av CCU-verdikjeder. Analysene er gjennomført for to industrielle aktører; anlegget for papirproduksjon ved Norske Skog Saugbrugs og energigjenvinningsanlegget Sarpsborg Avfallsenergi (SAE).


En nudge er et lite «dytt» i riktig retning. Det innebærer at mennesker påvirkes til å ta valg uten at man tenker på det. Tradisjonelt støter man på nudging i matbutikkene og på avfallssorteringen. I podkasten får du høre mer om nudging, kommunikasjon og forskningsbehov. Seniorrådgiver Mona Nilsen har vært på besøk i podcasten Sirkulér. I dialog med Nancy Strand reflekterer de sammen om nudging, atferdsendring og forskningsbehov. 


Den 27. april 2021 ble Avfallsforsks digitale årsmøte gjennomført, og seniorforsker Kari-Anne Lyng ble innstilt og valgt som styreleder. Avfallsforsk er et nettverk av aktører i avfalls- og gjenvinningsbransjen og forskningsmiljøer som jobber med å stimulere til FoU-aktiviteter knyttet til avfallsressurser og sirkulær økonomi.

Kari-Anne Lyng er koordinator for forskningsområdet Avfallsressurser ved NORSUS, har mange års erfaring med forskningsprosjekter knyttet til miljøvurdering av avfallssystemer. Hennes doktorgrad omhandlet miljøoptimalisering av biogassverdikjeder med fokus på både både drivere, barrierer og politikkutforming. Hun har vært prosjektleder for en rekke avfallsrelaterte prosjekter, og styrer nå det treårige forskningsprosjektet Innovativ Avfallslogistikk. Kari-Anne er også Norges representant i IEA task 37 Energy from biogas.

«En viktig oppgave fremover vil være å finne ut hvilke ressurser vi skal bruke til hva, og det gjelder også avfallsressursene. Det er viktigere enn noen gang å jobbe tverrfaglig og på tvers av sektorer, og her kan Avfallsforsk spille en viktig rolle», sier Kari-Anne Lyng.

Vi gratulerer Kari-Anne Lyng som nyvalgt styrelederverv og sikker på at hennes kompetanse vil bli viktig i Avfallforsks arbeid fremover.


20. og 21. april foregår Circular Materials konferansen. Chalmers er vertskapet og seniorforskere fra NORSUS holder foredrag begge dagene. Den 20. holder Cecilia Askham foredrag om SirkulærPlast, og den 21. er det John Baxter som snakker om hvordan man identifiserer de reelle miljømessige fordeler ved gjenbruk av produkter.

SirkulærPlast-prosjekt:  å realisere sirkulære innovasjoner i Norge

SirkulærPlast-prosjektet (2017-2020) har jobbet for å fremme innovasjon av sirkulære plastmaterialer, med utgangspunkt i tre caser som omfatter tre ulike materialer av termoplast: polyetylen (HDPE), polypropylen (PP) og glassfiberarmert nylon (PA6.6). Prosjektet ble finansiert av prosjektpartnere og Regionale forskningsfondet Oslofjordfondet. De involverte virksomhetene har et godt samarbeidsklima, på tross av at de er konkurrenter i et kostnadsdrevet marked. SirkulærPlast-konsortiet inkluderer aktører som er involvert i hele livsløpet til produkter. Kvalitetstesting og miljøregnskap (LCA) har vært sentrale aktiviteter i prosjektet for å bidra til kunnskap som kan fremme innovasjon. Deltagerne har lært mye om nytteverdier, utfordringer, samt løsninger for gjenbruk av materialer. Det er viktig å dele erfaringene fra forskningsprosjektet, og nettsiden for dette vil bli presentert i foredraget.

Hvordan identifisere de reelle miljømessige fordeler ved gjenbruk av produkter.

Det er bred enighet om at avhendingsløsninger som benyttes i slutten av livsløpet til produkter, som for eksempel gjenvinning og gjenbruk av produkter, gir viktige miljømessige fordeler. På tross av dette er ikke nytteverdiene alltid like enkelt å identifisere. Eksempelvis kan det sies at gjenbruk kun forlenge brukstiden av et produkt, og dermed forsinker når den avhendes uten å redusere total effektene på miljøet. Det er viktig med fokus på produktets funksjon og de relevante tidsmessige og geografiske systemgrenser. Sammenlikning mellom gjenbruk og lineær (produserer, bruk og kast) verdikjeder må fokusere på funksjonene levert av produktet, og passe på at det er rettferdig fordelt mellom funksjonene i hver enkelt case. Studien ser på utfordringer ved ulike forbruksprodukter, inkludert elektronikk. Det fremkommer av studien at gjenbruk av produkter inkludert elektronikk krever mer komplekse og nyanserte analyser enn hva som tidligere er antatt


NCCEs digitale årsmøtet den 18. mars 2021 ble Ole Jørgen Hanssen innstilt og valgt som ny nestleder i NCCEs styre Styret jobber tett sammen med administrasjonen og ressursteamet for å utvikle nye forretningsområder basert på sirkulære økonomi og det grønne skiftet. NCCE har sin opprinnelse fra Øra Industriområde i Fredrikstad, der bedriftene i flere tiår hatt fokus på å utnytte avfallsenergi og beholde ressurser i kretsløpet lengst mulig. Ole Jørgen Hanssen har vært en sentral person i Øra-nettverket i like lang tid, og er for tiden involvert i 2 større forskningsprosjekter i samarbeid med Øra-klyngen: earthresQue og Bærekraftig innovasjon gjennom industriell symbiose. Han er også deltidsprofessor i Fornybar Energi på NMBU, Fakultet for miljøvitenskap og naturforvaltning, og ønsker å involvere studentene i arbeidet med sirkulær økonomi gjennom NCCE. «Jeg gleder meg til å jobbe enda tettere sammen med NCCE, gjennom min styredeltagelse, og ser store muligheter og synergier for senteret fremover», sier Ole Jørgen.


NORSUS leser med interesse saken om hundeposer hos NRK, og deler bekymringen til Thor Kamfjord om at forbrukeren villedes av hundeposer som markedsføres som miljøvennlige.

NORSUS har tidligere satt fokus på nedbrytbarplast som en miljøskadelig blindvei i en artikkel i Aftenposten Viten der vi presiserer at både funksjon og helhetlig perspektiv er helt sentralt for en miljømessig rangering av ulike plastmaterialer. Dette kan gjøres ved bruk av livsløpsmetodikk (LCA; Life Cycle Assessment) og må da inkludere fremstilling av råvarene, enten de er biobaserte eller fossile, all transport, foredling og produksjon, samt bruk og avfallshåndtering/resirkulering etter at plasten har oppfylt sin funksjon

Resirkulert plast er sannsynligvis den beste miljøløsning, som Kamfjord sier. Bruk av resirkulert plast er et godt miljøvalg fordi slik plast gir nytteverdi minst to ganger før den forbrennes sammen med restavfall. Og hundeposen skal i restavfallet, både av helse- og miljømessige årsaker, noe som ble poengtert i NRK-saken