Søk

Artikler
16.04.2024

I forstudien Pyrolyse versus avfallsforbrenning – med karbonfangst og lagring har våre seniorforskere Hanne Lerche Raadal og Ingunn Saur Modahl sammenliknet klimapåvirkning og primærenergibruk for pyrolyse og avfallsforbrenning, med og utenkarbonfangst og -lagring (CCS). Analysene er gjort ved hjelp av livsløpsmetodikk (LCA). 

Resultatene viser at pyrolyse av restavfall er en interessant behandlingsmåte sammenlignet med forbrenning med energiutnyttelse. Pyrolyse av restavfall kan gi lavere klimagassutslipp enn forbrenning med energiutnyttelse når forbrenningsanlegget ikke har CCS. For forbrenningsanlegg med CCS kan avfallsforbrenning oppnå bedre resultat enn pyrolyse, men dette er avhengig av hvor lagringsstabilt kullet fra pyrolyseprosessen forutsettes å være. 

NORSUS sin anbefaling er at kunnskapen fra forprosjektet bør danne grunnlag for et større forskningsprosjekt der det gjøres mer grundige bærekraftsanalyser. 

Les hele forprosjektrapporten her

Prosjektet er finansiert av Regionale forskningsfond Vestfold og Telemark.

Publikasjon
22.02.2024

Denne forstudien er finansiert av Regionale forskningsfond Vestfold og Telemark og de deltagendepartnerne. Vesar (Vestfold avfall og ressurs AS) har vært prosjektansvarlig med NORSUS som prosjektleder.De andre deltagende partnerne er Norsk senter for sirkulær økonom i (NCCE), Universitetet i Sørøst-Norge, Biosynergi AS og VOW ASA.

Det er benyttet Life Cycle Assessment (LCA) -metodikk for sammenligning av klimapåvirkning og bruk av primærenergi for to ulike behandlingsmåter for restavfall: pyrolyse med produksjon av kull og pyrolysegass og avfallsforbrenning. Begge behandlingsmåtene er analysert med og uten karbonfangst og -lagring (CCS). Det er viktig å påpeke at det er foretatt en rekke forutsetninger og forenklinger for gjennomføring av forstudien, og resultatene må vurderes i lys av dette.

Resultatene viser at pyrolyse av restavfall er en interessant behandlingsmåte sammenlignet med forbrenning med energiutnyttelse. For miljøpåvirkningskategorien klimapåvirkning kommer pyrolyse klart bedre ut enn forbrenning dersom CCS ikke inngår. Dersom CCS inngår, er rangeringen avhengig av hvor lagringsstabilt kullet fra pyrolyseprosessen forutsettes å være. Forbrenningsalternativet gir et resultat som ligger mellom de to pyrolysescenariene som forutsetter henholdsvis 100 % og 80 % lagringsstabilt kull. Det er verdt å presisere at pyrolyse kan medføre netto negative CO2-utslipp og dermed fjerning av CO2 fra atmosfæren selv uten fangst og lagring av CO2 fra forbrenning av pyrolysegasen.

Forbrenningsalternativet medfører lavest bruk av primærenergi uavhengig av om CCS inngår. For både forbrenning og pyrolyse øker energibruken ved implementering av CCS fordi både fangstteknologien og transport av fanget CO2 til lagring krever energi.

Det ble gjennomført en workshop for diskusjon av resultatene og relevante problemstillinger for et eventuelt hovedprosjekt den 31.1.2024. Med bakgrunn i dette, anbefales det å jobbe videre med å etablere et FoUhovedprosjekt for mer grundige bærekraftsanalyser for sammenligning av pyrolyse og avfallsforbrenning. Relevante utvidelser og problemstillinger for et hovedprosjekt er oppsummert til å være:

  • Inkludere flere miljøpåvirkningskategorier
  • Inkludere kostnader, eventuelt som en kost-/nytteanalyse
  • Vurdere relevante forbehandlingsmetoder for restavfall før pyrolyse.
  • Vurdere mulig bruksverdi for produsert kull, som for eksempel bruk som sorbent til PFAS-rensing og bruk i metallurgisk industri.
  • Analysere eventuell utlekkingsrate for tungmetaller som oppkonsentreres i kullet.
  • Analysere pyrolyse som en prosess for fjerning av miljøgifter i avfallet.
  • Flere scenarier/alternativer for utnyttelse og bruk av pyrolyseproduktene, som f.eks syngass.
  • Ulike energiutnyttelsesgrader og transportavstander avhengig av spesifikk lokalisering av relevant avfallsforbrennings- og pyrolyseanlegg.
  • Inkludere mere nøyaktige data for anleggene, for eksempel ved å ta med eventuelt støttebrensel for forbrenningsanlegget.
    Videreføring til et hovedprosjekt vil resultere i verdifull kunnskap for å definere avfallsbransjens strategiske veivalg for nye investeringer

Publikasjon
12.12.2023

Emballasje er ett av fokusområdene i EUs nye handlingsplan for sirkulær økonomi, en viktig del av Europas grønne giv, og har blitt utpekt som ett av områdene med størst potensial for sirkularitet. I Norge har Infinitum i over 20 år drevet et nasjonalt pantesystem for drikkevareemballasje, som fra 1999 har bestått av et engangssystem med PET-flasker og aluminiumsbokser. Flaskene og boksene returneres av forbrukerne gjennom panteautomater, og innsamlingsgraden er høy: 91,6 % for aluminiumsbokser og 93,3 % for PETflasker i 2021.

Målet med denne studien er å sammenligne miljømessig prestasjon fra Infinitums pantesystem med et alternativt ombrukssystem bestående av PET- og glassflasker. Studien er basert på LCA-metodikk (Life Cycle Assessment), og resultatene er presentert for fire miljøpåvirkningskategorier.

En diskusjonsgruppe bestående av Infinitum, NORSUS og andre organisasjoner med erfaring innen pantesystemer, ble etablert for å sikre kvalitet og representativitet til data og forutsetningene som inngår.

Funksjonell enhet er definert som: produksjon, innsamling og avfallshåndtering av drikkevare- og distribusjonsemballasje, representert ved dagens markedsmiks av drikkevareemballasje, for distribusjon av 1000 liter drikke til norske forbrukere.

Hovedkonklusjonene fra studien er at engangssystemet presterer bedre enn ombrukssystemet for de tre miljøpåvirkningskategoriene klimaendring, bruk av primære energikilder og forsuring, mens gjenbrukssystemet presterer best for kategorien sårbarhet av mineralressurser (mineral resource scarcity).
PET-flasker har best miljøprestasjon i begge systemene. Ombrukssystemet gir vesentlig høyere transportbelastninger enn engangssystemet for alle miljøpåvirkningskategoriene. Andelen ombruksflasker som blir levert tilbake bryggeriene er vesentlig for beregning av antall ganger en ombruksflaske i gjennomsnitt blir brukt, og studien har dokumentert viktigheten av å beregne dette basert på potensielle tap gjennom verdikjeden.

Det er benyttet tre forskjellige prinsipper for modellering av resirkulering for å se hvordan disse påvirker resultatene og konklusjonen: Cut-off, CFF (Circular Footprint Formula) og System expansion_net scrap.
Resultatene viser at rangeringen av systemene med hensyn til miljøprestasjon ikke påvirkes av valgt modelleringsprinsipp. Men valg av prinsipp påvirker beregnet miljøprestasjon for hvert system. For engangssystemet gir System expansion_net scrap klart best resultat for alle vurderte påvirkningskategorier, mens CFF gir lavest påvirkning for gjenbrukssystemet. Studien viser at ngangssystemet er mer følsomt for de forskjellige modelleringsprinsippene sammenlignet med gjenbrukssystemet, noe som er logisk fordi det har en større materialstrøm som påvirkes av resirkulering.

Følsomhetsanalyser er utført for klimaendringer, og de viser at engangssystemet presterer bedre enn ombrukssystemet (som det er analysert i hovedanalysen) så lenge engangssystemet har et resirkulert innhold i flaskene/boksene på over 20%. Følsomhetsanalyser viser også at ombrukssystemet må opp i en innsamlingsgrad på tilnærmet 100 % for å kunne konkurrere med engangssystemet (som det er analysert i hovedanalysen med 93 % innsamlingsgrad).

Studien er designet for å representere norske forhold med relativt lange transportavstander. Et ombrukssystem som har flere lokale bryggerier og sorteringsanlegg vil medføre kortere transportavstander, noe som vil påvirke transportbelastningene. Det er derfor viktig at denne typen studier blir designet med realistiske forutsetninger, og resultatene i denne studien er ikke nødvendigvis gjeldende for ombrukssystemer generelt. Det er lagt ned mye innsats i å fremskaffe representative data og forutsetninger, og det er gjennomført flere følsomhetsanalyser. Imidlertid er det fortsatt andre aspekter som kunne inngått i studien, som for eksempel overgang til biodrivstoff og/eller elektrifisert transport, reduksjon av vekten på flasker/bokser, samt økt andel resirkulert innhold i flaskene i ombrukssystemet. Det vil alltid være vanskelig å forutsi hvordan fremtiden vil bli, og mer detaljerte data og ytterligere følsomhetsanalyser ville følgelig kunne gi merverdi til studien



r

Artikler
25.08.2023

Sirkulære systemer er et gjennomgangstema for forskningen på NORSUS og har vært det i 30 år. Her gir vi eksempler på hvordan vi jobber med sirkulærøkonomi i våre prosjekter.

Men hva menes med sirkulærøkonomi? Sirkulærøkonomi som begrep ble brukt allerede i 1938 da Viktor Schauberger mente at naturens sirkulære mønstre kunne brukes som modell for menneskets organisering av ressurs- og avfallssystemer. I 2002 publiserte Braungart og McDonough boken ‘Cradle to Cradle: Remaking the Way We Make Things’ som bidro til større utbredelse av begrepet. I 2015 kom EU-kommisjonens første handlingsplan for sirkulærøkonomi. Nå er sirkulærøkonomi ansett som et overordnet samfunnsoppdrag både for norske regioner og nasjonalt.

En enkel modell for sirkulærøkonomi kan hentes fra Konietzko et al. 2020, som snakker om å smalne, bremse, regenerere og lukke materialsløyfer; altså å bruke færre ressurser, bruke ressursene lenger, rense dem, og bruke dem om igjen og unngå ressurslekkasjer.

NORSUS har jobbet med bedre utnyttelse av ressurser i sirkulære systemer siden 1990-tallet, og etter hvert stadig mer under begrepet sirkulærøkonomi. Nedenfor viser vi noen smakebiter på hva vi har gjort:

Redusert forbruk og gjenbruk

Vi har jobbet med nye forretningsmodeller, indikatorer generelt og sektorrelaterte indikatorer (som sirkularitetsindikatorer for kjøttproduksjon), matsvinnkartlegging og -reduksjon, forbrukerholdninger til eierskap, økt ombruk i byggebransjen og gjenbruk av tekstiler.

Avfallsressurser – lukke materialstrømmer

Her har vi hatt fokus på økt utsortering (avfallsinnsamlingssystemer, kunnskap og kommunikasjon, logistikk), og økt utnyttelse av ressursene (som matavfall, plast, EE-avfall og masser) for eksempel til nye produkter, nye fôrråvarer eller gjødsel.

Industriell symbiose

NORSUS har jobbet mye med industriell symbiose, spesielt knyttet til bedriftene på Øra industriområde i Fredrikstad og var med i opprettelsen av Norsk Senter for Sirkulærøkonomi (NCCE) i 2017. NCCE har sin opprinnelse fra Øra Industriområde, der bedriftene i flere tiår hatt fokus på å utnytte avfallsenergi og beholde ressurser i kretsløpet lengst mulig. Ole Jørgen Hanssen fra NORSUS har vært en sentral person i Øra-nettverket i like lang tid, og er for tiden nestleder i klyngen.

Se også https://norsus.no/sirkulaer-okonomi-norsus-fokus-i-30-ar/.

Artikler
04.05.2023

NORSUS deltar i det viktige internasjonale standardiseringsarbeidet som skjer i GLAM-ekspertgruppen i UN Life Cycle Initiative. GLAM står for Global Guidance for Life Cycle Impact Assessment Indicators and Methods, som ble startet i 2013 for å skape konkrete og praktiske anbefalinger for ulike miljøindikatorer og karakteriseringsfaktorer som brukes i Life Cycle Impact Assessments (LCIA).

En undergruppe av GLAM, med NORSUS seniorforsker Cecilia Askham og førsteamanuensis Marco Cinelli fra Universitetet i Leiden som co-chair, har som mål å utvikle en global modell for vekting av faktorer som er viktige for miljøet vårt, menneskers helse og naturressurser. Denne modellen er nødvendig for å hjelpe beslutningstakere med å prioritere når analyser av den komplekse verdenen vi lever i gir svar som peker i forskjellige retninger. Beslutningstakere må noen ganger rangere disse viktige sakene (miljø, menneskers helse og naturressurser) for å kunne fatte beslutninger. Siden dette arbeidet er subjektivt og verdibasert, utviklet undergruppen en undersøkelse for å lære hva slags preferanser mennesker rundt om i verden har når det gjelder disse sakene.


Interviewer: Oumarou OUATTARA
Inervjuer: Oumarou OUATTARA
Interviewer : Abdoul Aziz Adama BANDE
Inervjuer: Abdoul Aziz Adama BANDE
Dr. Christine Nagawa (Makarere University) og Dr. Christine Kyarimpa (Kyambogo University)
Dr. Christine Nagawa (Makarere University) og Dr. Christine Kyarimpa (Kyambogo University)
Interviewer: Styve Cédric SANON
Intervjuer: Styve Cédric SANON

NORSUS har bidratt med finansiering og koordinering av informasjonsinnsamlingen i Uganda og Burkina Faso. Intervjuene ble nylig fullført, og nå jobber forskere i flere land med å analysere dataene for å beregne vektingsfaktorene som vil være en del av GLAM-anbefalingene.

Publikasjon
09.03.2023

Denne rapporten er skrevet av NORSUS på oppdrag for Energigass Norge, Avfall Norge, Norges Bondelag, Biogass Oslofjord og Norsk Vann. Hensikten med arbeidet har vært å gi et bilde av mulighetsrommet for produksjon av biogass i Norge med tanke på aktuelle råstoff, teknologiutvikling og klimanytte.

Rapporten er delt inn i tre hoveddeler: teoretisk biogasspotensial fra nåværende og fremtidig råstoffbase med utgangspunkt i dagensteknologi, teoretisk biogasspotensial knyttet til mulig fremtidig teknologiutvikling og klimanytte knyttet til en høyere utnyttelse av biogasspotensialet enn i dag.

I denne rapporten er biogass definert som gasser av biogent opphav som inneholder metan. Energipotensialet fra metan betegnes dermed som biogasspotensial, uavhengig av produksjonsteknologi.
Videre er det lagt som en forutsetning at råstoff som skal brukes til biogassproduksjon er organiske avfallsog sidestrømmer. Energivekster er dermed ikke inklud

Prosjekt
13.02.2023

Utgangspunktet for prosjektet er å svare på spørsmålet: hva bør resirkulert plast brukes til. For å gjøre dette skal prosjektet analysere miljø- og klimaeffekten av å bruke gjenvunnet plast i ulike produktområder, samt å se hvordan ulike gjenvinningssystemer påvirker resultatet. Hvilke produkter bør for eksempel gjenvinnes i lukkede- eller åpne gjenvinningssløyfer? Eller bør det heller fokuseres på ombruksløsninger? Sentralt i prosjektet er fokus på produktets levetid, markedsvolum og etterspørsel, tap i verdikjeden og belastning fra gjenvinningsprosesser. Prosjektet skal dermed bidra med kunnskap om hvordan vi utvikler en bærekraftig plastøkonomi.

Artikler
18.01.2023

Ved å samarbeide, øke kunnskapen og følge opp kontrakter mener NORSUS at mange norske kommuner har et stort potensial i å forbedre måten de samler inn avfall fra husholdninger.

I tre år har NORSUS ledet prosjektet Innovativ avfallslogistikk som har sett på hvordan innsamling av avfall i norske kommuner kan bli mer kostnadseffektivt og miljøvennlig.

Prosjektet har dokumentert at avfallsinnsamling gjøres på svært ulike måter. Dette er noen av faktorene som påvirker avfallshåndteringen:

  • Organisasjonsform
  • Samarbeid eller ikke samarbeid med andre kommuner
  • Konkurranseutsettelse
  • Type innsamlingssystem (poser, beholdere, nedgravde løsninger og sorteringsanlegg)
  • Biler og drivstoff

Dagens varierende organisering fra kommune til kommune kan virke begrensende for kompetanseutvikling og innovasjon i hvordan man håndterer avfall. Ved å være bevisste på utfordringene og å sørge for samarbeid mellom kommuner og internt i kommunale etater, og på tvers av privat og offentlig sektor, kan man redusere slike barrierer.

Ved å bruke modellene som er utviklet i prosjektet, får aktørene kunnskap om hvordan avfallshåndteringen kan forbedres når det gjelder kostnader og klimagassutslipp, og hvordan de kan gjennomføre og følge opp innkjøp av tjenester knyttet til avfallsinnsamling.

Innsiktene fra Innovativ avfallslogistikk-prosjektet vil kunne bidra til bedre beslutninger dersom de implementeres av kommuner og avfallsselskaper. Å bruke verktøyene bidrar til økt bevissthet og transparens om kostnader i innkjøpssitasjonen, og kan dermed redusere økonomisk risiko og oppnå en fornuftig kostnadsfordeling.

Dette kan potensielt åpne opp muligheten for å øke fokus på miljø og kvalitet som innkjøpskriterier.

Kommunene og avfallsselskapene kan med slik kunnskap i større grad bidra med en mer helhetlig tilnærming i overgang til en mer sirkulær økonomi. 

Last ned hele publikasjonen her


Prosjektpartnerne:

Kari-Anne Lyng, NORSUS

Bente Flygansvær, Handelshøyskolen BI

John Baxter, NORSUS

Kjersti Prestrud, NORSUS

Eirill Bø, Handelshøyskolen BI

Markus Bugge, NIFU Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning

Publikasjon
14.11.2022

Det treårige forskningsprosjektet Innovativ avfallslogistikk har hatt som målsetting å generere kunnskap som skal bidra til mer kostnadseffektive og miljøvennlige løsninger for innsamling av avfall fra norske kommuner. Denne rapporten gir en oppsummering av kunnskapen som er generert i prosjektet.

Prosjektet har dokumentert at norske kommuner organiserer innsamling av avfall på svært ulike måter. Dette gjelder både hvilke målsettinger som ligger til grunn for avfallshåndteringen, organisasjonsform, hvorvidt de samarbeider med andre kommuner eller ikke, om de kjøper inn tjenestene eller gjør det i egen regi og hva slags innsamlingssystemer de har valgt (poser, beholdere, biler og drivstoff, nedgravde løsninger og avfallssug og sorteringsanlegg).

For å bidra til kunnskapsbaserte beslutninger har arbeidet i prosjektet bestått av tre hovedtemaer: beregninger av kostnader og miljøpåvirkning fra avfallslogistikk, analyser av innkjøp av tjenester knyttet til avfallslogistikk og analyse av avfallslogistikkens transformative potensial. Resultater fra hver av delene oppsummeres i denne rapporten, og korte sammendrag gis nedenfor.

Beregninger av kostnader og miljøpåvirkning fra avfallslogistikk

Målsettingene knyttet til sirkulærøkonomi og økt og separat utsortering av en rekke avfallstyper har skapt et behov for å kunne simulere hvordan ulike løsninger påvirker kostnader og klimagassutslipp for en gitt kommune eller avfallsselskap. Prosjektet har dermed utviklet en modell som kan beregne kostnader og klimagassutslipp knyttet til avfallsinnsamling fra husholdninger.

I denne rapporten vises ulike eksempler på bruk av verktøyet som demonstrerer hva slags typer analyser som kan gjennomføres med verktøyet og som representerer aktuelle problemstillinger for norske kommuner og avfallsselskaper:

  • Fleksibel innsamling sammenliknet med faste henteider (tettbebygd område)
  • Sammenslåing av beholdere (tettbebygd område)
  • Elektrisk renovasjonsbil sammenliknet med renovasjonsbil på diesel (tettbebygd område)
  • Fra ett skift til to skift per bil (tettbebygd område)
  • Fra to ansatte til en ansatt per bil (tettbebygd område)
  • Bedre utnyttelse av tokammerbil (ruralt område)

Analysene viser at verktøyet er egnet for å finne ut hva som er de største kostnadsdriverne og hvor i verdikjeden de største klimagassutslippene oppstår, og hvilke innsatsfaktorer som har størst påvirkning. Resultatene fra casestudiene som er gjennomført viser at optimalisering av systemet med tanke på kostnader i mange tilfeller også vil gi reduserte klimagassutslipp. Andre ganger må det gjøres avveininger mellom økonomiske kostnader og klimatiltak, slik som for eksempel bruk av elektriske renovasjonsbiler, og mellom økonomiske kostnader og service ovenfor innbyggerne, som for eksempel distanse til beholder og avveininger mellom hente- og bringeordning. For å vurdere netto effekt av økt servicegrad, bør det også sees på hvordan sorteringsgraden faktisk påvirker innsamlingsgraden av de respektive avfallstyper, vurdert i et helhetlig perspektiv. I så fall bør økte klimagassutslipp fra innsamling av avfall med økt servicegrad vurderes opp mot potensielle reduserte klimagassutslipp som følge av at mer avfall sorteres ut til riktig behandling.

Innkjøpsanalyser

Innkjøpsanalysene som er gjennomført i prosjektet består av tre hoveddeler: dialog i anskaffelsesprosessen, analyser av gjennomføringen av anskaffelsesprosessen og anskaffelsesperioden og analyser av gjennomførte anskaffelser.

Anskaffelser og innovasjon: Den onde sirkelen

Forskningslitteraturen viser at økt grad av dialog har potensiale til å drive frem innovasjon gjennom felles verdiskaping, bedre samarbeid, økt transparens og økt effektivitet. Prosjektet har sett nærmere på hvorfor dialog er vanskelig i offentlige anskaffelser, og hvordan dette påvirker innovative anskaffelser. Intervjuer med relevante aktører avdekket et mønster der mange fortsetter å gjøre det man alltid har gjort, fordi man i begrenset grad gir og får innspill om noe nytt. Prosessen legger opp til liten grad av feedback, kommunikasjon og oppfølging i anskaffelsen, som igjen forhindrer at man bygger kompetanse. Gitt at målet er innovasjon og kompetanseutvikling, blir dette en ond sirkel. En viktig forklaring ligger i frykten for å gjøre feil med tanke på regelverket om offentlig anskaffelse.

Anskaffelsesprosessen: Den ufullstendige sirkelen

Prosjektet har sett på hvordan kommunene bruker anskaffelsesprosessen til å velge og følge opp leverandører, og lære av leverandørsamarbeid. Gjennom intervjuer ble det observert at det brukes betydelige ressurser på å utarbeide kravspesifikasjonen, og noe mindre på selve konkurransegjennomføringen, mens det brukes minst ressurser på kontraktsoppfølging. Dette kan betegnes som en lineær prosess som kan medføre at det i liten grad legges til rette for læring og forbedring. Det foreslås at det implementeres en prosess basert på Plan, Do, Check, Act, eller planlegge, utføre, kontrollere og korrigere for å fremme en lærende organisasjon. Sirkelen med de ulike oppfølgingsaktivitetene kan tilrettelegge for mer kontinuerlige forbedringer og kompetansebygging.

Styring og organisering: Den manglende sirkelen

En analyse av gjennomførte anskaffelser innenfor avfallslogistikk viser at måten kommunene har anskaffet innsamlingstjenestene for husholdningsavfall i stor grad har vært den samme i 30 år. Anskaffelsene er i hovedsak gjennomført etter åpen anbudskonkurranse og pris er vektet høyest blant tildelingskriteriene i kravspesifikasjonene, med noen få unntak. Dette fremmer en markedsøkonomi basert på konkurranse fremfor samarbeid, og viser liten grad av «innovative anskaffelser», noe som kan være en barriere for forbedringer og innovasjon.

Avfallslogistikkens transformative potensial

Avfallsbransjen står i likhet med resten av samfunnet overfor to megatrender som er forventet å skape radikal transformasjon: digitalisering og grønn omstilling. Forskningslitteraturen peker på noen sentrale dimensjoner og egenskaper for å oppnå transformasjoner: ‘retning’, ‘koordinering’, ‘etterspørsel’ og ‘refleksivitet’.

Når det kommer til retning og koordinering observeres et «fragmentert landskap», det vil si at kommuner har organisert avfallsinnsamlingen på svært ulike måter. Den norske kommunestrukturen med mange små kommuner og tradisjon for siloorganisering i kommunesektoren representerer dessuten et sårbart utgangspunkt for transformative endringer. Aktører med innovative ambisjoner opplever likevel at det er rom for endringer. Det er eksempler på aktører som får til mye, men manglende koordinering og mekanismer for oppskalering på tvers av kommuner synes å utgjøre sentrale barrierer for transformativ endring. Resultater fra prosjektet viser at det det ligger et potensiale i økt koordinering både internt i og mellom renovasjonsselskapene, samt eksternt i samspillet mellom offentlig og privat sektor

Når det gjelder etterspørsel og refleksivitet har prosjektet pekt på hvordan eierskap av, og investeringer i, fysisk infrastruktur kan føre til innlåsing i eksisterende forretningsmodeller og dermed hindre videre utvikling. Dette gjelder også økende grad av kildesortering, som krever en omfattende logistikkstruktur. Beregningene utført ved hjelp av verktøyet har vist at tilsynelatende små beslutninger kan ha stor påvirkning, og valg av biler og beholdere, både i egen regi og langvarige kontrakter, skaper langsiktige bindinger og strukturer som er krevende å endre. Det er derfor viktig å redusere risiko for overetablering av anlegg og utstyr. Dette kan gjøres ved hjelp av økt samarbeid, dialog og refleksivitet i form av mulighet til å justere kursen underveis, både med tanke på nye løsninger og eventuelt endringer i kontraktsperioden.

Konklusjon og videre arbeid

Prosjektet har utviklet modeller som kan bidra til økt kunnskap om avfallsinnsamling og hvordan denne kan forbedres, både når det gjelder kostnader og klimagassutslipp, og knyttet til hvordan gjennomføre og følge opp innkjøp av tjenester knyttet til avfallsinnsamling. Videre peker prosjektet på noen utfordringer knyttet til et «fragmentert landskap», det vil si den store variasjonen i hvordan kommunene organiserer og gjennomfører avfallsinnsamlingen, og som kan oppleves som en begrensning mot både felles og egen kompetanseutvikling og innovasjon. Disse barrierene kan reduseres ved å være bevisst på utfordringene og å sørge for samarbeid mellom kommuner og internt i kommunale etater, mellom kommuner og på tvers av privat og offentlig sektor. Disse innsiktene fra prosjektet vil kunne bidra til bedre beslutninger dersom de implementeres av kommuner og avfallsselskaper.

I et fremtidig arbeid er det ønskelig å koble sammen estimering av kostnader og klimagassutslipp med kunnskap om innkjøpsprosessen. Bruken av et slikt verktøy kan bidra til økt bevissthet og transparens om kostnader i innkjøpssitasjonen, og dermed redusere økonomisk risiko og oppnå en fornuftig kostnadsfordeling. Dette kan potensielt åpne opp muligheten for å øke fokus på miljø og kvalitet som innkjøpskriterier.

Videre er det viktig å understreke at innsamling av avfall ikke kan sees isolert fra hele avfallssystemet, og at økt utsortering og investering i gjenvinningsanlegg ikke bør være en barriere for å jobbe med avfallsminimering, økt gjenbruk og redusert forbruk. I det videre arbeidet vil det derfor være interessant å undersøke nærmere hvordan innsamlingssystemene kan bidra til økt utsortering, økt gjenbruk og redusert forbruk. I tillegg vil det være aktuelt å gjennomføre analyser som ser på sammenhenger mellom avfallssystemet og forbruksmønstre. Kommunene og avfallsselskapene kan med slik kunnskap i større grad bidra med en mer helhetlig tilnærming i overgang til en mer sirkulær økonomi. 

Artikler
11.10.2022

Kari-Anne Lyng, seniorforsker i NORSUS og koordinator for vårt forskningsområdet biogass, deltok på Nordic Biogas Conference 3-6. oktober i Linköping.

Konferansen samlet rundt 350 deltakere fra industrien, forskningsmiljøer og organisasjoner, og hadde stort fokus på bærekraft og hvordan den nordiske biogassindustrien kan videreutvikle seg.  Kari-Anne holdt en presentasjon med tittel Why biogas solutions are good for the climate.

I presentasjonen fortalte hun hvordan verdikjeder for biogass kan føre til reduksjon av klimagassutslipp, og listet opp fem ulike tiltak for å utvikle en verdikjede med størst mulig klimanytte.

I forbindelse med konferansen deltok hun også i møter i det internasjonale biogassnettverket IEA Bioenergy Task 37 Energy from biogas. Task 37 er en internasjonal gruppe som jobber med kunnskapsdeling relatert til biogass på tvers av medlemslandene.


Kari-Anne Lyng, seniorforsker i NORSUS  på scenen
Kari-Anne Lyng på scenen. Foto: Jens Måge